Sagmester (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:06:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:06
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:52:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:52
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Litteratur og kilder */ Digital utg

2016-09-15T13:38:16Z

Litteratur og kilder: Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 13:38
Linje 14:		Linje 14:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* [[Bruker:Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4		* [[Bruker:Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
	*[[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Sagmesterboligene i Strømmen''. Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag. Strømmen 2014. ISBN 987-82-997416-7-5		*[[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Sagmesterboligene i Strømmen''. Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag. Strømmen 2014. ISBN 987-82-997416-7-5.
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
	* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949		* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949.

Steinar Bunæs på 24. jun. 2015 kl. 14:04

2015-06-24T14:04:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2015 kl. 14:04
Linje 11:		Linje 11:
	* Transport av ferdig virke til plankelagrene i Bjørvika, som regel på vinterføre.		* Transport av ferdig virke til plankelagrene i Bjørvika, som regel på vinterføre.
	* Skaffe husrom til sagdrenger, sjauere og kjørekarer.		* Skaffe husrom til sagdrenger, sjauere og kjørekarer.
	Sageierens gjenytelse besto av lønn, husrom og andre ytelser. Noen var ”sagmester med jord”, andre kunne være ”sagmester uten jord”. Dette innebar at alle sagmestere hadde rettigheter i form av bolig, og at enkelte i tillegg kunne ha noe jord hvor han kunne dyrke til eget bruk og holde noen husdyr. Slik kunne lønnen bli en sum av penger og naturalia av varierende omfang. Boligene fikk betegnelsen [[~~sagmesterbolig~~]].		Sageierens gjenytelse besto av lønn, husrom og andre ytelser. Noen var ”sagmester med jord”, andre kunne være ”sagmester uten jord”. Dette innebar at alle sagmestere hadde rettigheter i form av bolig, og at enkelte i tillegg kunne ha noe jord hvor han kunne dyrke til eget bruk og holde noen husdyr. Slik kunne lønnen bli en sum av penger og naturalia av varierende omfang. Boligene fikk betegnelsen [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterbolig]].


	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* [[Bruker:Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4		* [[Bruker:Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004
			*[[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Sagmesterboligene i Strømmen''. Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag. Strømmen 2014. ISBN 987-82-997416-7-5
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955
	* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949		* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949

Nils Steinar Våge: Korr

2014-07-07T05:10:58Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2014 kl. 05:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}~~</onlyinclude>~~ '''[[Sagmester (Skedsmo)\|Sagmester]]''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}} '''[[Sagmester (Skedsmo)\|Sagmester]]''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.</onlyinclude>

	Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.		Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.

Nils Steinar Våge på 3. mar. 2014 kl. 16:31

2014-03-03T16:31:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2014 kl. 16:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''[[Sagmester (Skedsmo)\|Sagmester]]''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.		<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''[[Sagmester (Skedsmo)\|Sagmester]]''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.</onlyinclude>

	Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.		Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.

Cnyborg på 6. jan. 2014 kl. 07:08

2014-01-06T07:08:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2014 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''[[~~En sagmester i~~ Skedsmo\|Sagmester]]''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.		<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''[[Sagmester (Skedsmo)\|Sagmester]]''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.

	Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.		Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.

Nils Steinar Våge på 5. jan. 2014 kl. 06:28

2014-01-05T06:28:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2014 kl. 06:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''Sagmester ~~(Skedsmo)~~''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.		<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''[[En sagmester i Skedsmo\|Sagmester]]''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.

	Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.		Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.

Nils Steinar Våge: Nils Steinar Våge flyttet siden Sagmester til Sagmester (Skedsmo)

2014-01-05T06:25:37Z

Nils Steinar Våge flyttet siden Sagmester til Sagmester (Skedsmo)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. jan. 2014 kl. 06:25
(Ingen forskjell)

Steinar Bunæs: Div. mindre endringer. --~~~~

2014-01-03T14:32:40Z

Div. mindre endringer. --~~~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2014 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen Taarnet 1920~~. Taarnet~~ - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''Sagmester''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.		<onlyinclude>{{thumb\|Taarnet.png\|Sagmesterboligen [[Taarnet]] 1920 - en typisk sagmesterbolig i [[Sagdalen]], [[Strømmen]].}}</onlyinclude> '''Sagmester (Skedsmo)''' var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange [[oppgangssag]]ene langs [[Sagelva]] i [[Skedsmo]]. Sagperioden startet i [[1520]] og opphørte med få unntak rundt [[1860]]. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.

	Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.		Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til [[Christiania]]. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.

	Sagmesteren hadde ansvar for en eller flere av følgende oppgaver:		Sagmesteren hadde ansvar for en eller flere av følgende oppgaver:
	* Ansvar overfor eieren, på Strømmen var det disse gårdene som eide sagene: [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] eller [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]].		* Ansvar overfor eieren, på Strømmen var det disse gårdene som eide sagene: [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] eller [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]].
	* Ansvarlig for alle sagoperasjoner og alt utstyr på saga.		* Ansvarlig for alle sagoperasjoner og alt utstyr på saga.
	* Sjef for alle ansatte ved saga, dvs sagdrenger, sjauere og andre.		* Sjef for alle ansatte ved saga, dvs sagdrenger, sjauere og andre.
Linje 11:		Linje 11:
	* Transport av ferdig virke til plankelagrene i Bjørvika, som regel på vinterføre.		* Transport av ferdig virke til plankelagrene i Bjørvika, som regel på vinterføre.
	* Skaffe husrom til sagdrenger, sjauere og kjørekarer.		* Skaffe husrom til sagdrenger, sjauere og kjørekarer.
	Sageierens gjenytelse besto av lønn, husrom og andre ytelser. Noen var ”sagmester med jord”, andre kunne være ”sagmester uten jord”. Dette innebar at alle sagmestere hadde rettigheter i form av bolig, og at enkelte i tillegg kunne ha noe jord hvor han kunne dyrke til eget bruk, og ~~kanskje også~~ holde noen husdyr. Slik kunne lønnen bli en sum av penger og naturalia av varierende omfang. Boligene fikk betegnelsen [[sagmesterbolig]].		Sageierens gjenytelse besto av lønn, husrom og andre ytelser. Noen var ”sagmester med jord”, andre kunne være ”sagmester uten jord”. Dette innebar at alle sagmestere hadde rettigheter i form av bolig, og at enkelte i tillegg kunne ha noe jord hvor han kunne dyrke til eget bruk og holde noen husdyr. Slik kunne lønnen bli en sum av penger og naturalia av varierende omfang. Boligene fikk betegnelsen [[sagmesterbolig]].