Søren Nielsen Adeler - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-06-04T08:14:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 08:14
Linje 63:		Linje 63:
	[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall i 1717]]		[[kategori:Dødsfall i 1717]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Familie */

2015-12-09T08:02:32Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 08:02
Linje 33:		Linje 33:
	==Familie==		==Familie==

	Søren Nielsen var født i Kragerø ca. 1655. Han døde i 1717. Foreldre var kjøpmann, overrådmann og senere amtmann [[Nils Sørensen Adeler\|Nils (Nicolai) Sørensen Adeler]] (1628–1694) og hans kone [[Anna Sletter]].<ref>Niels Sørensen fikk 2. juli 1675 bestalling som viseamtmann over Bratsberg.</ref>		Søren Nielsen var født i Kragerø ca. 1655. Han døde i 1717. Foreldre var kjøpmann, overrådmann og senere amtmann [[Nils Sørensen Adeler\|Nils (Nicolai) Sørensen Adeler]] (1628–1694) og hans kone [[Anna Sletter]].<ref>Niels Sørensen fikk 2. juli 1675 bestalling som viseamtmann over Bratsberg.</ref> Faren var av slekta [[Adeler]].

	Nils Sørensen var stor gårdeier. Han drev sagbruk og tømmerhandel ved siden av sine plikter som embetsmann.<ref>E. A. Thomle: «Nogle oplysninger om amtmand Nils Sørensen Adelers børn», i ''Norsk Tidsskrift for Genealogi'', bd. II, Oslo 1920, s. 310f.</ref> Nils Sørensen ble [[assistensråd]] ved Overhoffretten i 1686. Niels Sørensen giftet seg første gang ca. 1653 med Anna Sletter, død 24. april 1672, datter av borgermester i Halmstad Hans Sletter og Alhed Willumsdatter. Han ble gift andre gang den 9. mai 1675 med [[Maria Nicolaidatter Kloumann]], f. ca. 1633 i København, d. 1718 i Skien, datter av Nicolay Klouman og Mechtele Motzfeldt. Hun hadde tidligere vært gift med [[Henrik Mathiesen (1633–1668)\|Henrik Mathiesen]], f. 1633, d. 1668. De hadde døtrene Vendele og [[Mechtele Mathiesen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. Vi, sak 1691:194.</ref> Mechtele Mathiesen var gift med rådmann i Skien [[Gjert Hansen (rådmann)\|Gjert Hansen]], bror til lagmann i Skien [[Iver Hansen (lagmann)\|Iver Hansen]].		Nils Sørensen var stor gårdeier. Han drev sagbruk og tømmerhandel ved siden av sine plikter som embetsmann.<ref>E. A. Thomle: «Nogle oplysninger om amtmand Nils Sørensen Adelers børn», i ''Norsk Tidsskrift for Genealogi'', bd. II, Oslo 1920, s. 310f.</ref> Nils Sørensen ble [[assistensråd]] ved Overhoffretten i 1686. Niels Sørensen giftet seg første gang ca. 1653 med Anna Sletter, død 24. april 1672, datter av borgermester i Halmstad Hans Sletter og Alhed Willumsdatter. Han ble gift andre gang den 9. mai 1675 med [[Maria Nicolaidatter Kloumann]], f. ca. 1633 i København, d. 1718 i Skien, datter av Nicolay Klouman og Mechtele Motzfeldt. Hun hadde tidligere vært gift med [[Henrik Mathiesen (1633–1668)\|Henrik Mathiesen]], f. 1633, d. 1668. De hadde døtrene Vendele og [[Mechtele Mathiesen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. Vi, sak 1691:194.</ref> Mechtele Mathiesen var gift med rådmann i Skien [[Gjert Hansen (rådmann)\|Gjert Hansen]], bror til lagmann i Skien [[Iver Hansen (lagmann)\|Iver Hansen]].
Linje 47:		Linje 47:
	I 1694 ble det utstedt proklama om at alle som hadde fordringer i boet etter Niels Adeler, måtte melde seg. Det var enken Maria Kloumann som søkte om dette idet hun ikke hadde oversikt over gjelden i boet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1694:113.</ref>		I 1694 ble det utstedt proklama om at alle som hadde fordringer i boet etter Niels Adeler, måtte melde seg. Det var enken Maria Kloumann som søkte om dette idet hun ikke hadde oversikt over gjelden i boet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1694:113.</ref>

	Det finnes to udaterte oversikter over verdiene i boet etter Søren Adeler. Boet ble registrert etter domsavsigelsene mot ham i Overhoffretten og Høyesterett.<ref>Riksarkivet, Personaliasamlingen, pk. 3b Adeler.</ref>		Det finnes to udaterte oversikter over verdiene i boet etter Søren Adeler. Boet ble registrert etter domsavsigelsene mot ham i Overhoffretten og Høyesterett.<ref>Riksarkivet, Personaliasamlingen, pk. 3b Adeler.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: /* Embetskarriere */

2015-10-01T12:49:06Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2015 kl. 12:49
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Søren Nielsen var trelasthandler og sagbrukseier og ble i 1673 overrådmann i Kragerø etter faren, [[~~Nils~~ Sørensen Adeler]]. Nils Adeler fikk kongelig bevilling til å overlate overrådmannsstillingen til sønnen når han ønsket.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:27,33.</ref>		Søren Nielsen var trelasthandler og sagbrukseier og ble i 1673 overrådmann i Kragerø etter faren, [[Niels Sørensen Adeler]]. Nils Adeler fikk kongelig bevilling til å overlate overrådmannsstillingen til sønnen når han ønsket.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:27,33.</ref>

	Adeler ble viselagmann i 1683 med rett til å etterfølge [[Iver Hansen Hvid]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1683:6.</ref> Hans bestalling er datert 2. juni 1688.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:171.</ref>		Adeler ble viselagmann i 1683 med rett til å etterfølge [[Iver Hansen Hvid]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1683:6.</ref> Hans bestalling er datert 2. juni 1688.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:171.</ref>

	==Avsettelsessaken mot Søren Adeler==		==Avsettelsessaken mot Søren Adeler==

Cnyborg: Ny side: '''Søren Nielsen Adeler''' (født omkr. 1655 i Kragerø, død 1717) var lagmann i Tønsberg fra 1688 til 1693. Han var også trelasthandler og sagbrukseier. ==E...

2015-09-23T12:04:29Z

Ny side: '''Søren Nielsen Adeler''' (født omkr. 1655 i Kragerø, død 1717) var lagmann i Tønsberg fra 1688 til 1693. Han var også trelasthandler og sagbrukseier. ==E...

Ny side

'''[[Søren Nielsen Adeler]]''' (født omkr. [[1655]] i [[Kragerø]], død [[1717]]) var [[lagmann]] i [[Tønsberg]] fra 1688 til 1693. Han var også trelasthandler og sagbrukseier.

==Embetskarriere==

Søren Nielsen var trelasthandler og sagbrukseier og ble i 1673 overrådmann i Kragerø etter faren, [[Nils Sørensen Adeler]]. Nils Adeler fikk kongelig bevilling til å overlate overrådmannsstillingen til sønnen når han ønsket.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:27,33.</ref>

Adeler ble viselagmann i 1683 med rett til å etterfølge [[Iver Hansen Hvid]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1683:6.</ref> Hans bestalling er datert 2. juni 1688.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:171.</ref>

==Avsettelsessaken mot Søren Adeler==

Den 22. august 1691 fikk stattholderen befaling om å oppnevne [[assessor]]ene i [[Overhoffretten]] [[Iver Hertzholm]] og [[Markus Barnholt]] som kommissærer i en sak mellom [[Vendele Mathiesen]] og Søren Adeler, som var hennes stemors andre mann. Hun fikk tiltalt ham «formedelst at hand, som er egtegift, hende, da hun skal have været uberøgtet, fast voldeligen skal have krenket, og sig nu derfra (…) utilbørlig (…) skal søge at befri».<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1691:194.</ref>

Den 3. november 1691 ble kommissærene endret til [[Ambrosius Carisius]] og birkedommer [[Johan Bøckmann]] i [[Larvik grevskap]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1691:244.</ref> Den 28. november fikk kommissærene ordre om også å behandle klagene fremsatt av [[Peder Paulsen (kommersdirektør)|Peder Paulsen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1691:264.</ref> Den 22. desember 1691 fikk kommissærene ordre om også å avsi dom angående en fordring som [[Johan Worm]] skulle legge frem på kongens vegne.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1691:283.</ref>

