Sagelvas mange bruer - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Trevarebrua */ Lagt til "Postkort 1917.".

2023-01-01T18:23:47Z

Trevarebrua: Lagt til "Postkort 1917.".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2023 kl. 18:23
Linje 44:		Linje 44:
	Image:Trevarebrua 1884.jpg\|Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.		Image:Trevarebrua 1884.jpg\|Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.
	Image:Trevarebrua 1894.jpg\|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.		Image:Trevarebrua 1894.jpg\|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.
	Image:Trevarebrua 1908.jpg\|I 1908 kom en høy gangbru bygd av elementer fra enkeltspors jernbanebru av 1865 over elva i Sagdalen. Klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning.		Image:Trevarebrua 1908.jpg\|I 1908 kom en høy gangbru bygd av elementer fra enkeltspors jernbanebru av 1865 over elva i Sagdalen. Klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning. Postkort 1917.
	Image:Trevarebrua 2011.JPG\|I 2011 ble ny, høy gangbru i sveiset stålkonstruksjon med betong overbygning oppført av Skedsmo kommune.		Image:Trevarebrua 2011.JPG\|I 2011 ble ny, høy gangbru i sveiset stålkonstruksjon med betong overbygning oppført av Skedsmo kommune.
	</gallery>		</gallery>

	[[Bilde:Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|thumb\|Første bru for Hovedbanen over Sagelva 1852, med bru for sidesporet til høyre.]]		[[Bilde:Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|thumb\|Første bru for Hovedbanen over Sagelva 1852, med bru for sidesporet til høyre.]]

	== Bru for sidesporet ==		== Bru for sidesporet ==

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2020-06-04T09:08:01Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 09:08
Linje 6:		Linje 6:
	Brustedet i [[Stasjonsveien]] er av relativt ny dato. Veien til stasjonen tok opprinnelig en sving via brua ved '''Lerdal sag''', se nedenfor. Da Strømsveien ble anlagt i [[1910]]-11 ble Jernbanegata lagt i rett trasé fra [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] til stasjonen, og ny bru ble reist. Ved sammenslåingen av Skedsmo og Lillestrøm kommuner i [[1962]] ble veier med like navn i Strømmen og [[Lillestrøm]] endret på ett av stedene. Navnet Jernbanegata ble beholdt i Lillestrøm, og Jernbanegata i Strømmen fikk navnet Stasjonsveien. Veien ble i [[2003]] totalrenovert og flyttet noen meter mot sør, samtidig som ny bru kom på plass, likeledes rundkjøringene ved [[Sagbruksveien (Skedsmo)\|Sagbruksveien]] og ved Storsenteret.		Brustedet i [[Stasjonsveien]] er av relativt ny dato. Veien til stasjonen tok opprinnelig en sving via brua ved '''Lerdal sag''', se nedenfor. Da Strømsveien ble anlagt i [[1910]]-11 ble Jernbanegata lagt i rett trasé fra [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] til stasjonen, og ny bru ble reist. Ved sammenslåingen av Skedsmo og Lillestrøm kommuner i [[1962]] ble veier med like navn i Strømmen og [[Lillestrøm]] endret på ett av stedene. Navnet Jernbanegata ble beholdt i Lillestrøm, og Jernbanegata i Strømmen fikk navnet Stasjonsveien. Veien ble i [[2003]] totalrenovert og flyttet noen meter mot sør, samtidig som ny bru kom på plass, likeledes rundkjøringene ved [[Sagbruksveien (Skedsmo)\|Sagbruksveien]] og ved Storsenteret.

