Sagbruk i Lillestrøm - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:07:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:07
Linje 112:		Linje 112:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[ikke koord}}		[[ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:48:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48
Linje 109:		Linje 109:

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[ikke koord}}		[[ikke koord}}

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-10-24T10:07:13Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2019 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]]''' er en oversikt over ulike sager på Lillestrøm fra 1860. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]]''' er en oversikt over ulike sager på [[Lillestrøm]] fra 1860. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.

	[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i Lillestrøm, og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]].		[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i Lillestrøm, og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]].
Linje 27:		Linje 27:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Sagbruk i Skedsmo]]		*[[Sagbruk i Skedsmo]]
			*[[Lillestrøm]]


	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Nils Steinar Våge på 22. nov. 2018 kl. 08:58

2018-11-22T08:58:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 08:58
Linje 25:		Linje 25:
	\|}		\|}

	~~Flere sagbruk i Skedsmo finnes under~~ [[~~Bedrifter~~ i Skedsmo]].		==Se også==
			*[[Sagbruk i Skedsmo]]

Siri J: {{bm}} [[ikke koord}}

2018-02-03T20:00:09Z

{{bm}} [[ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2018 kl. 20:00
Linje 111:		Linje 111:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			{{bm}}
			[[ikke koord}}

Nils Steinar Våge på 17. okt. 2017 kl. 12:59

2017-10-17T12:59:53Z

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>
 Flere sagbruk i Skedsmo finnes under [[Bedrifter i Skedsmo]].
 {| class="wikitable"
 |-

Nils Steinar Våge: Lenke

2015-07-14T06:42:30Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2015 kl. 06:42
Linje 4:		Linje 4:

	Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>		Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>

			Flere sagbruk i Skedsmo finnes under [[Bedrifter i Skedsmo]].

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digital utgave

2015-06-23T11:14:30Z

Kilder og litteratur: Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2015 kl. 11:14
Linje 75:		Linje 75:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.
	*[[Harald Hals ~~(1934-)~~\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. ~~Bind~~ I''. Lillestrøm 1978		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981.		*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981.
	*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921.		*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921.

Nils Steinar Våge: Korr

2015-05-18T16:37:13Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2015 kl. 16:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]]''' er en oversikt over ulike sager på [[Lillestrøm fra 1860]]. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]]''' er en oversikt over ulike sager på Lillestrøm fra 1860. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.

	[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i Lillestrøm, og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund ~~lenser~~]].		[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i Lillestrøm, og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]].

	Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>		Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>

Kallrustad på 19. des. 2013 kl. 08:42

2013-12-19T08:42:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2013 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]] er en oversikt over ulike sager på [[Lillestrøm fra 1860]]. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]]''' er en oversikt over ulike sager på [[Lillestrøm fra 1860]]. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.

	[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]]~~'''~~ var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i [[Lillestrøm]], og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund lenser]].		[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i Lillestrøm, og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund lenser]].

	Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>		Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>