Sørsamisk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-12T12:29:08Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 12:29
Linje 352:		Linje 352:
	[[kategori:samiske språk]]		[[kategori:samiske språk]]
	[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]		[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
	~~[[kategori:språk]]~~
	[[Kategori:Helgeland]]		[[Kategori:Helgeland]]
	[[kategori:Namdalen]]		[[kategori:Namdalen]]

Kallrustad: lenkje

2020-08-06T10:38:15Z

lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].\|Olve Utne}}
	'''[[Sørsamisk]]''' (sørsamisk ''åarjelsaemien gïele'', ''åarjelsaemien'') er eit [[samiske språk\|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Noreg]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>		'''[[Sørsamisk]]''' (sørsamisk ''åarjelsaemien gïele'', ''åarjelsaemien'') er eit [[samiske språk\|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom [[Korgen kommune\|Korgen]] i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Noreg]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Olve Utne: kategori:sørsamisk historie og kultur

2017-03-14T21:42:32Z

kategori:sørsamisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 21:42
Linje 351:		Linje 351:

	[[kategori:samiske språk]]		[[kategori:samiske språk]]
	[[kategori:~~sørsamer~~]]		[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
	[[kategori:språk]]		[[kategori:språk]]
	[[Kategori:Helgeland]]		[[Kategori:Helgeland]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T16:19:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 16:19
Linje 364:		Linje 364:
	[[kategori:Sverige]]		[[kategori:Sverige]]
	{{f0}}		{{f0}}
			{{nn}}

Olve Utne på 13. mai 2015 kl. 10:16

2015-05-13T10:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 10:16
Linje 353:		Linje 353:
	[[kategori:sørsamer]]		[[kategori:sørsamer]]
	[[kategori:språk]]		[[kategori:språk]]
	[[Kategori:~~Nordland fylke~~]]		[[Kategori:Helgeland]]
	[[kategori:~~Nord-Trøndelag fylke~~]]		[[kategori:Namdalen]]
	[[kategori:~~Sør-Trøndelag fylke~~]]		[[kategori:Innherred]]
	[[kategori:~~Møre og Romsdal fylke~~]]		[[kategori:Stjørdalen]]
	[[kategori:~~Hedmark fylke~~]]		[[kategori:Gauldalen]]
			[[kategori:Orkdalen]]
			[[kategori:Fosen]]
			[[kategori:Nordmøre]]
	[[kategori:Nord-Østerdalen]]		[[kategori:Nord-Østerdalen]]
	[[kategori:~~Nordmøre~~]]		[[kategori:Sverige]]
	{{f0}}		{{f0}}

Olve Utne: /* Kjelder og litteratur */

2014-03-18T13:06:18Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2014 kl. 13:06
Linje 323:		Linje 323:
	* {{Lagercrantz 1923}}		* {{Lagercrantz 1923}}
	* {{Collinder 1942}}		* {{Collinder 1942}}
			* {{Collinder 1943}}
	* {{Hasselbrink 1944}}		* {{Hasselbrink 1944}}
	* {{Bergsland 1946}}		* {{Bergsland 1946}}

Olve Utne: /* Kjelder og litteratur */

2014-03-12T10:15:03Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2014 kl. 10:15
Linje 334:		Linje 334:
	* {{Vangberg/Brandsfjell 2005}}		* {{Vangberg/Brandsfjell 2005}}
	* {{Vangberg/Brandsfjell 2006}}		* {{Vangberg/Brandsfjell 2006}}
			* {{Israelsson/Nejne 2007}}
	* {{Magga 2009}}		* {{Magga 2009}}
	* {{Magga 2012}}		* {{Magga 2012}}

Olve Utne: /* Språklæringsressursar */

2014-03-12T08:54:21Z

Språklæringsressursar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2014 kl. 08:54
Linje 339:		Linje 339:
	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	{{reflist\|1}}		{{reflist\|1}}

			== Lenkjer ==

	=== Språklæringsressursar ===		=== Språklæringsressursar ===

Olve Utne: /* Adjektiv */

2014-03-07T13:41:54Z

Adjektiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2014 kl. 13:41
Linje 248:		Linje 248:
	''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').		''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').

	Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. '''Komparativ''' ('meir ...', '...are') får endinga ''-be'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkebe, faavrobe''). ~~Ulikestavingsadjektiv~~ får vi endinga ''-åbpoe'' (''båarasåbpoe, buajtahkåbpoe''). '''Superlativ''' ('mest ...', '...ast') får endinga ''-mes'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkemes, faavromes'') og ''-ommes'' i ulikestavingsadjektiv (''båarasommes, buajtahkommes'').		Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. '''Komparativ''' ('meir ...', '...are') får endinga ''-be'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkebe, faavrobe''). I ulikestavingsadjektiv får vi endinga ''-åbpoe'' (''båarasåbpoe, buajtahkåbpoe'') og fullvokal i stammeendinga. '''Superlativ''' ('mest ...', '...ast') får endinga ''-mes'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkemes, faavromes'') og ''-ommes'' med fullvokal i stammeendinga i ulikestavingsadjektiv (''båarasommes, buajtahkommes'').

	{\| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" \|		{\| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" \|
Linje 259:		Linje 259:
	! predikativ		! predikativ
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~orre~~ ('ny')		\| <!-- pos. attr. -->orr'''e''' ('ny')
	\| <!-- pos. pred. -->=		\| <!-- pos. pred. -->=
	\| <!-- komparativ -->~~orrebe~~ ('nyare')		\| <!-- komparativ -->orr'''ebe''' ('nyare')
	\| <!-- superlativ -->~~orremes~~ ('nyast')		\| <!-- superlativ -->orr'''emes''' ('nyast')
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~båeries~~ ('gammal')		\| <!-- pos. attr. -->båer'''ies''' ('gammal')
	\| <!-- pos. pred. -->=		\| <!-- pos. pred. -->=
	\| <!-- komparativ -->~~båarasåbpoe~~		\| <!-- komparativ -->båar'''asåbpoe'''
	\| <!-- superlativ -->~~båarasommes~~		\| <!-- superlativ -->båar'''asommes'''
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~tjaebpies~~ ('vakker')		\| <!-- pos. attr. -->tjaebp'''ies''' ('vakker')
	\| <!-- pos. pred. -->~~tjaebpie~~		\| <!-- pos. pred. -->tjaebp'''ie'''
	\| <!-- komparativ -->~~tjaebpebe~~		\| <!-- komparativ -->tjaebp'''ebe'''
	\| <!-- superlativ -->~~tjaebpemes~~		\| <!-- superlativ -->tjaebp'''emes'''
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~faavroes~~ ('vakker')		\| <!-- pos. attr. -->faavr'''oes''' ('vakker')
	\| <!-- pos. pred. -->~~faavroe~~		\| <!-- pos. pred. -->faavr'''oe'''
	\| <!-- komparativ -->~~faavrobe~~		\| <!-- komparativ -->faavr'''obe'''
	\| <!-- superlativ -->~~faavromes~~		\| <!-- superlativ -->faavr'''omes'''
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~bïjveles~~ ('varm')		\| <!-- pos. attr. -->bïjvel'''es''' ('varm')
	\| <!-- pos. pred. -->~~bïjvele~~		\| <!-- pos. pred. -->bïjvel'''e'''
	\| <!-- komparativ -->~~bïjvelåbpoe~~		\| <!-- komparativ -->bïjvel'''åbpoe'''
	\| <!-- superlativ -->~~bïjvelommes~~		\| <!-- superlativ -->bïjvel'''ommes'''
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~galme~~ ('kald')		\| <!-- pos. attr. -->galm'''e''' ('kald')
	\| <!-- pos. pred. -->~~galmes~~		\| <!-- pos. pred. -->galm'''es'''
	\| <!-- komparativ -->~~galmebe~~		\| <!-- komparativ -->galm'''ebe'''
	\| <!-- superlativ -->~~galmemes~~		\| <!-- superlativ -->galm'''emes'''
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~kruana~~ ('grøn')		\| <!-- pos. attr. -->kruan'''a''' ('grøn')
	\| <!-- pos. pred. -->~~kråånehke~~		\| <!-- pos. pred. -->kråån'''ehke'''
	\| <!-- komparativ -->~~kruanebe~~		\| <!-- komparativ -->kruan'''ebe'''
	\| <!-- superlativ -->~~kruanemes~~		\| <!-- superlativ -->kruan'''emes'''
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~gamte~~ ('brei')		\| <!-- pos. attr. -->gamt'''e''' ('brei')
	\| <!-- pos. pred. -->~~gamtege~~		\| <!-- pos. pred. -->gamt'''ege'''
	\| <!-- komparativ -->~~gemtebe~~		\| <!-- komparativ -->gemt'''ebe'''
	\| <!-- superlativ -->~~gemtemes~~		\| <!-- superlativ -->gemt'''emes'''
	\|-		\|-
	\| <!-- pos. attr. -->~~jalke~~ ('jamn')		\| <!-- pos. attr. -->jalk'''e''' ('jamn')
	\| <!-- pos. pred. -->~~jalkede~~		\| <!-- pos. pred. -->jalk'''ede'''
	\| <!-- komparativ -->~~jalkebe~~<br/>~~jalkedåbpoe~~		\| <!-- komparativ -->jalk'''ebe'''<br/>jalk'''edåbpoe'''
	\| <!-- superlativ -->~~jalkemes~~<br/>~~jalkedommes~~		\| <!-- superlativ -->jalk'''emes'''<br/>jalk'''edommes'''
	\|}		\|}

Olve Utne: /* Adjektiv */

2014-03-07T13:37:07Z

Adjektiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2014 kl. 13:37
Linje 248:		Linje 248:
	''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').		''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').

	Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. '''Komparativ''' ('meir ...', '...are') får endinga ''-be'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkebe, faavrobe''). ~~Ulikestavingssubstantiv~~ får vi endinga ''-åbpoe'' (''båarasåbpoe, buajtahkåbpoe''). '''Superlativ''' ('mest ...', '...ast') får endinga ''-mes'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkemes, faavromes'') og ''-ommes'' i ulikestavingsadjektiv (''båarasommes, buajtahkommes'').		Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. '''Komparativ''' ('meir ...', '...are') får endinga ''-be'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkebe, faavrobe''). Ulikestavingsadjektiv får vi endinga ''-åbpoe'' (''båarasåbpoe, buajtahkåbpoe''). '''Superlativ''' ('mest ...', '...ast') får endinga ''-mes'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkemes, faavromes'') og ''-ommes'' i ulikestavingsadjektiv (''båarasommes, buajtahkommes'').

	{\| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" \|		{\| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" \|