	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Image:0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning fra 1926 som viser bruene 1, 2, 3 og 4, regnet fra venstre.		Image:0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning fra 1926 som viser bruene 1, 2, 3 og 4, regnet fra venstre.
	Image:Str Bru nr 1 Sagelva jan 12.JPG\|Bru i Stasjonsveien, nummer 1 av bruene over Sagelva, regnet ovenfra.		Image:Str Bru nr 1 Sagelva jan 12.JPG\|Bru i Stasjonsveien, nummer 1 av bruene over Sagelva, regnet ovenfra.
Linje 41:		Linje 41:
	'''Trevarebrua''' har sin egen historie. Brustedet for [[Trevarebrua]] er antagelig et av de eldste ved Sagelva, og de fire seneste bruene kan alle dokumenteres med bilder.		'''Trevarebrua''' har sin egen historie. Brustedet for [[Trevarebrua]] er antagelig et av de eldste ved Sagelva, og de fire seneste bruene kan alle dokumenteres med bilder.

	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Image:Trevarebrua 1884.jpg\|Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.		Image:Trevarebrua 1884.jpg\|Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.
	Image:Trevarebrua 1894.jpg\|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.		Image:Trevarebrua 1894.jpg\|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.
Linje 56:		Linje 56:
	Bru for Norsk Hovedjernbane ble første gang oppført i [[1852]] som en tømmerkonstruksjon. Denne måtte allerede i [[1865]] erstattes av en klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning. Jernbanen hadde da fremdeles enkeltspor. Denne brua gjorde tjeneste fram til [[1901]], men ble da erstattet av ny fagverksbru for det nye dobbeltsporet som ble ferdig mellom Lillestrøm og [[Kristiania]] i [[1904]]. Fagverksbrua ble rundt [[1970]] erstattet av en såkalt platebærer i stål.		Bru for Norsk Hovedjernbane ble første gang oppført i [[1852]] som en tømmerkonstruksjon. Denne måtte allerede i [[1865]] erstattes av en klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning. Jernbanen hadde da fremdeles enkeltspor. Denne brua gjorde tjeneste fram til [[1901]], men ble da erstattet av ny fagverksbru for det nye dobbeltsporet som ble ferdig mellom Lillestrøm og [[Kristiania]] i [[1904]]. Fagverksbrua ble rundt [[1970]] erstattet av en såkalt platebærer i stål.

	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Image:Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Bru for sidesporet til høyre.		Image:Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Bru for sidesporet til høyre.
	Image:Bru Flaen 1902 0483.jpg\|Tredje bru for Hovedbanen over Sagelva 1902. I elva ses rester etter sidebanebrua.		Image:Bru Flaen 1902 0483.jpg\|Tredje bru for Hovedbanen over Sagelva 1902. I elva ses rester etter sidebanebrua.
	Image:Strømmen Bru nr 9 Sagelva.JPG\|Bru for jernbanen over Sagelva. Brua i sin nåværende utførelse stammer fra ~~rundt 1970~~.		Image:Strømmen Bru nr 9 Sagelva.JPG\|Bru for jernbanen over Sagelva. Brua i sin nåværende utførelse stammer fra 1979.
	Image:Bru Flaen fra ca 1970.jpg\|Samme bru fotografert under dugnad 2010. På den lille øya sto midterste pilar for enkeltsporsbrua fra 1865, og er her ryddet for trær som truet fundamentets stabilitet.		Image:Bru Flaen fra ca 1970.jpg\|Samme bru fotografert under dugnad 2010. På den lille øya sto midterste pilar for enkeltsporsbrua fra 1865, og er her ryddet for trær som truet fundamentets stabilitet.
	</gallery>		</gallery>
Linje 68:		Linje 68:


	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Image:Str Bru nr 10 Sagelva m Gisledal mølle File0042.jpg\|Bru i Sagdalsveien rundt 1960, mens det ennå var biltrafikk over brua. Gisledal mølle til venstre.		Image:Str Bru nr 10 Sagelva m Gisledal mølle File0042.jpg\|Bru i Sagdalsveien rundt 1960, mens det ennå var biltrafikk over brua. Gisledal mølle til venstre.
	Image:Strømmen Bru nr 10 Sagelva.JPG\|Bru i Sagdalsveien fotografert i 2012. Brua er nå stengt for biltrafikk.		Image:Strømmen Bru nr 10 Sagelva.JPG\|Bru i Sagdalsveien fotografert i 2012. Brua er nå stengt for biltrafikk.
Linje 83:		Linje 83:
	Bru for Skjærvaveien er også av gammel dato. Dagens bru er fra [[1950-årene]], mens forrige generasjon er synlig på foto fra rundt [[1910]].		Bru for Skjærvaveien er også av gammel dato. Dagens bru er fra [[1950-årene]], mens forrige generasjon er synlig på foto fra rundt [[1910]].

	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Image:Skjærva 1915.jpg\|Bru i Skjærvaveien 1915, med Nybrua i bakgrunnen. Trebru med overliggende sprengverk.		Image:Skjærva 1915.jpg\|Bru i Skjærvaveien 1915, med Nybrua i bakgrunnen. Trebru med overliggende sprengverk.
	Image:Strømmen Bru nr 12 Sagelva.JPG\|Bru i Skjærvaveien 2012. Dagens bru i betong er nesten skjult av krattskog.		Image:Strømmen Bru nr 12 Sagelva.JPG\|Bru i Skjærvaveien 2012. Dagens bru i betong er nesten skjult av krattskog.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:54:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:54
Linje 109:		Linje 109:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Jernbanebruer]]		[[Kategori:Jernbanebruer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Litteratur og kilder */ Dig. utg.

2017-02-14T13:04:32Z

Litteratur og kilder: Dig. utg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2017 kl. 13:04
Linje 100:		Linje 100:
	*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929.'' Oslo 2002.		*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929.'' Oslo 2002.
	*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*Fasting, Kåre: ''50 år Strømmen Stål 1902-1952.'' AS Strømmens Værksted 1952.		*Fasting, Kåre: ''50 år Strømmen Stål 1902-1952.'' AS Strømmens Værksted 1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208010}}.
	*[[Halvor Haavelmo\|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Halvor Haavelmo\|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.'' Oslo 1955. 185 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.'' Oslo 1955. 185 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.

Nils Steinar Våge: /* Litteratur og kilder */ Dig. utg.

2017-02-02T06:51:41Z

Litteratur og kilder: Dig. utg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2017 kl. 06:51
Linje 101:		Linje 101:
	*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*Fasting, Kåre: ''50 år Strømmen Stål 1902-1952.'' AS Strømmens Værksted 1952.		*Fasting, Kåre: ''50 år Strømmen Stål 1902-1952.'' AS Strømmens Værksted 1952.
	*[[Halvor Haavelmo\|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' ~~Bind II~~. Oslo 1950.		*[[Halvor Haavelmo\|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.'' Oslo 1955. 185 s.		*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.'' Oslo 1955. 185 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
	*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.		*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.

Nils Steinar Våge: Korr

2014-10-06T06:55:50Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}} {{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}}
	Over '''[[Sagelvas mange bruer\|Sagelva]]''' gjennom [[Strømmen]], [[Skedsmo kommune]], har det gjennom tidene gått mange bruer. [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>		Over '''[[Sagelvas mange bruer\|Sagelva]]''' gjennom [[Strømmen]], [[Skedsmo kommune]], har det gjennom tidene gått mange bruer. [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>

Kallrustad på 14. aug. 2014 kl. 09:29

2014-08-14T09:29:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2014 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}}
	Over '''[[Sagelvas mange bruer\|Sagelva]] gjennom [[Strømmen]], [[Skedsmo kommune]], har det gjennom tidene gått mange bruer. [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>		Over '''[[Sagelvas mange bruer\|Sagelva]]''' gjennom [[Strømmen]], [[Skedsmo kommune]], har det gjennom tidene gått mange bruer. [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>

