Søndagsskole i Eggebogen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:34:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:34
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Frelsesarmeen]]		[[Kategori:Frelsesarmeen]]
	[[Kategori:Søndagsskole]]		[[Kategori:Søndagsskole]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Fjernet skiltet Under arbeid

2021-04-29T15:02:29Z

Fjernet skiltet Under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	[[Fil:Søndagsskole i Eggebogen.jpg\|miniatyr\|Fra Frelsesarmeens søndagsskole på Bogakaia i Eggebogen.		[[Fil:Søndagsskole i Eggebogen.jpg\|miniatyr\|Fra Frelsesarmeens søndagsskole på Bogakaia i Eggebogen.
	*Rekke 1: [[Astrid Thorsen]], [[Karin Tronstad]], [[Birgit Karlsen]], [[Brit Billdal]], [[Knut Roar Skjemstad]], [[Ruth Lie]], [[Margit Thorshaug]], [[Ragnhild Trana]], [[Karin Henriksen]].		*Rekke 1: [[Astrid Thorsen]], [[Karin Tronstad]], [[Birgit Karlsen]], [[Brit Billdal]], [[Knut Roar Skjemstad]], [[Ruth Lie]], [[Margit Thorshaug]], [[Ragnhild Trana]], [[Karin Henriksen]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto i galleri

2021-04-29T15:00:05Z

Satt inn foto i galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 15:00
Linje 16:		Linje 16:

	[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)\|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.		[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)\|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.
			<gallery>
			Steinkjer Boligindustri.jpg\|[[Steinkjer Boligindustri]] ved [[Bogakaia]] i [[Eggebogen]] - etablert som ferdighusfabrikk i [[Steinkjer]] 1946. Produksjonen startet 1947 i brakka som ble bygd 1940 for å huse transittvarer fra [[Sverige]] og [[Finland]]. I en perioden huset den også [[Frelsesarmeen]]s søndagsskole i Eggebogen.
			</gallery>
	Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)\|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».		Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)\|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».

Gunnar E. Kristiansen på 29. apr. 2021 kl. 14:57

2021-04-29T14:57:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 14:57
Linje 16:		Linje 16:

	[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)\|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.		[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)\|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.
	~~<gallery>~~
	[[Fil:Steinkjer Boligindustri.jpg\|miniatyr]]\|[[Steinkjer Boligindustri]] ved [[Bogakaia]] i [[Eggebogen]] - etablert som ferdighusfabrikk i [[Steinkjer]] 1946. Produksjonen startet 1947 i brakka som ble bygd 1940 for å huse transittvarer fra [[Sverige]] og [[Finland]]. I en perioden huset den også [[Frelsesarmeen]]s søndagsskole i Eggebogen.
	~~</gallery>~~
	Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)\|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».		Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)\|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto i galleri

2021-04-29T14:56:06Z

Satt inn foto i galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 14:56
Linje 16:		Linje 16:

	[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)\|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.		[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)\|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.
			<gallery>
			[[Fil:Steinkjer Boligindustri.jpg\|miniatyr]]\|[[Steinkjer Boligindustri]] ved [[Bogakaia]] i [[Eggebogen]] - etablert som ferdighusfabrikk i [[Steinkjer]] 1946. Produksjonen startet 1947 i brakka som ble bygd 1940 for å huse transittvarer fra [[Sverige]] og [[Finland]]. I en perioden huset den også [[Frelsesarmeen]]s søndagsskole i Eggebogen.
			</gallery>
	Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)\|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».		Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)\|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto UNDER ARBEID

2021-04-28T14:26:35Z

Satt inn foto UNDER ARBEID

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			[[Fil:Søndagsskole i Eggebogen.jpg\|miniatyr\|Fra Frelsesarmeens søndagsskole på Bogakaia i Eggebogen.
			*Rekke 1: [[Astrid Thorsen]], [[Karin Tronstad]], [[Birgit Karlsen]], [[Brit Billdal]], [[Knut Roar Skjemstad]], [[Ruth Lie]], [[Margit Thorshaug]], [[Ragnhild Trana]], [[Karin Henriksen]].

			*Rekke 2: [[Marit Frøseth]], [[Anne Lise Kvam]], [[Liv Frøseth]], [[Margit Skar]], [[Viggo Billdal]], [[Eli Skjelvan]], [[Inger Brøndbo]], [[Bjørg Øksnes]], [[Arvid Meldal]], [[Astrid Lie]], [[Per Anders Fossli]], [[Harald Sandsæther]], [[Randi Klausen]], [[Gerd Mary Bottenvik]].

			Rekke 3: [[Egil Ramberg]], [[Harald Brøndbo]], [[Liv Thorsen]], [[Jorid Skjelvan]], [[Randi Helge]], [[Turid Liaklev]], [[Olav Morten Skar]], [[Brita Larsen]], [[Ragnar Buarø]], [[Anne Grete Kaufmann]], [[Liv Øksnes]], [[Jan Tørring]], [[Marit Waade]], [[Randi Berget]], [[Turid Egge]], [[Solbjørn Henriksen]], [[Atle Tronstad]], Søndagsskolelærer Ingrid Bartnes.

			Rekke 4: [[Even Selnes]], [[Roar Kvam]], [[Halvor Billdal]], [[Ragnar Billdal]], [[Brit Karlsen]], [[Odd Herman Gulstad]], [[Marit Vist]], [[Ella Lyngseth]], [[Unni Buarø]], [[Gerd Birgit Thorshaug]], [[Arna Amundsen]], [[Ester Tørring]], [[Gunvor Larsen]], [[Erling Tronstad]].

			Rekke 5: [[Åse Randi Bartnes]], [[Unni Billdal]], [[Gerd Tronstad]], [[Ann Mari Thorshaug]], [[Synnøve Tronstad]], [[Jan Skjemstad]], [[Rita Liberg]], [[Synnøve Ytterdal]], ukjent, [[Elsa Karlsen]], [[Rigmor Kaufmann]], [[Brit Juliussen]], [[Bjørn Haugan]], [[Kjell Kvam]].

			Bakerst: [[Inger Haugan]], [[Mary Selnes]], [[Eva Skar]], [[Turid Kvam]], [[Kolbjørg Selnes]], [[Aud Stiklestad]], [[Kari Amundsen]], [[Bjørg Meldal]], [[Liv Kirknes]], [[Eva Brøndbo]], [[Åse Nygård]], [[Jon Ytterdal]].]]

	[[Frelsesarmeen]] på [[Steinkjer]] holdt '''[[søndagsskole i Eggebogen]]''' med [[Ingrid Bartnes]] som leder.		[[Frelsesarmeen]] på [[Steinkjer]] holdt '''[[søndagsskole i Eggebogen]]''' med [[Ingrid Bartnes]] som leder.

Gunnar E. Kristiansen: Ny side - UNDER ARBEID

2021-04-28T12:59:51Z

Ny side - UNDER ARBEID

Ny side

{{under arbeid}}
[[Frelsesarmeen]] på [[Steinkjer]] holdt '''[[søndagsskole i Eggebogen]]''' med [[Ingrid Bartnes]] som leder.

[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.

Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».

== Kilder ==
*«Søndagsskole på Bogakaia» i '''[[Årbok for Egge Historielag]]''' 2005
*[[Gunnar E. Kristiansen]]: Barndomserindringer.

[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Egge]]
Eggebogen
[[Kategori:Frelsesarmeen]]
[[Kategori:Søndagsskole]]