Søren Michelsen Schumacher (1666–1723) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: bm

2020-11-08T10:48:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 10:48
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1666]]		[[Kategori:Fødsler i 1666]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1723]]		[[Kategori:Dødsfall i 1723]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Liv */

2016-08-06T14:18:42Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2016 kl. 14:18
Linje 19:		Linje 19:
	Han ble døpt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] i Christiania den 1. juli 1666.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060217020330\|Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1648-1704, s. 212-213}}.</ref>		Han ble døpt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] i Christiania den 1. juli 1666.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060217020330\|Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1648-1704, s. 212-213}}.</ref>

	Faren hadde eiendommer i Asker, og han hadde i 1665 gitt et alterklede til Asker kirke. Michel Sørensen døde i 1696. Hans to sønner fra første ekteskap var voksne, men de fem barna fra andre ekteskap var umyndige. Deres mor ser ut til å ha gått bort før 1699, for da Søren Schumacher den 25. november det året sendte en søknad om å bli visepastor med suksesjonsrett til Asker prestegjeld nevnte han at sine umyndige søsken i Asker, trolig på [[Berg (gård i Asker)\|Berg]], og at de «ved denne min Promotion kand conserveris» - altså at han ville bli i stand til å ta seg av dem hvis han fikk embetet. Han reiste også til København for å fremme søknaden. Forgjengeren [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)\|Mathias Mathiasen Abel]] døde ved årsskiftet ~~1688~~/1700, og den 28. mars 1700 ble Søren Schumacher sokneprest.		Faren hadde eiendommer i Asker, og han hadde i 1665 gitt et alterklede til Asker kirke. Michel Sørensen døde i 1696. Hans to sønner fra første ekteskap var voksne, men de fem barna fra andre ekteskap var umyndige. Deres mor ser ut til å ha gått bort før 1699, for da Søren Schumacher den 25. november det året sendte en søknad om å bli visepastor med suksesjonsrett til Asker prestegjeld nevnte han at sine umyndige søsken i Asker, trolig på [[Berg (gård i Asker)\|Berg]], og at de «ved denne min Promotion kand conserveris» - altså at han ville bli i stand til å ta seg av dem hvis han fikk embetet. Han reiste også til København for å fremme søknaden. Den ble innvilga den 30. desember 1699, da han fikk kallsbrev som visepastor. Han fikk også [[ekspektanse]].<ref>''Norske kongebrev''. B. 7. 1699:258.</ref> Forgjengeren [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)\|Mathias Mathiasen Abel]] døde ved årsskiftet 1699/1700, og den 28. mars 1700 ble Søren Schumacher sokneprest.

	Vi vet at Søren Schumacher førte [[ministerialbok]] for årene 1700–1722, men den har gått tapt. I 1702 fikk han reparert hovedtårnet på [[Asker gamle kirke]], som brant i 1878. Han lot også reise et [[sakristi]] for egne midler, og i kjelleren under dette fikk han innreda et gravkapell for familien. I 1715 ga han også en døpefont, som i dag brukes i den nye kirken. Der finner man initalen AA for hans andre kone Annichen Ancher. [[Votivskip]]et som henger i Asker kirke i dag kom også fra gamlekirken, og ble gitt av Søren Schumachers svoger [[Didrich Ancher]] i 1706. I 1722 sto Schumacher bak utvidelsen av [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. Kirken hadde blitt for liten, og galleriene var vaklevorne, så han tilbød seg å legge ut for kostnadene da det viste seg at det ikke fantes midler andre steder på grunn av den vanskelige situasjonen etter [[store nordiske krig]].		Vi vet at Søren Schumacher førte [[ministerialbok]] for årene 1700–1722, men den har gått tapt. I 1702 fikk han reparert hovedtårnet på [[Asker gamle kirke]], som brant i 1878. Han lot også reise et [[sakristi]] for egne midler, og i kjelleren under dette fikk han innreda et gravkapell for familien. I 1715 ga han også en døpefont, som i dag brukes i den nye kirken. Der finner man initalen AA for hans andre kone Annichen Ancher. [[Votivskip]]et som henger i Asker kirke i dag kom også fra gamlekirken, og ble gitt av Søren Schumachers svoger [[Didrich Ancher]] i 1706. I 1722 sto Schumacher bak utvidelsen av [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. Kirken hadde blitt for liten, og galleriene var vaklevorne, så han tilbød seg å legge ut for kostnadene da det viste seg at det ikke fantes midler andre steder på grunn av den vanskelige situasjonen etter [[store nordiske krig]].

