Sagelva (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Litteratur og kilder */

2023-07-26T13:22:22Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 13:22
Linje 133:		Linje 133:
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* [[Bunæs, Steinar]] og [[Alf Ingar Stefferud\|Alf Stefferud]] 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
	* Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.		* Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:06:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:06
Linje 149:		Linje 149:
	[[Kategori: Strømmen]]		[[Kategori: Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

	{{F1}}		{{F1}}

Steinar Bunæs: /* Noen årstall knyttet til Sagelva */ Lagt inn lenker

2023-04-16T14:44:50Z

Noen årstall knyttet til Sagelva: Lagt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2023 kl. 14:44
Linje 106:		Linje 106:
	*1907: [[Gisledal mølle]] oppført.		*1907: [[Gisledal mølle]] oppført.
	*1908: [[Åmotdammen]] blir drikkevann for [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]]. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.		*1908: [[Åmotdammen]] blir drikkevann for [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]]. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.
	*1919: Strømmen Trævarefabrik ødelagt etter en storbrann som også la [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]] i ruiner.		*1919: [[Brannen ved Strømmen Trævarefabrik 1919\|Strømmen Trævarefabrik]] ødelagt etter en storbrann som også la [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]] i ruiner.
	*1924: [[Norsk Høvljernfabrik]] opprettet.		*1924: [[Norsk Høvljernfabrik]] opprettet.
	*1927: [[Skjærvasaga]] nedlagt.		*1927: [[Skjærvasaga]] nedlagt.
	*1929: Strømmen Trævarefabrik nedlagt etter konkurs.		*1929: Strømmen Trævarefabrik nedlagt etter konkurs.
	*1930: [[Strømmens Bygningssnekkeri]] opprettet.		*1930: [[Strømmens Bygningssnekkeri]] opprettet.
			*1935: [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]] opprettet.
	*1935: [[Grammofonplatefabrikken]] opprettet av [[Knut H. Ryen]].		*1935: [[Grammofonplatefabrikken]] opprettet av [[Knut H. Ryen]].
	*1940: [[Barberbladfabrikken]] opprettet av Knut H. Ryen.		*1940: [[Barberbladfabrikken]] opprettet av Knut H. Ryen.

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2023-03-01T18:44:22Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2023 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Skjerva.jpg\|Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre.\|Akershusbasen/Postkort.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skjerva.jpg\|Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre.\|Akershusbasen/Postkort.}}
	'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]''' er 2,3 kilometer lang innenfor [[Lillestrøm kommune]]s grense. Den har sine hovedkilder i [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] som ligger i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. Derfra renner elva gjennom [[Lørenskog]], der den heter [[Fjellhamarelva]], inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] før den munner ut i [[Nitelva]]. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om [[Demninger i Sagelva]], [[Sagelvas oppgangssager]], [[Sagene skiftet eiere]], [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterboligene i Strømmen]] og [[Sagelvas mange bruer]].		'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]''' er 2,3 kilometer lang innenfor [[Lillestrøm kommune]]s grense. Den har sine hovedkilder i [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] som ligger i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. Derfra renner elva gjennom [[Lørenskog]], der den heter [[Fjellhamarelva]], inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] før den munner ut i [[Nitelva]]. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om disse emnene:
			* [[Demninger i Sagelva]]
			* [[Sagelvas oppgangssager]]
			* [[Sagene skiftet eiere]]
			* [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterboligene i Strømmen]]
			* [[Sagelvas mange bruer]]
	Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring [[1860]], ble det etter hvert opprettet annen industri i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og i [[Strømmen]] som utviklet seg til et [[tettsted]]. </onlyinclude>		Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring [[1860]], ble det etter hvert opprettet annen industri i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og i [[Strømmen]] som utviklet seg til et [[tettsted]]. </onlyinclude>

Linje 35:		Linje 40:
	Ny industriell virksomhet av ulik størrelse ved og i nærheten av Sagdalen ble etablert her da vannsagepoken var slutt. Fra omkring [[1875]] innledet bedriftene her den moderne industriperioden ved Sagelva og i [[Strømmen]].		Ny industriell virksomhet av ulik størrelse ved og i nærheten av Sagdalen ble etablert her da vannsagepoken var slutt. Fra omkring [[1875]] innledet bedriftene her den moderne industriperioden ved Sagelva og i [[Strømmen]].

