Sætre (Asker gnr 80) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: notis

2021-03-29T11:10:26Z

notis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
			:''Se også [[Sætre Bruk (Asker gnr 301)]].''

	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
Linje 21:		Linje 23:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Sætre (Asker gnr 80)\|Sætre]]''', ~~gårdsnr.~~ 80 i [[Asker kommune]], er en tidligere jordbrukseiendom.		'''[[Sætre (Asker gnr 80)\|Sætre]]''', gårdsnummer 80 i [[Asker kommune]], er en tidligere jordbrukseiendom.

	Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]]. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i [[Lier kommune\|Lier]] (67 %) og [[Oslo Hospital]] (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.		Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]]. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i [[Lier kommune\|Lier]] (67 %) og [[Oslo Hospital]] (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.
Linje 32:		Linje 34:

	== Øvre Sætre ==		== Øvre Sætre ==
			[[Øvre Sætre (Asker gnr 80/4)\|Øvre Sætre]], bruksnummer 4, [[Sætreveien (Asker)\|Sætreveien]] 15, ble utskilt fra bruksnummer 1 i 1911 til lærer [[Torkell Mauland]]. Asker kommune har eid bruket siden 1969. Røhrs våningshus fra 1880-tallet lå på dette bruket, men ble utskilt i 1941 med gnr. 80/84.
	[[Øvre Sætre (Asker gnr 80/4)\|~~Bruksnr. 80/4~~]], [[Sætreveien (Asker)\|Sætreveien]] 15, utskilt fra ~~bruksnr. 80/~~1 i 1911 til lærer [[Torkell Mauland]]. Asker kommune har eid bruket siden 1969. Røhrs våningshus fra 1880-tallet lå på dette bruket, men ble utskilt i 1941 med ~~bruksnr~~. 80/84.

	I 1939 hadde bruket 20 dekar dyrket jord.		I 1939 hadde bruket 20 dekar dyrket jord.

	== Husmannsplass under Sætre ==		== Husmannsplass under Sætre ==

	[[Sætrestua under Sætre\|Sætrestua]] (første gang registrert 1825).		[[Sætrestua under Sætre\|Sætrestua]] (første gang registrert 1825).

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:03:53Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:03
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 80		\| gnr = 80
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:43

2019-02-14T07:43:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:43
Linje 27:		Linje 27:
	I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og Sætre og anla [[Sætre kjeksfabrikk]] med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]], og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.		I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og Sætre og anla [[Sætre kjeksfabrikk]] med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]], og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.

	Røhr drev også isskjæring i [[Gjellumvannet]]. Gården ble delt to ganger på 1800-tallet og siden sammenføyd igjen. Den ble solgt til [[Alf Whist]], [[Heggedal Tekstilfabrikk]], i 1916. Asker kommune overtok gården i 1947 i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Bruksnr. 80/1 ble helt utparsellert 1920–50.		Røhr drev også [[isskjæring]] i [[Gjellumvannet]]. Gården ble delt to ganger på 1800-tallet og siden sammenføyd igjen. Den ble solgt til [[Alf Whist]], [[Heggedal Tekstilfabrikk]], i 1916. Asker kommune overtok gården i 1947 i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Bruksnr. 80/1 ble helt utparsellert 1920–50.

	I 1826 hadde gården 97 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 8 småfe. Ca. 1915: 60 dekar dyrket jord, 10 storfe.		I 1826 hadde gården 97 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 8 småfe. Ca. 1915: 60 dekar dyrket jord, 10 storfe.

