Sør-Odals skysstasjoner - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-02T12:48:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 12:48
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Sør-Odal kommune]]		[[Kategori:Sør-Odal kommune]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
			{{bm}}

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 08:24

2023-08-02T08:24:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 08:24
Linje 11:		Linje 11:
	Hovedvegen gikk på den tid om [[Odals Værk]]. I en rutebok fra 1827 er det nevnt to skysstasjoner i Sør-Odal, her med avstand til neste stasjon (1 Miile (landmil) = 18 000 alen ≈ 11,3 km):		Hovedvegen gikk på den tid om [[Odals Værk]]. I en rutebok fra 1827 er det nevnt to skysstasjoner i Sør-Odal, her med avstand til neste stasjon (1 Miile (landmil) = 18 000 alen ≈ 11,3 km):

	''Fra Kongsvinger → (via Oudals Værk) til Borrestad i Oudalen (Børstad) 1⅛ Miile → Ous i Oudalen (har herberge) ¾ Miile → Raaholt i Næs (vest for Herbergåsen) 1¼ Miile → Kjølstad i Næs (v. f. Vormsundet) ¾ Miile → Holen i Ullensager, osv.''		* ''Fra Kongsvinger → (via Oudals Værk) til Borrestad i Oudalen (Børstad) 1⅛ Miile → Ous i Oudalen (har herberge) ¾ Miile → Raaholt i Næs (vest for Herbergåsen) 1¼ Miile → Kjølstad i Næs (v. f. Vormsundet) ¾ Miile → Holen i Ullensager, osv.''

	<big><u>1846</u></big>		<big><u>1846</u></big>
Linje 17:		Linje 17:
	I ruteboka for 1846 inngår ikke Odals Værk i hovedruta, men vegtraseen følger Glomma:		I ruteboka for 1846 inngår ikke Odals Værk i hovedruta, men vegtraseen følger Glomma:

	''Fra Kongsvinger → Sundbye i Sø. Oudalen 1⅛ Miile → Ous i Oudalen ¾ Miile → Flaade over Ouselven til Raaholt el. Herberg i Næs 1¼ Miile → Færge over ''Uvesund og Vormsund til Langbakke Ullensaker 1½ Miile → Kløfta, osv.''		* ''Fra Kongsvinger → Sundbye i Sø. Oudalen 1⅛ Miile → Ous i Oudalen ¾ Miile → Flaade over Ouselven til Raaholt el. Herberg i Næs 1¼ Miile → Færge over ''Uvesund og Vormsund til Langbakke Ullensaker 1½ Miile → Kløfta, osv.

	På Langbakke var det også gjestgiveri fram til åpning av Kongsvingerbanen i 1862.		På Langbakke var det også gjestgiveri fram til åpning av Kongsvingerbanen i 1862.
Linje 25:		Linje 25:
	Fra Kongsvinger mot Kristiania finnes følgende skysstasjoner:		Fra Kongsvinger mot Kristiania finnes følgende skysstasjoner:

	''Fra Kongsvinger → Sundbye i Søndre Odalen 1⅛ Mil → Korsmo i Oudalen ⅝ Mil → Øvre Bjertnæs i Nes (øst for Herbergåsen) 1⅛ Mil → Vormsund i Nes ⅞ Mil → Kløften i Ullensaker 1¾ Mil, osv.''		* ''Fra Kongsvinger → Sundbye i Søndre Odalen 1⅛ Mil → Korsmo i Oudalen ⅝ Mil → Øvre Bjertnæs i Nes (øst for Herbergåsen) 1⅛ Mil → Vormsund i Nes ⅞ Mil → Kløften i Ullensaker 1¾ Mil, osv.''

	Skyssen kostet da kr. 1,60 pr Mil (= 11 km). Ellers viser guiden til «Jernbanetrain» som går to ganger daglig mellom Kristiania og Kongsvinger.		Skyssen kostet da kr. 1,60 pr Mil (= 11 km). Ellers viser guiden til «Jernbanetrain» som går to ganger daglig mellom Kristiania og Kongsvinger.