I 1692 fikk Overhoffretten befaling om å avsi dom i leiermålssaken mellom Vendele Mathiesen og lagmann Søren Adeler.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1692:204.</ref> Søren Adeler og Vendele Mathiesen var indirekte beslektet idet Vendele var stedatter til hans far.<ref>Se ''Overhoffrettsdomar'', bd. 3, sak 1693:1.</ref> Han var anmeldt for å ha fått barn med henne i 1688.<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Norske Registre, bd. 1692-1697, fol. 65a. Ved kongelig bevilling ble Vendele fritatt for offentlig skriftemål i kirken etter leiermålssaken. I stedet skulle hun betale 50 rd. «til Christianhafns nye kirkebygning».</ref> Adeler hadde forsøkt å skjule hendelsen ved å føre spebarnet ut av Kragerø. Men forholdet ble offentlig kjent. Adeler satte dessuten ut rykter om andre mulige fedre enn ham selv.

Søren Adeler ble avsatt ved Høyesterettsdom 7.11. 1693.<ref>Reskripter av 10. april 1700 og 2. november 1700 hos Fr. Aug. Wessel Berg: ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'', bd. 1, Christiania 1841, s. 272, 277. Det vises til Høyesterettsdom i1693. Adeler kunne da oppholde seg i Norge, men ikke i Danmark. Det siste reskriptet opplyser at mens hans innsigelser ble behandlet av høyesterett i 1700, kunne han midlertidig oppholde seg i Danmark, men når saken var ferdig behandlet, skulle han fremdeles utelukkende kunne oppholde seg i Norge i overenstemmelse med Høyesteretts dom av 1693.</ref> Han ble straffet på ytterste formue og forvist Nordenfjells. Han døde i København 1717 hos Johan Henrich Helmich.<ref>S. H. Finne-Grønn: «Lidt om Bladt og Adeler», i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bd. XIII, Oslo 1952, s. 394.</ref> I 1700 fikk Adeler tillatelse til å oppholde seg hvor han ville i Norge etter at han i dommen fra 1693 hadde fått forbud mot å bo i Norge med unntak av «nordenfjelds».

Adeler hadde søkt støtte fra en rekke medlemmer av kongefamilien og ved hoffet. Han skrev til sammen 26 [[supplikk]]er i sine mange forsøk på å få mildnet straffereaksjonene.<ref>Øystein Rian: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Universitetsforlaget 1997, s. 47f.</ref> Fra 1693 og flere år deretter førte flere rettssaker fordi han mente seg urettmessig fratatt arv, noe som bragte ham i stor fattigdom.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:105.</ref> Ved befaling av 2. november 1700 fikk Søren Adeler tillatelse til å reise til København for å føre sin sak for Høyesterett. Etter det måtte han reise tilbake til Norge.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:211, 1702:33.</ref> Han fikk senere dispensasjon med rett til å oppholde seg hvor han ville. Han vendte da for en tid tilbake til Kragerø der han førte rettssaker for å vinne tilbake noe av sin tapte formue.

==Lagmann==

Den 14. desember 1689 fikk [[Johan Groll]] i Kristiania bevilling å innstevne et tingsvitne for lagmannen i Tønsberg. Lagmannen hadde tidligere nektet å motta tingsvitne fordi ankefristen var ute.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:254.</ref>

I 1693 fikk stattholderen befaling om å oppnevne en lovkyndig mann som stedfortreder for Søren Adeler inntil saken mellom ham og Vendele Mathiesen m. fl. ble innstevnt for Høyesterett, se ovenfor.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1693:117.</ref>

==Kommissær==

Adeler ble mens han var viselagmann i 1686 oppnevnt som en av to kommissærer i en arvesak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:33.</ref>

Den 12. mars 1687 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Adeler og kommersdirektør Peder Paulsen i Kragerø som kommissærer i en sak mellom Ove Langes kreditorer og debitorer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:81.</ref>

==Familie==

Søren Nielsen var født i Kragerø ca. 1655. Han døde i 1717. Foreldre var kjøpmann, overrådmann og senere amtmann [[Nils Sørensen Adeler|Nils (Nicolai) Sørensen Adeler]] (1628–1694) og hans kone [[Anna Sletter]].<ref>Niels Sørensen fikk 2. juli 1675 bestalling som viseamtmann over Bratsberg.</ref>

Nils Sørensen var stor gårdeier. Han drev sagbruk og tømmerhandel ved siden av sine plikter som embetsmann.<ref>E. A. Thomle: «Nogle oplysninger om amtmand Nils Sørensen Adelers børn», i ''Norsk Tidsskrift for Genealogi'', bd. II, Oslo 1920, s. 310f.</ref> Nils Sørensen ble [[assistensråd]] ved Overhoffretten i 1686. Niels Sørensen giftet seg første gang ca. 1653 med Anna Sletter, død 24. april 1672, datter av borgermester i Halmstad Hans Sletter og Alhed Willumsdatter. Han ble gift andre gang den 9. mai 1675 med [[Maria Nicolaidatter Kloumann]], f. ca. 1633 i København, d. 1718 i Skien, datter av Nicolay Klouman og Mechtele Motzfeldt. Hun hadde tidligere vært gift med [[Henrik Mathiesen (1633–1668)|Henrik Mathiesen]], f. 1633, d. 1668. De hadde døtrene Vendele og [[Mechtele Mathiesen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. Vi, sak 1691:194.</ref> Mechtele Mathiesen var gift med rådmann i Skien [[Gjert Hansen (rådmann)|Gjert Hansen]], bror til lagmann i Skien [[Iver Hansen (lagmann)|Iver Hansen]].

I alt hadde Nils Sørensen 12 barn. Det var en omfattende arvestrid etter Nils Sørensens død.<ref>Riksarkivet, Overhoffretten, Avsiktsprotokoll 1700, sak 39. Adelers enke Maria Kloumann hadde klaget over skifteslutningen som var avgjort av byfogd Roland Knutsen. Klagen ble avvist og Maria Kloumann ble dømt for å ha anlagt en grunnløs prosess.</ref> En av sønnene var [[Henrik Nielsen Adeler (1660–1718)|Henrik Nielsen Adeler]] (1660–1718) som studerte ved universitetet i Orleans og som i 1695 ble assistentsråd ved Overhoffretten og i 1704 det femte medlem av [[Slottsloven]] på Akershus inntil han i 1711 ble stiftamtmann over [[Kristiansand stift]].

En av Nils Sørensens brødre var admiral [[Cort Adeler|Cort (Sørensen) Adeler]].

Søren Nielsen Adeler ble ca. 1685 gift i Kragerø med [[Anne Margrete Roll]]. De er nevnt i et manntall fra Kragerø det året. De hadde ikke livsarvinger og opprettet gjensidig testamente og etterlot den lengstlevende alt de eide mot at den lengstlevende skulle utbetale den avdødes arvinger 600 rd. og at de fattige på stedet skal ha 50 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:95.</ref> Testamentet ble stadfestet den 31. mars 1688.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:95.</ref> Konen protesterte mot skiftet på grunnlag av ektemannens utroskap (se overfor), men skiftet ble kjent gyldig ved dom i Høyesterett 13.10. 1701.

Trolig er det Søren Nielsens halvsøster Anna som ble gift med lagmann i Agder [[Peder Sønderborg]].

I 1694 ble det utstedt proklama om at alle som hadde fordringer i boet etter Niels Adeler, måtte melde seg. Det var enken Maria Kloumann som søkte om dette idet hun ikke hadde oversikt over gjelden i boet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1694:113.</ref>

Det finnes to udaterte oversikter over verdiene i boet etter Søren Adeler. Boet ble registrert etter domsavsigelsene mot ham i Overhoffretten og Høyesterett.<ref>Riksarkivet, Personaliasamlingen, pk. 3b Adeler.</ref>

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Adeler, Søren Nielsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:lagmenn]]
[[kategori:Handelsfolk]]
[[kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[kategori:Dødsfall i 1717]]