	De største bedriftene ved Sagelva har fra 1875 vært disse: [[Strømmens Værksted]], [[Strømmen Trævarefabrik]], [[Gisledal Uldvarefabrik]], [[Gisledal mølle]], [[Norsk Høvljernfabrik]], [[Oluf A. Martins Møbelindustri\|Oluf A. Martins Møbelindustri A/S]]. Videre nevnes [[Strømmen Møbelsnekkeri]], [[Ødegård & Raasoks bakeri]], [[Lefsebakeriet]], [[Den Norske Sagbladfabrikk]], [[Elektroentreprenør Nils Nilsen AS]] og [[Elektroplast AS/Ano-Form AS]]. [[Ryen Fabrikker]] var en overbygning for flere andre virksomheter: [[Gisledal mølle]], [[Grammofonplatefabrikken]], [[Egonova Kosmetikk]], [[Barberbladfabrikken]], [[Tavlekrittfabrikken]] og [[Hesteskosmia]].		De største bedriftene ved Sagelva har fra 1875 vært disse:
			* [[Strømmens Værksted]]
			* [[Strømmen Trævarefabrik]]
			* [[Gisledal Uldvarefabrik]]
			* [[Gisledal mølle]]
			* [[Norsk Høvljernfabrik]]
			* [[Oluf A. Martins Møbelindustri\|Oluf A. Martins Møbelindustri A/S]]

			Videre nevnes
			* [[Strømmen Møbelsnekkeri]]
			* [[Ødegård & Raasoks bakeri]]
			* [[Lefsebakeriet]]
			* [[Den Norske Sagbladfabrikk]]
			* [[Elektroentreprenør Nils Nilsen AS]]
			* [[Elektroplast AS/Ano-Form AS]]

			[[Ryen Fabrikker]] var en overbygning for flere andre virksomheter:
			* [[Gisledal mølle]]
			* [[Grammofonplatefabrikken]]
			* [[Egonova Kosmetikk]]
			* [[Barberbladfabrikken]]
			* [[Tavlekrittfabrikken]]
			* [[Hesteskosmia]]

	I tillegg fantes virksomheter som handelsmenn, sydame, racketfabrikk, tekstilindustri, frisørsalong, garveri, vaskeri, produksjon av skismurning og lakkeringsverksted.		I tillegg fantes virksomheter som handelsmenn, sydame, racketfabrikk, tekstilindustri, frisørsalong, garveri, vaskeri, produksjon av skismurning og lakkeringsverksted.

	Av bedrifter i Sagelvas nærhet nevnes [[Vestby skifabrikk]], [[Olai Westby skifabrikk]], [[Kr. Tveiten Ski- og Trævarefabrik]] og [[Strømmens Bygningssnekkeri]].		Av bedrifter i Sagelvas nærhet nevnes
			* [[Vestby skifabrikk]]
			* [[Olai Westby skifabrikk]]
			* [[Kr. Tveiten Ski- og Trævarefabrik]] og
			* [[Strømmens Bygningssnekkeri]].

	De fleste av disse bedriftene er i dag nedlagt eller fusjonert.		De fleste av disse bedriftene er i dag nedlagt eller fusjonert.

	[[Fil:Ryensaga.PNG\|miniatyr\| Ryensaga var ei dampsag som ble etablert på Ryenstranda i Strømmen 1875. Foto: Akershusbasen.]]		[[Fil:Ryensaga.PNG\|miniatyr\| Ryensaga var ei dampsag som ble etablert på Ryenstranda i Strømmen [[1875]]. Foto: Akershusbasen.]]
	==== Strømmen fikk også sin dampsag ====		==== Strømmen fikk også sin dampsag ====
	Det er allment kjent at etableringen av dampsagene på [[Lillestrøm]] raskt utkonkurrerte de fleste av Sagelvas oppgangssager kort etter [[1860]]. Dampmaskinene ga langt større effektivitet og dessuten mulighet for helårsdrift. Det er mindre kjent at Strømmen også fikk en dampsag i denne perioden. Den ble i 1875 anlagt på Ryenstranda, langs det som i dag heter Skjærvaveien.		Det er allment kjent at etableringen av dampsagene på [[Lillestrøm]] raskt utkonkurrerte de fleste av Sagelvas oppgangssager kort etter [[1860]]. Dampmaskinene ga langt større effektivitet og dessuten mulighet for helårsdrift. Det er mindre kjent at Strømmen også fikk en dampsag i denne perioden. Den ble i 1875 anlagt på Ryenstranda, langs det som i dag heter Skjærvaveien.