	== <big>Skyssordningen:</big> ==		== <big>Skyssordningen</big> ==
	<big><u>Skyssplikt</u></big>		<big><u>Skyssplikt</u></big>

Per tore på 1. aug. 2023 kl. 14:32

2023-08-01T14:32:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 14:32
Linje 64:		Linje 64:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artiklene om skysstasjonene i Sør-Odal~~ er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Artikkelen er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
	*Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal (1966)		*Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal (1966)
	*Kirkeby, Birger: Sør-Odal bygdebok (flere bind fra 1971)		*Kirkeby, Birger: Sør-Odal bygdebok (flere bind fra 1971)

Per tore: Lagt inn 3 bilder

2023-08-01T11:59:21Z

Lagt inn 3 bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:

	{{~~under arbeid~~}}[[Sør-Odal kommune]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] har vært eget sogn fra 1819 og senere kommune.		{{Thumb\|1 Korsmo-grenda.jpg\|Korsmo. Kommunikasjonssenter i Sør-Odal før jernbanen kom, men fortsatt et viktig «stoppested» for de som reiser med bil.\|Lie-Svendsen. Mittet & Co AS (Nasjonalbiblioteket).}}[[Sør-Odal kommune]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] har vært eget sogn fra 1819 og senere kommune.

	Den gamle hovedvegen (postvegen, kongevegen) fra [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] inn mot [[Kløfta]] og hovedstaden gikk gjennom Sør-Odal og på nordsida av [[Glomma]]. Her var det skysstasjon i [[Sundby skysstasjon\|Sundby]] og [[Vestre Os skysstasjon\|Vestre Os]] eller [[Korsmo skysstasjon\|Korsmo]], og videre inn i [[Nes kommune\|Nes]] ved [[Herbergåsen skysstasjon\|Herbergåsen]].		Den gamle hovedvegen (postvegen, kongevegen) fra [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] inn mot [[Kløfta]] og hovedstaden gikk gjennom Sør-Odal og på nordsida av [[Glomma]]. Her var det skysstasjon i [[Sundby skysstasjon\|Sundby]] og [[Vestre Os skysstasjon\|Vestre Os]] eller [[Korsmo skysstasjon\|Korsmo]], og videre inn i [[Nes kommune\|Nes]] ved [[Herbergåsen skysstasjon\|Herbergåsen]].
			{{Thumb\|Sør-Odals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|I 1785 er Sundby og Vestre Os gjest- og skyssgårder. Gardene Ellingsrud og Hammer er merket som postgård som var en skysstasjon for postførselen. [[Herbergåsen skysstasjon\|Herberg skyss- og gjestegård]] er også med på kartet som er tegnet av Chr. J. Pontoppidan. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	Rutetraseen ble endret på 1800-tallet så vi følger utviklingen kronologisk:		Rutetraseen ble endret på 1800-tallet så vi følger utviklingen kronologisk:
Linje 50:		Linje 51:

	<big><u>Skyssbetaling</u></big>		<big><u>Skyssbetaling</u></big>
			{{Thumb\|Takst for landskyss 1879.jpg\|Utsnitt av skysstakster fra 1879. Fra reisehåndbok.}}
	Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:		Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:

Per tore på 1. aug. 2023 kl. 11:16

2023-08-01T11:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 11:16
Linje 24:		Linje 24:
	Fra Kongsvinger mot Kristiania finnes følgende skysstasjoner:		Fra Kongsvinger mot Kristiania finnes følgende skysstasjoner:

	''Fra Kongsvinger → Sundbye i Søndre Odalen 1⅛ ~~Miile →~~ Korsmo i Oudalen ⅝ ~~Miile~~ → Øvre Bjertnæs i Nes (øst for Herbergåsen) 1⅛ ~~Miile~~ → Vormsund i Nes ⅞ ~~Miile~~ → Kløften i Ullensaker 1¾ ~~Miile~~, osv.''		''Fra Kongsvinger → Sundbye i Søndre Odalen 1⅛ Mil → Korsmo i Oudalen ⅝ Mil → Øvre Bjertnæs i Nes (øst for Herbergåsen) 1⅛ Mil → Vormsund i Nes ⅞ Mil → Kløften i Ullensaker 1¾ Mil, osv.''

