Sæterenga under Sæter nordre - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 08:59

2023-04-15T08:59:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 08:59
Linje 39:		Linje 39:
	*{{Folketelling\|pf01058240001818 \|Ole Pedesen, Sæter Nordre \|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001818 \|Ole Pedesen, Sæter Nordre \|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01038039007136\|Hans Olsen, Sætherengen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007136\|Hans Olsen, Sætherengen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=334956.18&lat=6681288.92&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Vestre%20Sol%C3%B8rveg&markerLat=6681288.040107673&markerLon=335029.34429073334&p=Koordinater Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=334956.18&lat=6681288.92&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Vestre%20Sol%C3%B8rveg&markerLat=6681288.040107673&markerLon=335029.34429073334&p=Koordinater Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 19. jan. 2023 kl. 19:05

2023-01-19T19:05:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 19:05
Linje 9:		Linje 9:
	\|altnavn=Sæterengen}}		\|altnavn=Sæterengen}}

	{{thumb\|Snertingdal østre Kongsvinger kart 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til Sæterenga ~~på vestsida av~~ Glomma. ~~Lenger~~ sør ligger [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]. I nordøst v. Snertingdal [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)\|(Snertingdal vestre)]] og [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1918).}}		{{thumb\|Snertingdal østre Kongsvinger kart 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til Sæterenga gnr. 56/11 som ligger litt lenger sør og nærmere Glomma enn husmannsplassen med samme navn. Enda lenger i sør ligger [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]. I nordøst v. Snertingdal [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)\|(Snertingdal vestre)]] og [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1918).}}

	'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].		'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].

Per tore på 18. okt. 2022 kl. 08:51

2022-10-18T08:51:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 08:51
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	{{Artikkelkoord\|60.23482\|N\|12.02054\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23482\|N\|12.02054\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 17. aug. 2022 kl. 11:32

2022-08-17T11:32:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 11:32
Linje 13:		Linje 13:
	'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].		'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].

	De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga ~~var~~ Engebret Gulbrandsen (1726 – før 1784) fra Sæter nordre og som tidligere hadde vært på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]].		De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga er Engebret Gulbrandsen (1726 – før 1784) fra Sæter nordre og som tidligere hadde vært på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]].

	Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.		Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.

	Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga. Mari døde kort etter at hun nedkom med Ole, mens Kristen døde i 1789 - 77 år gammel.		Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga. Mari døde kort tid etter at hun nedkom med Ole, mens Kristen døde i 1789 - 77 år gammel.

	Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i Grue overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De inngikk giftemål i 1785 og fikk døtrene Eli samme år og Mari to år senere.		Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i [[Grue kommune\|Grue]] overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De inngikk giftemål i 1785 og fikk døtrene Eli samme år og Mari to år senere.

	Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.		Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.

	Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) født i Leiren som barn av Aleth Hansdatter og Ole Nilsen. Ole var gift med Olea Olsdatter født omkring 1782 i Brandval. De satt her som innerster til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.		Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) født i Leiren som barn av Aleth Hansdatter og Ole Nilsen. Ole var gift med Olea Olsdatter født omkring 1782 i Brandval. De satt her som [[Innerst\|innerster]] til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.

	Olea og Ole fikk åtte barn. Mens de fortsatt var i Leiren fikk de Anne i 1810, Ole 1812 d. s. år og Inger Marie i 1815. Her i Sæterenga fikk de datteren Olia (1816 – 1818), Arne i 1817, en ny Olia i 1820, Hans Jakob i 1823, Berger i 1826 og Andrine 1829.		Olea og Ole fikk åtte barn. Mens de fortsatt var i Leiren fikk de Anne i 1810, Ole 1812 d. s. år og Inger Marie i 1815. Her på Sæterenga fikk de datteren Olia (1816 – 1818), Arne i 1817, en ny Olia i 1820, Hans Jakob i 1823, Berger i 1826 og Andrine i 1829.

	Berger ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Hans Jakob som også var skomaker, overtok i Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 ~~fra~~ [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn: Oluf (1854 – 1855), Martinus i 1856, Ole i 1858, Arne i 1860, Karelius i 1862, Maren i 1864 og Hans Jakob i 1867.		Berger ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 på [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn: Oluf (1854 – 1855), Martinus i 1856, Ole i 1858, Arne i 1860, Karelius i 1862, Maren i 1864 og Hans Jakob i 1867.

	Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|~~Husmand~~ med ~~Jord~~]]", Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea Olsdatter, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.		Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]], Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea Olsdatter, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.

	Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.		Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.

Per tore på 17. aug. 2022 kl. 08:50

2022-08-17T08:50:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 08:50
Linje 17:		Linje 17:
	Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.		Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.

	Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga.		Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga. Mari døde kort etter at hun nedkom med Ole, mens Kristen døde i 1789 - 77 år gammel.

	~~Mari døde kort etter at hun nedkom med Ole, og Kristen giftet seg med Lisbet Olsdatter (1720 – 1800) og døde i 1789.~~		Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i Grue overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De inngikk giftemål i 1785 og fikk døtrene Eli samme år og Mari to år senere.

	Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i Grue overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De ~~hadde giftet seg~~ i 1785 og fikk ~~datteren~~ Eli samme år og Mari to år senere.

	Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.		Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.

Per tore: Tilføyd og redigert.

2022-08-17T08:42:07Z

Tilføyd og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 08:42
Linje 13:		Linje 13:
	'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].		'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].

	De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga var Engebret Gulbrandsen (1726 – ~~1781~~) ~~og kona Goro Olsdatter født 1727~~ fra ~~Føsker. Goro~~ og ~~Engebret fikk tre barn~~ som ~~alle døde som spedbarn~~.		De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga var Engebret Gulbrandsen (1726 – før 1784) fra Sæter nordre og som tidligere hadde vært på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]].

	~~Omkring 1785 flyttet Kristen Hansen Tronsrud (1707 – 1789)~~ fra [[~~Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)~~\|~~Lerengen~~]] ~~til Sæterenga~~. ~~Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster Mari Gulbrandsdatter (1722 –~~ 1764). ~~Deres førstefødte var Kari (1761 – 1806)~~, ~~og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. Som enkemann~~ giftet ~~Kristen~~ seg med ~~Lisbeth Olsdatter (1720 – 1800)~~.		Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.

	~~Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Engebretsen fra Skjelver overtok Sæterenga~~ etter ~~hennes foreldre~~. ~~De hadde giftet seg~~ i ~~1785~~ og ~~fikk datteren~~ Eli ~~samme år~~ og ~~Mari to år senere~~.		Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga.

	~~Som enke~~ giftet ~~Kari~~ seg ~~i 1790~~ med ~~Ole Pedersen født 1762 fra Solberg~~ i ~~[[Brandval]]. I årene fram til 1805 ble Kari mor til tre barn til~~.		Mari døde kort etter at hun nedkom med Ole, og Kristen giftet seg med Lisbet Olsdatter (1720 – 1800) og døde i 1789.

	~~Familien flyttet til [[Vinger leir]],~~ og omkring ~~1816 kom en ny familie til~~ Sæterenga~~. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) som var gift med Olea Olsdatter~~. De ~~satt her som innerster til de~~ i ~~1824~~ fikk ~~husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning~~.		Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i Grue overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De hadde giftet seg i 1785 og fikk datteren Eli samme år og Mari to år senere.

	~~Olea~~ og ~~Ole fikk åtte barn, og den yngste av dem, Berger Olsen (1826 – 1907), ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Bergers 3 år eldre bror, Hans Jakob~~ som ~~også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans~~ giftet seg i ~~1854~~ med ~~Karen Olsdatter~~ født ~~1829~~ fra [[~~Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen~~]] og ~~fikk sju barn~~ i ~~årene fram til 1867. Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870~~.		Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.