Steinar Bunæs: /* Noen årstall knyttet til Sagelva */

2021-07-17T17:02:14Z

Noen årstall knyttet til Sagelva

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2021 kl. 17:02
Linje 96:		Linje 96:
	*2014: [[Sagelvas Venner]] tildelt Skedsmo kommunes frivillighetspris.		*2014: [[Sagelvas Venner]] tildelt Skedsmo kommunes frivillighetspris.
	*2015: [[Sagelvas Venner]] tildelt "The Rotary Foundation Certificate of Appreciation".		*2015: [[Sagelvas Venner]] tildelt "The Rotary Foundation Certificate of Appreciation".
			*2020: Jubileumsutgivelse: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.'' Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og [[Sagelvas Venner]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Steinar Bunæs: /* Litteratur og kilder */ Lagt inn nye titler.

2021-07-17T16:49:45Z

Litteratur og kilder: Lagt inn nye titler.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2021 kl. 16:49
Linje 111:		Linje 111:
	* Bunæs, Steinar 2014: ''Sagmesterboligene i Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag.		* Bunæs, Steinar 2014: ''Sagmesterboligene i Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag.
	* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner.
			* Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.'' Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

	[[Kategori: Elver og bekker]]		[[Kategori: Elver og bekker]]

Steinar Bunæs: /* Noen årstall knyttet til Sagelva */

2021-03-21T08:02:11Z

Noen årstall knyttet til Sagelva

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 08:02
Linje 72:		Linje 72:
	*1895: [[Hans Torgersen Vestby]] - mekaniker på [[Strømmens Værksted]] - konstruerte [[Norges første bil]].		*1895: [[Hans Torgersen Vestby]] - mekaniker på [[Strømmens Værksted]] - konstruerte [[Norges første bil]].
	*1895: [[Trevarelokalet]] blir oppført som velferdsbygg og demonstrasjonshus for [[Strømmen Trævarefabrik]].		*1895: [[Trevarelokalet]] blir oppført som velferdsbygg og demonstrasjonshus for [[Strømmen Trævarefabrik]].
	*1902: [[Sagdalens Trævarefabrik fra 1902]] i Sagdalen var noe eldre, men ble opprettet under dette navnet i 1902.		*1902: [[Sagdalens Trævarefabrik fra 1902]] i Sagdalen var noe eldre, men ble som aksjeselskap opprettet under dette navnet i 1902.
	*1907: [[Gisledal mølle]] oppført.		*1907: [[Gisledal mølle]] oppført.
	*1908: [[Åmotdammen]] blir drikkevann for [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]]. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.		*1908: [[Åmotdammen]] blir drikkevann for [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]]. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.

Steinar Bunæs: /* Noen årstall knyttet til Sagelva */ Sagdalens Trævarefabrik fra 1902 lagt inn.

2021-03-20T20:22:10Z

Noen årstall knyttet til Sagelva: Sagdalens Trævarefabrik fra 1902 lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2021 kl. 20:22
Linje 72:		Linje 72:
	*1895: [[Hans Torgersen Vestby]] - mekaniker på [[Strømmens Værksted]] - konstruerte [[Norges første bil]].		*1895: [[Hans Torgersen Vestby]] - mekaniker på [[Strømmens Værksted]] - konstruerte [[Norges første bil]].
	*1895: [[Trevarelokalet]] blir oppført som velferdsbygg og demonstrasjonshus for [[Strømmen Trævarefabrik]].		*1895: [[Trevarelokalet]] blir oppført som velferdsbygg og demonstrasjonshus for [[Strømmen Trævarefabrik]].
			*1902: [[Sagdalens Trævarefabrik fra 1902]] i Sagdalen var noe eldre, men ble opprettet under dette navnet i 1902.
	*1907: [[Gisledal mølle]] oppført.		*1907: [[Gisledal mølle]] oppført.
	*1908: [[Åmotdammen]] blir drikkevann for [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]]. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.		*1908: [[Åmotdammen]] blir drikkevann for [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]]. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.

