Sør-Troms Museum - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 21. des. 2022 kl. 12:31

2022-12-21T12:31:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2022 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av [[Harstad Soroptimistklubb\|Soroptimistklubben i Harstad]]].\|[[Gunnar Reppen]] (2006)}}		{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av [[Harstad Soroptimistklubb\|Soroptimistklubben i Harstad]].\|[[Gunnar Reppen]] (2006)}}
	'''I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes.''' Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i [[Harstad Tidende]] i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i [[1938]] satt ned et arbeidsutvalg.		'''I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes.''' Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i [[Harstad Tidende]] i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i [[1938]] satt ned et arbeidsutvalg.

Kallrustad: lenke

2022-12-21T12:31:12Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2022 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad.\|[[Gunnar Reppen]] (2006)}}		{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av [[Harstad Soroptimistklubb\|Soroptimistklubben i Harstad]]].\|[[Gunnar Reppen]] (2006)}}
	'''I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes.''' Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i [[Harstad Tidende]] i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i [[1938]] satt ned et arbeidsutvalg.		'''I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes.''' Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i [[Harstad Tidende]] i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i [[1938]] satt ned et arbeidsutvalg.

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T16:28:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:28
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Etableringer i 2008]]		[[Kategori:Etableringer i 2008]]
	[[kategori:Sør-Troms]]		[[kategori:Sør-Troms]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

2020-01-03T07:48:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:48
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Kvæfjord kommune]]		[[Kategori:Kvæfjord kommune]]
	[[Kategori:Hemmestad]]		[[Kategori:Hemmestad]]
	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[Kategori:Ibestad kommune]]		[[Kategori:Ibestad kommune]]
	[[Kategori:Lavangen kommune]]		[[Kategori:Lavangen kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Astri Fremmerlid tok tak */

2019-03-31T09:24:59Z

Astri Fremmerlid tok tak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 09:24
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1974]] forelå komitéinnstillingen fra Plankomiteen for Trondenes Museum med forslag om bygdetun, markering av de store nausttomtene og utvikling av et offentlig friområde med badeplass i Sølvskjevågen (Altevågen).		I [[1974]] forelå komitéinnstillingen fra Plankomiteen for Trondenes Museum med forslag om bygdetun, markering av de store nausttomtene og utvikling av et offentlig friområde med badeplass i Sølvskjevågen (Altevågen).
	==Astri Fremmerlid tok tak==		==Astri Fremmerlid tok tak==
	Det skulle også lanseres et samarbeid med Tromsø Museum. Arbeidet hadde strukket seg over lang tid med flere ledere, men det kom imidlertid lite ut av initiativene. I [[1984]] ble midlertidig [[Astri Fremmerlid \|Astri Fremmerlid]] ansatt som distriktskonservator i Harstad. Daværende kultursekretær, Stein Dybvik, mente at dette var en gyllen begivenhet. Det var også et klart signal om at museums- og bevaringstanken var i ferd med å styrkes. Samme år ble [[Sandtorg bygdetun]] i Sørvik åpnet av kultursjef [[Kjell Joachimsen]]. Bygdetunet inneholdt blant annet en bygdestue og en gammel lensmannsarrest som hadde stått på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. En viktig drivkraft bak dette prosjektet var også Magnar Stenhaug. Både han og andre før ham ivret for et lokalt museum som skulle ta vare på og dokumentere bygdas historie. Det ~~hadde~~ også vært samisk bosetting i området, og Fremmerlid understreket behovet for å trekke deres historie frem i lyset.		Det skulle også lanseres et samarbeid med Tromsø Museum. Arbeidet hadde strukket seg over lang tid med flere ledere, men det kom imidlertid lite ut av initiativene. I [[1984]] ble midlertidig [[Astri Fremmerlid \|Astri Fremmerlid]] ansatt som distriktskonservator i Harstad. Daværende kultursekretær, Stein Dybvik, mente at dette var en gyllen begivenhet. Det var også et klart signal om at museums- og bevaringstanken var i ferd med å styrkes. Samme år ble [[Sandtorg bygdetun]] i Sørvik åpnet av kultursjef [[Kjell Joachimsen]]. Bygdetunet inneholdt blant annet en bygdestue og en gammel lensmannsarrest som hadde stått på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. En viktig drivkraft bak dette prosjektet var også Magnar Stenhaug. Både han og andre før ham ivret for et lokalt museum som skulle ta vare på og dokumentere bygdas historie. Det har også vært samisk bosetting i området, og Fremmerlid understreket behovet for å trekke deres historie frem i lyset.

	==Pengeinnsamling for et bymuseum==		==Pengeinnsamling for et bymuseum==
	Grytøy hadde på det tidspunktet fått et bygdetun med stue, fjøs og noen båthus. Fremmerlid gikk umiddelbart ut og understreket at Harstad hadde behov for et bymuseum, gjerne som et samlingspunkt for bygdemuseene. Harstad Syd Rotary fulgte opp ved å sette i gang kronerulling til et bymuseumsfond. I [[1985]] kunne innsamlingskomiteen notere at de første 10.000 kronene var samlet inn ad ulike veier. Året etter kom det inn det tredobbelte. Innsamlingen av gjenstander var også kommet godt i gang, men problemet var hvor de skulle plasseres. [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] ble i flere år nevnt som et mulig bymuseum.		Grytøy hadde på det tidspunktet fått et bygdetun med stue, fjøs og noen båthus. Fremmerlid gikk umiddelbart ut og understreket at Harstad hadde behov for et bymuseum, gjerne som et samlingspunkt for bygdemuseene. Harstad Syd Rotary fulgte opp ved å sette i gang kronerulling til et bymuseumsfond. I [[1985]] kunne innsamlingskomiteen notere at de første 10.000 kronene var samlet inn ad ulike veier. Året etter kom det inn det tredobbelte. Innsamlingen av gjenstander var også kommet godt i gang, men problemet var hvor de skulle plasseres. [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] ble i flere år nevnt som et mulig bymuseum.

Gunnar Reppen på 31. mar. 2019 kl. 09:08

2019-03-31T09:08:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum.\|[[~~Bruker:Gunnar Reppen\|~~Gunnar Reppen]] (2006)}}		{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad.\|[[Gunnar Reppen]] (2006)}}
	'''I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes.''' Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i [[Harstad Tidende]] i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i [[1938]] satt ned et arbeidsutvalg.		'''I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes.''' Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i [[Harstad Tidende]] i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i [[1938]] satt ned et arbeidsutvalg.

Gunnar Reppen: /* Et museum med mange underavdelinger */

2019-03-31T09:02:29Z

Et museum med mange underavdelinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 09:02
Linje 17:		Linje 17:
	Trondarnes Distriktsmuseum, som var oppdragsgiver, inngikk en sameieavtale med [[Trondenes historiske senter]]. I sin korte historie har distriktsmuseet for [[Bjarkøy (tidligere kommune)\|Bjarkøy]], [[Harstad]], [[Kvæfjord]] og [[Skånland]] bygd opp et solid renommé under ledelse av [[Øystein Normann]] og [[Ole Jakob Furset]]. Formålet har hele tiden vært å arbeide for vern og bevaring av bygninger, båter, anlegg og miljøer i distriktet. Museet har tatt ansvaret for å ta vare på skriftlige kilder, bilder, dokumenter og annet arkivmateriale. Ambisjonen har også vært å samle inn muntlig tradisjon for å belyse distriktets historie. Museet har i tillegg drevet eget vitenskapelig arbeid og formidling og det har vært åpent for allmennkulturell virksomhet. Institusjonen har etter hvert tatt imot mange besøkende. I 2002 løste hele 25.200 personer billett til museet.		Trondarnes Distriktsmuseum, som var oppdragsgiver, inngikk en sameieavtale med [[Trondenes historiske senter]]. I sin korte historie har distriktsmuseet for [[Bjarkøy (tidligere kommune)\|Bjarkøy]], [[Harstad]], [[Kvæfjord]] og [[Skånland]] bygd opp et solid renommé under ledelse av [[Øystein Normann]] og [[Ole Jakob Furset]]. Formålet har hele tiden vært å arbeide for vern og bevaring av bygninger, båter, anlegg og miljøer i distriktet. Museet har tatt ansvaret for å ta vare på skriftlige kilder, bilder, dokumenter og annet arkivmateriale. Ambisjonen har også vært å samle inn muntlig tradisjon for å belyse distriktets historie. Museet har i tillegg drevet eget vitenskapelig arbeid og formidling og det har vært åpent for allmennkulturell virksomhet. Institusjonen har etter hvert tatt imot mange besøkende. I 2002 løste hele 25.200 personer billett til museet.

