Sønnik Andersen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. feb. 2022 kl. 08:19

2022-02-18T08:19:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 08:19
Linje 29:		Linje 29:
	*Einar Wollebæk Andersen, personlige meddelelser.		*Einar Wollebæk Andersen, personlige meddelelser.
	*Roger Andreassen, personlige meddelelser.		*Roger Andreassen, personlige meddelelser.
			*{{Hbr1-1\|pf01036721001007\|Sønnik Andersen}}

	{{DEFAULTSORT:Andersen, Sønnik}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Sønnik}}

PaulVIF: /* Sosialt og politisk engasjement */

2020-11-16T19:30:03Z

Sosialt og politisk engasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 19:30
Linje 11:		Linje 11:
	==Sosialt og politisk engasjement==		==Sosialt og politisk engasjement==
	{{thumb høyre\| Sønnik Andersen familiegrav Oslo.jpg\|Sønnik Andersen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Sønnik Andersen familiegrav Oslo.jpg\|Sønnik Andersen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør [[Karl Evang]] og professor Carl Schiøtz gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold.		Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør [[Karl Evang]] og professor [[Carl Schiøtz]] gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold.

	Etter annen verdenskrig ble Andersen en nær medarbeider av sosialminister Sven Oftedal og hadde også kontakt med en rekke andre sentrale politikere. Andersens engasjement var for eksempel viktig når det gjaldt de politiske initiativene for å få innført [[motorsag]] i skogbruket. Sønnik Andersen var medlem av [[Det norske Arbeiderparti]], men nøt etter krigen bred politisk tillit, og var kjent som en «moderat» Ap-mann: «Hans innstillinger har ikke alltid stemt med de tradisjonelle oppfatninger i hans eget parti, fordi han mer er forstmann enn partimann», kommenterte Aftenposten.		Etter annen verdenskrig ble Andersen en nær medarbeider av sosialminister Sven Oftedal og hadde også kontakt med en rekke andre sentrale politikere. Andersens engasjement var for eksempel viktig når det gjaldt de politiske initiativene for å få innført [[motorsag]] i skogbruket. Sønnik Andersen var medlem av [[Det norske Arbeiderparti]], men nøt etter krigen bred politisk tillit, og var kjent som en «moderat» Ap-mann: «Hans innstillinger har ikke alltid stemt med de tradisjonelle oppfatninger i hans eget parti, fordi han mer er forstmann enn partimann», kommenterte Aftenposten.

Kallrustad: pirk i ingressen

2018-04-24T13:38:19Z

pirk i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2018 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|SonnikA3.jpg\|Sønnik Andersen fotografert i 1969\|Norsk skogbruk}}[[Sønnik Andersen\|(Johan) Sønnik Andersen]] ~~ble~~ født 4. mai 1899 i Ringsaker ~~og døde~~ 18. februar 1973 i Oslo~~. Andersen~~ var sønn av amtslege/fylkeslege (Oppland) Einar Andersen, en eldre bror av forfatteren [[Tryggve Andersen]]. Sønnik Andersen bodde de første årene av sitt liv i [[Ringsaker]], der faren var kommunelege. Senere flyttet familien til [[Lærdal]], der Andersen bodde til 1912, da faren ble distriktslege i Hadeland og Land. I 1917 flyttet familien til Lillehammer. Sønnik Andersens navn er framfor alt knyttet til hans faglige og politiske engasjement for å bedre skogsarbeidernes kår. For sitt langvarige arbeid i skogbrukets tjeneste ble han tildelt Det norske Skogselskaps gullmerke. Sønnik Andersen var også ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]]. Da Andersen gikk av for aldersgrensen i [[1969]], ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].		<onlyinclude>{{thumb\|SonnikA3.jpg\|Sønnik Andersen fotografert i 1969\|Norsk skogbruk}}
			'''[[Sønnik Andersen\|(Johan) Sønnik Andersen]]''' (født 4. mai 1899 i [[Ringsaker]], død 18. februar 1973 i [[Oslo]]) var sønn av amtslege/fylkeslege (Oppland) Einar Andersen, en eldre bror av forfatteren [[Tryggve Andersen]]. Sønnik Andersen bodde de første årene av sitt liv i Ringsaker, der faren var kommunelege. Senere flyttet familien til [[Lærdal]], der Andersen bodde til 1912, da faren ble distriktslege i Hadeland og Land. I 1917 flyttet familien til [[Lillehammer]]. Sønnik Andersens navn er framfor alt knyttet til hans faglige og politiske engasjement for å bedre skogsarbeidernes kår. For sitt langvarige arbeid i skogbrukets tjeneste ble han tildelt Det norske Skogselskaps gullmerke. Sønnik Andersen var også ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]]. Da Andersen gikk av for aldersgrensen i [[1969]], ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 14:25

2018-01-13T14:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 14:25
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Lærdal kommune]]		[[Kategori:Lærdal kommune]]
			[[Kategori:Vasaorden]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Skogbruk]]
			[[Kategori:Forstmenn]]
	[[Kategori:Fødsler i 1899]]		[[Kategori:Fødsler i 1899]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
	~~[[Kategori:Skogbruk]]~~
	~~[[Kategori:Forstmenn]]~~
	[[Kategori:F1]]		[[Kategori:F1]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne på 5. sep. 2017 kl. 08:35

2017-09-05T08:35:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2017 kl. 08:35
Linje 29:		Linje 29:
	*Roger Andreassen, personlige meddelelser.		*Roger Andreassen, personlige meddelelser.

	{{DEFAULTSORT:~~ANDERSEN~~, ~~SØNNIK~~}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Sønnik}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Lærdal kommune~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Lærdal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1899~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1899]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
	[[Kategori:Skogbruk~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Skogbruk]]
	[[Kategori:Forstmenn]]		[[Kategori:Forstmenn]]
	[[Kategori:F1~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:F1]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-05T08:34:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2017 kl. 08:34
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Forstmenn]]		[[Kategori:Forstmenn]]
	[[Kategori:F1\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:F1\|{{PAGENAME}}]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Sosialt og politisk engasjement */ lenke, Karl Evang

2015-11-23T23:49:40Z

Sosialt og politisk engasjement: lenke, Karl Evang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 23:49
Linje 10:		Linje 10:
	==Sosialt og politisk engasjement==		==Sosialt og politisk engasjement==
	{{thumb høyre\| Sønnik Andersen familiegrav Oslo.jpg\|Sønnik Andersen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Sønnik Andersen familiegrav Oslo.jpg\|Sønnik Andersen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør Karl Evang og professor Carl Schiøtz gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold.		Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør [[Karl Evang]] og professor Carl Schiøtz gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold.

	Etter annen verdenskrig ble Andersen en nær medarbeider av sosialminister Sven Oftedal og hadde også kontakt med en rekke andre sentrale politikere. Andersens engasjement var for eksempel viktig når det gjaldt de politiske initiativene for å få innført [[motorsag]] i skogbruket. Sønnik Andersen var medlem av [[Det norske Arbeiderparti]], men nøt etter krigen bred politisk tillit, og var kjent som en «moderat» Ap-mann: «Hans innstillinger har ikke alltid stemt med de tradisjonelle oppfatninger i hans eget parti, fordi han mer er forstmann enn partimann», kommenterte Aftenposten.		Etter annen verdenskrig ble Andersen en nær medarbeider av sosialminister Sven Oftedal og hadde også kontakt med en rekke andre sentrale politikere. Andersens engasjement var for eksempel viktig når det gjaldt de politiske initiativene for å få innført [[motorsag]] i skogbruket. Sønnik Andersen var medlem av [[Det norske Arbeiderparti]], men nøt etter krigen bred politisk tillit, og var kjent som en «moderat» Ap-mann: «Hans innstillinger har ikke alltid stemt med de tradisjonelle oppfatninger i hans eget parti, fordi han mer er forstmann enn partimann», kommenterte Aftenposten.

