Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 09:11

2023-04-15T09:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 09:11
Linje 47:		Linje 47:
	*{{Folketelling\|pf01037058001542\|Sigvart Olsen, Sæthersæteren\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058001542\|Sigvart Olsen, Sæthersæteren\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003132\|Sigvart Olsen, Sætersæteren\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003132\|Sigvart Olsen, Sætersæteren\|1910\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682477.47&lon=332822.43&markerLat=6682477.4669871135&markerLon=332822.429157904&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360734 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 343.]
			*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682477.47&lon=332822.43&markerLat=6682477.4669871135&markerLon=332822.429157904&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.24461\|N\|11.97976\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.24461\|N\|11.97976\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 11. jan. 2023 kl. 10:25

2023-01-11T10:25:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 10:25
Linje 47:		Linje 47:
	*{{Folketelling\|pf01037058001542\|Sigvart Olsen, Sæthersæteren\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058001542\|Sigvart Olsen, Sæthersæteren\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003132\|Sigvart Olsen, Sætersæteren\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003132\|Sigvart Olsen, Sætersæteren\|1910\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=~~6682482~~.65&lon=~~332835~~.54&markerLat=~~6682482~~.~~645867537~~&markerLon=~~332835~~.~~54161190114~~&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]		*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682477.47&lon=332822.43&markerLat=6682477.4669871135&markerLon=332822.429157904&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.24461\|N\|11.97976\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.24461\|N\|11.97976\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 31. aug. 2022 kl. 20:48

2022-08-31T20:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 20:48
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}		\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}

	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de 3 Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]] og [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]] og [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

Per tore på 31. aug. 2022 kl. 15:20

2022-08-31T15:20:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 15:20
Linje 29:		Linje 29:

	Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.		Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.
	{{thumb\|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|~~1922~~}}}}		{{thumb\|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]]. Han er eier også i 1950:		Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]]. Han er eier også i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Per tore: Lagt inn et bilde.

2022-08-31T14:55:20Z

Lagt inn et bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 14:55
Linje 28:		Linje 28:
	Ole Arnesen var oppført som husmann også ved folketellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”Driver gaardsbruget”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806 – 1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde i 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.		Ole Arnesen var oppført som husmann også ved folketellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”Driver gaardsbruget”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806 – 1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde i 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.

	Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.		Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.
			{{thumb\|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|1922}}}}
	Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]]. Han er eier også i 1950:		Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]]. Han er eier også i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 47:		Linje 47:
	*{{Folketelling\|pf01037058001542\|Sigvart Olsen, Sæthersæteren\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058001542\|Sigvart Olsen, Sæthersæteren\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003132\|Sigvart Olsen, Sætersæteren\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003132\|Sigvart Olsen, Sætersæteren\|1910\|Vinger herred\|}}
			*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682482.65&lon=332835.54&markerLat=6682482.645867537&markerLon=332835.54161190114&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.24461\|N\|11.97976\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.24461\|N\|11.97976\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 31. aug. 2022 kl. 13:29

2022-08-31T13:29:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 13:29
Linje 35:		Linje 35:
	\|Sætersæter nordre		\|Sætersæter nordre
	\|0 mark 16 øre		\|0 mark 16 øre
	\|Leif Sætersæter		\|Leif, Sætersæter
	\|}		\|}

Per tore på 31. aug. 2022 kl. 13:18

2022-08-31T13:18:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 13:18
Linje 35:		Linje 35:
	\|Sætersæter nordre		\|Sætersæter nordre
	\|0 mark 16 øre		\|0 mark 16 øre
	\|Leif, Sætersæter		\|Leif Sætersæter
	\|}		\|}

Per tore på 30. aug. 2022 kl. 09:40

2022-08-30T09:40:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2022 kl. 09:40
Linje 16:		Linje 16:
	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[~~Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen~~ under Sæter nordre\|~~Sæterkøyen~~]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.

	Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

Per tore på 30. aug. 2022 kl. 09:26

2022-08-30T09:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2022 kl. 09:26
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) i [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767" hadde kommet hit fra[[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde ~~tre~~ sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.

	~~Den~~ yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

	Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund født i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.		Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund født i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.

Per tore: Tilføyd og redigert.

2022-08-30T08:36:08Z

Tilføyd og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2022 kl. 08:36
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de 3 Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]] og [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de 3 Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]] og [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. ~~I 1937 ble~~ Sætersæter ~~nordre og~~ [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|midtre]] ~~slått sammen til ett bruk~~.		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen ~~som døde~~ i ~~1796 og som det ble holdt skifte etter senere på året~~. Han og kona Lisbet Monsdatter (1728 ~~– 1812)~~ hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre og hadde tre sønner: Mons ~~født~~ i 1776, Amund i ~~1778~~ og Hans i 1781. ~~Sønnen Amund skal ha gått i skredderlære i København~~.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) i [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767" hadde kommet hit fra[[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde tre sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.

