Søndre Haugsstuggua (Nordlia) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 20. feb. 2014 kl. 09:24

2014-02-20T09:24:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 09:24
Linje 6:		Linje 6:
	Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun var i 1900 beskjeftiga med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved [[Gjøvik]], i likhet med svært mange andre småkårsfolk i Nordlia.		Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun var i 1900 beskjeftiga med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved [[Gjøvik]], i likhet med svært mange andre småkårsfolk i Nordlia.

	Agnet døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i ~~kortere~~ perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.		Agnet døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i korte perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.

	== Kilder ==		== Kilder ==

	*{{folketelling bosted land\|bf01038068004909\|Haugshagen\|~~1900~~\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004909\|Haugshagen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01037091000160\|Haugsstuen søndre\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000160\|Haugsstuen søndre\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|Haugsstuen søndre\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|Haugsstuen søndre\|1910\|Østre Toten herred}}

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Aslak Kittelsen (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2014-02-20T09:23:36Z

Tilbakestilte endring av Aslak Kittelsen (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 09:23
Linje 4:		Linje 4:
	Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.		Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.

	Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset en femårsperiode fra rundt 1900. ~~Seinere~~ bodde det flere forskjellige familier her i ~~korte~~ perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.		Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun var i 1900 beskjeftiga med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved [[Gjøvik]], i likhet med svært mange andre småkårsfolk i Nordlia.

			Agnet døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i kortere perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.

	== Kilder ==		== Kilder ==

	*{{folketelling bosted land\|bf01038068004909\|Haugshagen\|~~1865~~\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004909\|Haugshagen\|1900\|Østre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01037091000160\|Haugsstuen søndre\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000160\|Haugsstuen søndre\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|Haugsstuen søndre\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|Haugsstuen søndre\|1910\|Østre Toten herred}}
Linje 21:		Linje 23:
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1863]]

Aslak Kittelsen: korr.

2014-02-20T09:16:02Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 09:16
Linje 4:		Linje 4:
	Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.		Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.

	Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[~~Haugsbakken (Nordlia)\|~~Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset ~~med hage og bigard~~ en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun var i 1900 beskjeftiga med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved [[Gjøvik]], i likhet med svært mange andre småkårsfolk i Nordlia.		Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset en femårsperiode fra rundt 1900. Seinere bodde det flere forskjellige familier her i korte perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.

	~~Agnet døde i 1905, og seinere~~ bodde det flere forskjellige familier her i ~~kortere~~ perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.

	== Kilder ==		== Kilder ==

	*{{folketelling bosted land\|bf01038068004909\|Haugshagen\|~~1900~~\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004909\|Haugshagen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01037091000160\|Haugsstuen søndre\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000160\|Haugsstuen søndre\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|Haugsstuen søndre\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|Haugsstuen søndre\|1910\|Østre Toten herred}}
Linje 23:		Linje 21:
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1863]]~~

Kallrustad: korr., lenke til hektesø

2014-02-19T13:51:01Z

korr., lenke til hektesø

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 13:51
Linje 4:		Linje 4:
	Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.		Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.

	Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i ~~korte~~ perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.		Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun var i 1900 beskjeftiga med [[Hektesøm som hjemmearbeid\|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]] ved [[Gjøvik]], i likhet med svært mange andre småkårsfolk i Nordlia.

			Agnet døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i kortere perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: folketellingslenker, korr., lett redigering

2014-02-19T13:46:37Z

folketellingslenker, korr., lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 13:46
Linje 4:		Linje 4:
	Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.		Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.

	Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset en femårsperiode fra rundt 1900. ~~Seinere~~ bodde det flere forskjellige familier her i korte perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.		Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset med hage og bigard en femårsperiode fra rundt 1900. Sammen med han bodde også mora Agnet, som Haug hadde gitt gratis husrom på livstid. Hun døde i 1905, og seinere bodde det flere forskjellige familier her i korte perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1863]]

Kallrustad: /* Kilder */ flere folketellingslenker (oppdaterte)

2014-02-19T13:37:24Z

Kilder: flere folketellingslenker (oppdaterte)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 13:37
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*~~[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f60528&gardpostnr=602&merk=602#ovre Folketellinga i 1865 for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004909\|Haugshagen\|1900\|Østre Toten prestegjeld}}
	*~~[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=26&filnamn=f00528&gardpostnr=160&merk=160#ovre Folketellinga i~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01037091000160\|Haugsstuen søndre\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|Haugsstuen søndre\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]
			*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]


	{{DEFAULTSORT:HAUGSSTUGGUA, SØNDRE}}		{{DEFAULTSORT:HAUGSSTUGGUA, SØNDRE}}

Kallrustad: redigering, folketellingslenke

2014-02-19T13:30:20Z

redigering, folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugsstuggun 1935.jpg\|Nordre og søndre Haugsstuggua 1. september 1935. Kua holder graset nede.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugsstuggun 1935.jpg\|Nordre og søndre Haugsstuggua 1. september 1935. Kua holder graset nede.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[~~husmannsplass~~]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. ~~I 1900 hadde sønnen Ole tatt over plassen, men~~ bodde ~~der som~~ [[~~innerst~~]], og ~~ikke som husmann. Det var "jorddrotten selv" som brukte jorda~~. Ole var skomakar. ~~Stuggua~~ er ~~nå revet~~.		'''[[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var den yngste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). I likhet med den [[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)\|nordre Haugsstuggua]] lå plassen i skauen nordvest for husa på Haug. Husa er revet, og tomtene oppdyrka.

			Stuggua ble ifølge notatene til gardbruker [[Ole Christian Haug]] bygd rundt 1864. Den ble satt opp av Martin Thomasen, som kjøpte tømmeret fra et gammalt stabbur på nabogarden [[Jørenset]]. Ifølge forpaktningskontrakten, datert 3. november 1863, skulle Thomasen «forpagte et uarbet Jordstykke bevokset med Birkeskog omkring 26 Maal for aarlig svarelse 10 Daler i Penger 6 Maal at sjære og 10 Sommerdage at arbeide paa Haug. Pligtig at oparbeide 1/2 Maal Ager om Aaret af den udyrkede Jord.» Stuggua ble 14 [[Leksikon:Alen\|alen]] lang, 10 alen bred og 3 1/2 alen høg. Låven, som var 13 alen lang og 10 alen brei, hadde skåle i vestenden.

			Thomasen reiste til Amerika i 1868, og gardbruker Even Haug kjøpte husa av han. [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. Gunerius og familien bodde tidligere på [[Haugsbakken]]. Sønnen Martin Guneriussen tok over plassen, og bodde der i rundt ti år sammen med familien. Ole Guneriusen, en bror av Martin, var skomakar, og leide huset en femårsperiode fra rundt 1900. Seinere bodde det flere forskjellige familier her i korte perioder. Den siste som Ole Christian Haug nevner i notatene sine, er Fransiske Bliksetstuen, som leide stuggua i 1927.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 6:		Linje 10:
	*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f60528&gardpostnr=602&merk=602#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]		*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f60528&gardpostnr=602&merk=602#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
	*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=26&filnamn=f00528&gardpostnr=160&merk=160#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]		*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=26&filnamn=f00528&gardpostnr=160&merk=160#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/~~bf01036441009340~~/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009340\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-22T12:22:58Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 12:22
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]
	[[Kategori:Husmannsplasser i Nordlia]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Kallrustad: bilde

2012-08-28T10:04:09Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2012 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Haugsstuggun 1935.jpg\|Nordre og søndre Haugsstuggua 1. september 1935. Kua holder graset nede.\|Gardsarkivet på Haug}}
	'''[[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[husmannsplass]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. I 1900 hadde sønnen Ole tatt over plassen, men bodde der som [[innerst]], og ikke som husmann. Det var "jorddrotten selv" som brukte jorda. Ole var skomakar. Stuggua er nå revet.		'''[[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|Søndre Haugsstuggua]]''' (dativ: i ''Haugsstuggun'') var en [[husmannsplass]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). [[Gunerius Hansen Haugseie]] var husmann her fra ca. 1871 til sin død i 1889. I 1900 hadde sønnen Ole tatt over plassen, men bodde der som [[innerst]], og ikke som husmann. Det var "jorddrotten selv" som brukte jorda. Ole var skomakar. Stuggua er nå revet.

Kallrustad på 4. des. 2010 kl. 15:36

2010-12-04T15:36:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2010 kl. 15:36
Linje 5:		Linje 5:
	*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f60528&gardpostnr=602&merk=602#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]		*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f60528&gardpostnr=602&merk=602#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
	*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=26&filnamn=f00528&gardpostnr=160&merk=160#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]		*[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=26&filnamn=f00528&gardpostnr=160&merk=160#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
			*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009340/ Folketellinga i 1910 for Østre Toten]
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]