Sørborgen skole - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»

2022-08-04T08:42:49Z

Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:42
Linje 2:		Linje 2:

	==Endringer i skolepolitikken i Norge==		==Endringer i skolepolitikken i Norge==
	Med Lov om forsøk med 9-årig skole i 1959, med tilhørende læreplan, kom den såkalte Forsøksplanen. Det kom da med Forsøksplanen krav om nye spesialrom i barneskolen, timetallet i klassene måtte økes, to nye fag som engelsk og heimkunnskap ble obligatoriske for de kommuner som ville delta i denne ordningen. Klæbu kommune ville delta, og 1. juli i 1963 ble det opprettet en ny stilling som skoleinspektør for å ta seg av administrative ordninger som da måtte til. Denne stillingen ble besatt av Magne Vik. Han skulle da arbeide halv stilling som lærer, og halvt som skoleinspektør. September i 1963 sendte Klæbu kommune søknad om å delta i ordningen til Kirke- og undervisningsdepartementet. Håpet var å komme igang fra høsten 1964 med foreløpig dispensasjon for økt timetall og faget heimkunnskap i barneskolen. På ungdomstrinnet hadde kommunen an avtale med [[Trondheim]], og elevene skulle gå på Breidablikk ~~ungdomskole~~.		Med Lov om forsøk med 9-årig skole i 1959, med tilhørende læreplan, kom den såkalte Forsøksplanen. Det kom da med Forsøksplanen krav om nye spesialrom i barneskolen, timetallet i klassene måtte økes, to nye fag som engelsk og heimkunnskap ble obligatoriske for de kommuner som ville delta i denne ordningen. Klæbu kommune ville delta, og 1. juli i 1963 ble det opprettet en ny stilling som skoleinspektør for å ta seg av administrative ordninger som da måtte til. Denne stillingen ble besatt av Magne Vik. Han skulle da arbeide halv stilling som lærer, og halvt som skoleinspektør. September i 1963 sendte Klæbu kommune søknad om å delta i ordningen til Kirke- og undervisningsdepartementet. Håpet var å komme igang fra høsten 1964 med foreløpig dispensasjon for økt timetall og faget heimkunnskap i barneskolen. På ungdomstrinnet hadde kommunen an avtale med [[Trondheim]], og elevene skulle gå på Breidablikk ungdomsskole.

	==Bygging av Sentralskolen==		==Bygging av Sentralskolen==
Linje 23:		Linje 23:

	==Etterord==		==Etterord==
	Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med et raskt voksende innbyggertall, og med en relativt skjevt sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1980-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig i 1988. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ~~ungdomskolen~~. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.		Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med et raskt voksende innbyggertall, og med en relativt skjevt sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1980-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig i 1988. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomsskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.

	==Kilder==		==Kilder==

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T11:41:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 11:41
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:55:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Grunnskole]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: lenkeretting

2014-01-07T13:05:12Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:05
Linje 8:		Linje 8:

	==Lokalisering for sentralskolen==		==Lokalisering for sentralskolen==
	Tradisjonelt har [[Nidelva]] delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen [[Sørborgen (Klæbu)\|Sørborgen]] i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var kirke- og undervisningsminister [[Helge Sivertsen]] ([[Ap]]) i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tane, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar: «På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).		Tradisjonelt har [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen [[Sørborgen (Klæbu)\|Sørborgen]] i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var kirke- og undervisningsminister [[Helge Sivertsen]] ([[Ap]]) i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tane, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar: «På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).

	== Planleggings- og prosjektfasen ==		== Planleggings- og prosjektfasen ==

Aslak Kittelsen: Formatering og pirk

2013-02-28T08:28:56Z

Formatering og pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørborgen skole]]''' ligger i [[Klæbu kommune]]. Da [[Klæbu ~~off. Pleiehjem~~]] vokste på 1950-tallet til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmete, førte det med seg økt innbyggertall i kommunen. Med dette et økt behov for skoleplasser, da grendsskolene på [[Tulluan skole\|Tulluan]] og [[Lysklett skole\|Lysklett]] ble for små. Selv med [[Sjøen skole]] som ble tatt i bruk igjen for en periode som reserveskole, var det for få skoleplasser. Behovet for en ny skole var tilstede.		'''[[Sørborgen skole]]''' ligger i [[Klæbu kommune]]. Da [[Klæbu offentlige pleiehjem]] vokste på 1950-tallet til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmete, førte det med seg økt innbyggertall i kommunen. Med dette kom et økt behov for skoleplasser, da grendsskolene på [[Tulluan skole\|Tulluan]] og [[Lysklett skole\|Lysklett]] ble for små. Selv med [[Sjøen skole]] som ble tatt i bruk igjen for en periode som reserveskole, var det for få skoleplasser. Behovet for en ny skole var tilstede.