	== Stasjonsveien ==		== Stasjonsveien ==

Kallrustad: lenker oppslagsordet, F1

2014-08-14T09:29:44Z

lenker oppslagsordet, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2014 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}}
	{{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}} '''Sagelva~~'''~~ gjennom [[Strømmen]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot ~~[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]~~ ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}}
	~~<br /~~>		Over '''[[Sagelvas mange bruer\|Sagelva]] gjennom [[Strømmen]], [[Skedsmo kommune]], har det gjennom tidene gått mange bruer. [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>

	== Stasjonsveien ==		== Stasjonsveien ==
Linje 111:		Linje 111:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]]
	~~[[Kategori:Elver og bekker]]~~
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Jernbanebruer]]		[[Kategori:Jernbanebruer]]
			{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Litteratur og kilder */ Lenke

2014-08-14T04:58:02Z

Litteratur og kilder: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2014 kl. 04:58
Linje 102:		Linje 102:
	*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*Fasting, Kåre: ''50 år Strømmen Stål 1902-1952.'' AS Strømmens Værksted 1952.		*Fasting, Kåre: ''50 år Strømmen Stål 1902-1952.'' AS Strømmens Værksted 1952.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950.		*[[Halvor Haavelmo\|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950.
	*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.'' Oslo 1955. 185 s.		*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.'' Oslo 1955. 185 s.
	*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.		*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.

Cnyborg på 12. apr. 2013 kl. 05:50

2013-04-12T05:50:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 05:50
Linje 110:		Linje 110:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]]
	~~[[Kategori:Jernbane i Akershus~~]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Elver og bekker ~~i Akershus]]~~		[[Kategori:Bruer]]
	~~[[Kategori:Veger i Skedsmo kommune~~]]
	[[Kategori:Bruer ~~i Akershus~~]]
	[[Kategori:Jernbanebruer]]		[[Kategori:Jernbanebruer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2023 kl. 18:23
Linje 44:		Linje 44:
	Image:Trevarebrua 1884.jpg\|Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.		Image:Trevarebrua 1884.jpg\|Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.
	Image:Trevarebrua 1894.jpg\|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.		Image:Trevarebrua 1894.jpg\|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.
	Image:Trevarebrua 1908.jpg\|I 1908 kom en høy gangbru bygd av elementer fra enkeltspors jernbanebru av 1865 over elva i Sagdalen. Klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning.		Image:Trevarebrua 1908.jpg\|I 1908 kom en høy gangbru bygd av elementer fra enkeltspors jernbanebru av 1865 over elva i Sagdalen. Klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning. Postkort 1917.
	Image:Trevarebrua 2011.JPG\|I 2011 ble ny, høy gangbru i sveiset stålkonstruksjon med betong overbygning oppført av Skedsmo kommune.		Image:Trevarebrua 2011.JPG\|I 2011 ble ny, høy gangbru i sveiset stålkonstruksjon med betong overbygning oppført av Skedsmo kommune.
	</gallery>		</gallery>

	[[Bilde:Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|thumb\|Første bru for Hovedbanen over Sagelva 1852, med bru for sidesporet til høyre.]]		[[Bilde:Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|thumb\|Første bru for Hovedbanen over Sagelva 1852, med bru for sidesporet til høyre.]]

	== Bru for sidesporet ==		== Bru for sidesporet ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Strømmen kart 1760 bruplasseringer.png\|Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.\|Gammelt kart.}} {{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Strømmen kart 1880 bruplasseringer.png\|Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.\|Gammelt kart.}}
	Over '''[[Sagelvas mange bruer\|Sagelva]]''' gjennom [[Strømmen]], [[Skedsmo kommune]], har det gjennom tidene gått mange bruer. [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>		Over '''[[Sagelvas mange bruer\|Sagelva]]''' gjennom [[Strømmen]], [[Skedsmo kommune]], har det gjennom tidene gått mange bruer. [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra [[Lørenskog]] grense til [[Nitelva]] har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: </onlyinclude>