Sagn - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: kategori:eventyr og sagn

2017-08-17T12:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 12:15
Linje 77:		Linje 77:


	[[~~Kategori~~:~~Sagn~~\| ]]		[[kategori:eventyr og sagn\| ]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

NFS på 23. sep. 2015 kl. 15:50

2015-09-23T15:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2015 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sagn''' (av det [[norrønt språk\|norrøne]] verbet ''segja'', «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte enepisodisk, muntlig [[fortelling]] nært knyttet til [[folketro]]en. Sagnene er gjenfortalt ([[tradisjon\|tradert]]) folkediktning. Fortellinger om fortellerens egne møter med det overnaturlige kalles [[memorat]].		'''Sagn''' (av det [[norrønt språk\|norrøne]] verbet ''segja'', «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte enepisodisk, muntlig [[fortelling]] nært knyttet til [[folketro]]en. Sagnene er gjenfortalt ([[tradisjon\|tradert]]) folkediktning. Fortellinger om fortellerens egne møter med det overnaturlige kalles [[memorat]].

	~~Sagn forekommer i flere varianter og kan kategoriseres etter innhold i naturmytiske~~ sagn, ~~historiske sagn~~, ~~opphavssagn og nåtidssagn eller moderne sagn~~. Sagnet forteller om ~~krefter mennesket ikke kan kontrollere, og~~ som ~~det bør passe seg for~~. ~~I motsetning~~ til ~~[[eventyr]]~~et, ~~der helten seirer over motstanderen~~, ~~ender sagnet ofte med nederlag for hovedpersonen~~.		Et sagn er en kort fortelling med et mer eller mindre fast handlingsmønster, som har levd i folks minne, ofte muntlig overlevert. Sagnet gir seg ut for å være sant, og det forteller angivelig om noe som virkelig har hendt. Sagnet er vanligvis knyttet til et navngitt sted, og det forteller ofte om navngitte personer. Sagnet finnes ikke i noen autorisert form, men i et større eller mindre antall varianter som tilhører samme type.

	Sagn skiller seg også fra eventyr ved at de som fortellinger utgir seg for å være sanne. Det betyr ikke at fortelleren nødvendigvis tror på innholdet, men han må gå god for det i fortellersituasjonen. Mens eventyr ikke er knyttet til bestemte steder og dertil foregår i en ubestemmelig tid, forsterkes sagnenes virkelighetstilknytning ved at begivenhetene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På denne måten underbygges fortellingens troverdighet. Ikke desto mindre finner vi ofte samme fortelling knyttet til mange forskjellige steder. Dette kaller vi vandresagn i motsetning til lokalsagn som bare finnes på ett sted.		Mens [[eventyr]] ikke er knyttet til bestemte steder og dertil foregår i en ubestemmelig tid, forsterkes sagnenes virkelighetstilknytning ved at begivenhetene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På denne måten underbygges fortellingens troverdighet. Ikke desto mindre finner vi ofte samme fortelling knyttet til mange forskjellige steder. Dette kaller vi vandresagn i motsetning til lokalsagn som bare finnes på ett sted.

	Fortellinger som er mindre enn en episode kalles sagnnotis.		Fortellinger som er mindre enn en episode kalles sagnnotis.

NFS: /* Eksterne lenker */

2015-09-23T15:47:37Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2015 kl. 15:47
Linje 70:		Linje 70:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/eventyr-sagn/sagn/ ~~Vandresagnkatalogen ved~~ Norsk Folkeminnesamling] ~~(besøkt 26.01.10)~~		*[http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/eventyr-sagn/sagn/ Les om ulike typer sagn i Norsk Folkeminnesamling]

NFS: /* Eksterne lenker */

2015-09-23T15:46:25Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2015 kl. 15:46
Linje 70:		Linje 70:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.hf.uio.no/ikos/~~forskning~~/samlinger/norsk-folkeminnesamling/sagn/~~vandresagnkatalog.html~~ Vandresagnkatalogen ved Norsk Folkeminnesamling] (besøkt 26.01.10)		*[http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/eventyr-sagn/sagn/ Vandresagnkatalogen ved Norsk Folkeminnesamling] (besøkt 26.01.10)

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 12:03

2015-08-14T12:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 12:03
Linje 77:		Linje 77:


	[[Kategori:Sagn]]		[[Kategori:Sagn\| ]]
	[[Kategori:~~Litteratur~~]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

Hanne Lillevold: lagt til kat.

2012-08-15T11:22:17Z

lagt til kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2012 kl. 11:22
Linje 78:		Linje 78:

	[[Kategori:Sagn]]		[[Kategori:Sagn]]
			[[Kategori:Litteratur]]

Hanne Lillevold: dobb.kat.

2012-08-15T11:21:55Z

dobb.kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2012 kl. 11:21
Linje 76:		Linje 76:
	{{Wikipedia\|no\|Sagn}}		{{Wikipedia\|no\|Sagn}}

	~~[[Kategori:Folkeminne]]~~
	[[Kategori:Sagn]]		[[Kategori:Sagn]]

Ida Tolgensbakk: /* Moderne sagn */ Fjerner lenker som er irrelevante for lokalhistoriewiki.