Stigrp: /* Sosialt og politisk engasjement */ Gravminnet

2015-05-03T15:11:36Z

Sosialt og politisk engasjement: Gravminnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2015 kl. 15:11
Linje 9:		Linje 9:

	==Sosialt og politisk engasjement==		==Sosialt og politisk engasjement==
			{{thumb høyre\| Sønnik Andersen familiegrav Oslo.jpg\|Sønnik Andersen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør Karl Evang og professor Carl Schiøtz gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold.		Andersens livsprosjekt var først og fremst knyttet til å bedre skogsarbeidernes levekår og helse. Mens han arbeidet i Ringsaker Allmenning, gjennomførte han i 1926 til 1927 en rekke sosialhygieniske undersøkelser med sikte på å kartlegge boforhold, helsevaner og kosthold blant skogsarbeidere i [[Oppland]], [[Hedmark]] og [[Nord-Trøndelag]]. Resultatene av de omfattende kartleggingene ble offentliggjort i 1932 under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levekår». Undersøkelsen ble publisert som et vedlegg til Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Dette var et vitenskapelig pionerarbeid betraktet som arbeidslivsforskning om skogarbeidernes situasjon. I samarbeid med senere helsedirektør Karl Evang og professor Carl Schiøtz gjennomførte han undersøkelser av skogsarbeidernes kosthold. Andersens faglige arbeider og personlige engasjement spilte en vesentlig rolle for at spørsmålet om skogsarbeidernes kår ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1930-åra. I denne perioden samarbeidet Andersen nært med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, men mange av hans forslag til tiltak møtte også motstand både fra skogeiere og fra politisk hold.

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-03-26T13:29:46Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 13:29
Linje 30:		Linje 30:
	{{DEFAULTSORT:ANDERSEN, SØNNIK}}		{{DEFAULTSORT:ANDERSEN, SØNNIK}}

	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Ringsaker kommune~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Lærdal kommune\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Lærdal kommune\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fødsler i 1899\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fødsler i 1899\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: fjerner lenke

2010-01-13T10:03:19Z

fjerner lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2010 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|SonnikA3.jpg\|Sønnik Andersen fotografert i 1969\|Norsk skogbruk}}[[Sønnik Andersen\|(Johan) Sønnik Andersen]] ble født 4. mai 1899 i Ringsaker og døde 18. februar 1973 i Oslo. Andersen var sønn av amtslege/fylkeslege (Oppland) [[Einar Andersen]], en eldre bror av forfatteren [[Tryggve Andersen]]. Sønnik Andersen bodde de første årene av sitt liv i [[Ringsaker]], der faren var kommunelege. Senere flyttet familien til [[Lærdal]], der Andersen bodde til 1912, da faren ble distriktslege i Hadeland og Land. I 1917 flyttet familien til Lillehammer. Sønnik Andersens navn er framfor alt knyttet til hans faglige og politiske engasjement for å bedre skogsarbeidernes kår. For sitt langvarige arbeid i skogbrukets tjeneste ble han tildelt Det norske Skogselskaps gullmerke. Sønnik Andersen var også ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]]. Da Andersen gikk av for aldersgrensen i [[1969]], ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].		<onlyinclude>{{thumb\|SonnikA3.jpg\|Sønnik Andersen fotografert i 1969\|Norsk skogbruk}}[[Sønnik Andersen\|(Johan) Sønnik Andersen]] ble født 4. mai 1899 i Ringsaker og døde 18. februar 1973 i Oslo. Andersen var sønn av amtslege/fylkeslege (Oppland) Einar Andersen, en eldre bror av forfatteren [[Tryggve Andersen]]. Sønnik Andersen bodde de første årene av sitt liv i [[Ringsaker]], der faren var kommunelege. Senere flyttet familien til [[Lærdal]], der Andersen bodde til 1912, da faren ble distriktslege i Hadeland og Land. I 1917 flyttet familien til Lillehammer. Sønnik Andersens navn er framfor alt knyttet til hans faglige og politiske engasjement for å bedre skogsarbeidernes kår. For sitt langvarige arbeid i skogbrukets tjeneste ble han tildelt Det norske Skogselskaps gullmerke. Sønnik Andersen var også ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]]. Da Andersen gikk av for aldersgrensen i [[1969]], ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>