	==Endringer i skolepolitikken i Norge==		==Endringer i skolepolitikken i Norge==
			Med Lov om forsøk med 9-årig skole i 1959, med tilhørende læreplan, kom den såkalte Forsøksplanen. Det kom da med Forsøksplanen krav om nye spesialrom i barneskolen, timetallet i klassene måtte økes, to nye fag som engelsk og heimkunnskap ble obligatoriske for de kommuner som ville delta i denne ordningen. Klæbu kommune ville delta, og 1. juli i 1963 ble det opprettet en ny stilling som skoleinspektør for å ta seg av administrative ordninger som da måtte til. Denne stillingen ble besatt av Magne Vik. Han skulle da arbeide halv stilling som lærer, og halvt som skoleinspektør. September i 1963 sendte Klæbu kommune søknad om å delta i ordningen til Kirke- og undervisningsdepartementet. Håpet var å komme igang fra høsten 1964 med foreløpig dispensasjon for økt timetall og faget heimkunnskap i barneskolen. På ungdomstrinnet hadde kommunen an avtale med [[Trondheim]], og elevene skulle gå på Breidablikk ungdomskole.
	Med Lov om forsøk med 9-årig skole i 1959, med tilhørende læreplan, kom den såkalte Forsøksplanen ~~(Klæbu historielag,1992)~~. Det kom da med Forsøksplanen krav om nye spesialrom i barneskolen, timetallet i klassene måtte økes, to nye fag som engelsk og heimkunnskap ble ~~obligatosriske~~ for de kommuner som ville delta i denne ordningen. Klæbu kommune ville delta, og 1. juli i 1963 ble det opprettet en ny stilling som skoleinspektør for å ta seg av ~~admistrative~~ ordninger som da måtte til. Denne stillingen ble besatt av Magne Vik. Han skulle da arbeide halv stilling som lærer, og halvt som skoleinspektør. September i 1963 sendte Klæbu kommune søknad om å delta i ordningen til Kirke- og undervisningsdepartementet. Håpet var å komme igang fra høsten 1964 med foreløpig dispensasjon for økt timetall og faget heimkunnskap i barneskolen. På ungdomstrinnet hadde kommunen an avtale med Trondheim, og elevene skulle gå på Breidablikk ungdomskole.

	==Bygging av Sentralskolen==		==Bygging av Sentralskolen==

	Det var i 1963/1964 besluttet å bygge ny sentralskole for hele bygda, og legge ned grendaskolene Tulluan og Lysklett. I skolekretsene ville de bygge ut grendaskolene, noe det var et flertall for. I kommunestyret ble det bare en liten margin for å bygge ut grendaskolene. Skoleinspektøren anket saken inn for Kirke- og undervisningsdepartementet, som ga mindretallet medhold. Grendaskolene skulle legges ned.		Det var i 1963/1964 besluttet å bygge ny sentralskole for hele bygda, og legge ned grendaskolene Tulluan og Lysklett. I skolekretsene ville de bygge ut grendaskolene, noe det var et flertall for. I kommunestyret ble det bare en liten margin for å bygge ut grendaskolene. Skoleinspektøren anket saken inn for Kirke- og undervisningsdepartementet, som ga mindretallet medhold. Grendaskolene skulle legges ned.

	==Lokalisering for sentralskolen==		==Lokalisering for sentralskolen==
			Tradisjonelt har [[Nidelva]] delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen [[Sørborgen (Klæbu)\|Sørborgen]] i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var kirke- og undervisningsminister [[Helge Sivertsen]] ([[Ap]]) i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tane, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar: «På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).
	Tradisjonelt har [[Nidelva]] delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen [[Sørborgen (Klæbu)\|Sørborgen]] i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var ~~statsråd~~ [[Helge Sivertsen]] i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på ~~Tanem~~, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar~~, -~~«På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).

	== Planleggings- og prosjektfasen ==		== Planleggings- og prosjektfasen ==
			Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnadsoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964 ble forprosjektet vedtatt med mindre merknader.
	Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram ~~kostnasoverslag~~ over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964 ble forprosjektet vedtatt med mindre merknader.

	== Skole og samfunnshus ==		== Skole og samfunnshus ==
			Dette å kombinere kroppsøvningsavdeling med samfunnshus ble det tidlig i planfasen diskutert muligheten for. Bygda hadde få store forsamlingshus fra før. Ljosheim var da lite og noe gammelt og slitt. Folkets hus i Moadalen lå plassert et stykke utenfor sentrum av bygda. Med et raskt voksende folketall rundt sentrum og Klæbu offentlige pleiehjem var det behov for et forsamlingshus i sentrum. En kombinasjon ville føre med seg et større areal for kroppsøving, noe som ville være gunstig utfra undervisningsmuligheter. Normene i 1964 for rene skolebygg var 130 kvadratmeter for kroppsøving, mens med kombinasjon kunne få en gymsal på 200 kvadratmeter, lillesal på 80 kvadratmeter, scene på 60 kvadratmeter og toaletter og garderobe i tillegg. Enkelte i bygda var betenkt for denne kombinasjonen, med dansesal i samme rom som elevene skulle ha kroppsøving. Et andelslag for å skaffe til veie midler til forsamlingshus ble laget, men ville ha behov for tid til salg av andeler.
	Dette å kombinere kroppsøvningsavdeling med samfunnshus ble det tidlig i planfasen diskutert muligheten for. Bygda hadde få store forsamlingshus fra før. Ljosheim var da lite og noe gammelt og slitt. Folkets hus i Moadalen lå plassert et stykke utenfor sentrum av bygda. Med et raskt voksende folketall rundt sentrum og Klæbu ~~off. Pleiehjem~~ var det behov for et forsamlingshus i sentrum. En kombinasjon ville føre med seg et større areal for ~~kroppsøvning~~, noe som ville være gunstig utfra undervisningsmuligheter. Normene i 1964 for rene skolebygg var 130 kvadratmeter for ~~kroppsøvning~~, mens med kombinasjon kunne få en gymsal på 200 kvadratmeter, lillesal på 80 kvadratmeter, scene på 60 kvadratmeter og toaletter og garderobe i tillegg. Enkelte i bygda var betenkt for denne kombinasjonen, med dansesal i samme rom som elevene skulle ha kroppsøving. Et andelslag for å skaffe til veie midler til forsamlingshus ble laget, men ville ha behov for tid til salg av andeler.

	==To byggetrinn==		==To byggetrinn==
	Sentralskolen ble vedtatt å bygges i to trinn. Skoledelen utgjorde byggetrinn I, og kombinasjonen ~~kroppsøvning~~ og forsamlingshus i byggetrinn II. I desember i 1965 forelå nødvendige godkjenning fra skolemyndighetene (skoleinspektør, ~~depertement~~ og fylkeskolestyret).		Sentralskolen ble vedtatt å bygges i to trinn. Skoledelen utgjorde byggetrinn I, og kombinasjonen kroppsøving og forsamlingshus i byggetrinn II. I desember i 1965 forelå nødvendige godkjenning fra skolemyndighetene (skoleinspektør, departement og fylkeskolestyret).

	==Realisering av byggeprosjektet==		==Realisering av byggeprosjektet==
	Våren i 1966 var finansiering, arbeidstegninger og anbud på byggetrinn I godkjent. Byggingen startet sommeren i 1966, og etter ett års bygging stod byggetrinn I ferdig. Klæbu barneskole, senere Sørborgen skole var ferdig til innflytting skoleåret 1967/1968. Byggetrinn II, tok noe lengre tid å realisere. Andelslaget A/L Klæbu Samfunnshus ble stiftet i 1966. De fleste lag og organisasjoner i bygda kjøpte andeler, men også mange privatpersoner. Avtaler om sambruk og fellesrom mellom skolen og samfunnshuset ble opprettet, og fordelingen om det økonomiske ansvaret. Full finansiering av prosjekt og byggearbeider kom ikke igang før våren 1969. Den 21. november i 1970 kunne Klæbu skole- og samfunnshus innvies. Der deltok skoledirektør, fylkeskolestyrets formann, representant for Statens ungdoms- og idrettskontor og andre personer som hadde deltatt i de ulike prosessene.		Våren i 1966 var finansiering, arbeidstegninger og anbud på byggetrinn I godkjent. Byggingen startet sommeren i 1966, og etter ett års bygging stod byggetrinn I ferdig. Klæbu barneskole, senere Sørborgen skole var ferdig til innflytting skoleåret 1967/1968. Byggetrinn II tok noe lengre tid å realisere. Andelslaget A/L Klæbu Samfunnshus ble stiftet i 1966. De fleste lag og organisasjoner i bygda kjøpte andeler, men også mange privatpersoner. Avtaler om sambruk og fellesrom mellom skolen og samfunnshuset ble opprettet, og fordelingen om det økonomiske ansvaret. Full finansiering av prosjekt og byggearbeider kom ikke igang før våren 1969. Den 21. november i 1970 kunne Klæbu skole- og samfunnshus innvies. Der deltok skoledirektør, fylkeskolestyrets formann, representant for Statens ungdoms- og idrettskontor og andre personer som hadde deltatt i de ulike prosessene.

	==Etterord==		==Etterord==
Linje 31:		Linje 26:

	==Kilder==		==Kilder==

	*Klæbu historielag, Årsskrift 1992,''Litt lokal skolehistorie fra nyere tid av Magne Vik''		*Klæbu historielag, Årsskrift 1992,''Litt lokal skolehistorie fra nyere tid av Magne Vik''

	[[Kategori:Grunnskole]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Kallrustad: /* Planleggings- og prosjektfasen */

2013-02-22T13:05:21Z

Planleggings- og prosjektfasen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2013 kl. 13:05
Linje 15:		Linje 15:
	== Planleggings- og prosjektfasen ==		== Planleggings- og prosjektfasen ==

	Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnasoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964, ble ~~forprosketet~~ vedtatt med mindre merknader.		Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnasoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964 ble forprosjektet vedtatt med mindre merknader.

	== Skole og samfunnshus ==		== Skole og samfunnshus ==

Kallrustad: /* Planleggings- og prosjektfasen */

2013-02-22T13:04:47Z

Planleggings- og prosjektfasen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2013 kl. 13:04
Linje 14:		Linje 14:

	== Planleggings- og prosjektfasen ==		== Planleggings- og prosjektfasen ==
	.
	Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnasoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964, ble forprosketet vedtatt med mindre merknader.		Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnasoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964, ble forprosketet vedtatt med mindre merknader.

Kallrustad: korrektur

2013-02-22T13:03:40Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2013 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørborgen skole]]''': Da [[Klæbu off. Pleiehjem]] vokste på 1950-tallet til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmete, førte det med seg økt innbyggertall i kommunen. Med dette et økt behov for skoleplasser, da grendsskolene på [[Tulluan skole\|Tulluan]] og [[Lysklett skole\|Lysklett]] ble for små. Selv med [[Sjøen skole]] som ble tatt i bruk igjen for en periode som reserveskole, var det for få skoleplasser. Behovet for en ny skole var tilstede.		'''[[Sørborgen skole]]''' ligger i [[Klæbu kommune]]. Da [[Klæbu off. Pleiehjem]] vokste på 1950-tallet til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmete, førte det med seg økt innbyggertall i kommunen. Med dette et økt behov for skoleplasser, da grendsskolene på [[Tulluan skole\|Tulluan]] og [[Lysklett skole\|Lysklett]] ble for små. Selv med [[Sjøen skole]] som ble tatt i bruk igjen for en periode som reserveskole, var det for få skoleplasser. Behovet for en ny skole var tilstede.

	==Endringer i skolepolitikken i Norge==		==Endringer i skolepolitikken i Norge==
Linje 13:		Linje 13:
	Tradisjonelt har [[Nidelva]] delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen [[Sørborgen (Klæbu)\|Sørborgen]] i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var statsråd [[Helge Sivertsen]] i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tanem, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar, -«På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).		Tradisjonelt har [[Nidelva]] delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen [[Sørborgen (Klæbu)\|Sørborgen]] i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var statsråd [[Helge Sivertsen]] i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tanem, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar, -«På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).

	~~Planlegging~~- og prosjektfasen.		== Planleggings- og prosjektfasen ==
			.
	Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnasoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964, ble forprosketet vedtatt med mindre merknader.		Arkitekt Ragnar Engh i Trondheim ble engasjert til å utarbeide et forprosjekt. Før jul i 1964 la han fram kostnasoverslag over forprosjektet for byggekomiteen. Han hadde en modell som viste hvordan sentralskolen ville ta seg ut på området. Byggekomiteen anbefalte skoledelen, men hadde forbehold over kroppsøvingsavdelingen. Skolestyret hadde det travelt med å følge opp saken, for 28. desember i 1964, ble forprosketet vedtatt med mindre merknader.