	Skyssen kostet da kr. 1,60 pr ~~mil~~. Ellers viser guiden til «Jernbanetrain» som går to ganger daglig mellom Kristiania og Kongsvinger.		Skyssen kostet da kr. 1,60 pr Mil (= 11 km). Ellers viser guiden til «Jernbanetrain» som går to ganger daglig mellom Kristiania og Kongsvinger.

	~~<big>'''Skyssordningen:'''</big>~~

			== <big>Skyssordningen:</big> ==
	<big><u>Skyssplikt</u></big>		<big><u>Skyssplikt</u></big>

Per tore på 31. jul. 2023 kl. 16:35

2023-07-31T16:35:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 16:35
Linje 48:		Linje 48:
	Skysstilbudet var ment for «obligatoriske tjenestereiser», og var ikke tiltenkt eller planlagt for den stadig økende pågangen av utenlandske turister fra andre halvdel av 1800-tallet.		Skysstilbudet var ment for «obligatoriske tjenestereiser», og var ikke tiltenkt eller planlagt for den stadig økende pågangen av utenlandske turister fra andre halvdel av 1800-tallet.

	Det offentlige ~~avviket~~ støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok, i vårt distrikt rundt 1920, men skyssloven ble først opphevet i 1951.		Det offentlige avviklet støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok, i vårt distrikt rundt 1920, men skyssloven ble først opphevet i 1951.

	<big><u>Skyssbetaling</u></big>		<big><u>Skyssbetaling</u></big>
Linje 54:		Linje 54:
	Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:		Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:

	''For Reisendes Befordring betales hver Hest pr. Miil med 36 Skilling Species, men for en Hest, som forspændes en Reisekjærre eller Bredslæde som kan benyttes af 2 Personer, og hvormed ~~virkeligentvendevoxne~~ Reisende fremføres, betales halvanden Skyds.''		''For Reisendes Befordring betales hver Hest pr. Miil med 36 Skilling Species, men for en Hest, som forspændes en Reisekjærre eller Bredslæde som kan benyttes af 2 Personer, og hvormed virkeligen tvende voxne Reisende fremføres, betales halvanden Skyds.''

	''I tillegg betales pr. Miil:''		''I tillegg betales pr. Miil:''

Per tore på 31. jul. 2023 kl. 15:33

2023-07-31T15:33:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 15:33
Linje 16:		Linje 16:
	I ruteboka for 1846 inngår ikke Odals Værk i hovedruta, men vegtraseen følger Glomma:		I ruteboka for 1846 inngår ikke Odals Værk i hovedruta, men vegtraseen følger Glomma:

	''Fra Kongsvinger → Sundbye i Sø. Oudalen 1⅛ Miile → Ous i Oudalen ¾ Miile → Flaade over Ouselven til Raaholt el. Herberg i Næs 1¼ Miile → Færge over''		''Fra Kongsvinger → Sundbye i Sø. Oudalen 1⅛ Miile → Ous i Oudalen ¾ Miile → Flaade over Ouselven til Raaholt el. Herberg i Næs 1¼ Miile → Færge over ''Uvesund og Vormsund til Langbakke Ullensaker 1½ Miile → Kløfta, osv.''

	''Uvesund og Vormsund til Langbakke Ullensaker 1½ Miile → Kløfta, osv.''

	På Langbakke var det også gjestgiveri fram til åpning av Kongsvingerbanen i 1862.		På Langbakke var det også gjestgiveri fram til åpning av Kongsvingerbanen i 1862.

