Sainte-Laguës metode - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. jan. 2022 kl. 19:15

2022-01-04T19:15:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 19:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sainte-Laguës metode]]''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden ~~[[stortingsvalget 1953]]~~ har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [[stortingsvalg]] og [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]]. ~~Den~~ har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i [[USA]]. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende. Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn [[D'Hondts metode]] som brukes ved mandatfordeling til [[formannskap]] og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).		'''[[Sainte-Laguës metode]]''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [[stortingsvalg]] og [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]], første [[stortingsvalget 1953\|stortingsvalg i 1953]].

			Metoden har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i [[USA]]. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende. Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn [[D'Hondts metode]] som brukes ved mandatfordeling til [[formannskap]] og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).

	Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.<ref>Jfr. valgloven § 11-6 3b.</ref>		Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.<ref>Jfr. valgloven § 11-6 3b.</ref>

PaulVIF på 4. jan. 2022 kl. 19:13

2022-01-04T19:13:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 19:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sainte-Laguës metode]]''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden ~~1952~~ har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [[stortingsvalg]] og [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]]. Den har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i [[USA]]. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende. Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn [[D'Hondts metode]] som brukes ved mandatfordeling til [[formannskap]] og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).		'''[[Sainte-Laguës metode]]''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden [[stortingsvalget 1953]] har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [[stortingsvalg]] og [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]]. Den har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i [[USA]]. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende. Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn [[D'Hondts metode]] som brukes ved mandatfordeling til [[formannskap]] og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).

	Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.<ref>Jfr. valgloven § 11-6 3b.</ref>		Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.<ref>Jfr. valgloven § 11-6 3b.</ref>

PaulVIF på 4. jan. 2022 kl. 18:51

2022-01-04T18:51:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 18:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sainte-Laguës metode]]''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [[stortingsvalg]] og [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]]. Den har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i [[USA]]. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende.Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn [[D'Hondts metode]] som brukes ved mandatfordeling til [[formannskap]] og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).		'''[[Sainte-Laguës metode]]''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [[stortingsvalg]] og [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]]. Den har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i [[USA]]. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende. Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn [[D'Hondts metode]] som brukes ved mandatfordeling til [[formannskap]] og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).

	Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.<ref>Jfr. valgloven § 11-6 3b.</ref>		Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.<ref>Jfr. valgloven § 11-6 3b.</ref>

PaulVIF på 4. jan. 2022 kl. 18:37

2022-01-04T18:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 18:37
Linje 174:		Linje 174:

	[[Kategori:Valg]]		[[Kategori:Valg]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 13:03

2019-02-28T13:03:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 13:03
Linje 165:		Linje 165:
	Vi kan i tabellen se at den modifiserte metoden får et noe annet resultat. Rød og blå liste får med begge varianter tre mandater, og grønn liste får ett mandat uansett metode. Gul liste får derimot ett mandat med originalmetoden, men ingen med den modifiserte metoden. Deres mandat går i stedet over til Bygdelista, som får fire mandater med modifisert metode og tre med originalmetoden. Her har de tilfeldigvis fått lik kvotient, og det er som nevnt over da stemmetallet som avgjør hvem som får mandatet. I originalmetoden mister gul liste det åttende mandatet på stemmelikhet, men tar det niende. Med den modifiserte metoden ender de i stedet med å tape niende og tiende mandat, og å miste det ellevte på stemmelikhet.		Vi kan i tabellen se at den modifiserte metoden får et noe annet resultat. Rød og blå liste får med begge varianter tre mandater, og grønn liste får ett mandat uansett metode. Gul liste får derimot ett mandat med originalmetoden, men ingen med den modifiserte metoden. Deres mandat går i stedet over til Bygdelista, som får fire mandater med modifisert metode og tre med originalmetoden. Her har de tilfeldigvis fått lik kvotient, og det er som nevnt over da stemmetallet som avgjør hvem som får mandatet. I originalmetoden mister gul liste det åttende mandatet på stemmelikhet, men tar det niende. Med den modifiserte metoden ender de i stedet med å tape niende og tiende mandat, og å miste det ellevte på stemmelikhet.

