Sagbruk på Eiker - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Sagbruk i 1812 */

2022-11-27T05:25:26Z

Sagbruk i 1812

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2022 kl. 05:25
Linje 27:		Linje 27:
	\| \|\| [[Møller sag (Øvre Eiker, 48/44)\|Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted\|Ellen Dedekam Omsted]].		\| \|\| [[Møller sag (Øvre Eiker, 48/44)\|Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted\|Ellen Dedekam Omsted]].
	\|-		\|-
	\| \|\| [[Nedre Sems sag (Øvre Eiker, 48/45\|Nedre Sems sag)]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].		\| \|\| [[Nedre Sems sag (Øvre Eiker, 48/45)\|Nedre Sems sag]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
	\|-		\|-
	\| \|\| Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.		\| \|\| Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.

Thorbrat på 25. jan. 2021 kl. 13:56

2021-01-25T13:56:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, ~~st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]]~~ og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />

Thorbrat på 16. jan. 2020 kl. 12:46

2020-01-16T12:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />
	<br />		<br />

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:13:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:13
Linje 120:		Linje 120:
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Thorbrat på 1. nov. 2019 kl. 14:28

2019-11-01T14:28:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2019 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og ~~produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder~~ trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />

Thorbrat på 28. okt. 2019 kl. 17:16

2019-10-28T17:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 17:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. ~~Før~~ år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />
	<br />		<br />

Thorbrat på 25. okt. 2019 kl. 12:01

2019-10-25T12:01:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.
	<br />
			Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Før år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />
	<br />		<br />

Thorbrat på 24. okt. 2019 kl. 13:33

2019-10-24T13:33:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2019 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]],[[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.
	<br />		<br />
	<br />		<br />


	<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>		<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>

Thorbrat på 24. okt. 2019 kl. 11:37

2019-10-24T11:37:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2019 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]],[[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse ~~bedriften~~ dekket[[Haugsund elektriske sag & høvleri\|~~for~~]] ~~[[Haugsund elektriske sag & høvleri\|et meste d]]<nowiki/>~~det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]],[[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.
	<br />		<br />
	<br />		<br />


	<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>		<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>

Thorbrat på 24. okt. 2019 kl. 11:35

2019-10-24T11:35:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2019 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]],[[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte[[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok ~~etter hvert~~ adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriften dekket[[Haugsund elektriske sag & høvleri\|for]] [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|et meste d]]<nowiki/>det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]],[[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriften dekket[[Haugsund elektriske sag & høvleri\|for]] [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|et meste d]]<nowiki/>det lokale markedet.
	<br />		<br />
	<br />		<br />
	<nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>
			<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>
	===Sagbruk i 1812===		===Sagbruk i 1812===
	I 1812 var det følgende sagbruk på Eiker:<ref>Johnsen, s.186-187</ref>		I 1812 var det følgende sagbruk på Eiker:<ref>Johnsen, s.186-187</ref>