	Skole og samfunnshus		== Skole og samfunnshus ==
	Dette å kombinere kroppsøvningsavdeling med samfunnshus ble tidlig i planfasen diskutert muligheten for. Bygda hadde få store forsamlingshus fra før. Ljosheim var da lite og noe gammelt og slitt. Folkets hus i Moadalen lå plassert et stykke utenfor sentrum av bygda. Med et raskt voksende folketall rundt sentrum og Klæbu off. Pleiehjem var det behov for et forsamlingshus i sentrum. En kombinasjon ville føre med seg et større areal for kroppsøvning, noe som ville være gunstig utfra undervisningsmuligheter. Normene i 1964 for rene skolebygg var 130 kvadratmeter for kroppsøvning, mens med kombinasjon kunne få en gymsal på 200 kvadratmeter, lillesal på 80 kvadratmeter, scene på 60 kvadratmeter og toaletter og garderobe i tillegg. Enkelte i bygda var betenkt for denne kombinasjonen, med dansesal i samme rom som elevene skulle ha kroppsøving. Et andelslag for å skaffe til veie midler til forsamlingshus ble laget, men ville ha behov for tid til salg av andeler.
			Dette å kombinere kroppsøvningsavdeling med samfunnshus ble det tidlig i planfasen diskutert muligheten for. Bygda hadde få store forsamlingshus fra før. Ljosheim var da lite og noe gammelt og slitt. Folkets hus i Moadalen lå plassert et stykke utenfor sentrum av bygda. Med et raskt voksende folketall rundt sentrum og Klæbu off. Pleiehjem var det behov for et forsamlingshus i sentrum. En kombinasjon ville føre med seg et større areal for kroppsøvning, noe som ville være gunstig utfra undervisningsmuligheter. Normene i 1964 for rene skolebygg var 130 kvadratmeter for kroppsøvning, mens med kombinasjon kunne få en gymsal på 200 kvadratmeter, lillesal på 80 kvadratmeter, scene på 60 kvadratmeter og toaletter og garderobe i tillegg. Enkelte i bygda var betenkt for denne kombinasjonen, med dansesal i samme rom som elevene skulle ha kroppsøving. Et andelslag for å skaffe til veie midler til forsamlingshus ble laget, men ville ha behov for tid til salg av andeler.

	==To byggetrinn==		==To byggetrinn==
Linje 23:		Linje 25:

	==Realisering av byggeprosjektet==		==Realisering av byggeprosjektet==
	Våren i 1966 var finansiering, arbeidstegninger og anbud på byggetrinn I godkjent. Byggingen startet sommeren i 1966, og etter ett års bygging stod byggetrinn I ferdig. Klæbu barneskole, senere Sørborgen skole var ferdig til innflytting skoleåret 1967/1968. Byggetrinn II, tok noe ~~legre~~ tid å realisere. Andelslaget A/L Klæbu Samfunnshus ble stiftet i 1966. De fleste lag og organisasjoner i bygda kjøpte andeler, men også mange privatpersoner. Avtaler om sambruk og fellesrom mellom skolen og samfunnshuset ble opprettet, og fordelingen om det økonomiske ansvaret. Full finansiering av prosjekt og byggearbeider kom ikke igang før våren 1969. Den 21. november i 1970 kunne Klæbu skole- og samfunnshus innvies. Der deltok skoledirektør, fylkeskolestyrets formann, representant for Statens ungdoms- og idrettskontor og andre personer som hadde deltatt i de ulike prosessene.		Våren i 1966 var finansiering, arbeidstegninger og anbud på byggetrinn I godkjent. Byggingen startet sommeren i 1966, og etter ett års bygging stod byggetrinn I ferdig. Klæbu barneskole, senere Sørborgen skole var ferdig til innflytting skoleåret 1967/1968. Byggetrinn II, tok noe lengre tid å realisere. Andelslaget A/L Klæbu Samfunnshus ble stiftet i 1966. De fleste lag og organisasjoner i bygda kjøpte andeler, men også mange privatpersoner. Avtaler om sambruk og fellesrom mellom skolen og samfunnshuset ble opprettet, og fordelingen om det økonomiske ansvaret. Full finansiering av prosjekt og byggearbeider kom ikke igang før våren 1969. Den 21. november i 1970 kunne Klæbu skole- og samfunnshus innvies. Der deltok skoledirektør, fylkeskolestyrets formann, representant for Statens ungdoms- og idrettskontor og andre personer som hadde deltatt i de ulike prosessene.

