Søren Hartvigsen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke, {{bm}}

2023-03-07T12:12:26Z

lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 12:12
Linje 5:		Linje 5:
	Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.		Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.

	Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.		Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han [[Leksikon:Bestalling\|bestalling]] til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.

	Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til [[Rikard Kaarbøs plass]].		Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til [[Rikard Kaarbøs plass]].
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 22. jun. 2020 kl. 14:39

2020-06-22T14:39:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg\|miniatyr\|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad]].]]		[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg\|miniatyr\|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad i 1888]].]]
	'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />		'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-06-22T14:38:53Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
			[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg\|miniatyr\|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad]].]]
	'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />		'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />

Gunnar E. Kristiansen: Litt mer om Marked i Harstad 1888

2020-02-05T10:45:16Z

Litt mer om Marked i Harstad 1888

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2020 kl. 10:45
Linje 6:		Linje 6:
	Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.		Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.

	Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til Rikard Kaarbøs plass.		Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til [[Rikard Kaarbøs plass]].

			Foran [[Handelsstevnet paa Harstad i 1888\|det første handelsstevnet i Harstad]], sommeren [[1888]], ser vi at Søren Hartvigsen er forutseende nok til å annonsere gode markedsbodsplasser og ditto adkomst fra sjøen i [[Senjens Tidende]], som da var eneste avis i Harstad og [[Sør-Troms]].

	Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «[[Telegrafverket i Harstad\|Telegrafen]]» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (1864-1951), (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familien leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.		Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «[[Telegrafverket i Harstad\|Telegrafen]]» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (1864-1951), (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familien leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder ==
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok'', Harstad 1956.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok'', Harstad 1956.
			*Senjens Tidende (1887-1888)

	{{DEFAULTSORT:Hartvigsen, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Hartvigsen, Søren}}
	[[Kategori:Fødsler i 1839]]		[[Kategori:Fødsler i 1839]]

Kallrustad: kategorijustering

2018-06-06T09:53:28Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 09:53
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Fødsler i 1839]]		[[Kategori:Fødsler i 1839]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1917]]		[[Kategori:Dødsfall i 1917]]
	~~[[Kategori:Høvedsmenn (fiske)]]~~
	[[Kategori:Loser]]		[[Kategori:Loser]]
	[[Kategori:Fiskere]]		[[Kategori:Fiskere]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: /* Kilde */

2015-07-27T09:45:02Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2015 kl. 09:45
Linje 11:		Linje 11:

	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok'', Harstad 1956.
	{{DEFAULTSORT:Hartvigsen, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Hartvigsen, Søren}}
	[[Kategori:Fødsler i 1839]]		[[Kategori:Fødsler i 1839]]

Kallrustad på 27. jul. 2015 kl. 09:44

2015-07-27T09:44:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2015 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''[[Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />		'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />

	Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.		Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.

Kallrustad: litt pirk i ingressen

2015-07-27T09:44:27Z

litt pirk i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2015 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården. \|[[Gunnar Reppen]] 2008.}}		{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	'''Søren Martin Normann Hartvigsen''', født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]], var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />		'''[[Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />

	Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.		Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.

Gunnar Reppen på 24. jan. 2015 kl. 12:02

2015-01-24T12:02:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2015 kl. 12:02
Linje 6:		Linje 6:
	Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.		Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.

	Søren var ~~sønn~~ av husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til Rikard Kaarbøs plass.		Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til Rikard Kaarbøs plass.

	Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «[[Telegrafverket i Harstad\|Telegrafen]]» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (1864-1951), (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familien leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.		Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «[[Telegrafverket i Harstad\|Telegrafen]]» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (1864-1951), (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familien leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.

Gunnar Reppen på 29. des. 2014 kl. 20:07

2014-12-29T20:07:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2014 kl. 20:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''Søren Martin Normann Hartvigsen''', født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]], var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />		'''Søren Martin Normann Hartvigsen''', født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]], var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />

	Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med ~~Petra~~ Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.		Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.

	Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.		Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg\|miniatyr\|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad]].]]		[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg\|miniatyr\|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad i 1888]].]]
	'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />		'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Bothner-gården i Harstad.jpg\|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
			[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg\|miniatyr\|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad]].]]
	'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />		'''[[Søren Hartvigsen\|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />