Sagdalsundergangen i Strømmen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: punktliste for kildene

2022-01-20T09:26:42Z

punktliste for kildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 09:26
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
	Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009.
	Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009.
	Bunæs, Steinar m. fl. 2020: Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007.
			* Bunæs, Steinar m. fl. 2020: Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]

Steinar Bunæs: Lagt inn kategori og kilder.

2022-01-18T15:35:28Z

Lagt inn kategori og kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 15:35
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
	~~{{Trenger~~ kilder}}		Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009.
			Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007.
			Bunæs, Steinar m. fl. 2020: Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
			[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]
			[[Kategori:Veger]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kategorier, artikkelen trenger kilder

2022-01-18T09:46:42Z

kategorier, artikkelen trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Sagdalsundergangen lastebil.jpg\|thumb\|400px\|Før 1973 kunne en lastebil til nød møte en personbil, men ikke en annen lastebil i Sagdalsundergangen.]]		[[Bilde:Sagdalsundergangen lastebil.jpg\|thumb\|400px\|Før 1973 kunne en lastebil til nød møte en personbil, men ikke en annen lastebil i Sagdalsundergangen.]]
	[[Bilde:Stalsberg og Gislebakken.png\|thumb\|400px\|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.]]		[[Bilde:Stalsberg og Gislebakken.png\|thumb\|400px\|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.]]
			'''Sagdalsundergangen i [[Strømmen]]''' i [[Lillestrøm kommune]] har ikke alltid hatt dette navnet, og har ikke alltid ligget på samme plass. Den aller første undergangen kom vel med anlegg av [[Hovedbanen]] i [[1852]]-53, men da var den primært beregnet på [[Norges_første_industrispor \|Strømmen Sidebane]]s forlengelse ned mot [[Skjærvasaga]]. Den første vi kan kalle veiundergang kom ikke før i [[1901]]-04, da den nye brua for Hovedbanens dobbeltspor ble anlagt. Veitrafikken på [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] ble da omlagt fra veien over sporene via [[Gislebakken]] ned mot Ryenhuset, og samtidig kunne bomvokterstuen som hadde vært der siden 1853 legges ned. I 1910 ble så Strømsveien anlagt, dermed måtte Gamle Strømsvei få sitt nåværende navn.
	'''Sagdalsundergangen i [[~~Strømmen \|~~Strømmen]]''' har ikke alltid hatt dette navnet, og har ikke alltid ligget på samme plass. Den aller første undergangen kom vel med anlegg av [[Hovedbanen]] i [[1852]]-53, men da var den primært beregnet på [[Norges_første_industrispor \|Strømmen Sidebane]]s forlengelse ned mot [[Skjærvasaga]]. Den første vi kan kalle veiundergang kom ikke før i [[1901]]-04, da den nye brua for Hovedbanens dobbeltspor ble anlagt. Veitrafikken på [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] ble da omlagt fra veien over sporene via [[Gislebakken]] ned mot Ryenhuset, og samtidig kunne bomvokterstuen som hadde vært der siden 1853 legges ned. I 1910 ble så Strømsveien anlagt, dermed måtte Gamle Strømsvei få sitt nåværende navn.

	Veiundergangen var mer enn god nok så lenge biltrafikken var beskjeden i både antall og størrelse. Men undergangen var både lav og smal, og som vi ser av bildene ble det vrient når det kom store busser og lastebiler. Rundt 1970 var det endelig klart for å anlegge ny undergang slik den ligger i dag. Bildene forteller med all mulig tydelighet at en ny undergang var nødvendig.		Veiundergangen var mer enn god nok så lenge biltrafikken var beskjeden i både antall og størrelse. Men undergangen var både lav og smal, og som vi ser av bildene ble det vrient når det kom store busser og lastebiler. Rundt 1970 var det endelig klart for å anlegge ny undergang slik den ligger i dag. Bildene forteller med all mulig tydelighet at en ny undergang var nødvendig.
Linje 21:		Linje 20:
	Jernbanebru over Sagelva.jpg\|Jernbanebru over Sagelva slik den så ut fra 1904 til 1970. Dagens bru er av typen platebærer, som tillater gjennomgående ballast og store driftsfordeler.		Jernbanebru over Sagelva.jpg\|Jernbanebru over Sagelva slik den så ut fra 1904 til 1970. Dagens bru er av typen platebærer, som tillater gjennomgående ballast og store driftsfordeler.
	</gallery>		</gallery>

			== Kilder og litteratur==
			{{Trenger kilder}}

			[[Kategori:Strømmen]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Jernbane]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs på 11. jan. 2022 kl. 10:12

2022-01-11T10:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 10:12
Linje 10:		Linje 10:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png\|Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, gul trebygninger med næringsvirksomhet.		Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png\|Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, gul trebygninger med næringsvirksomhet.
	~~Sagdalen st 1970.PNG\|Sagdalen stajon med kiosken for de reisende. 1970.~~
	Sagdalsundergangen 1964.jpg\|Sagdalsundergangen 1964. Denne lastebilen sliter med å rygge bil og tilhenger ut av undergangen.		Sagdalsundergangen 1964.jpg\|Sagdalsundergangen 1964. Denne lastebilen sliter med å rygge bil og tilhenger ut av undergangen.
	Sagdalsunder gangen 1965.PNG\|Sagdalsundergangen med Sagdalen stasjon 1965. Gamle Strømsvei kommer ned fra høyre.		Sagdalsunder gangen 1965.PNG\|Sagdalsundergangen med Sagdalen stasjon 1965. Gamle Strømsvei kommer ned fra høyre.
Linje 18:		Linje 17:
	Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Denne kartskissen over sagbrukene viser også bomvokterstuen. Skissen er opptegnet 1854.		Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Denne kartskissen over sagbrukene viser også bomvokterstuen. Skissen er opptegnet 1854.
	Nåletelegraf fra 1853.JPG\|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i Sagdalen.		Nåletelegraf fra 1853.JPG\|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i Sagdalen.
			Sagdalen st 1970.PNG\|Sagdalen stajon med kiosken for de reisende. 1970.
	Sagdalen stasjon.jpg\|Sagdalen stasjon tatt fra stor høyde av Bjørn Gunnar Kværne.		Sagdalen stasjon.jpg\|Sagdalen stasjon tatt fra stor høyde av Bjørn Gunnar Kværne.
	Jernbanebru over Sagelva.jpg\|Jernbanebru over Sagelva slik den så ut fra 1904 til 1970. Dagens bru er av typen platebærer, som tillater gjennomgående ballast og store driftsfordeler.		Jernbanebru over Sagelva.jpg\|Jernbanebru over Sagelva slik den så ut fra 1904 til 1970. Dagens bru er av typen platebærer, som tillater gjennomgående ballast og store driftsfordeler.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: Ny side.

2022-01-11T09:57:54Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:Sagdalsundergangen lastebil.jpg|thumb|400px|Før 1973 kunne en lastebil til nød møte en personbil, men ikke en annen lastebil i Sagdalsundergangen.]]
[[Bilde:Stalsberg og Gislebakken.png|thumb|400px|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.]]

'''Sagdalsundergangen i [[Strømmen |Strømmen]]''' har ikke alltid hatt dette navnet, og har ikke alltid ligget på samme plass. Den aller første undergangen kom vel med anlegg av [[Hovedbanen]] i [[1852]]-53, men da var den primært beregnet på [[Norges_første_industrispor |Strømmen Sidebane]]s forlengelse ned mot [[Skjærvasaga]]. Den første vi kan kalle veiundergang kom ikke før i [[1901]]-04, da den nye brua for Hovedbanens dobbeltspor ble anlagt. Veitrafikken på [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] ble da omlagt fra veien over sporene via [[Gislebakken]] ned mot Ryenhuset, og samtidig kunne bomvokterstuen som hadde vært der siden 1853 legges ned. I 1910 ble så Strømsveien anlagt, dermed måtte Gamle Strømsvei få sitt nåværende navn.

Veiundergangen var mer enn god nok så lenge biltrafikken var beskjeden i både antall og størrelse. Men undergangen var både lav og smal, og som vi ser av bildene ble det vrient når det kom store busser og lastebiler. Rundt 1970 var det endelig klart for å anlegge ny undergang slik den ligger i dag. Bildene forteller med all mulig tydelighet at en ny undergang var nødvendig.

En liten anekdote hører med til historien, den er fortalt av Åsmund Johnsbråten, født i 1938, nå bosatt i [[Fredrikstad]]. Åsmund bodde på Stavtoppen, og siden veien til Sagdalen skole var i lengste laget fikk de lov til å bruke spark eller rattkjelke. Veiene var vanligvis ikke strødd, så de fikk som regel god fart på hjemveien nedover [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]. Men en dag det var ekstra fin hålke ble farten litt for stor, og da han på rattkjelken sin møtte «[[De Blå Omnibusser |Blåbussen]]» midt i undergangen hadde han ingen sjanse til å stoppe. Han la isteden inn en kraftig sleiv, og husker at han kunne titte rett opp i fjeset til en forskremt bussjåfør. Han traff ikke bussen, og fortsatte i god fart videre mot [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]].

<gallery widths=250 heights=250>
Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png|Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, gul trebygninger med næringsvirksomhet.
Sagdalen st 1970.PNG|Sagdalen stajon med kiosken for de reisende. 1970.
Sagdalsundergangen 1964.jpg|Sagdalsundergangen 1964. Denne lastebilen sliter med å rygge bil og tilhenger ut av undergangen.
Sagdalsunder gangen 1965.PNG|Sagdalsundergangen med Sagdalen stasjon 1965. Gamle Strømsvei kommer ned fra høyre.
Sagdalsundergangen 1971.jpg|Sagdalsundergangen 1971. Anlegg av ny undergang er påbegynt. 1971.
Sagdalsundergangen 1972.jpg|Sagdalsundergangen 1972. Fortsatt trafikk i den gamle undergangen.
Sagdalsundergangen 1973.jpg|Sagdalsundergangen 1973. Den nye Sagdalsundergangen er nesten ferdig, den gamle undergangen til venstre.
Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|Denne kartskissen over sagbrukene viser også bomvokterstuen. Skissen er opptegnet 1854.
Nåletelegraf fra 1853.JPG|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i Sagdalen.
Sagdalen stasjon.jpg|Sagdalen stasjon tatt fra stor høyde av Bjørn Gunnar Kværne.
Jernbanebru over Sagelva.jpg|Jernbanebru over Sagelva slik den så ut fra 1904 til 1970. Dagens bru er av typen platebærer, som tillater gjennomgående ballast og store driftsfordeler.
</gallery>