	==Etterord==		==Etterord==
	Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med ~~en rask~~ voksende innbyggertall, og med en ~~realtiv sjev~~ sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1980-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig i 1988. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.		Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med et raskt voksende innbyggertall, og med en relativt skjevt sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1980-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig i 1988. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.

	==Kilder==		==Kilder==

	* Klæbu historielag, Årsskrift 1992,''Litt lokal skolehistorie fra nyere tid av Magne Vik''		*Klæbu historielag, Årsskrift 1992,''Litt lokal skolehistorie fra nyere tid av Magne Vik''

	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:~~Klæøbu~~ kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Endret alder på Tanem skole i etterord, og hvor lenge Tulluan skole ble brukt.

2013-02-18T11:23:28Z

Endret alder på Tanem skole i etterord, og hvor lenge Tulluan skole ble brukt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2013 kl. 11:23
Linje 26:		Linje 26:

	==Etterord==		==Etterord==
	Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med en rask voksende innbyggertall, og med en realtiv sjev sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover ~~1970~~-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig ~~først på 1980-tallet~~. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.		Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med en rask voksende innbyggertall, og med en realtiv sjev sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1980-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig i 1988. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 14. feb. 2013 kl. 20:04

2013-02-14T20:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2013 kl. 20:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Sørborgen skole~~====~~		'''[[Sørborgen skole]]''': Da [[Klæbu off. Pleiehjem]] vokste på 1950-tallet til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmete, førte det med seg økt innbyggertall i kommunen. Med dette et økt behov for skoleplasser, da grendsskolene på [[Tulluan skole\|Tulluan]] og [[Lysklett skole\|Lysklett]] ble for små. Selv med [[Sjøen skole]] som ble tatt i bruk igjen for en periode som reserveskole, var det for få skoleplasser. Behovet for en ny skole var tilstede.
	Da Klæbu off. Pleiehjem vokste på 1950-tallet til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmete, førte det med seg økt innbyggertall i kommunen. Med dette et økt behov for skoleplasser, da grendsskolene på Tulluan og Lysklett ble for små. Selv med Sjøen skole som ble tatt i bruk igjen for en periode som reserveskole, var det for få skoleplasser. Behovet for en ny skole var tilstede.
			==Endringer i skolepolitikken i Norge==

	~~Endringer i skolepolitikken i Norge.~~
	Med Lov om forsøk med 9-årig skole i 1959, med tilhørende læreplan, kom den såkalte Forsøksplanen (Klæbu historielag,1992). Det kom da med Forsøksplanen krav om nye spesialrom i barneskolen, timetallet i klassene måtte økes, to nye fag som engelsk og heimkunnskap ble obligatosriske for de kommuner som ville delta i denne ordningen. Klæbu kommune ville delta, og 1. juli i 1963 ble det opprettet en ny stilling som skoleinspektør for å ta seg av admistrative ordninger som da måtte til. Denne stillingen ble besatt av Magne Vik. Han skulle da arbeide halv stilling som lærer, og halvt som skoleinspektør. September i 1963 sendte Klæbu kommune søknad om å delta i ordningen til Kirke- og undervisningsdepartementet. Håpet var å komme igang fra høsten 1964 med foreløpig dispensasjon for økt timetall og faget heimkunnskap i barneskolen. På ungdomstrinnet hadde kommunen an avtale med Trondheim, og elevene skulle gå på Breidablikk ungdomskole.		Med Lov om forsøk med 9-årig skole i 1959, med tilhørende læreplan, kom den såkalte Forsøksplanen (Klæbu historielag,1992). Det kom da med Forsøksplanen krav om nye spesialrom i barneskolen, timetallet i klassene måtte økes, to nye fag som engelsk og heimkunnskap ble obligatosriske for de kommuner som ville delta i denne ordningen. Klæbu kommune ville delta, og 1. juli i 1963 ble det opprettet en ny stilling som skoleinspektør for å ta seg av admistrative ordninger som da måtte til. Denne stillingen ble besatt av Magne Vik. Han skulle da arbeide halv stilling som lærer, og halvt som skoleinspektør. September i 1963 sendte Klæbu kommune søknad om å delta i ordningen til Kirke- og undervisningsdepartementet. Håpet var å komme igang fra høsten 1964 med foreløpig dispensasjon for økt timetall og faget heimkunnskap i barneskolen. På ungdomstrinnet hadde kommunen an avtale med Trondheim, og elevene skulle gå på Breidablikk ungdomskole.

