Søndre Kjus (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke etc.

2022-03-09T14:51:03Z

lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 14:51
Linje 23:		Linje 23:

	[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].		[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i ~~2018~~ utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.		I 1554 ble [[Kjus (Lillestrøm)\|Kjus]] delt i tre gårder, og det er de samme som i 2022 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:Hagebruk]]~~

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T07:13:36Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 07:13
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 17		\| gnr = 17
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.		I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:59:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:59
Linje 59:		Linje 59:
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Hagebruk]]		[[Kategori:Hagebruk]]

Nils Steinar Våge: Tillegg

2019-02-21T11:33:03Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 11:33
Linje 42:		Linje 42:

	Den gamle [[Gårdssmier i Skedsmo\|smia]] på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.		Den gamle [[Gårdssmier i Skedsmo\|smia]] på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.

			I 1945 hadde gården en [[Hagebruk i Skedsmo\|frukthage]] på tre mål der det ble dyrket blant annet sitronepler, sukkerplommer og moreller.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Nils Steinar Våge: Korr

2019-01-17T07:03:43Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 07:03
Linje 31:		Linje 31:
	Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.		Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.

	I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[~~Kristian VI~~]].		I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Christian IV]].

	Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-01-17T06:56:22Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 06:56
Linje 14:		Linje 14:
	\| fylke = [[Akershus fylke]]		\| fylke = [[Akershus fylke]]
	\| gnr = 17		\| gnr = 17
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 29:		Linje 29:

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==
	Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauen, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.		Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.

	I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Kristian VI]].		I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Kristian VI]].
Linje 35:		Linje 35:
	Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

	På gården ble det etter 1900 ~~anlage~~ en tre måls stor hage med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.		På gården ble det etter 1900 anlagt en tre måls stor [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.

	Noen stedsnavn på brukene på Søndre Kjus: Aspejordet, Brakkenga, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Morstua, Rognfløtten, Rundhaugen, Søjordet, Tajesletta, Trekanten, Trettholen, Trondsjordet, Vestre Næsa, Østre Næsa.		Noen stedsnavn på brukene på Søndre Kjus: Aspejordet, Brakkenga, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Morstua, Rognfløtten, Rundhaugen, Søjordet, Tajesletta, Trekanten, Trettholen, Trondsjordet, Vestre Næsa, Østre Næsa.
Linje 41:		Linje 41:
	På gården var det sandtak.		På gården var det sandtak.

	Den gamle smia på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.		Den gamle [[Gårdssmier i Skedsmo\|smia]] på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]
			[[Kategori:Hagebruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-09-28T06:09:56Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:09
Linje 26:		Linje 26:

	==Navnet==		==Navnet==
	Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som var ~~det tidligere~~ navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.		Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-09-28T06:06:36Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:06
Linje 26:		Linje 26:

	==Navnet==		==Navnet==
	Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.		Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Tillegg

2018-05-09T06:01:26Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 06:01
Linje 23:		Linje 23:

	[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18.		I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.

	==Navnet==		==Navnet==
	Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.		Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==
Linje 37:		Linje 37:
	På gården ble det etter 1900 anlage en tre måls stor hage med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.		På gården ble det etter 1900 anlage en tre måls stor hage med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.

	~~Navn~~ på ~~gården~~: Aspejordet, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Søjordet, Trekanten, Trettholen, Vestre Næsa, Østre Næsa.		Noen stedsnavn på brukene på Søndre Kjus: Aspejordet, Brakkenga, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Morstua, Rognfløtten, Rundhaugen, Søjordet, Tajesletta, Trekanten, Trettholen, Trondsjordet, Vestre Næsa, Østre Næsa.

	På gården var det sandtak.		På gården var det sandtak.
Linje 54:		Linje 54:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*~~Rygh, Oluf:~~ ''Norske ~~Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision~~: ~~Gaardnavne i~~ Akershus ~~amt.~~'' ~~Kristiania 1899. S~~. ~~273~~. {{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digibok_2010051903008~~}}.		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Søndre Kjus | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt...

2018-05-08T13:16:22Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Søndre Kjus | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Søndre Kjus (Skedsmo)|Søndre Kjus]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1377
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Leirsund]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 17
| bnr = 1
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18.

==Navnet==
Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

==Fra gårdshistorien==
Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauen, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.

I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Kristian VI]].

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

På gården ble det etter 1900 anlage en tre måls stor hage med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.

Navn på gården: Aspejordet, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Søjordet, Trekanten, Trettholen, Vestre Næsa, Østre Næsa.

På gården var det sandtak.

Den gamle smia på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.

==Husmannsplasser==
En husmann er nevnt i manntallet 1666. I 1701 er plassene Søndre Farseggen og Kjusneset oppført. De samme plassene er nevnt i 1723, og da har de en utsæd på tre tønner korn.

*[[Dammen (Skedsmo)|Dammen]]. En husmann oppført i folketellinga 1891.
*[[Kjuseie (Skedsmo)|Kjuseie]] er oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Plassen hadde dette året to brukere.
*[[Kjusneset (Skedsmo)|Kjusneset]] omtales i skattemanntallet 1717 og i skifter 1752 og 1801. I folketellingen 1801 hadde husmannsplassen jord, og brukeren var i tillegg bondeskomaker. Folketellinga i 1865 forteller at husmannen var fattiglem.
*[[Malerstua (Skedsmo)|Malerstua]] var husmannsplass med jord i 1865. I 1875 bodde en husmann og snekker på plasen.
*[[Søndre Farseggen (Skedsmo)|Søndre Farseggen]] er oppført i [[Manntallet 1701]].

==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Garder]]