Nils Steinar Våge på 10. nov. 2020 kl. 06:18

2020-11-10T06:18:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 06:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Oppdateringsbehov}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Skjerva.jpg\|Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre.\|Akershusbasen/Postkort.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skjerva.jpg\|Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre.\|Akershusbasen/Postkort.}}
	'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]''' er 2,3 kilometer lang innenfor [[Lillestrøm kommune]]s grense. Den har sine hovedkilder i [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] som ligger i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. Derfra renner elva gjennom [[Lørenskog]], der den heter [[Fjellhamarelva]], inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] før den munner ut i [[Nitelva]]. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om [[Demninger i Sagelva]], [[Sagelvas oppgangssager]], [[Sagene skiftet eiere]], [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterboligene i Strømmen]] og [[Sagelvas mange bruer]].		'''[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]''' er 2,3 kilometer lang innenfor [[Lillestrøm kommune]]s grense. Den har sine hovedkilder i [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] som ligger i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. Derfra renner elva gjennom [[Lørenskog]], der den heter [[Fjellhamarelva]], inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] før den munner ut i [[Nitelva]]. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om [[Demninger i Sagelva]], [[Sagelvas oppgangssager]], [[Sagene skiftet eiere]], [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterboligene i Strømmen]] og [[Sagelvas mange bruer]].
Linje 21:		Linje 20:

	===Sagbruksarbeiderne var husmenn===		===Sagbruksarbeiderne var husmenn===
	[[Folketellingen 1801]] viser at det lå 72 husmannsplasser med jord under de fire gårdene, mange av disse kunne nok like gjerne kalles sagmester- eller møllerboliger. På 64 av dem bodde det sagmestre og sagdrenger, fem av plassene var utleid til møllere, to til smeder og en til en sagbygger. Alle hadde arbeidsplikt på gårdene, plassene gav dem mat og bolig og arbeidet på sagbrukene sørget for inntektsgivende arbeid. Sagbrukene var sesongdrevet, og mellom sesongene jobbet husmannen på plassen og på gården. Arbeidsordningen ga stabil arbeidskraft for sageieren, og for husmannen ga sagbruksarbeidet en sikker pengeinntekt.		[[Folketellingen 1801]] viser at det lå 72 husmannsplasser med jord under de fire gårdene, mange av disse kunne nok like gjerne kalles [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmester- eller møllerboliger]]. På 64 av dem bodde det sagmestre og sagdrenger, fem av plassene var utleid til møllere, to til smeder og en til en sagbygger. Alle hadde arbeidsplikt på gårdene, plassene gav dem mat og bolig og arbeidet på sagbrukene sørget for inntektsgivende arbeid. Sagbrukene var sesongdrevet, og mellom sesongene jobbet husmannen på plassen og på gården. Arbeidsordningen ga stabil arbeidskraft for sageieren, og for husmannen ga sagbruksarbeidet en sikker pengeinntekt.
	{{thumb\|BorrebekkenXZ.jpg\|Skjenkestua Borrebækken hadde mye besøk av plankekjørere.\|Litografi etter maleri av P.N.Arbo.}}		{{thumb\|BorrebekkenXZ.jpg\|Skjenkestua Borrebækken hadde mye besøk av plankekjørere.\|Litografi etter maleri av P.N.Arbo.}}
	Hver sag hadde en [[sagmester]] og en til to [[sagdrenger]], og de sto for alt arbeidet ved sagbruket. Tømmeret ble dratt i land fra Nitelva ved hjelp av hester og transportert videre på vinterføre opp Sagdalen til sagbrukene. Denne tømmertransporten ble organisert av bøndene, men sannsynligvis var det husmennene som utførte jobben. Fra sagbrukene ble trelasten fraktet på vinterføre av [[Plankekjøring\|plankekjørerne]] til Christiania.		Hver sag hadde en [[sagmester]] og en til to [[sagdrenger]], og de sto for alt arbeidet ved sagbruket. Tømmeret ble dratt i land fra Nitelva ved hjelp av hester og transportert videre på vinterføre opp Sagdalen til sagbrukene. Denne tømmertransporten ble organisert av bøndene, men sannsynligvis var det husmennene som utførte jobben. Fra sagbrukene ble trelasten fraktet på vinterføre av [[Plankekjøring\|plankekjørerne]] til Christiania.

Nils Steinar Våge: Kommunereforma, lenker

2020-11-10T06:17:08Z

Kommunereforma, lenker