Søren Jaabæk - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Tidlige år */

2023-01-30T13:49:48Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 13:49
Linje 16:		Linje 16:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
			{{thumb\|Søren Jaabæk - no-nb digifoto 20160209 00374 NB NS NM 00176.jpg\|Portrett av Søren Jaabæk\|Ukjent}}
	Søren vokste opp på farsgården [[Holmesland (Mandal)\|Holmesland]] i Holum, som i dag ligger i [[Mandal kommune]]. Han ble oppdratt til å bli bonde, men ble tidlig opptatt av å lese. Han fikk bøker gjennom et leseselskap og fra farens hyller, og de fikk også ''[[Morgenbladet]]'' fra [[Oslo\|Christiania]].		Søren vokste opp på farsgården [[Holmesland (Mandal)\|Holmesland]] i Holum, som i dag ligger i [[Mandal kommune]]. Han ble oppdratt til å bli bonde, men ble tidlig opptatt av å lese. Han fikk bøker gjennom et leseselskap og fra farens hyller, og de fikk også ''[[Morgenbladet]]'' fra [[Oslo\|Christiania]].

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:19

2022-03-25T18:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:19
Linje 27:		Linje 27:
	Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.		Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.

	Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av ~~parlamentarismen~~ i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.		Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av [[parlamentarisme]]n i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.

	Politisk knyttes han ofte til de to begrepene ''demokratisk radikalisme'' og ''økonomisk liberalisme''. Det første er knytta til at han hadde henta inspirasjon fra filosofen John Stuart Mill, som ville ha omfattende firhet for individet og en svak statsmakt. Det andre følger dels av det første, at staten ikke skal kontrollere for mye, men er også knytta til kravet han ofte kom med om «sparsommelighet i statshusholdningen». Staten skulle ikke ha eller bruke for mye penger, det fikk private aktører ta seg av.		Politisk knyttes han ofte til de to begrepene ''demokratisk radikalisme'' og ''økonomisk liberalisme''. Det første er knytta til at han hadde henta inspirasjon fra filosofen John Stuart Mill, som ville ha omfattende firhet for individet og en svak statsmakt. Det andre følger dels av det første, at staten ikke skal kontrollere for mye, men er også knytta til kravet han ofte kom med om «sparsommelighet i statshusholdningen». Staten skulle ikke ha eller bruke for mye penger, det fikk private aktører ta seg av.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-13T17:15:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 17:15
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

2020-01-02T13:46:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:46
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:~~Mandal~~ kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]

MortenHV: Kategori:Ordførere

2016-03-05T18:32:47Z

Kategori:Ordførere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2016 kl. 18:32
Linje 25:		Linje 25:
	==Politisk karriere==		==Politisk karriere==

	Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark ~~komune~~\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.		Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.

	Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av parlamentarismen i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.		Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av parlamentarismen i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.
Linje 51:		Linje 51:
	[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.		[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.

	[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>.		[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk.<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

Linje 67:		Linje 66:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01038181001284\|Søren Jaabæk}}.		* {{hbr1-1\|pf01038181001284\|Søren Jaabæk}}.

	{{DEFAULTSORT:~~Jaabæk~~, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Jåbæk, Søren}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
			[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Mandal kommune]]		[[Kategori:Mandal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]

Stigrp: /* Slutten på livet og ettermæle */ lenke, Mathias Skeibrok

2016-02-23T22:55:23Z

Slutten på livet og ettermæle: lenke, Mathias Skeibrok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 22:55
Linje 47:		Linje 47:
	Etter å ha endt stortingskarrieren i 1891 flytta han fra Jåbekk til Holum, der han og kona Elen bodde hos ei datter og hennes mann. Søren Jaabæk og kona døde med få dagers mellomrom, han den 7. januar og hun den 10. i samme måned. De ble gravlagt sammen fra [[Holum kirke]] 17. januar 1894<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1012&idx_id=1012&uid=ny&idx_side=-145 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907), Døde og begravede 1894, side 183]</ref>. Det var stort oppmøte i begravelsen. [[Per Sivle]] og flere andre skrev minnedikt, og også politiske motstandere fant rosende ord.		Etter å ha endt stortingskarrieren i 1891 flytta han fra Jåbekk til Holum, der han og kona Elen bodde hos ei datter og hennes mann. Søren Jaabæk og kona døde med få dagers mellomrom, han den 7. januar og hun den 10. i samme måned. De ble gravlagt sammen fra [[Holum kirke]] 17. januar 1894<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1012&idx_id=1012&uid=ny&idx_side=-145 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907), Døde og begravede 1894, side 183]</ref>. Det var stort oppmøte i begravelsen. [[Per Sivle]] og flere andre skrev minnedikt, og også politiske motstandere fant rosende ord.

	På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen.		På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen.

	[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.		[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.

Stigrp: /* Slutten på livet og ettermæle */

2016-02-23T22:54:46Z

Slutten på livet og ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 22:54
Linje 49:		Linje 49:
	På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen.		På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen.

	[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks ~~gate~~]] i Bergen er oppkalt etter ham.		[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.

	[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>.		[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>.

Stigrp: /* Slutten på livet og ettermæle */ flere veger oppkalt etter ham

2016-02-23T22:54:30Z

Slutten på livet og ettermæle: flere veger oppkalt etter ham

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 22:54
Linje 47:		Linje 47:
	Etter å ha endt stortingskarrieren i 1891 flytta han fra Jåbekk til Holum, der han og kona Elen bodde hos ei datter og hennes mann. Søren Jaabæk og kona døde med få dagers mellomrom, han den 7. januar og hun den 10. i samme måned. De ble gravlagt sammen fra [[Holum kirke]] 17. januar 1894<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1012&idx_id=1012&uid=ny&idx_side=-145 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907), Døde og begravede 1894, side 183]</ref>. Det var stort oppmøte i begravelsen. [[Per Sivle]] og flere andre skrev minnedikt, og også politiske motstandere fant rosende ord.		Etter å ha endt stortingskarrieren i 1891 flytta han fra Jåbekk til Holum, der han og kona Elen bodde hos ei datter og hennes mann. Søren Jaabæk og kona døde med få dagers mellomrom, han den 7. januar og hun den 10. i samme måned. De ble gravlagt sammen fra [[Holum kirke]] 17. januar 1894<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1012&idx_id=1012&uid=ny&idx_side=-145 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907), Døde og begravede 1894, side 183]</ref>. Det var stort oppmøte i begravelsen. [[Per Sivle]] og flere andre skrev minnedikt, og også politiske motstandere fant rosende ord.

	På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen. [[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]] og [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham.		På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen.

			[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks gate]] i Bergen er oppkalt etter ham.

	[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>.		[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>.

Cnyborg: hbr

2016-02-11T08:48:00Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 08:48
Linje 63:		Linje 63:
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=1012 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907)]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=1012 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907)]
	* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-05000000100285\|Søren Jaabæk}}		* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-05000000100285\|Søren Jaabæk}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01038181001284\|Søren Jaabæk}}.

	{{DEFAULTSORT:Jaabæk, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Jaabæk, Søren}}

Cnyborg: /* Kilder */

2014-02-20T07:13:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 07:13
Linje 58:		Linje 58:

	* Slettan, Bjørn: [http://nbl.snl.no/S%C3%B8ren_Jaab%C3%A6k Søren Jaabæk] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Slettan, Bjørn: [http://nbl.snl.no/S%C3%B8ren_Jaab%C3%A6k Søren Jaabæk] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Slettan, Bjørn: ''Holum gardshistorie''. Mandal. 1977		* Slettan, Bjørn: ''Holum: gardshistorie''. Mandal. 1977. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}
	* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Soeren-Jaabaek Nettustilling om Søren Jaabøk] fra Statsarkivet i Kristiansand		* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Soeren-Jaabaek Nettustilling om Søren Jaabøk] fra Statsarkivet i Kristiansand
	* {{folketelling\|pf01038181001284\|Søren Pedersen\|1865\|Mandal prestegjeld, Halse sokn og Harkmark sokn}}		* {{folketelling\|pf01038181001284\|Søren Pedersen\|1865\|Mandal prestegjeld, Halse sokn og Harkmark sokn}}