	Fra [[2008]] ble flere av museene i [[Sør-Troms]] slått sammen til ett under navnet [[Sør-Troms Museum~~\|Stiftelsen Sør-Troms Museum]]~~. Det administreres fra Trondarnes Historiske Senter i Trondenesveien 122. Museet styrket dermed sin stilling som en viktig kulturinstitusjon i Harstad.		Fra [[2008]] ble flere av museene i [[Sør-Troms]] slått sammen til ett under navnet Sør-Troms Museum. Det administreres fra Trondarnes Historiske Senter i Trondenesveien 122. Museet styrket dermed sin stilling som en viktig kulturinstitusjon i Harstad.

	'''Avdelinger av museet:		'''Avdelinger av museet:
Linje 35:		Linje 35:
	*[[Ole Ottesastua]], Øvergård, Bjarkøy.		*[[Ole Ottesastua]], Øvergård, Bjarkøy.
	*[[Steinsland Klyngetun]], Steinsland, Skånland. (Like ved [[Tjeldsundbrua]], med avkjøring fra E 10.)		*[[Steinsland Klyngetun]], Steinsland, Skånland. (Like ved [[Tjeldsundbrua]], med avkjøring fra E 10.)

	== Lenker ==		== Lenker ==
	*[http://www.stmu.no/ Mer informasjon om museumsanleggene finner du på stmu.no]		*[http://www.stmu.no/ Mer informasjon om museumsanleggene finner du på stmu.no]

Gunnar Reppen: Tillegg og omredigering av hele artikkelen

2019-03-31T09:01:21Z

Tillegg og omredigering av hele artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] (2006)}}		{{thumb høyre\|s-Troms museum.jpg\|Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] (2006)}}
	~~Fra 2008~~ ble ~~flere~~ av ~~museene~~ i ~~Sør-Troms slått sammen til ett under navnet~~ [[~~Sør-Troms Museum\|Stiftelsen Sør-Troms Museum~~]]. Det ~~administreres fra Trondarnes Historiske Senter~~, ~~Trondenesveien 122~~, ~~9404 Harstad~~.		'''I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes.''' Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i [[Harstad Tidende]] i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i [[1938]] satt ned et arbeidsutvalg.

	~~Museet er~~ en ~~sammenslåing~~ av flere ~~museer~~ i ~~kommunene~~ Harstad, Kvæfjord, ~~Skånland~~, ~~Ibestad~~, ~~Lavangen~~ og ~~Salangen~~:		==Planleggingen==
			Utvalget ble ledet av [[Hans Eidnes]]. Det bestod for øvrig av sokneprest [[Ole K. Steinholt]], lærer [[Jacob Norman]], lærer Hilmar Berg, musikkfenrik Harald Grøttem og kjøpmann [[Bergljot Trolie\|Birger Trolie]].
	*[[Trondenes Historiske Senter]], Trondenesveien 122~~, 9404 Harstad~~		Rett etter krigen fortsatte arbeidet med å få til bygdetun på Trondenes, og i 1956 forelå det tegninger og reguleringsplan.
			Ti år senere, i [[1965]], uttalte [[Norsk Kulturråd]]s fornminneavdeling at Trondenes var et rikshistorisk monument på linje med Borre og Avaldsnes. Harstad kulturnevnd utarbeidet i forlengelsen av dette en «generalplan» for området. Tanken var å anlegge et museum som omfattet hele området rundt [[Trondenes kirke]] med prestegården og fornminnene i Altevågen. Et bygdetun skulle det også bli plass til.
			I [[1974]] forelå komitéinnstillingen fra Plankomiteen for Trondenes Museum med forslag om bygdetun, markering av de store nausttomtene og utvikling av et offentlig friområde med badeplass i Sølvskjevågen (Altevågen).
			==Astri Fremmerlid tok tak==
			Det skulle også lanseres et samarbeid med Tromsø Museum. Arbeidet hadde strukket seg over lang tid med flere ledere, men det kom imidlertid lite ut av initiativene. I [[1984]] ble midlertidig [[Astri Fremmerlid \|Astri Fremmerlid]] ansatt som distriktskonservator i Harstad. Daværende kultursekretær, Stein Dybvik, mente at dette var en gyllen begivenhet. Det var også et klart signal om at museums- og bevaringstanken var i ferd med å styrkes. Samme år ble [[Sandtorg bygdetun]] i Sørvik åpnet av kultursjef [[Kjell Joachimsen]]. Bygdetunet inneholdt blant annet en bygdestue og en gammel lensmannsarrest som hadde stått på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. En viktig drivkraft bak dette prosjektet var også Magnar Stenhaug. Både han og andre før ham ivret for et lokalt museum som skulle ta vare på og dokumentere bygdas historie. Det hadde også vært samisk bosetting i området, og Fremmerlid understreket behovet for å trekke deres historie frem i lyset.
			==Pengeinnsamling for et bymuseum==
			Grytøy hadde på det tidspunktet fått et bygdetun med stue, fjøs og noen båthus. Fremmerlid gikk umiddelbart ut og understreket at Harstad hadde behov for et bymuseum, gjerne som et samlingspunkt for bygdemuseene. Harstad Syd Rotary fulgte opp ved å sette i gang kronerulling til et bymuseumsfond. I [[1985]] kunne innsamlingskomiteen notere at de første 10.000 kronene var samlet inn ad ulike veier. Året etter kom det inn det tredobbelte. Innsamlingen av gjenstander var også kommet godt i gang, men problemet var hvor de skulle plasseres. [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] ble i flere år nevnt som et mulig bymuseum.
			I [[1989]] var den faglige grunnsteinen til Trondenes Historiske Senter og Trondarnes Distriktsmuseum var lagt. Fremmerlids arbeid for bygging og etablering av det interkommunale museet fikk avgjørende betydning for museumsarbeidet i regionen.
			==Fullførelsen==
			Før bygget stod ferdig våren [[1997]], hadde flere ment at [[Trondenes]] var et ideelt sted for et museum. Utviklingen og initiativene ble knyttet opp mot næringslivet. [[Steinar Hansen]] og oljeselskapet Elf var blant dem som engasjerte seg, og det ble arrangert et møte på Røkenes Gård for å finne ut hva man kunne få til. Elf ga 2,5 millioner kroner til Trondenes Historiske Senter (THS) og det ble skaffet 1,8 millioner i aksjekapital, blant annet fra TFDS, OVDS og [[Nordic-kjeden]]. Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND) gikk inn med fem millioner kroner. En stor del ble lånefinansiert. Bygget og utstillingen kostet 32 millioner kroner og fikk et totalareal på 1.860 kvm. Både utformingen og plasseringen ble foretatt i samråd med Riksantikvaren og kulturvernavdelingen i [[Troms fylkeskommune]].
			==Et museum med mange underavdelinger==
			Trondarnes Distriktsmuseum, som var oppdragsgiver, inngikk en sameieavtale med [[Trondenes historiske senter]]. I sin korte historie har distriktsmuseet for [[Bjarkøy (tidligere kommune)\|Bjarkøy]], [[Harstad]], [[Kvæfjord]] og [[Skånland]] bygd opp et solid renommé under ledelse av [[Øystein Normann]] og [[Ole Jakob Furset]]. Formålet har hele tiden vært å arbeide for vern og bevaring av bygninger, båter, anlegg og miljøer i distriktet. Museet har tatt ansvaret for å ta vare på skriftlige kilder, bilder, dokumenter og annet arkivmateriale. Ambisjonen har også vært å samle inn muntlig tradisjon for å belyse distriktets historie. Museet har i tillegg drevet eget vitenskapelig arbeid og formidling og det har vært åpent for allmennkulturell virksomhet. Institusjonen har etter hvert tatt imot mange besøkende. I 2002 løste hele 25.200 personer billett til museet.

