Sagdalen (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:49:32Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:49
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2015-06-25T09:24:54Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 09:24
Linje 13:		Linje 13:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Lenke

2013-05-20T05:30:29Z

Litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2013 kl. 05:30
Linje 12:		Linje 12:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T12:54:00Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:54
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Tettsteder ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Steinar Bunæs: Kartskisse innlagt.

2011-02-26T14:43:54Z

Kartskisse innlagt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2011 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Sagdalen sett mot Bråte~~.~~jpg~~\|Sagdalen ~~sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet~~. ~~I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]]\|Akershusmuseets samlinger\|1915~~}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Sagbrukene langs Sagelva i Sagdalen, Strømmen. Kartskisse opptegnet 1854.}}
	Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet '''Sagdalen''' har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].		Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet '''Sagdalen''' har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].

	Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.		Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.



	{\|		{\|
	\|-		\|-
	\|[[Image:Sagdalen mot Stalsberg.jpg\|thumb\|280px\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg i 1915.]]		\|[[Image:Sagdalen mot Stalsberg.jpg\|thumb\|280px\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg i 1915.]]
			\|[[Image:Sagdalen sett mot Bråte.jpg\|thumb\|280px\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] 1915.]]
	\|[[Image:Sagdalen kort før sanering.jpg\|thumb\|250px\|Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.]]		\|[[Image:Sagdalen kort før sanering.jpg\|thumb\|250px\|Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.]]
	\|}		\|}

Nils Steinar Våge: Kategori, korr

2010-07-21T05:01:38Z

Kategori, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2010 kl. 05:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sagdalen sett mot Bråte.jpg\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]]\|Akershusmuseets samlinger\|1915}}		{{thumb\|Sagdalen sett mot Bråte.jpg\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]]\|Akershusmuseets samlinger\|1915}}
	Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].		Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet '''Sagdalen''' har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].

	Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.		Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]		[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]

Steinar Bunæs: Henvisning til Skjærvasaga

2010-07-16T09:33:37Z

Henvisning til Skjærvasaga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2010 kl. 09:33
Linje 2:		Linje 2:
	Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].		Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].

	Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. ~~Fra midten av 1800-tallet~~ kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.		Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.



	{\|		{\|

Siri J: Sagdalen flytta til Sagdalen (Skedsmo): ikke unikt for Skedsmo

2010-07-12T00:53:16Z

Sagdalen flytta til Sagdalen (Skedsmo): ikke unikt for Skedsmo

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 12. jul. 2010 kl. 00:53

Siri J: litt layout og lenkefiks

2010-07-12T00:50:33Z

litt layout og lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2010 kl. 00:50
Linje 1:		Linje 1:
	Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i ~~dag~~ ligger mellom jernbanen og [[~~Sagelvas~~]] utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for Sagdalen stoppested da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].		{{thumb\|Sagdalen sett mot Bråte.jpg\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]]\|Akershusmuseets samlinger\|1915}}
			Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].
	~~<gallery>~~
	~~Image:Sagdalen mot Stalsberg.jpg\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg 1915.~~
	~~Image:Sagdalen sett mot Bråte.jpg\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre Bråte gård 1915.~~
	~~Image:Sagdalen kort før sanering.jpg\|Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.~~
	~~</gallery>~~

	Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. Fra midten av 1800-tallet kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.		Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. Fra midten av 1800-tallet kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.

			{\|
			\|-
			\|[[Image:Sagdalen mot Stalsberg.jpg\|thumb\|280px\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg i 1915.]]
			\|[[Image:Sagdalen kort før sanering.jpg\|thumb\|250px\|Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.]]
			\|}

	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 17:		Linje 16:
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

	[[Kategori:Strømmen\| ]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]		[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Siri J: lenkefiks

2010-07-12T00:31:09Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2010 kl. 00:31
Linje 1:		Linje 1:
	Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal]] brukt på det området som i dag ligger mellom jernbanen og [[Sagelvas]] utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for Sagdalen stoppested da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].		Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i dag ligger mellom jernbanen og [[Sagelvas]] utløp i [[Nitelva]]. Navnet Sagdalen har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for Sagdalen stoppested da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].

	<gallery>		<gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2011 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Sagdalen sett mot Bråte~~.~~jpg~~\|Sagdalen ~~sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet~~. ~~I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]]\|Akershusmuseets samlinger\|1915~~}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Sagbrukene langs Sagelva i Sagdalen, Strømmen. Kartskisse opptegnet 1854.}}
	Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet '''Sagdalen''' har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].		Fram til 1940 ble navnet [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] brukt på det området som i 2010 ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]]. Navnet '''Sagdalen''' har helt tatt over etter Gisledal som ikke lenger er i bruk. Noe av årsaken til dette kan ligge i navnevalget for [[Sagdalen stoppested]] da dette ble innviet i [[1938]]. I eldre tid ble navnet Sagdalen brukt på hele området langs Sagelva fra Nitelva opp til de øverste sagene ved dagens [[Strømmen Storsenter]].

	Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.		Det er nedenfor jernbanen Sagelva virkelig blir dramatisk. Elva kaster seg her utfor bratte fjellknauser, og de sterke fallene har i mange hundre år gitt kraft til flere kvernbruk og sager. De fleste sagene ble nedlagt da dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang, den første i [[1859]]. Bare [[Skjærvasaga]] ved Sagelvas utløp fortsatte. Etter hvert kom andre virksomheter i gang, og området fikk etter hvert preg av en mangfoldig industri. Grammofonplater, barberblader, møbler, kosmetikk, motorsager og sagblad er bare noen av varene som ble produsert.



	{\|		{\|
	\|-		\|-
	\|[[Image:Sagdalen mot Stalsberg.jpg\|thumb\|280px\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg i 1915.]]		\|[[Image:Sagdalen mot Stalsberg.jpg\|thumb\|280px\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Stalsberg i 1915.]]
			\|[[Image:Sagdalen sett mot Bråte.jpg\|thumb\|280px\|Sagdalen sett fra Skjettenbakken mot Gisledal mølle og sagmesterboligen Taarnet. I bakgrunnen til høyre [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] 1915.]]
	\|[[Image:Sagdalen kort før sanering.jpg\|thumb\|250px\|Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.]]		\|[[Image:Sagdalen kort før sanering.jpg\|thumb\|250px\|Smia, Nedre mølle og spinneriet kort før branner og sanering i 1972.]]
	\|}		\|}