Søndre Loholt (Strinda) - Sideversjonshistorikk

Solloc: Litt påfyll og redigering.

2019-06-14T10:00:41Z

Litt påfyll og redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2019 kl. 10:00
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Søndre Loholt]]''' er gnr. 47/bnr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Nordre Loholt (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47/bnr. 1 er den eldste gården. Loholt var [[krongods]] og delt i to bruk rundt 1661. Loholt hadde tidlig noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)\|Dragvoll]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Søndre Loholt var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)\|Tyholt]] var eier i 1722. Neste eier var rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim som hadde gården mellom 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Søndre Loholt ble overtatt av John Fredriksen ~~1846~~, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus ~~som~~ ble flyttet fra [[Øvre Berg (Strinda)\|Øvre Berg]].		'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Søndre Loholt]]''' er gnr. 47/bnr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde.

	I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen ~~solgte~~ gården ~~i 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909~~. I 1965 ble det solgt jorder fra Loholt til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. ~~Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og han vokste opp på Søndre Loholt~~		==== Eiere og brukere ====
			[[Nordre Loholt (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47/bnr. 1 er den eldste gården. Loholt var [[krongods]] og delt i to bruk rundt 1661. Loholt hadde tidlig noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)\|Dragvoll]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Søndre Loholt var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]], som også eide [[Tyholt (Strinda)\|Tyholt]] var eier i 1722. Neste eier var rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim som hadde gården mellom 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. John og Jørgen Fredrikssønner fikk skjøte på hver sin del av Loholt i 1846.

			Søndre Loholt ble overtatt av John Fredriksen, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus på gården, de ble flyttet fra [[Øvre Berg (Strinda)\|Øvre Berg]], der Mathiesen hadde vært forpakter. Mathiesen solgte gården i 1870. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til Iver Mathias Mathiesen, og han vokste opp på Søndre Loholt.

			I 1876 eide lærer Ole Andreas Åsved gården, og Hans Fånes eide den i 1884. Gården ble overtatt av Anton Isaksen Melhus i 1909, og har vært i samme slekts eie siden.

			==== Søndre Loholt i matrikkelen av 1866 ====
			I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Iver Mathias Mathiesen satt selv som medlem av Strinda Matriculeringskomite, som foreslo å øke skylden fordi Mathiesen hadde arbeidet opp gården til et middels stort bruk.

			I 1965 ble det solgt jorder fra Loholt til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]] på Dragvoll.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Løchen, Sølvi: «Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda», i ''[[Strinda den gang da]]'', Årbok for Strinda historielag 2017, Trondheim 2017, s. 65-82.		* Løchen, Sølvi: «Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda», i ''[[Strinda den gang da]]'', Årbok for Strinda historielag 2017, Trondheim 2017, s. 65-82.
	*''Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1'', utgitt ved Strinda bygdebokkomite, Trondheim 1939.		*''Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1'', utgitt ved Strinda bygdebokkomite, Trondheim 1939.
			*Støren, Wilhelm. ''Sted og navn i Trondheim. Et topografisk-historisk leksikon.'' Trondheim 1983.

	[[Kategori:Strinda]]		[[Kategori:Strinda]]

Kallrustad: infoboks, fikser noen lenker, konsekvent skrivemåte som følger Norgeskart

2019-06-13T06:57:42Z

infoboks, fikser noen lenker, konsekvent skrivemåte som følger Norgeskart

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
+{{Infoboks gard
-'''[[Søndre Loholt (Strinda)|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt hadde tidlig noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt.  Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Neste eier var rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim som hadde gården mellom 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
+| bgfarge       =
-<gallery>Loholt Søndre.jpg|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>
+| navn          = Søndre Loholt
-I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården i 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder fra Loholt til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og han vokste opp på Loholt Søndre.
+| bilde         = Loholt Søndre.jpg
 == Kilder og litteratur ==
-* Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda. S.65-82. I: [[Strinda den gang da]]. Årbok for Strinda historielag 2017. Trondheim 2017.
+* Løchen, Sølvi: «Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda», i ''[[Strinda den gang da]]'', Årbok for Strinda historielag 2017, Trondheim 2017, s. 65-82.
-* Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1. Utgitt ved Strinda bygdebokkomite. Trondheim 1939.
+*''Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1'', utgitt ved Strinda bygdebokkomite, Trondheim 1939.

Kallrustad på 13. jun. 2019 kl. 06:44

2019-06-13T06:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2019 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt hadde tidlig noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Neste eier var rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim som hadde gården mellom 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].		'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt hadde tidlig noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Neste eier var rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim som hadde gården mellom 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
	<gallery>Loholt Søndre.jpg\|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>		<gallery>Loholt Søndre.jpg\|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>

Solloc på 12. jun. 2019 kl. 19:08

2019-06-12T19:08:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. ~~Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661.~~ Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. ~~Rådmann~~ [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim ~~eide den~~ 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].		'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt hadde tidlig noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Neste eier var rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim som hadde gården mellom 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
	<gallery>Loholt Søndre.jpg\|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>		<gallery>Loholt Søndre.jpg\|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>
	I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.		I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården i 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder fra Loholt til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og han vokste opp på Loholt Søndre.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda. S.65-82. I: [[Strinda den gang da]]. Årbok for Strinda historielag 2017. Trondheim 2017.		* Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda. S.65-82. I: [[Strinda den gang da]]. Årbok for Strinda historielag 2017. Trondheim 2017.
	* Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1. Utgitt ved Strinda bygdebokkomite. Trondheim 1939.		* Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1. Utgitt ved Strinda bygdebokkomite. Trondheim 1939.

Solloc på 12. jun. 2019 kl. 18:57

2019-06-12T18:57:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 18:57
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].		'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
	<gallery>Loholt Søndre.jpg\|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>		<gallery>Loholt Søndre.jpg\|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>
	I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.		I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.

Solloc på 12. jun. 2019 kl. 18:52

2019-06-12T18:52:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 18:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].		{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
	<gallery>~~Example~~.jpg\|Loholt Søndre</gallery>		<gallery>Loholt Søndre.jpg\|Loholt Søndre (Strinda) tegnet av Henrik Mathiesen 1894</gallery>
	I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.		I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.

Solloc på 12. jun. 2019 kl. 18:50

2019-06-12T18:50:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].		{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
	<gallery>		<gallery>Example.jpg\|Loholt Søndre</gallery>
	Example.jpg\|Loholt Søndre
	</gallery>
	I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.		I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.

Solloc på 12. jun. 2019 kl. 18:49

2019-06-12T18:49:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].		{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
	<gallery>		<gallery>
	Example.jpg\|Loholt Søndre~~.jpg~~		Example.jpg\|Loholt Søndre
	~~Example.jpg\|Bildetekst2~~
	</gallery>		</gallery>
	I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.		I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.

Solloc på 12. jun. 2019 kl. 18:48

2019-06-12T18:48:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].		{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].
			<gallery>
			Example.jpg\|Loholt Søndre.jpg
			Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>
	I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.		I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.

Solloc på 12. jun. 2019 kl. 18:28

2019-06-12T18:28:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 18:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann (1688–1764)]] i Trondheim eide den 1727-1737. Vår Frue kirke var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og så kjøpt av Mathias Mathiesen i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]]. I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til [[Iver ~~Mathiesen\|~~Mathias Mathiesen~~]] (1815-1872)~~, og vokste opp på Loholt Søndre.		{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)\|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)\|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann]] (1688–1764) i Trondheim eide den 1727-1737. [[Vår Frue kirke (Trondheim)]] var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og ble så kjøpt av [[Iver Mathias Mathiesen]] (1815-1872) i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]].

			I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1847-1927) var sønnen til eieren Iver Mathias Mathiesen, og vokste opp på Loholt Søndre.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda. S.65-82. I: [[Strinda den gang da]]. Årbok for Strinda historielag 2017. Trondheim 2017.		* Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda. S.65-82. I: [[Strinda den gang da]]. Årbok for Strinda historielag 2017. Trondheim 2017.
	* Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1. Utgitt ved Strinda bygdebokkomite. Trondheim 1939.		* Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1. Utgitt ved Strinda bygdebokkomite. Trondheim 1939.