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2016-06-30T08:35:19Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2016 kl. 08:35
Linje 12:		Linje 12:

	* [[Michael Sørensen Schumacher (f. 1702)\|Michael Sørensen Schumacher]] (f. 1702), prest.		* [[Michael Sørensen Schumacher (f. 1702)\|Michael Sørensen Schumacher]] (f. 1702), prest.
	* [[Karen Sørensdatter Schumacher (~~f. 1706~~)\|Karen Sørensdatter Schumacher]] (f. 1706), gift med sokneprest til Asker [[Mads Hassing (1697–1740)\|Mads Hassing]].		* [[Karen Sørensdatter Schumacher (1706–1769)\|Karen Sørensdatter Schumacher]] (f. 1706), gift med sokneprest til Asker [[Mads Hassing (1697–1740)\|Mads Hassing]].
	* [[Anna Mathea Sørensdatter Schumacher (d. 1765)\|Anna Mathea Sørensdatter Schumacher]] (d. 1765), ugift, bodde i [[Oslo\|Christiania]].		* [[Anna Mathea Sørensdatter Schumacher (d. 1765)\|Anna Mathea Sørensdatter Schumacher]] (d. 1765), ugift, bodde i [[Oslo\|Christiania]].

Cnyborg: Ny side: '''Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)|''' (født 1666 i Christiania, død 28. august 1723 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjel...

2016-06-29T11:17:50Z

Ny side: '''Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)''' (født 1666 i Christiania, død 28. august 1723 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjel...

Ny side

'''[[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)|Søren Michelsen Schumacher]]''' (født [[1666]] i [[Oslo|Christiania]], død [[28. august]] [[1723]] i [[Asker kommune|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1700 til sin død.

==Slekt og familie==

Han var sønn av kjøpmann i Christiania [[Michel Sørensen (1634–1696)|Michel Sørensen]] (1634–1696) og [[Maren Jochumsdatter Schumacher (d. 1666)|Maren Jochumsdatter Schumacher]] (d. 1666). Faren var en svært velstående kjøpmann og sønn av en rådmann i Christiania, mens mora var fra det østlandske godsaristokratiet. Mora døde i forbindelse med fødselen, og etterlot seg to sønner. Faren gifta seg på nytt, og fikk fem barn med sin andre kone.

Han var gift første gang med [[Karen Mechlenburg (d. 1705)|Karen Mechlenburg]] (d. 1705).

Han ble gift for andre gang med [[Annichen Eriksdatter Ancher]].

Han hadde sju barn, noen med hver av sine to koner. Av disse kan nevnes:

* [[Michael Sørensen Schumacher (f. 1702)|Michael Sørensen Schumacher]] (f. 1702), prest.
* [[Karen Sørensdatter Schumacher (f. 1706)|Karen Sørensdatter Schumacher]] (f. 1706), gift med sokneprest til Asker [[Mads Hassing (1697–1740)|Mads Hassing]].
* [[Anna Mathea Sørensdatter Schumacher (d. 1765)|Anna Mathea Sørensdatter Schumacher]] (d. 1765), ugift, bodde i [[Oslo|Christiania]].