	~~Enke~~ Lisbet Monsdatter ~~giftet~~ seg ~~igjen~~ med enkemann Hans Olsen (1754 ~~– 1819)~~. Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med ~~Lisbeth~~ hadde Hans vært gift med Kari Pedersdatter (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til ~~1782~~.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.

	~~Nå flyttet de~~ til ~~Sætersæter nordre~~ (Nordre), og ~~deres~~ etterkommere ~~hadde~~ plassen så lenge den besto som egen enhet. ~~Nordre var den største av de tre plassene~~ i ~~Sætersæter~~, ~~noe som trolig kom av at [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr~~. ~~56/20)\|Sætersæter søndre]] forholdsvis tidlig var blitt fradelt den delen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr~~. ~~56/18)\|Sætersæter midtre]]~~.		Den yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

	~~Den yngste datteren til Hans fra hans første ekteskap~~, ~~Anne Hansdatter~~ (~~1785~~ – ~~1862~~) ~~giftet seg~~ i ~~1813 med Amund Olsen (1782 – 1869) fra Slåstad~~ i ~~[[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]~~. ~~De ble brukere~~ på Nordre ~~etter hennes far og fikk barna~~: ~~Marte~~ i ~~1813~~, ~~Hans~~ i ~~1816 d. s. år~~, ~~Karen~~ i ~~1816~~, ~~Olea~~ i ~~1820~~, ~~Anne~~ i ~~1822~~, ~~Tore~~ i ~~1824~~ og ~~Anne~~ i ~~1830~~.		Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund født i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.

	~~Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter~~ foreldrene~~. Karen Amundsdatter (1816 – 1904) som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891) var husfolk~~ på ~~”Sæthersætheren” i 1865~~. Sammen med ~~ekteparet og deres fire yngste av i alt ni barn, bodde hennes~~ far Amund ~~her~~ som ”Føderaadsmand” samt en ''”''Logerende Huusmoder” med sine tre barn.		Ved folketellingen i 1865 bor de fire yngste gjenlevende barna sammen med foreldrene på Nordre. Sammen med dem bor Karens far Amund som ”Føderaadsmand” samt en ''”''Logerende Huusmoder” fra Bergen med sine tre mindreårige barn.

	"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|~~Husmand~~ med ~~Jord~~]]" Ole Arnesen kunne i 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Ole Arnesen kunne i 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.

	Ole Arnesen var oppført som husmann også ved ~~folketellingen1891~~, mens den sistefødte, ~~Sigvart~~ Olsen ~~(1864 – 1912),~~ er den som ”Driver gaardsbruget”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter ~~Sigvart~~ seg ~~men~~ Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806 – 1807) og Alf i ~~1908~~. ~~Sigvarts~~ mor, Karen Amundsdatter døde i 1904~~. Denne familien var de siste på Sætersæter nordre~~.		Ole Arnesen var oppført som husmann også ved folketellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”Driver gaardsbruget”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806 – 1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde i 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.

	Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]] og er eier også i 1950:		Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.

			Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]]. Han er eier også i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|19		\|19
	\|Sætersæter nordre		\|Sætersæter nordre
	\|0 mark 16 øre		\|0 mark 16 øre
	\|Leif, Sætersæter		\|Leif, Sætersæter
	\|}		\|}

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	*Mer om folket på Sætersæter nordre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 470. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=473}}		*Mer om folket på Sætersæter nordre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 470. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=473}}
			*Arbeidsdokumentet ''"Sætersæter nordre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*{{Folketelling\|pf01058240001864\|Hans Olsen, Sæter Nordre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001864\|Hans Olsen, Sæter Nordre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01038039007219\|Ole Arnesen, Sæthersætheren\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007219\|Ole Arnesen, Sæthersætheren\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 20:48
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}		\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}

	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de 3 Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]] og [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]] og [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2022 kl. 09:40
Linje 16:		Linje 16:
	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[~~Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen~~ under Sæter nordre\|~~Sæterkøyen~~]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.

	Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2022 kl. 09:26
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) i [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767" hadde kommet hit fra[[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde ~~tre~~ sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to yngste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg i 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Pedersdatter Sikainen (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde i 1812 og Hans Olsen i 1819.

	~~Den~~ yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i 1816 d. s. år, Karen i 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

	Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund født i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.		Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund født i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.