Sættergjerden i Tunsberg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 22. nov. 2019 kl. 08:48

2019-11-22T08:48:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 08:48
Linje 45:		Linje 45:

	[[Kategori:Kirkerett]]		[[Kategori:Kirkerett]]
	[[Kategori:~~1277~~]]		[[Kategori:1270-åra]]

PaulVIF: /* Innhold */

2019-01-14T08:50:48Z

Innhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 08:50
Linje 16:		Linje 16:

	De viktigste punktene i Sættargjerden var:		De viktigste punktene i Sættargjerden var:
	* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.		* Kongen ga avkall på innblanding i kirkeretten ved valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.
	* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.		* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.
	* Kirken fikk skatteprivilegier.		* Kirken fikk skatteprivilegier.
	* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, ~~kristenrettsaker~~, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).		* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, [[kirkerett]]en, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).
	* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel\|adelen]].		* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel\|adelen]].
	* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.		* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.

Cnyborg på 18. jan. 2013 kl. 12:49

2013-01-18T12:49:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2013 kl. 12:49
Linje 29:		Linje 29:
	I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.		I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.

	Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[~~Halfdan~~ Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].		Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halvdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].

	En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]].		En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]].

Cnyborg: /* Videre historie */ korr

2012-12-24T11:26:30Z

Videre historie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 11:26
Linje 27:		Linje 27:
	Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist.		Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist.

	I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et , der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.		I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.

	Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halfdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].		Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halfdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].

Cnyborg: korr

2012-12-20T12:15:22Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2012 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et ~~forlig~~ mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].		'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et forlik mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg: /* Kilder */ + kilde

2012-12-20T12:10:50Z

Kilder: + kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2012 kl. 12:10
Linje 42:		Linje 42:

	* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside		* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside
			* [[Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon\|Kirkelig jurisdiksjon]] i ''Norsk historisk leksikon''

	[[Kategori:Kirkerett]]		[[Kategori:Kirkerett]]
	[[Kategori:1277]]		[[Kategori:1277]]

Cnyborg: + kilder

2012-12-20T10:12:39Z

+ kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2012 kl. 10:12
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.		Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.

	I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.		I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.

	Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg\|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning.		Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg\|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str= RN 2, s. 90]</ref>. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning.

	Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør. Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning.		Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør.

			Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning. Forliket fra Bergen var allerede godkjent i 1274 av pave Gregor X med visse forbehold<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1278&s=n&str= RN 2, s. 272]</ref>.

	==Innhold==		==Innhold==

	De viktigste punktene i Sættargjerden var:		De viktigste punktene i Sættargjerden var:
	* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.		* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.
	* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg.		* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.
	* Kirken fikk skatteprivilegier.		* Kirken fikk skatteprivilegier.
	* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).		* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).

Cnyborg på 20. des. 2012 kl. 09:59

2012-12-20T09:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2012 kl. 09:59
Linje 32:		Linje 32:

	Ved reformasjonen ble kirken i Norge underlagt kongen, og Sættargjerden hadde etter dette ikke lenger noen betydning.		Ved reformasjonen ble kirken i Norge underlagt kongen, og Sættargjerden hadde etter dette ikke lenger noen betydning.

			==Referanser==

			<references/>

			==Kilder==

			* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside

	[[Kategori:Kirkerett]]		[[Kategori:Kirkerett]]
	[[Kategori:1277]]		[[Kategori:1277]]

Cnyborg: Ny side: '''Sættargjerden i Tunsberg''' fra 1277 var et forlig mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop Jon Raude og kong Magnus Lagabøte. Den markerer et h...

2012-12-20T09:58:25Z

Ny side: '''Sættargjerden i Tunsberg''' fra 1277 var et forlig mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop Jon Raude og kong Magnus Lagabøte. Den markerer et h...

Ny side

'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et forlig mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].

==Bakgrunn==

Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.

I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.

Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning.

Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør. Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning.

==Innhold==

De viktigste punktene i Sættargjerden var:
* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.
* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg.
* Kirken fikk skatteprivilegier.
* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).
* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel|adelen]].
* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.

==Videre historie==

Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist.

I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et , der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.

Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halfdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].

En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]].

Ved reformasjonen ble kirken i Norge underlagt kongen, og Sættargjerden hadde etter dette ikke lenger noen betydning.

[[Kategori:Kirkerett]]
[[Kategori:1277]]