	Bygging av Sentralskolen.		==Bygging av Sentralskolen==

	Det var i 1963/1964 besluttet å bygge ny sentralskole for hele bygda, og legge ned grendaskolene Tulluan og Lysklett. I skolekretsene ville de bygge ut grendaskolene, noe det var et flertall for. I kommunestyret ble det bare en liten margin for å bygge ut grendaskolene. Skoleinspektøren anket saken inn for Kirke- og undervisningsdepartementet, som ga mindretallet medhold. Grendaskolene skulle legges ned.		Det var i 1963/1964 besluttet å bygge ny sentralskole for hele bygda, og legge ned grendaskolene Tulluan og Lysklett. I skolekretsene ville de bygge ut grendaskolene, noe det var et flertall for. I kommunestyret ble det bare en liten margin for å bygge ut grendaskolene. Skoleinspektøren anket saken inn for Kirke- og undervisningsdepartementet, som ga mindretallet medhold. Grendaskolene skulle legges ned.

	Lokalisering for sentralskolen.		==Lokalisering for sentralskolen==
	Tradisjonelt har Nidelva delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen Sørborgen i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var statsråd Helge Sivertsen i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tanem, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar, -~~"På~~ ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon ~~skole"~~. Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).
			Tradisjonelt har [[Nidelva]] delt kommunen i to, også i denne saken ble dette tema. Idrettsplassen på Tanem var lenge et alternativ for plassering. Her var grunnen et tema, da området består av en del myr. Klæbu kommune kjøpte eiendommen [[Sørborgen (Klæbu)\|Sørborgen]] i samme periode, ikke med tanke på skoletomt, men forslag om å benytte deler av eiendommen til skoletomt kom i 1963. En varm og vakker julidag i 1964 var statsråd [[Helge Sivertsen]] i Klæbu for å bli orientert i skolesaken. Han deltok i en befaring på de to aktuelle tomtene for sentralskole. Under befaringen på Tanem, ble det torden. Idrettsplassen stod raskt under vann. Statsråden hadde da følgende kommentar, -«På ein stad med så dårlig drenering kan det da ikkje vera tilrådelig å byggja nokon skole». Like etter kom det svar fra Kirke- og undervisningsdepartementet at skolestedet skulle være på Sørborgen (Lilleuglen).

	Planlegging- og prosjektfasen.		Planlegging- og prosjektfasen.
Linje 17:		Linje 19:
	Dette å kombinere kroppsøvningsavdeling med samfunnshus ble tidlig i planfasen diskutert muligheten for. Bygda hadde få store forsamlingshus fra før. Ljosheim var da lite og noe gammelt og slitt. Folkets hus i Moadalen lå plassert et stykke utenfor sentrum av bygda. Med et raskt voksende folketall rundt sentrum og Klæbu off. Pleiehjem var det behov for et forsamlingshus i sentrum. En kombinasjon ville føre med seg et større areal for kroppsøvning, noe som ville være gunstig utfra undervisningsmuligheter. Normene i 1964 for rene skolebygg var 130 kvadratmeter for kroppsøvning, mens med kombinasjon kunne få en gymsal på 200 kvadratmeter, lillesal på 80 kvadratmeter, scene på 60 kvadratmeter og toaletter og garderobe i tillegg. Enkelte i bygda var betenkt for denne kombinasjonen, med dansesal i samme rom som elevene skulle ha kroppsøving. Et andelslag for å skaffe til veie midler til forsamlingshus ble laget, men ville ha behov for tid til salg av andeler.		Dette å kombinere kroppsøvningsavdeling med samfunnshus ble tidlig i planfasen diskutert muligheten for. Bygda hadde få store forsamlingshus fra før. Ljosheim var da lite og noe gammelt og slitt. Folkets hus i Moadalen lå plassert et stykke utenfor sentrum av bygda. Med et raskt voksende folketall rundt sentrum og Klæbu off. Pleiehjem var det behov for et forsamlingshus i sentrum. En kombinasjon ville føre med seg et større areal for kroppsøvning, noe som ville være gunstig utfra undervisningsmuligheter. Normene i 1964 for rene skolebygg var 130 kvadratmeter for kroppsøvning, mens med kombinasjon kunne få en gymsal på 200 kvadratmeter, lillesal på 80 kvadratmeter, scene på 60 kvadratmeter og toaletter og garderobe i tillegg. Enkelte i bygda var betenkt for denne kombinasjonen, med dansesal i samme rom som elevene skulle ha kroppsøving. Et andelslag for å skaffe til veie midler til forsamlingshus ble laget, men ville ha behov for tid til salg av andeler.

	To byggetrinn.		==To byggetrinn==
	Sentralskolen ble vedtatt å bygges i to trinn. Skoledelen utgjorde byggetrinn I, og kombinasjonen kroppsøvning og forsamlingshus i byggetrinn II. I desember i 1965 forelå nødvendige godkjenning fra skolemyndighetene (skoleinspektør, depertement og fylkeskolestyret).		Sentralskolen ble vedtatt å bygges i to trinn. Skoledelen utgjorde byggetrinn I, og kombinasjonen kroppsøvning og forsamlingshus i byggetrinn II. I desember i 1965 forelå nødvendige godkjenning fra skolemyndighetene (skoleinspektør, depertement og fylkeskolestyret).

	Realisering av byggeprosjektet.		==Realisering av byggeprosjektet==
	Våren i 1966 var finansiering, arbeidstegninger og anbud på byggetrinn I godkjent. Byggingen startet sommeren i 1966, og etter ett års bygging stod byggetrinn I ferdig. Klæbu barneskole, senere Sørborgen skole var ferdig til innflytting skoleåret 1967/1968. Byggetrinn II, tok noe legre tid å realisere. Andelslaget A/L Klæbu Samfunnshus ble stiftet i 1966. De fleste lag og organisasjoner i bygda kjøpte andeler, men også mange privatpersoner. Avtaler om sambruk og fellesrom mellom skolen og samfunnshuset ble opprettet, og fordelingen om det økonomiske ansvaret. Full finansiering av prosjekt og byggearbeider kom ikke igang før våren 1969. Den 21. november i 1970 kunne Klæbu skole- og samfunnshus innvies. Der deltok skoledirektør, fylkeskolestyrets formann, representant for Statens ungdoms- og idrettskontor og andre personer som hadde deltatt i de ulike prosessene.		Våren i 1966 var finansiering, arbeidstegninger og anbud på byggetrinn I godkjent. Byggingen startet sommeren i 1966, og etter ett års bygging stod byggetrinn I ferdig. Klæbu barneskole, senere Sørborgen skole var ferdig til innflytting skoleåret 1967/1968. Byggetrinn II, tok noe legre tid å realisere. Andelslaget A/L Klæbu Samfunnshus ble stiftet i 1966. De fleste lag og organisasjoner i bygda kjøpte andeler, men også mange privatpersoner. Avtaler om sambruk og fellesrom mellom skolen og samfunnshuset ble opprettet, og fordelingen om det økonomiske ansvaret. Full finansiering av prosjekt og byggearbeider kom ikke igang før våren 1969. Den 21. november i 1970 kunne Klæbu skole- og samfunnshus innvies. Der deltok skoledirektør, fylkeskolestyrets formann, representant for Statens ungdoms- og idrettskontor og andre personer som hadde deltatt i de ulike prosessene.

	Etterord.		==Etterord==
	Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med en rask voksende innbyggertall, og med en realtiv sjev sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1970-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig først på 1980-tallet. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.		Klæbu kommune har i mange år vært en av de kommuner i Norge med en rask voksende innbyggertall, og med en realtiv sjev sammensatt befolkning bestående av familier med barn og unge. Dette førte med seg at Klæbu skole- og samfunnshus raskt ble for lite. Grendaskolen Tulluan skole fortsatte langt utover 1970-årene med å huse skolebarn i småklassene. Helt til Tanem skole stod ferdig først på 1980-tallet. Ungdomsskolen stod ferdig i 1973, og ligger like ved Sørborgen skole. Begge disse er fortsatt i bruk i 2013. Sørborgen skole har vært bygget på i flere etapper etter at den ble tatt i bruk. Det samme med ungdomskolen. Tanem skole likedan. I 2010 ble det besluttet å bygge en ny skole i bygda, Sletten skole. Ennå er ikke finansiering av denne skolen i orden.
	~~<references/>~~ Klæbu historielag, Årsskrift 1992,''Litt lokal skolehistorie fra nyere tid av Magne Vik''
			==Kilder==

			* Klæbu historielag, Årsskrift 1992,''Litt lokal skolehistorie fra nyere tid av Magne Vik''

			[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Klæøbu kommune]]