Sagene (vei i Nome) - Sideversjonshistorikk

Rool på 13. apr. 2023 kl. 22:08

2023-04-13T22:08:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 22:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nome, Sagene-1.jpg\|Sagene med nr. 11 sett sørover fra Statsraad Niels Aalls veg.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Sagene-1.jpg\|Sagene med nr. 11 sett sørover fra Statsraad Niels Aalls veg.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Sagene (vei i Nome)\|Sagene]]'''er en vei på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] som går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.		'''[[Sagene (vei i Nome)\|Sagene]]'''er en vei på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] som går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg. Den er ca. 690 meter lang.

	Veien ~~er ca. 690 m lang og~~ har navn etter de gamle sagene som lå her.~~<BR>~~Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos hovedgård]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.		Veien har navn etter de gamle sagene som lå her. Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos hovedgård]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.

	På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.

			På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 meter lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 13. aug. 2022 kl. 05:44

2022-08-13T05:44:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 05:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Sagene (vei i Nome)\|Sagene]]'''er en vei på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] som går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.		'''[[Sagene (vei i Nome)\|Sagene]]'''er en vei på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] som går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.

	Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos ~~Hovedgaard~~]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.		Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos hovedgård]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.

	På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.		På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.

Rool: Rool flyttet siden Sagene (Nome) til Sagene (vei i Nome) uten å etterlate en omdirigering

2021-07-07T21:05:13Z

Rool flyttet siden Sagene (Nome) til Sagene (vei i Nome) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 21:05
(Ingen forskjell)

Rool på 7. jul. 2021 kl. 21:04

2021-07-07T21:04:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 21:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nome, Sagene-1.jpg\|Sagene med nr. 11 sett sørover fra Statsraad Niels Aalls veg.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Sagene-1.jpg\|Sagene med nr. 11 sett sørover fra Statsraad Niels Aalls veg.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Sagene (Nome)\|Sagene]]''' (vei) på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.		'''[[Sagene (vei i Nome)\|Sagene]]'''er en vei på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] som går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.

			Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos Hovedgaard]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.

	Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos Hovedgaard]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.<BR>
	På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.		På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.

Rool på 9. jul. 2018 kl. 00:21

2018-07-09T00:21:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 00:21
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Sagene (Nome)\|Sagene]]''' (vei) på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.		'''[[Sagene (Nome)\|Sagene]]''' (vei) på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.

	Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos ~~Hovedgård~~]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.<BR>		Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos Hovedgaard]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.<BR>
	På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.		På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.

Rool på 1. jul. 2018 kl. 14:16

2018-07-01T14:16:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2018 kl. 14:16
Linje 4:		Linje 4:

	Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos Hovedgård]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.<BR>		Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos Hovedgård]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.<BR>
	På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange ~~Sagbrakka~~ brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.		På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange brakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.

Rool: Oppretter side.

2018-07-01T14:14:17Z

Oppretter side.

Ny side

{{thumb|Nome, Sagene-1.jpg|Sagene med nr. 11 sett sørover fra Statsraad Niels Aalls veg.|[[Roy Olsen]]|2018}}

'''[[Sagene (Nome)|Sagene]]''' (vei) på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går sørover fra [[Statsraad Niels Aalls veg]], dreier øst og nordover i en stor bue og fortsetter langs [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] ved kraftverket og [[Ulefoss sluser]] til krysset med [[Romnesvegen]] og Statsraad Niels Aalls veg.

Veien er ca. 690 m lang og har navn etter de gamle sagene som lå her.<BR>Rundt 1560 ble den første oppgangssaga satt i drift ved Ulefoss. Vannkrafta satte fart i industrien, og i flomtider gikk disse sagene døgnet rundt. Ulefoss ble et industristed på grunn av sagene og jernverket. Sagene lå på nordsiden av elva, der [[Ulefos Hovedgård]] ligger, og i perioder var Ulefoss et av landets store sagbruksentre.<BR>
På nordsiden av elva i bakken opp for slusene ligger Sagbrakka som ble oppført i 1885. Den var arbeiderbolig for Aalls sagbruk og huset 24 familier. Den østre halvdelen av den nesten 64 m lange Sagbrakka brant midt på 1980-tallet. Nå står den vestre halvdelen igjen.

==Kilder==
*Kartverket, norgeskart.no
*Fylkesbiblioteket i Telemark: [http://skiensvassdraget.no Skiensvassdraget og Telemarkskanalen – en samling med kunnskap]
*''Det historiske Ulefoss langs vannspeilet.'' Artikkel i Varden av Tormod Halvorsen, leder i Holla Historielag, 11. oktober 2010.

{{artikkelkoord|59.28430|N|9.25205|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Nome kommune]]
[[Kategori:Ulefoss]]
{{bm}}