2011-01-11T12:05:03Z

Moderne sagn: Fjerner lenker som er irrelevante for lokalhistoriewiki.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2011 kl. 12:05
Linje 51:		Linje 51:

	==Moderne sagn==		==Moderne sagn==
	[[Vandrehistorie]]r er moderne hverdagsfortellinger med et humoristisk eller skremmende poeng som fortelles som om de er sanne, men som vanligvis ikke er det. Slike vandrehistorier kalles på [[engelsk ~~språk\|engelsk]]~~ «urban legends» («bylegender» eller «urbane sagn») og har flere likhetstrekk med gamle sagn og folkeeventyr. De spres oftest muntlig, og gjerne som om de skal ha skjedd en bekjent, men den samme vandrehistorien kan opptre over hele verden. Vandrehistorier om folk som mener seg bortført av romvesener viser stort slektskap med de naturmytiske bergtakingssagnene. Mange av disse moderne [[vandresagn]]ene likner også på tradisjonelle [[spøkelseshistorie]]r.		[[Vandrehistorie]]r er moderne hverdagsfortellinger med et humoristisk eller skremmende poeng som fortelles som om de er sanne, men som vanligvis ikke er det. Slike vandrehistorier kalles på engelsk «urban legends» («bylegender» eller «urbane sagn») og har flere likhetstrekk med gamle sagn og folkeeventyr. De spres oftest muntlig, og gjerne som om de skal ha skjedd en bekjent, men den samme vandrehistorien kan opptre over hele verden. Vandrehistorier om folk som mener seg bortført av romvesener viser stort slektskap med de naturmytiske bergtakingssagnene. Mange av disse moderne [[vandresagn]]ene likner også på tradisjonelle [[spøkelseshistorie]]r.

	Når en usann vandrehistorie gjengis som sann i en [[avis]], kalles den ofte [[avisand]]. Utbredelsen av halvsanne ~~[[anekdote]]r~~ og [[rykte]]r har økt stort med [[internett]] og [[e-post]] og de fleste vandrehistorier spres slik i dag. Oftest er det rein [[underholdning]], men de kan også fungere som lærestykker med tydelig [[moral]].		Når en usann vandrehistorie gjengis som sann i en avis, kalles den ofte [[avisand]]. Utbredelsen av halvsanne anekdoter og [[rykte]]r har økt stort med internett og e-post og de fleste vandrehistorier spres slik i dag. Oftest er det rein underholdning, men de kan også fungere som lærestykker med tydelig moral.

	Eksempler:		Eksempler:

Ida Tolgensbakk: /* Historiske sagn */ lenke

2011-01-11T12:03:02Z

Historiske sagn: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2011 kl. 12:03
Linje 27:		Linje 27:
	Eksempler på sagn om historiske personer:		Eksempler på sagn om historiske personer:

	* Sagnet om Olav Mannslagar ([[Telemark]]).		* Sagnet om [[Olav Mannslagar]] ([[Telemark]]).
	* Sagn om [[Per Gynt]] ([[Gudbrandsdalen]]).		* Sagn om [[Per Gynt]] ([[Gudbrandsdalen]]).
	* Sagn om spelemannen [[Jørn Hilme]] eller andre spelemenn.		* Sagn om spelemannen [[Jørn Hilme]] eller andre spelemenn.

Mbakkel2 på 1. des. 2010 kl. 16:31

2010-12-01T16:31:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2010 kl. 16:31
Linje 53:		Linje 53:
	[[Vandrehistorie]]r er moderne hverdagsfortellinger med et humoristisk eller skremmende poeng som fortelles som om de er sanne, men som vanligvis ikke er det. Slike vandrehistorier kalles på [[engelsk språk\|engelsk]] «urban legends» («bylegender» eller «urbane sagn») og har flere likhetstrekk med gamle sagn og folkeeventyr. De spres oftest muntlig, og gjerne som om de skal ha skjedd en bekjent, men den samme vandrehistorien kan opptre over hele verden. Vandrehistorier om folk som mener seg bortført av romvesener viser stort slektskap med de naturmytiske bergtakingssagnene. Mange av disse moderne [[vandresagn]]ene likner også på tradisjonelle [[spøkelseshistorie]]r.		[[Vandrehistorie]]r er moderne hverdagsfortellinger med et humoristisk eller skremmende poeng som fortelles som om de er sanne, men som vanligvis ikke er det. Slike vandrehistorier kalles på [[engelsk språk\|engelsk]] «urban legends» («bylegender» eller «urbane sagn») og har flere likhetstrekk med gamle sagn og folkeeventyr. De spres oftest muntlig, og gjerne som om de skal ha skjedd en bekjent, men den samme vandrehistorien kan opptre over hele verden. Vandrehistorier om folk som mener seg bortført av romvesener viser stort slektskap med de naturmytiske bergtakingssagnene. Mange av disse moderne [[vandresagn]]ene likner også på tradisjonelle [[spøkelseshistorie]]r.

	Når en usann vandrehistorie gjengis som sann i en [[avis]], kalles den ofte [[avisand]]. Utbredelsen av halvsanne [[anekdote]]r og [[rykte]]r har økt stort med [[internett]] og [[~~epost~~]] og de fleste vandrehistorier spres slik i dag. Oftest er det rein [[underholdning]], men de kan også fungere som lærestykker med tydelig [[moral]].		Når en usann vandrehistorie gjengis som sann i en [[avis]], kalles den ofte [[avisand]]. Utbredelsen av halvsanne [[anekdote]]r og [[rykte]]r har økt stort med [[internett]] og [[e-post]] og de fleste vandrehistorier spres slik i dag. Oftest er det rein [[underholdning]], men de kan også fungere som lærestykker med tydelig [[moral]].

	Eksempler:		Eksempler: