Sønju (Øvre Eiker, 180/4) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:13:07Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:13
Linje 65:		Linje 65:
	===1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter===		===1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter===

	[[Anders Andersen (1748-1826)\|Anders Andersen]] ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg ~~med~~ med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:		[[Anders Andersen (1748-1826)\|Anders Andersen]] ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:
	*Berthe (1774-1777)		*Berthe (1774-1777)
	*Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt		*Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt

Bent på 3. okt. 2020 kl. 21:05

2020-10-03T21:05:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2020 kl. 21:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]]''' er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.		'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]]''' er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]]. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.

	Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene [[Sønju før 1686]] og [[Fremmere Sønju 1686-1723]].		Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene [[Sønju før 1686]] og [[Fremmere Sønju 1686-1723]].

Bent: /* 1937-1947: Arne Yttrie */

2017-11-25T16:47:41Z

1937-1947: Arne Yttrie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2017 kl. 16:47
Linje 159:		Linje 159:

	===1937-1947: Arne Yttrie===		===1937-1947: Arne Yttrie===
	Grosserer Arne Yttrie (1871-1940) kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, [[Johannes Yttrie (1883-1953)\|Johannes Yttrie]], drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>[http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)]</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>		Grosserer [[Arne Yttrie (1871-1940)\|Arne Yttrie]] kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, [[Johannes Yttrie (1883-1953)\|Johannes Yttrie]], drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>[http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)]</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>

	Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.		Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.

Bent: /* 1937-1947: Arne Yttrie */

2017-11-23T15:20:31Z

1937-1947: Arne Yttrie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2017 kl. 15:20
Linje 159:		Linje 159:

	===1937-1947: Arne Yttrie===		===1937-1947: Arne Yttrie===
	Grosserer Arne Yttrie (1871-1940) kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, Johannes Yttrie, drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>[http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)]</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>		Grosserer Arne Yttrie (1871-1940) kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, [[Johannes Yttrie (1883-1953)\|Johannes Yttrie]], drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>[http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)]</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>

	Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.		Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.

Bent: /* 1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas */

2017-10-11T21:53:31Z

1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 21:53
Linje 146:		Linje 146:
	===1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas===		===1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas===

	Oluf Lilleaas (1868-1941) og hans kone Gjertud f. Østerøen (f.1871 i Sigdal) bosatte seg på Stor-Sønju.<ref>Folketellingen 1900</ref> Gjertud var søster av Kirsti Aaby i [[Ødegården (Øvre Eiker, 181/2)\|Ødegården]] , og hun var ei tid meierske på [[Bingen Meieri)).<ref>Opplysninger fra Asbjørn Sønju</ref>		Oluf Lilleaas (1868-1941) og hans kone Gjertud f. Østerøen (f.1871 i Sigdal) bosatte seg på Stor-Sønju.<ref>Folketellingen 1900</ref> Gjertud var søster av Kirsti Aaby i [[Ødegården (Øvre Eiker, 181/2)\|Ødegården]] , og hun var ei tid meierske på [[Bingen Meieri]].<ref>Opplysninger fra Asbjørn Sønju</ref>

	Sommeren 1899 ble skogstykket [[Torsteinåsen (Øvre Eiker, 180/37)\|Torsteinåsen]] skilt ut og skyldsatt for 44 øre.<ref>Panteregister V-12, s.39: Delingsforretning 13 juli 1899, tinglyst 5 sept 1899. Paategning tinglyst 28 okt 1899</ref>		Sommeren 1899 ble skogstykket [[Torsteinåsen (Øvre Eiker, 180/37)\|Torsteinåsen]] skilt ut og skyldsatt for 44 øre.<ref>Panteregister V-12, s.39: Delingsforretning 13 juli 1899, tinglyst 5 sept 1899. Paategning tinglyst 28 okt 1899</ref>

Bent: /* 1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter */

2017-10-11T16:39:49Z

1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 16:39
Linje 111:		Linje 111:
	===1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter===		===1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter===

	Kittil Thorvaldsen ~~var født omkring 1786~~.<ref>~~Jfr~~. folketellingen 1865</ref> ~~Han~~ var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:		Kittil Thorvaldsen (ca.1787-1869) <ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger - jfr. folketellingen 1865</ref> var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:
	*Torsten Kittilsen, født cirka 1820		*Torsten Kittilsen, født cirka 1820
	*Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge<ref>Kirkebok: vielse 25/5-1858</ref>		*Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge<ref>Kirkebok: vielse 25/5-1858</ref>

Bent: /* 1723-1755: Anders Andersøn og Karen Jensdatter */

2017-10-11T15:55:27Z

1723-1755: Anders Andersøn og Karen Jensdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 15:55
Linje 33:		Linje 33:
	I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>		I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>

	Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den ~~yngre halvbroren~~, [[Peder Andersen (1730- )\|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762\|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>		Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngste av sønnene, [[Peder Andersen (1730- )\|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762\|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>

	To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum kommune\|Modum]].<ref>Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>		To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum kommune\|Modum]].<ref>Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>

Bent: /* 1723-1755: Anders Andersøn og Karen Jensdatter */

2017-10-11T11:40:07Z

1723-1755: Anders Andersøn og Karen Jensdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 11:40
Linje 33:		Linje 33:
	I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>		I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>

	Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngre halvbroren, [[Peder Andersen (1730- )\|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762\|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju, blant annet ved sønnens fødsel i 1748 - kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>		Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngre halvbroren, [[Peder Andersen (1730- )\|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762\|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>

			To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum kommune\|Modum]].<ref>Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1969-1978: Peder Stefferud (forpakter) */

2017-09-13T07:08:12Z

1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 07:08
Linje 172:		Linje 172:

	===1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)===		===1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)===

			Forpaktet av Peder Stefferud. Før Peder Stefferud var Laurits Smørvik forpakter. Han flyttet til Heggen med familien. De hadde en sønn (Dag som studerte psykologi i Oslo).
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1937-1947: Arne Yttrie */

2017-09-12T15:30:05Z

1937-1947: Arne Yttrie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 15:30
Linje 157:		Linje 157:

	===1937-1947: Arne Yttrie===		===1937-1947: Arne Yttrie===
	Grosserer Arne Yttrie (1871-1940) kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, Johannes Yttrie, drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>		Grosserer Arne Yttrie (1871-1940) kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, Johannes Yttrie, drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>[http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)]</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>

	Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.		Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 15:55
Linje 33:		Linje 33:
	I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>		I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>

	Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den ~~yngre halvbroren~~, [[Peder Andersen (1730- )\|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762\|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>		Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngste av sønnene, [[Peder Andersen (1730- )\|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762\|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>

	To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum kommune\|Modum]].<ref>Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>		To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)\|Hovengen]] på [[Modum kommune\|Modum]].<ref>Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>