	~~Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne "~~[[~~Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord~~]]", ~~Hans~~ Olsen, og ~~familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter~~. ~~Moren~~ til ~~Hans, Olea, bodde fortsatt~~ på Sæterenga ~~i 1865 og døde året etter~~.		Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) født i Leiren som barn av Aleth Hansdatter og Ole Nilsen. Ole var gift med Olea Olsdatter født omkring 1782 i Brandval. De satt her som innerster til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.

	== Kilder og litteratur ==		Olea og Ole fikk åtte barn. Mens de fortsatt var i Leiren fikk de Anne i 1810, Ole 1812 d. s. år og Inger Marie i 1815. Her i Sæterenga fikk de datteren Olia (1816 – 1818), Arne i 1817, en ny Olia i 1820, Hans Jakob i 1823, Berger i 1826 og Andrine 1829.
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 462. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=465}}
	* {{Folketelling\|pf01058240001818 \|Ole Pedesen, Sæter Nordre \|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		Berger ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Hans Jakob som også var skomaker, overtok i Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 fra [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn: Oluf (1854 – 1855), Martinus i 1856, Ole i 1858, Arne i 1860, Karelius i 1862, Maren i 1864 og Hans Jakob i 1867.
	* {{Folketelling\|pf01038039007136\|Hans Olsen, Sætherengen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
			Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea Olsdatter, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.

			Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.

			De oppgitte koordinatene er usikre.
			==Kilder og litteratur==
			*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 462. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=465}}
			*Arbeidsdokumentet ''"Sæterenga under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
			*{{Folketelling\|pf01058240001818 \|Ole Pedesen, Sæter Nordre \|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
			*{{Folketelling\|pf01038039007136\|Hans Olsen, Sætherengen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=334956.18&lat=6681288.92&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Vestre%20Sol%C3%B8rveg&markerLat=6681288.040107673&markerLon=335029.34429073334&p=Koordinater Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{Artikkelkoord\|60.~~23323~~\|N\|12.~~02191~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23482\|N\|12.02054\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 7. mar. 2022 kl. 11:34

2022-03-07T11:34:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 11:34
Linje 25:		Linje 25:
	Olea og Ole fikk åtte barn, og den yngste av dem, Berger Olsen (1826 – 1907), ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Bergers 3 år eldre bror, Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 fra [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn i årene fram til 1867. Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.		Olea og Ole fikk åtte barn, og den yngste av dem, Berger Olsen (1826 – 1907), ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Bergers 3 år eldre bror, Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 fra [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn i årene fram til 1867. Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.

	Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]"'', Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.		Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]", Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Per tore på 4. nov. 2021 kl. 22:03

2021-11-04T22:03:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2021 kl. 22:03
Linje 13:		Linje 13:
	'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].		'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].

	De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga var Engebret Gulbrandsen (1726 – 1781) og kona Goro Olsdatter født 1727 fra Føsker. Goro og Engebret fikk tre barn som alle døde som ~~spebarn~~.		De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga var Engebret Gulbrandsen (1726 – 1781) og kona Goro Olsdatter født 1727 fra Føsker. Goro og Engebret fikk tre barn som alle døde som spedbarn.

	Omkring 1785 flyttet Kristen Hansen Tronsrud (1707 – 1789) fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] til Sæterenga. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster Mari Gulbrandsdatter (1722 – 1764). Deres førstefødte var Kari (1761 – 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. Som enkemann giftet Kristen seg med Lisbeth Olsdatter (1720 – 1800).		Omkring 1785 flyttet Kristen Hansen Tronsrud (1707 – 1789) fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] til Sæterenga. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster Mari Gulbrandsdatter (1722 – 1764). Deres førstefødte var Kari (1761 – 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. Som enkemann giftet Kristen seg med Lisbeth Olsdatter (1720 – 1800).