			Fra [[2008]] ble flere av museene i [[Sør-Troms]] slått sammen til ett under navnet [[Sør-Troms Museum\|Stiftelsen Sør-Troms Museum]]. Det administreres fra Trondarnes Historiske Senter i Trondenesveien 122. Museet styrket dermed sin stilling som en viktig kulturinstitusjon i Harstad.

			'''Avdelinger av museet:
			'''
			*[[Trondenes Historiske Senter]], Trondenesveien 122.
	*[[Trastad Samlinger]], Oscars veg 6, Kvæfjord.		*[[Trastad Samlinger]], Oscars veg 6, Kvæfjord.
	*[[SS «Anna Rogde»]], skonnert fra 1868. Merkur, Harstad.		*[[SS «Anna Rogde»]], skonnert fra 1868. Merkur, Harstad.
Linje 22:		Linje 39:
	*{{Preusfotograf\|4689\|Sør-Troms Museum, Trondarnes distriktsmuseum}}		*{{Preusfotograf\|4689\|Sør-Troms Museum, Trondarnes distriktsmuseum}}
	*{{Preusfotograf\|4651\|Sør-Troms Museum, Skånland}}		*{{Preusfotograf\|4651\|Sør-Troms Museum, Skånland}}
	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder ==
			*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
	*Ole J. Furset		*Ole J. Furset

	[[kategori:Sør-Troms Museum\| ]]		[[kategori:Sør-Troms Museum\| ]]
	[[Kategori:Trondenes]]		[[Kategori:Trondenes]]

Gunnar E. Kristiansen på 2. des. 2018 kl. 13:30

2018-12-02T13:30:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2018 kl. 13:30
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kvæfjord kommune]]		[[Kategori:Kvæfjord kommune]]
			[[Kategori:Hemmestad]]
	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland kommune]]
	[[Kategori:Ibestad kommune]]		[[Kategori:Ibestad kommune]]

Gunnar E. Kristiansen på 10. okt. 2018 kl. 19:07

2018-10-10T19:07:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2018 kl. 19:07
Linje 26:		Linje 26:

	[[kategori:Sør-Troms Museum\| ]]		[[kategori:Sør-Troms Museum\| ]]
			[[Kategori:Trondenes]]
	[[Kategori:Kulturminnevern]]		[[Kategori:Kulturminnevern]]
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]
Linje 34:		Linje 35:
	[[Kategori:Lavangen kommune]]		[[Kategori:Lavangen kommune]]
	[[Kategori:Salangen kommune]]		[[Kategori:Salangen kommune]]
			[[Kategori:Sjøvegan]]
	[[Kategori:Etableringer i 2008]]		[[Kategori:Etableringer i 2008]]
	[[kategori:Sør-Troms]]		[[kategori:Sør-Troms]]