Cnyborg på 1. mar. 2017 kl. 11:35

2017-03-01T11:35:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2017 kl. 11:35
Linje 33:		Linje 33:
	== Øvre Sætre ==		== Øvre Sætre ==

	[[Øvre Sætre (Asker gnr 80/4)\|Bruksnr. 80/4]], [[Sætreveien (Asker)\|Sætreveien]] 15, utskilt fra bruksnr. 80/1 i 1911 til lærer ~~Torkel~~ Mauland. Asker kommune har eid bruket siden 1969. Røhrs våningshus fra 1880-tallet lå på dette bruket, men ble utskilt i 1941 med bruksnr. 80/84.		[[Øvre Sætre (Asker gnr 80/4)\|Bruksnr. 80/4]], [[Sætreveien (Asker)\|Sætreveien]] 15, utskilt fra bruksnr. 80/1 i 1911 til lærer [[Torkell Mauland]]. Asker kommune har eid bruket siden 1969. Røhrs våningshus fra 1880-tallet lå på dette bruket, men ble utskilt i 1941 med bruksnr. 80/84.

	I 1939 hadde bruket 20 dekar dyrket jord.		I 1939 hadde bruket 20 dekar dyrket jord.

Cnyborg på 29. jul. 2016 kl. 09:15

2016-07-29T09:15:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2016 kl. 09:15
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Sætre (Asker gnr 80)\|Sætre]]''', gårdsnr. 80 i [[Asker kommune]], er en tidligere jordbrukseiendom.		'''[[Sætre (Asker gnr 80)\|Sætre]]''', gårdsnr. 80 i [[Asker kommune]], er en tidligere jordbrukseiendom.

	Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i [[Verkenselva]]. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i [[Lier kommune\|Lier]] (67 %) og [[Oslo Hospital]] (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.		Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]]. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i [[Lier kommune\|Lier]] (67 %) og [[Oslo Hospital]] (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.

	I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og Sætre og anla [[Sætre kjeksfabrikk]] med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]], og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.		I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og Sætre og anla [[Sætre kjeksfabrikk]] med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]], og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.

Cnyborg på 27. jun. 2016 kl. 09:19

2016-06-27T09:19:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	Sætre, gårdsnr. 80, tidligere jordbrukseiendom ~~i Asker~~.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Sætre
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 80
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Sætre (Asker gnr 80)\|Sætre]]''', gårdsnr. 80 i [[Asker kommune]], er en tidligere jordbrukseiendom.

	Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i Verkenselva. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i Lier (67 %) og Oslo Hospital (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.		Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i [[Verkenselva]]. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i [[Lier kommune\|Lier]] (67 %) og [[Oslo Hospital]] (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.

	I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom Vinnulstad og Sætre og anla Sætre kjeksfabrikk med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor Heggedalsveien, og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.		I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og Sætre og anla [[Sætre kjeksfabrikk]] med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]], og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.

	Røhr drev også isskjæring i Gjellumvannet. Gården ble delt to ganger på 1800-tallet og siden sammenføyd igjen. Den ble solgt til Alf Whist, Heggedal Tekstilfabrikk, i 1916. Asker kommune overtok gården i 1947 i forbindelse med landssvikoppgjøret. Bruksnr. 80/1 ble helt utparsellert 1920–50.		Røhr drev også isskjæring i [[Gjellumvannet]]. Gården ble delt to ganger på 1800-tallet og siden sammenføyd igjen. Den ble solgt til [[Alf Whist]], [[Heggedal Tekstilfabrikk]], i 1916. Asker kommune overtok gården i 1947 i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Bruksnr. 80/1 ble helt utparsellert 1920–50.

	I 1826 hadde gården 97 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 8 småfe. Ca. 1915: 60 dekar dyrket jord, 10 storfe.		I 1826 hadde gården 97 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 8 småfe. Ca. 1915: 60 dekar dyrket jord, 10 storfe.
Linje 11:		Linje 33:
	== Øvre Sætre ==		== Øvre Sætre ==

	Bruksnr. 80/4, ~~Sætrevn.~~ 15, utskilt fra bruksnr. 80/1 i 1911 til lærer Torkel Mauland. Asker kommune har eid bruket siden 1969. Røhrs våningshus fra 1880-tallet lå på dette bruket, men ble utskilt i 1941 med bruksnr. 80/84.		[[Øvre Sætre (Asker gnr 80/4)\|Bruksnr. 80/4]], [[Sætreveien (Asker)\|Sætreveien]] 15, utskilt fra bruksnr. 80/1 i 1911 til lærer Torkel Mauland. Asker kommune har eid bruket siden 1969. Røhrs våningshus fra 1880-tallet lå på dette bruket, men ble utskilt i 1941 med bruksnr. 80/84.