Per tore: /* Kilder og litteratur */

2021-09-18T21:33:03Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2021 kl. 21:33
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{Artikkelkoord\|60.~~233226~~\|N\|12.~~021912~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23323\|N\|12.02191\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 15. jul. 2021 kl. 20:41

2021-07-15T20:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 20:41
Linje 21:		Linje 21:
	Som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene fram til 1805 ble Kari mor til tre barn til.		Som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene fram til 1805 ble Kari mor til tre barn til.

	Familien flyttet til [[Vinger ~~leir\|Kongsvinger~~ leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) som var gift med Olea Olsdatter. De satt her som innerster til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.		Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) som var gift med Olea Olsdatter. De satt her som innerster til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.

	Olea og Ole fikk åtte barn, og den yngste av dem, Berger Olsen (1826 – 1907), ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Bergers 3 år eldre bror, Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 fra [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn i årene fram til 1867. Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.		Olea og Ole fikk åtte barn, og den yngste av dem, Berger Olsen (1826 – 1907), ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Bergers 3 år eldre bror, Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 fra [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn i årene fram til 1867. Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 11:32
Linje 13:		Linje 13:
	'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].		'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].

	De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga ~~var~~ Engebret Gulbrandsen (1726 – før 1784) fra Sæter nordre og som tidligere hadde vært på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]].		De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga er Engebret Gulbrandsen (1726 – før 1784) fra Sæter nordre og som tidligere hadde vært på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]].

	Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.		Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.

	Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga. Mari døde kort etter at hun nedkom med Ole, mens Kristen døde i 1789 - 77 år gammel.		Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga. Mari døde kort tid etter at hun nedkom med Ole, mens Kristen døde i 1789 - 77 år gammel.

	Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i Grue overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De inngikk giftemål i 1785 og fikk døtrene Eli samme år og Mari to år senere.		Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i [[Grue kommune\|Grue]] overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De inngikk giftemål i 1785 og fikk døtrene Eli samme år og Mari to år senere.

	Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.		Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.

	Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) født i Leiren som barn av Aleth Hansdatter og Ole Nilsen. Ole var gift med Olea Olsdatter født omkring 1782 i Brandval. De satt her som innerster til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.		Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) født i Leiren som barn av Aleth Hansdatter og Ole Nilsen. Ole var gift med Olea Olsdatter født omkring 1782 i Brandval. De satt her som [[Innerst\|innerster]] til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.

	Olea og Ole fikk åtte barn. Mens de fortsatt var i Leiren fikk de Anne i 1810, Ole 1812 d. s. år og Inger Marie i 1815. Her i Sæterenga fikk de datteren Olia (1816 – 1818), Arne i 1817, en ny Olia i 1820, Hans Jakob i 1823, Berger i 1826 og Andrine 1829.		Olea og Ole fikk åtte barn. Mens de fortsatt var i Leiren fikk de Anne i 1810, Ole 1812 d. s. år og Inger Marie i 1815. Her på Sæterenga fikk de datteren Olia (1816 – 1818), Arne i 1817, en ny Olia i 1820, Hans Jakob i 1823, Berger i 1826 og Andrine i 1829.

	Berger ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Hans Jakob som også var skomaker, overtok i Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 ~~fra~~ [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn: Oluf (1854 – 1855), Martinus i 1856, Ole i 1858, Arne i 1860, Karelius i 1862, Maren i 1864 og Hans Jakob i 1867.		Berger ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]], mens Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 på [[Sidselrudengen under Sidselrud\|Sidselrudengen]] og fikk sju barn: Oluf (1854 – 1855), Martinus i 1856, Ole i 1858, Arne i 1860, Karelius i 1862, Maren i 1864 og Hans Jakob i 1867.

	Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|~~Husmand~~ med ~~Jord~~]]", Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea Olsdatter, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.		Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]], Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea Olsdatter, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.

	Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.		Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.