Søren Dass - Sideversjonshistorikk

Oasorgard på 5. aug. 2020 kl. 14:49

2020-08-05T14:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 14:49
Linje 7:		Linje 7:
	Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.		Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.

	Søren J. Dass ble gift med [[Mette Kristine Pedersdatter Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved [[Trondheim]], kanselliråd [[Peder Pedersen Høyer]] ([[1660]]-) og [[Bodil Marcusdatter Angell]] ([[1675]]-e. [[1741]]). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd [[Marcus Nissen Pedersen Høyer]] ([[1698]]-[[1796]]) var således Mette Kristines bror. Han ble far til [[Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer]] ([[1750]]-[[1830]]) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, [[Eiler Hagerup Holtermann]] ([[1748]]-[[1800]]).		Søren J. Dass ble gift med [[Mette Kristine Pedersdatter Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved [[Trondheim]], kanselliråd [[Peter Petersen Høyer\|Peder Pedersen Høyer]] ([[1660]]-) og [[Bodil Marcusdatter Angell]] ([[1675]]-e. [[1741]]). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd [[Marcus Nissen Pedersen Høyer]] ([[1698]]-[[1796]]) var således Mette Kristines bror. Han ble far til [[Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer]] ([[1750]]-[[1830]]) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, [[Eiler Hagerup Holtermann]] ([[1748]]-[[1800]]).

	Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i [[1757]]. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i [[1859]] nedsatt på Ørland kirkegård, men i [[1928]] tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon:		Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i [[1757]]. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i [[1859]] nedsatt på Ørland kirkegård, men i [[1928]] tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon:

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T18:00:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 18:00
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Sorenskrivere]]		[[Kategori:Sorenskrivere]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Kallrustad: foreløpig nedgradering til F1, artikkelen mangler kilder

2016-05-12T08:24:56Z

foreløpig nedgradering til F1, artikkelen mangler kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2016 kl. 08:24
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Dødsfall i 1757]]		[[Kategori:Dødsfall i 1757]]
	[[Kategori:Sorenskrivere]]		[[Kategori:Sorenskrivere]]
	{{f2}}		{{f1}}

Kallrustad på 22. jan. 2015 kl. 08:11

2015-01-22T08:11:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Austrattborgen2.JPG\|Austråttborgen, bygd 1656.\|Morten Haugen, 2008.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Austrattborgen2.JPG\|Austråttborgen, bygd 1656.\|Morten Haugen\|2008}}
	'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars]] [[1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]– ? ). </onlyinclude>		'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars]] [[1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]– ? ). </onlyinclude>

Cnyborg på 9. jul. 2013 kl. 10:30

2013-07-09T10:30:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2013 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Austrattborgen2.JPG\|Austråttborgen, bygd 1656.\|Morten Haugen, 2008.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Austrattborgen2.JPG\|Austråttborgen, bygd 1656.\|Morten Haugen, 2008.}}
	'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars 1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]– ? ). </onlyinclude>		'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars]] [[1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]– ? ). </onlyinclude>

	== Sorenskriver og kanselliråd ==		== Sorenskriver og kanselliråd ==

Olve Utne på 17. apr. 2013 kl. 15:51

2013-04-17T15:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 15:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Austrattborgen2.JPG~~\|thumb~~\|Austråttborgen, bygd 1656. ~~Foto [[:wikipedia:no:User:Orland~~\|~~Orland]]~~ 2008.]]'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars 1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]-).		<onlyinclude>{{thumb\|Austrattborgen2.JPG\|Austråttborgen, bygd 1656.\|Morten Haugen, 2008.}}
			'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars 1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]– ? ). </onlyinclude>

	== Sorenskriver og kanselliråd ==		== Sorenskriver og kanselliråd ==
	Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden [[1662]]-[[1736]] forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor [[Nesna]], og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var [[Peder Pedersen Falch]], som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. [[1690]]-[[1721]]), ble gift med [[Peder Claussen Angell]] ([[1677]]-[[1724]]). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i [[1724]], overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i [[1736]] kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, [[Abraham Dreyer]] ([[1671]]-[[1736]]). Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.		<onlyinclude>Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden [[1662]]-[[1736]] forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor [[Nesna]], og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var [[Peder Pedersen Falch]], som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. [[1690]]-[[1721]]), ble gift med [[Peder Claussen Angell]] ([[1677]]-[[1724]]). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i [[1724]], overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i [[1736]] kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, [[Abraham Dreyer]] ([[1671]]-[[1736]]). </onlyinclude> Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.

	Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.		Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.
Linje 20:		Linje 21:

	{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}
	[[Kategori:Personer ~~fra Nordland~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Helgeland]]		[[Kategori:Helgeland]]
			[[kategori:Nesna kommune]]
	[[Kategori:Austrått]]		[[Kategori:Austrått]]
			[[kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1684]]		[[Kategori:Fødsler i 1684]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1757]]		[[Kategori:Dødsfall i 1757]]
	[[Kategori:Sorenskrivere]]		[[Kategori:Sorenskrivere]]
			{{f2}}

Ida Tolgensbakk: Bilde og overskrift.

2010-11-10T09:35:11Z

Bilde og overskrift.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2010 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars 1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]-).		[[Bilde:Austrattborgen2.JPG\|thumb\|Austråttborgen, bygd 1656. Foto [[:wikipedia:no:User:Orland\|Orland]] 2008.]]'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars 1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]-).

			== Sorenskriver og kanselliråd ==
	Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden [[1662]]-[[1736]] forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor [[Nesna]], og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var [[Peder Pedersen Falch]], som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. [[1690]]-[[1721]]), ble gift med [[Peder Claussen Angell]] ([[1677]]-[[1724]]). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i [[1724]], overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i [[1736]] kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, [[Abraham Dreyer]] ([[1671]]-[[1736]]). Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.		Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden [[1662]]-[[1736]] forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor [[Nesna]], og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var [[Peder Pedersen Falch]], som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. [[1690]]-[[1721]]), ble gift med [[Peder Claussen Angell]] ([[1677]]-[[1724]]). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i [[1724]], overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i [[1736]] kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, [[Abraham Dreyer]] ([[1671]]-[[1736]]). Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.

Linje 16:		Linje 17:

	Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. [[1709]]-[[1781]]) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den [[13. desember]] [[1760]].		Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. [[1709]]-[[1781]]) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den [[13. desember]] [[1760]].


	{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}

Aaemn784: Gjennomgåelse. Språkvask. Formatering. O.s.v.

2010-11-10T08:47:30Z

Gjennomgåelse. Språkvask. Formatering. O.s.v.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2010 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''', f. 16.3.1684 på [[Helgeland]], d. 7.2.1757 på [[Austrått]]~~. Han~~ var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca.1600 - 1653), var født i Dundee i Skottland, og fikk ~~borgerbrev~~ i Bergen ~~i 1635~~ og ble ~~handelsmann~~ i Nordland. ~~Den~~ kjente dikterpresten [[Petter Dass]] (1647 - 1708) ~~og Sørens far~~ var sønner av denne ~~skotskfødte handelsmannen~~. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca.1649 - 1724) og ~~hustru~~ Lucie Sørensdatter Rafn (ca-1660 -).		'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars 1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]-).

	Sorenskriverembetet som faren betjente, var i ~~perioden~~ 1662 - 1736 forlagt på gården Handnes på ~~Handesøya~~ utenfor Nesna, og Søren ~~ble trolig~~ født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, ~~en onkel av~~ Jacob. ~~Søsteren til Søren~~ Dass, Anne Elisabeth Lucie (ca.1690 - 1721), ble gift med Peder ~~Claussøn~~ Angell (1677 - 1724). ~~Han~~ etterfulgte Jacob Dass i embetet som sorenskriver, ~~men~~ da han døde i 1724, overtok ~~svoger~~ Søren Dass sorenskriverembetet. ~~Denne~~ skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren ~~der~~, Abraham Dreyer (1671 - 1736). Så flyttet ~~han~~ til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.		Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden [[1662]]-[[1736]] forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor [[Nesna]], og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var [[Peder Pedersen Falch]], som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. [[1690]]-[[1721]]), ble gift med [[Peder Claussen Angell]] ([[1677]]-[[1724]]). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i [[1724]], overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i [[1736]] kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, [[Abraham Dreyer]] ([[1671]]-[[1736]]). Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.

	Det finnes noen opptegnelser fra ~~den~~ tiden Søren Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av ~~antall~~ krøtter som ble ~~foret~~ opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått til Tarva. Videre ~~ble~~ lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått ~~omtalt~~. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.		Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.

	Søren ~~Jacobsen~~ Dass ble gift med [[Mette Kristine Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved Trondheim, kanselliråd Peder Pedersen Høyer (1660 -) og Bodil ~~Markusdatter~~ Angell (1675 - e.1741). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd ~~Markus~~ Nissen Høyer (1698 - 1796) var således Mette Kristines bror. Han ble far til Christiane Ludvikka Høyer (1750 - 1830) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, Eiler Hagerup Holtermann (1748 - 1800).		Søren J. Dass ble gift med [[Mette Kristine Pedersdatter Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved [[Trondheim]], kanselliråd [[Peder Pedersen Høyer]] ([[1660]]-) og [[Bodil Marcusdatter Angell]] ([[1675]]-e. [[1741]]). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd [[Marcus Nissen Pedersen Høyer]] ([[1698]]-[[1796]]) var således Mette Kristines bror. Han ble far til [[Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer]] ([[1750]]-[[1830]]) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, [[Eiler Hagerup Holtermann]] ([[1748]]-[[1800]]).

	Søren Dass og ~~hans kone~~ hadde ingen barn. Søren Dass døde 1757. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble nedsatt på Ørland kirkegård ~~i 1859~~, men tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen ~~i 1928~~. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass's den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon:		Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i [[1757]]. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i [[1859]] nedsatt på Ørland kirkegård, men i [[1928]] tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon:

	<blockquote>		<blockquote>
Linje 13:		Linje 13:
	</blockquote>		</blockquote>

	Søren Dass's enke~~, Mette Kristine f. Høyer,~~ solgte i 1759 unna noe ~~Austråttgods~~ til fogd Johan Ruberg i [[Fosen fogderi]] for 600 riksdaler. Det gjaldt gården Eide med Brettingen, to underliggende laksevorper, Kalvåa og Holmen, med husmannsplasser, samt Eidsaunet, Eidstrøa, Risvika og Saltneset. To laksevorper, de også på gården Eides grunn, var bortbygslet til Lars Heggvik og ble holdt unna salget. Kjøpekontrakten ble underskrevet på Austrått 16.1.1759.		Søren Dass' enke solgte i [[1759]] unna noe austråttgods til fogd Johan Ruberg i [[Fosen fogderi]] for 600 riksdaler. Det gjaldt gården Eide med Brettingen, to underliggende laksevorper, Kalvåa og Holmen, med husmannsplasser, samt Eidsaunet, Eidstrøa, Risvika og Saltneset. To laksevorper, de også på gården Eides grunn, var bortbygslet til Lars Heggvik og ble holdt unna salget. Kjøpekontrakten ble underskrevet på Austrått den [[16. januar]] [[1759]].

	Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca.1709 - 1781) for ~~26900~~ riksdaler. Skjøtet er datert 13.~~12.~~1760.		Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. [[1709]]-[[1781]]) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den [[13. desember]] [[1760]].

	{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}

Aaemn784: Forandring av 'men' til 'og'.

2010-11-10T08:32:53Z

Forandring av 'men' til 'og'.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2010 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''', f. 16.3.1684 på [[Helgeland]], d. 7.2.1757 på [[Austrått]]. Han var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca.1600 - 1653), var født i Dundee i Skottland, ~~men~~ fikk borgerbrev i Bergen i 1635 og ble handelsmann i Nordland. Den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] (1647 - 1708) og Sørens far var sønner av denne skotskfødte handelsmannen. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca.1649 - 1724) og hustru Lucie Sørensdatter Rafn (ca-1660 -).		'''[[Søren Dass\|Søren Jacobsen Dass]]''', f. 16.3.1684 på [[Helgeland]], d. 7.2.1757 på [[Austrått]]. Han var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca.1600 - 1653), var født i Dundee i Skottland, og fikk borgerbrev i Bergen i 1635 og ble handelsmann i Nordland. Den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] (1647 - 1708) og Sørens far var sønner av denne skotskfødte handelsmannen. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca.1649 - 1724) og hustru Lucie Sørensdatter Rafn (ca-1660 -).

	Sorenskriverembetet som faren betjente, var i perioden 1662 - 1736 forlagt på gården Handnes på Handesøya utenfor Nesna, og Søren ble trolig født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, en onkel av Jacob. Søsteren til Søren Dass, Anne Elisabeth Lucie (ca.1690 - 1721), ble gift med Peder Claussøn Angell (1677 - 1724). Han etterfulgte Jacob Dass i embetet som sorenskriver, men da han døde i 1724, overtok svoger Søren Dass sorenskriverembetet. Denne skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren der, Abraham Dreyer (1671 - 1736). Så flyttet han til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.		Sorenskriverembetet som faren betjente, var i perioden 1662 - 1736 forlagt på gården Handnes på Handesøya utenfor Nesna, og Søren ble trolig født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, en onkel av Jacob. Søsteren til Søren Dass, Anne Elisabeth Lucie (ca.1690 - 1721), ble gift med Peder Claussøn Angell (1677 - 1724). Han etterfulgte Jacob Dass i embetet som sorenskriver, men da han døde i 1724, overtok svoger Søren Dass sorenskriverembetet. Denne skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren der, Abraham Dreyer (1671 - 1736). Så flyttet han til Ørlandet og bosatte seg på Austrått.

Ida Tolgensbakk: En kategori til.

2010-11-09T14:29:32Z

En kategori til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2010 kl. 14:29
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Fødsler i 1684]]		[[Kategori:Fødsler i 1684]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1757]]		[[Kategori:Dødsfall i 1757]]
			[[Kategori:Sorenskrivere]]