	=== Referanser ===		== Referanser ==
	<references />		<references />

			==Kilder og litteratur==

			* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57 Valgloven], Lovdata.
			* {{WP-lenke\|Sainte-Laguës metode\|nb}}.

	[[Kategori:Valg]]		[[Kategori:Valg]]

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 13:02

2019-02-28T13:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 13:02
Linje 168:		Linje 168:
	<references />		<references />

	[[:Kategori:Valg]]		[[Kategori:Valg]]

Cnyborg: Ny side: '''Sainte-Laguës metode''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [...

2019-02-28T13:02:38Z

Ny side: '''Sainte-Laguës metode''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [...

Ny side

'''[[Sainte-Laguës metode]]''' er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske [[stortingsvalg]] og [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]]. Den har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i [[USA]]. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende.Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn [[D'Hondts metode]] som brukes ved mandatfordeling til [[formannskap]] og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).

Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.<ref>Jfr. valgloven § 11-6 3b.</ref>

For å vise dette i praksis kan vi sette opp et fiktivt valg, med fiktive partier, for en liten kommune. Minstekravet til et norsk kommunestyre er elleve medlemmer. I tabellen er vinneren av hvert enkelt mandat markert med halvfet skrift. I den første raden står stemmetallene, og videre nedover kommer kvotienten, altså svaret man får når tallene settes inn i formelen. Det er satt opp både originalmetoden og den modifiserte som brukes i Norge, slik at man ser utslagene av den.
{| class="wikitable"
!
! colspan="2" |Rød liste
! colspan="2" |Blå liste
! colspan="2" |Grønn liste
! colspan="2" |Gul liste
! colspan="2" |Bygdelista
|-
|Stemmer
| colspan="2" |900
| colspan="2" |800
| colspan="2" |400
| colspan="2" |200
| colspan="2" |1000
|-
|
|Original
|Modifisert
|Original
|Modifisert
|Original
|Modifisert
|Original
|Modifisert
|Original
|Modifisert
|-
|Mandat 1
|900
|642
|800
|571
|400
|285
|200
|143
|'''1000'''
|'''714'''
|-
|Mandat 2
|'''900'''
|'''642'''
|800
|571
|400
|285
|200
|143
|333
|333
|-
|Mandat 3
|300
|300
|'''800'''
|'''571'''
|400
|285
|200
|143
|333
|333
|-
|Mandat 4
|300
|300
|267
|267
|'''400'''
|285
|200
|143
|333
|'''333'''
|-
|Mandat 5
|300
|'''300'''
|267
|267
|133
|285
|200
|143
|'''333'''
|200
|-
|Mandat 6
|'''300'''
|180
|267
|267
|133
|'''285'''
|200
|143
|200
|200
|-
|Mandat 7
|180
|180
|'''267'''
|'''267'''
|133
|133
|200
|143
|200
|200
|-
|Mandat 8
|180
|180
|160
|160
|133
|133
|200
|143
|'''200'''
|'''200'''
|-
|Mandat 9
|180
|'''180'''
|160
|160
|133
|133
|'''200'''
|143
|143
|143
|-
|Mandat 10
|'''180'''
|129
|160
|'''160'''
|133
|133
|67
|143
|143
|143
|-
|Mandat 11
|129
|129
|'''160'''
|114
|133
|133
|67
|143
|143
|'''143'''
|}
Vi kan i tabellen se at den modifiserte metoden får et noe annet resultat. Rød og blå liste får med begge varianter tre mandater, og grønn liste får ett mandat uansett metode. Gul liste får derimot ett mandat med originalmetoden, men ingen med den modifiserte metoden. Deres mandat går i stedet over til Bygdelista, som får fire mandater med modifisert metode og tre med originalmetoden. Her har de tilfeldigvis fått lik kvotient, og det er som nevnt over da stemmetallet som avgjør hvem som får mandatet. I originalmetoden mister gul liste det åttende mandatet på stemmelikhet, men tar det niende. Med den modifiserte metoden ender de i stedet med å tape niende og tiende mandat, og å miste det ellevte på stemmelikhet.

=== Referanser ===
<references />

[[:Kategori:Valg]]