Per tore på 31. jul. 2023 kl. 15:31

2023-07-31T15:31:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 15:31
Linje 34:		Linje 34:
	<big><u>Skyssplikt</u></big>		<big><u>Skyssplikt</u></big>

	Bøndene i Norge hadde skyssplikt for kongen, adelen og embetsmenn fra middelalderen. Også biskoper hadde rett til fri skyss under visitasreiser. Fra 1600-tallet protesterte bøndene etter at oppgavene hadde økt som følge av at stadig flere embetsmenn og tjenestemenn gjorde krav på fri skyss. For å underlette noe ble det langs hovedrutene utpekt ''skyss- og gjestegårder'', ~~samtenskysskar~~ som skaffet tilveie hester etter behov. Etter hvert ble det ytt noe betaling med penger som kom inn fra egen skyss-skatt, men friskyssordningen var krevende for bøndene.		Bøndene i Norge hadde skyssplikt for kongen, adelen og embetsmenn fra middelalderen. Også biskoper hadde rett til fri skyss under visitasreiser. Fra 1600-tallet protesterte bøndene etter at oppgavene hadde økt som følge av at stadig flere embetsmenn og tjenestemenn gjorde krav på fri skyss. For å underlette noe ble det langs hovedrutene utpekt ''skyss- og gjestegårder'', samt en skysskar som skaffet tilveie hester etter behov. Etter hvert ble det ytt noe betaling med penger som kom inn fra egen skyss-skatt, men friskyssordningen var krevende for bøndene.

	<big><u>Skysstasjoner</u></big>		<big><u>Skysstasjoner</u></big>

	Ved egen skysslov fra 1816 ble plikten til ~~gratisskyssopphevet~~ og det ble organisert et eget skyssvesen med betalingstakster for de tjenestene som ble utført. Lokale myndigheter organiserte dette, satte ut skysstasjoner på anbud med noe offentlig støtte og stilte krav til hestehold.		Ved egen skysslov fra 1816 ble plikten til gratisskyss opphevet og det ble organisert et eget skyssvesen med betalingstakster for de tjenestene som ble utført. Lokale myndigheter organiserte dette, satte ut skysstasjoner på anbud med noe offentlig støtte og stilte krav til hestehold.

	''Faste skysstasjoner'' skulle ha et bestemt antall hester klare til enhver tid, mens ''tilsigelses-stasjoner'' der behovet var mindre, skulle klargjøre hesteskyssen innen et par timer.		''Faste skysstasjoner'' skulle ha et bestemt antall hester klare til enhver tid, mens ''tilsigelses-stasjoner'' der behovet var mindre, skulle klargjøre hesteskyssen innen et par timer.

Per tore på 31. jul. 2023 kl. 15:17

2023-07-31T15:17:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 15:17
Linje 61:		Linje 61:

	*''For en Stolkjærre med Sele . . . . . . . . . . . 4 Sk.''		*''For en Stolkjærre med Sele . . . . . . . . . . . 4 Sk.''
	*''For en Arbeidskjerre med Reb og Sele . . 3 Sk.''		*''For en Arbeidskjerre med Reb og Sele. . . 3 Sk.''
	*''For en Ridesadel med Bidsel . . . . . . . . . 2 Sk.''		*''For en Ridesadel med Bidsel . . . . . . . . . . 2 Sk.''
	*''For en Kløvsadel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Sk. ''		*''For en Kløvsadel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Sk. ''

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 31. jul. 2023 kl. 15:12

2023-07-31T15:12:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 15:12
Linje 70:		Linje 70:
	*Kirkeby, Birger: Sør-Odal bygdebok (flere bind fra 1971)		*Kirkeby, Birger: Sør-Odal bygdebok (flere bind fra 1971)

	[[Kategori:Sør-Odal]]		[[Kategori:Sør-Odal kommune]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]