	I 1939 hadde bruket 20 dekar dyrket jord.		I 1939 hadde bruket 20 dekar dyrket jord.
Linje 17:		Linje 39:
	== Husmannsplass under Sætre ==		== Husmannsplass under Sætre ==

	Sætrestua (første gang registrert 1825).		[[Sætrestua under Sætre\|Sætrestua]] (første gang registrert 1825).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-27T09:16:51Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Sætre, gårdsnr. 80, tidligere jordbrukseiendom i Asker.

Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i Verkenselva. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i Lier (67 %) og Oslo Hospital (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.

I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom Vinnulstad og Sætre og anla Sætre kjeksfabrikk med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor Heggedalsveien, og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.

Røhr drev også isskjæring i Gjellumvannet. Gården ble delt to ganger på 1800-tallet og siden sammenføyd igjen. Den ble solgt til Alf Whist, Heggedal Tekstilfabrikk, i 1916. Asker kommune overtok gården i 1947 i forbindelse med landssvikoppgjøret. Bruksnr. 80/1 ble helt utparsellert 1920–50.

I 1826 hadde gården 97 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 8 småfe. Ca. 1915: 60 dekar dyrket jord, 10 storfe.

== Øvre Sætre ==

Bruksnr. 80/4, Sætrevn. 15, utskilt fra bruksnr. 80/1 i 1911 til lærer Torkel Mauland. Asker kommune har eid bruket siden 1969. Røhrs våningshus fra 1880-tallet lå på dette bruket, men ble utskilt i 1941 med bruksnr. 80/84.

I 1939 hadde bruket 20 dekar dyrket jord.

== Husmannsplass under Sætre ==

Sætrestua (første gang registrert 1825).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.7901059292192|N|10.426655296264649|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2016 kl. 09:15
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Sætre (Asker gnr 80)\|Sætre]]''', gårdsnr. 80 i [[Asker kommune]], er en tidligere jordbrukseiendom.		'''[[Sætre (Asker gnr 80)\|Sætre]]''', gårdsnr. 80 i [[Asker kommune]], er en tidligere jordbrukseiendom.

	Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i [[Verkenselva]]. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i [[Lier kommune\|Lier]] (67 %) og [[Oslo Hospital]] (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.		Navnet betyr bosted. Ingen ting tyder på at det har vært en seter her. Gården hadde sag i [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]]. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom arvingene til Tor Sjåstad i [[Lier kommune\|Lier]] (67 %) og [[Oslo Hospital]] (33 %). Brukeren het Anders. I 1699 hadde bonden på gården, Hans Rikvoldsøn, overtatt Tor Sjåstads eierandel og med det full disposisjonsrett over gården. Hospitalets del ble innfridd i 1737.

	I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og Sætre og anla [[Sætre kjeksfabrikk]] med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]], og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.		I 1762 drev Lars Olsøn gården. Hans sønn Ole Larsøn overtok eiendommen i 1773. Etterkommerne hadde gården til 1870 da fabrikkeier Hans Otto Røhr kjøpte den. Han sikret seg full eiendomsrett til sagfossen på grensen mellom [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og Sætre og anla [[Sætre kjeksfabrikk]] med kraft fra fossen, først med kabeltrekk og siden med elektrisk kraft. Fabrikken ble oppført der gårdsbebyggelsen lå, nedenfor [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]], og ny hovedbygning bygd høyere opp. Etter to branner ble fabrikken flyttet til Oslo i 1908.