==Liv==

Han ble døpt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] i Christiania den 1. juli 1666.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060217020330|Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1648-1704, s. 212-213}}.</ref>

Faren hadde eiendommer i Asker, og han hadde i 1665 gitt et alterklede til Asker kirke. Michel Sørensen døde i 1696. Hans to sønner fra første ekteskap var voksne, men de fem barna fra andre ekteskap var umyndige. Deres mor ser ut til å ha gått bort før 1699, for da Søren Schumacher den 25. november det året sendte en søknad om å bli visepastor med suksesjonsrett til Asker prestegjeld nevnte han at sine umyndige søsken i Asker, trolig på [[Berg (gård i Asker)|Berg]], og at de «ved denne min Promotion kand conserveris» - altså at han ville bli i stand til å ta seg av dem hvis han fikk embetet. Han reiste også til København for å fremme søknaden. Forgjengeren [[Mathias Mathiasen Abel (f. 1652)|Mathias Mathiasen Abel]] døde ved årsskiftet 1688/1700, og den 28. mars 1700 ble Søren Schumacher sokneprest.

Vi vet at Søren Schumacher førte [[ministerialbok]] for årene 1700–1722, men den har gått tapt. I 1702 fikk han reparert hovedtårnet på [[Asker gamle kirke]], som brant i 1878. Han lot også reise et [[sakristi]] for egne midler, og i kjelleren under dette fikk han innreda et gravkapell for familien. I 1715 ga han også en døpefont, som i dag brukes i den nye kirken. Der finner man initalen AA for hans andre kone Annichen Ancher. [[Votivskip]]et som henger i Asker kirke i dag kom også fra gamlekirken, og ble gitt av Søren Schumachers svoger [[Didrich Ancher]] i 1706. I 1722 sto Schumacher bak utvidelsen av [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]. Kirken hadde blitt for liten, og galleriene var vaklevorne, så han tilbød seg å legge ut for kostnadene da det viste seg at det ikke fantes midler andre steder på grunn av den vanskelige situasjonen etter [[store nordiske krig]].

Som vi ser av forrige avsnitt hadde Schumacher godt med penger. Dette var ikke tilfelle med hans forgjengere, som ofte slet. En viktig grunn var arven han hadde mottatt. Han hadde forøvrig en forbindelse til en annen velstående familie i prestegjeldet, [[Krefting]] var blant de viktigste giverne til Tanum kirke, ut over å være deres sokneprest. Hans halvsøster [[Anne Michelsdatter Krefting|Anne]] var nemlig gift med [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] og dermed også svigerinne til [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] på [[Bærums Verk]].

Under store nordiske krig involverte Schumacher seg noe i konflikten. Det bodde da et par studenter på [[Asker prestegård]], [[Peder Abildgaard]] og [[Mads Hassing (1697–1740)|Mads Hassing]]. Under felttoget i 1716 brukte Schumacher dem som «Kundskapsmænd», det vil si som spioner og kurerer. De fikk begge løfte om å overta kallet. Det kunne vært et uheldig løfte, men det løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]], mens Hassing ble [[personell kapellan]] hos Schumacher og senere tok over kallet. Han ble også gift med ei datter av Schumacher, [[Karen Sørensdatter Schumacher (f. 1706)|Karen Sørensdatter Schumacher]].

Som en følge av store nordiske krig ble [[kirkesalget i 1720-åra|kirkene solgt]] i 1722. Kjøperen av de tre kirkene i prestegjeldet – [[Tanum kirke|Tanum]], [[Asker gamle kirke|Asker]] og [[Haslum kirke|Haslum]] – var [[Knud Boesen (prokurator)|Knud Boesen]], som var i slekt med Schumacher.

Da Asker gamle kirke ble revet etter brannen i 1878 var det tolv kister med balsamerte lik i Schumacherslektas gravkapell. De ble lagt i fellesgrav på kirkegården. Hver kiste hadde et forseggjort navneskilt, og ett av disse ble tatt vare på av [[Otto Valstad]] og er nå på [[Asker Museum]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* Kirkebok for Oslo domkirkes prestegjeld (Hellig trefoldighet kirke).
* {{Mamen 1968}}.

{{DEFAULTSORT:Schumacher, Søren Michelsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1666]]
[[Kategori:Dødsfall i 1723]]