Salangsverket - Sideversjonshistorikk

VilBer: Endret størrelsen på bildene.

2023-05-25T09:47:58Z

Endret størrelsen på bildene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)\|441x441pk]]
	'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble begynt etablering i 1907 og verket fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912. I løpet av hele driftsperioden fraktet man nærmere 427 000 tonn med jernmalm ned fra Storhaugen.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>		'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble begynt etablering i 1907 og verket fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912. I løpet av hele driftsperioden fraktet man nærmere 427 000 tonn med jernmalm ned fra Storhaugen.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>

Linje 10:		Linje 10:
	Opprinnelig forelå det planer om å etablere verket på Storøya i [[Sagfjorden (Salangen)\|Sagfjorden]], og arbeidet med å etablere seg der ble påbegynt, men ble raskt avsluttet og planene lagt bort. Begrunnelsen for dette var blant annet problemer med hvor man skulle gjøre av produksjonsavfallet, is i fjorden om vinteren og dårlig plass. I april 1907 ønsket [[Salangens Bergverksaktieselskab]] å kjøpe arealer for verket, som det nå var bestemt skulle bygges på fastlandet. Arealene selskapet var interessert i å kjøpe lå på halvøya Langneset, og de tok derfor kontakt med ni grunneiere på Magesås. Innen 11. mai 1907 var kjøpskontraktene undertegnet, men kjøpet måtte også godkjennes av de norske myndighetene. Grunnen til at det var behov for godkjenning var fordi selskapet var utenlandsk, men godkjenningen kom den 8. juni 1907. Bergverksselskapet besluttet å bygge et dampdrevet kraftverk på Langneset, som skulle være klar til bruk i 1909. Frem til dampkraftverket stod klart, brukte de en mindre, kulldrevet stasjon som var klar til bruk i oktober 1907. For å bygge linebanen som skulle gå fra Storhaugen til Salangsverket på Langneset, ble det den 22. mai 1907 undertegnet avtaler med grunneiere fra Rognså. Disse kontraktene inneholdt også en avtale om at selskapet skulle bygge en vannforsyning. Dette kom beboerne i området til å få godt nytte av, da man endelig fikk en vannforsyning som var av godt kvalitet, og som ikke frøs på vinteren. Utover høsten 1908 begynte man monteringsarbeidet av linebanen. Man fortsatte å bygge opp industrien for å gjøre klar for drift, og fra november til desember 1909 startet man prøvedrift. Fra og med 1. februar 1910 startet man full drift av gruven.<ref name=":0" />		Opprinnelig forelå det planer om å etablere verket på Storøya i [[Sagfjorden (Salangen)\|Sagfjorden]], og arbeidet med å etablere seg der ble påbegynt, men ble raskt avsluttet og planene lagt bort. Begrunnelsen for dette var blant annet problemer med hvor man skulle gjøre av produksjonsavfallet, is i fjorden om vinteren og dårlig plass. I april 1907 ønsket [[Salangens Bergverksaktieselskab]] å kjøpe arealer for verket, som det nå var bestemt skulle bygges på fastlandet. Arealene selskapet var interessert i å kjøpe lå på halvøya Langneset, og de tok derfor kontakt med ni grunneiere på Magesås. Innen 11. mai 1907 var kjøpskontraktene undertegnet, men kjøpet måtte også godkjennes av de norske myndighetene. Grunnen til at det var behov for godkjenning var fordi selskapet var utenlandsk, men godkjenningen kom den 8. juni 1907. Bergverksselskapet besluttet å bygge et dampdrevet kraftverk på Langneset, som skulle være klar til bruk i 1909. Frem til dampkraftverket stod klart, brukte de en mindre, kulldrevet stasjon som var klar til bruk i oktober 1907. For å bygge linebanen som skulle gå fra Storhaugen til Salangsverket på Langneset, ble det den 22. mai 1907 undertegnet avtaler med grunneiere fra Rognså. Disse kontraktene inneholdt også en avtale om at selskapet skulle bygge en vannforsyning. Dette kom beboerne i området til å få godt nytte av, da man endelig fikk en vannforsyning som var av godt kvalitet, og som ikke frøs på vinteren. Utover høsten 1908 begynte man monteringsarbeidet av linebanen. Man fortsatte å bygge opp industrien for å gjøre klar for drift, og fra november til desember 1909 startet man prøvedrift. Fra og med 1. februar 1910 startet man full drift av gruven.<ref name=":0" />
	== Drift og betydning for lokalsamfunnet ==		== Drift og betydning for lokalsamfunnet ==
	[[Fil:3586903798 5188474a.jpg\|miniatyr\|Linebanen som fraktet malm fra dagbruddet på Storhaugen til Salangsverket (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:3586903798 5188474a.jpg\|miniatyr\|Linebanen som fraktet malm fra dagbruddet på Storhaugen til Salangsverket (Foto: Johannes Müller)\|377x377pk]]

	==== Arbeidsplasser ====		==== Arbeidsplasser ====
Linje 41:		Linje 41:

	== Salangsverket og Storhaugen i dag ==		== Salangsverket og Storhaugen i dag ==
	[[Fil:Ruinene av Salangsverket.jpeg\|miniatyr\|En av ruinene på Salangsverket (Foto: Sigmund Pettersen)]]		[[Fil:Ruinene av Salangsverket.jpeg\|miniatyr\|En av ruinene på Salangsverket (Foto: Sigmund Pettersen)\|363x363pk]]
	==== Friluftsmuseum ====		==== Friluftsmuseum ====
	I dag er Salangsverket et friluftsmuseum. Det står flere ruiner igjen etter verket og tilhørende bygg, som man kan gå rundt og studere. Storhaugen, der jernmalmen ble hentet fra, er også hjem til diverse ruiner som arbeiderbrakker og bygg fra malmutvinningen.<ref>[https://stmu.no/attraksjoner/salangsverket/ Sør-Troms Museum: Salangsverket]</ref>		I dag er Salangsverket et friluftsmuseum. Det står flere ruiner igjen etter verket og tilhørende bygg, som man kan gå rundt og studere. Storhaugen, der jernmalmen ble hentet fra, er også hjem til diverse ruiner som arbeiderbrakker og bygg fra malmutvinningen.<ref>[https://stmu.no/attraksjoner/salangsverket/ Sør-Troms Museum: Salangsverket]</ref>

Marthe Glad: (Artikkelen er ferdig)

2023-05-22T07:33:43Z

(Artikkelen er ferdig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''''OBS! VENNLIGST <u>IKKE</u> REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.'''''~~

	''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~

	[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]
	'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble begynt etablering i 1907 og verket fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912. I løpet av hele driftsperioden fraktet man nærmere 427 000 tonn med jernmalm ned fra Storhaugen.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>		'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble begynt etablering i 1907 og verket fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912. I løpet av hele driftsperioden fraktet man nærmere 427 000 tonn med jernmalm ned fra Storhaugen.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>

VilBer: Rettet skrivefeil

2023-05-21T12:43:34Z

Rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 12:43
Linje 21:		Linje 21:

	==== Nytt sentrum ====		==== Nytt sentrum ====
	Grunnet tilstrømmingen av folk som kom for å arbeide på verket, begynte flere i næringslivet å etablere seg i området rundt Salangsverket og på Medby. Det ble etablert ~~flere~~ sko- og klesbutikker, flere ~~butikker~~, bakerier, serveringssteder og hotell.<ref name=":0" /> Arbeiderne bygde også bedehus og forsamlingshus.<ref name=":1" />		Grunnet tilstrømmingen av folk som kom for å arbeide på verket, begynte flere i næringslivet å etablere seg i området rundt Salangsverket og på Medby. Det ble etablert sko- og klesbutikker, flere matbutikker, bakerier, serveringssteder og hotell.<ref name=":0" /> Arbeiderne bygde også bedehus og forsamlingshus til seg selv og familiene sine.<ref name=":1" />

	== Ulykker og stjålet lønning ==		== Ulykker og stjålet lønning ==
Linje 40:		Linje 40:

	==== Lønningstyveri ====		==== Lønningstyveri ====
	Linebanen som gikk mellom Storhaugen og Salangsverket, ble brukt til mer enn å frakte jernmalm. Den ble også brukt til å transportere lønningene til arbeiderne oppe på Storhaugen. De la lønningene i en forseglet lønningskasse på Salangsverket, og sendte den opp i en av de tomme vognene. I desember 1910 det utenkelige, der lønningen ble stjålet. En mann fått greie på hvordan lønningen transportertes, og kommet seg opp i et av banetårnene. Her ventet han til den rette vognen kom, hoppet oppi og tatt lønningskassen. Han fikk med seg 2000kr, som i 2022 tilsvarte rundt 150 000kr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromsoestiftstidende_null_null_19101217_72_102_1 Tromsø Stiftstidene 17. desember 1910]</ref> Av en eller annen grunn stjal mannen bare halvparten av pengene fra lønningskassen, da det var 4000kr tilsammen i kassen. Dette lønningstyveriet ble aldri oppklart, og den dag i dag vet man ikke hvem som stod bak.<ref name=":0" />		Linebanen som gikk mellom Storhaugen og Salangsverket, ble brukt til mer enn å frakte jernmalm. Den ble også brukt til å transportere lønningene til arbeiderne oppe på Storhaugen. De la lønningene i en forseglet lønningskasse på Salangsverket, og sendte den opp i en av de tomme vognene. I desember 1910 skjedde det utenkelige, der lønningen ble stjålet. En mann hadde fått greie på hvordan lønningen transportertes, og kommet seg opp i et av banetårnene. Her ventet han til den rette vognen kom, hoppet oppi og tatt lønningskassen. Han fikk med seg 2000kr, som i 2022 tilsvarte rundt 150 000kr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromsoestiftstidende_null_null_19101217_72_102_1 Tromsø Stiftstidene 17. desember 1910]</ref> Av en eller annen grunn stjal mannen bare halvparten av pengene fra lønningskassen, da det var 4000kr tilsammen i kassen. Dette lønningstyveriet ble aldri oppklart, og den dag i dag vet man ikke hvem som stod bak.<ref name=":0" />

	== Avvikling av drift ==		== Avvikling av drift ==

VilBer: Skrivefeil

2023-05-20T18:30:35Z

Skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 18:30
Linje 5:		Linje 5:

	[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]
	'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble begynt etablering i 1907 og verket fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912. I løpet av hele driftsperioden fraktet man ~~ned~~ nærmere 427 000 tonn med jernmalm ned fra Storhaugen.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>		'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble begynt etablering i 1907 og verket fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912. I løpet av hele driftsperioden fraktet man nærmere 427 000 tonn med jernmalm ned fra Storhaugen.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>

	== Malmfunn og etablering ==		== Malmfunn og etablering ==

VilBer: Skrevet mer under de forskjellige overskriftene og lagt til flere kilder

2023-05-20T18:28:13Z

Skrevet mer under de forskjellige overskriftene og lagt til flere kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 18:28
Linje 5:		Linje 5:

	[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]
	'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble ~~etablert~~ i 1907 og fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>		'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble begynt etablering i 1907 og verket fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912. I løpet av hele driftsperioden fraktet man ned nærmere 427 000 tonn med jernmalm ned fra Storhaugen.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>

	== Malmfunn og etablering ==		== Malmfunn og etablering ==

	==== Malmfunn ====		==== Malmfunn ====
	Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm.<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref> Man begynte med [https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=leting skjerping] i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg retten til de.<ref name=":0" />		Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm.<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref> Det var også forekomst av jernmalm på Reinhaugen og Lovkosčohkka, men det best egnede stedet for drift var Storhaugen i første omgang. Man begynte med [https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=leting skjerping] i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg retten til de. Man anslo at det var et sted mellom 20-25 millioner tonn med jernmalm på Storhaugen, der det gjennomsnittlige jerninnholdet var på 30,3 prosent.<ref name=":0" />

	==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====		==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====
	Opprinnelig forelå det planer om å etablere verket på Storøya i [[Sagfjorden (Salangen)\|Sagfjorden]], og arbeidet med å etablere seg der ble påbegynt, men ble raskt avsluttet og planene lagt bort. Begrunnelsen for dette var blant annet problemer med hvor man skulle gjøre av produksjonsavfallet, is i fjorden om vinteren og dårlig plass. I april 1907 ønsket [[Salangens Bergverksaktieselskab]] å kjøpe arealer for verket, som det nå var bestemt skulle bygges på fastlandet. Arealene selskapet var interessert i å kjøpe lå på halvøya Langneset, og de tok derfor kontakt med ni grunneiere på Magesås. Innen 11. mai 1907 var kjøpskontraktene undertegnet, men kjøpet måtte også godkjennes av de norske myndighetene. Grunnen til at det var behov for godkjenning var fordi selskapet var utenlandsk, men godkjenningen kom den 8. juni 1907.<ref name=":0" />		Opprinnelig forelå det planer om å etablere verket på Storøya i [[Sagfjorden (Salangen)\|Sagfjorden]], og arbeidet med å etablere seg der ble påbegynt, men ble raskt avsluttet og planene lagt bort. Begrunnelsen for dette var blant annet problemer med hvor man skulle gjøre av produksjonsavfallet, is i fjorden om vinteren og dårlig plass. I april 1907 ønsket [[Salangens Bergverksaktieselskab]] å kjøpe arealer for verket, som det nå var bestemt skulle bygges på fastlandet. Arealene selskapet var interessert i å kjøpe lå på halvøya Langneset, og de tok derfor kontakt med ni grunneiere på Magesås. Innen 11. mai 1907 var kjøpskontraktene undertegnet, men kjøpet måtte også godkjennes av de norske myndighetene. Grunnen til at det var behov for godkjenning var fordi selskapet var utenlandsk, men godkjenningen kom den 8. juni 1907. Bergverksselskapet besluttet å bygge et dampdrevet kraftverk på Langneset, som skulle være klar til bruk i 1909. Frem til dampkraftverket stod klart, brukte de en mindre, kulldrevet stasjon som var klar til bruk i oktober 1907. For å bygge linebanen som skulle gå fra Storhaugen til Salangsverket på Langneset, ble det den 22. mai 1907 undertegnet avtaler med grunneiere fra Rognså. Disse kontraktene inneholdt også en avtale om at selskapet skulle bygge en vannforsyning. Dette kom beboerne i området til å få godt nytte av, da man endelig fikk en vannforsyning som var av godt kvalitet, og som ikke frøs på vinteren. Utover høsten 1908 begynte man monteringsarbeidet av linebanen. Man fortsatte å bygge opp industrien for å gjøre klar for drift, og fra november til desember 1909 startet man prøvedrift. Fra og med 1. februar 1910 startet man full drift av gruven.<ref name=":0" />


	== Drift og betydning for lokalsamfunnet ==		== Drift og betydning for lokalsamfunnet ==
	[[Fil:3586903798 5188474a.jpg\|miniatyr\|Linebanen som fraktet malm fra dagbruddet på Storhaugen til Salangsverket (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:3586903798 5188474a.jpg\|miniatyr\|Linebanen som fraktet malm fra dagbruddet på Storhaugen til Salangsverket (Foto: Johannes Müller)]]

	==== Arbeidsplasser ====		==== Arbeidsplasser ====
			Ved slutten av 1907 var det ifølge en årsrapport 275 mann som var i arbeid under Salangens Bergsverksaktieselskab. I 1908 varierte antall arbeidere mellom 150 og 510, men arbeidsstyrken var på 254 mann mot slutten året. I 1909 var antall arbeidere rundt 340. Antall arbeidere var i 1910 rundt 350 mann.<ref name=":0" /> Den 3. oktober 1911 melde Ofotens Tidene at det var omkring 800 arbeidere fordelt på de forskjellige ansettelsesstedene for Salangsverket.<ref name=":1">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ofotenstidende_null_null_19111003_13_77_1 Ofotens Tidende 3. oktober 1911]</ref> Gruvene på Storhaugen skulle stenges den 9. november 1912, og den 7. november hadde 200 av arbeiderne forlatt Salangsverket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bodotidende_null_null_19121107_32_130_1 Bodø Tidende 7. november 1912]</ref> Mot slutten av året var den kun 24 mann igjen av arbeidsstyrken på Salangsverket.<ref name=":0" />

	==== Nytt sentrum ====		==== Nytt sentrum ====
			Grunnet tilstrømmingen av folk som kom for å arbeide på verket, begynte flere i næringslivet å etablere seg i området rundt Salangsverket og på Medby. Det ble etablert flere sko- og klesbutikker, flere butikker, bakerier, serveringssteder og hotell.<ref name=":0" /> Arbeiderne bygde også bedehus og forsamlingshus.<ref name=":1" />

	== Ulykker og stjålet lønning ==		== Ulykker og stjålet lønning ==
	I ~~løpet av de få årene~~ Salangsverket ble ~~drevet, hadde man flere ulykker~~, ~~der tre av dem fikk døden til følge. På denne tiden~~ hadde man fabrikktilsynsloven fra 1892 som skulle ~~regulerte~~ arbeid i fabrikk. Spesielt i §4 er det vektlagt at livet og helsen til arbeiderne skulle ivaretas av virksomheten.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1892&paid=8&wid=a&psid=DIVL670&pgid=a_1111 Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker m. v., dat. 27de Juni 1892.]</ref>		I den tiden Salangsverket ble driftet, hadde man fabrikktilsynsloven fra 1892 som skulle regulere arbeid i fabrikk. Spesielt i §4 er det vektlagt at livet og helsen til arbeiderne skulle ivaretas av virksomheten.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1892&paid=8&wid=a&psid=DIVL670&pgid=a_1111 Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker m. v., dat. 27de Juni 1892.]</ref>I løpet av de få årene Salangsverket ble drevet, hadde man flere ulykker, der tre av disse var dødsulykker.

	==== Første dødsulykke ====		==== Første dødsulykke ====
	13. juli 1909 fikk man den første ulykken med døden til følge på verket. Mannen som måtte bøte med livet var 24 år og het Olaf Olsen, og han omkom etter et fall ~~fra~~ på 15 meter. Tromsøposten skrev at «Ulykken […] rystede Foresatte og Arbeidskamerater sterkt».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromsoeposten_null_null_19090713_38_56_1 Tromsøposten tirsdag 13. juli 1909]</ref>		13. juli 1909 fikk man den første ulykken med døden til følge på verket. Mannen som måtte bøte med livet var 24 år og het Olaf Olsen, og han omkom etter et fall på 15 meter. Tromsøposten skrev at «Ulykken […] rystede Foresatte og Arbeidskamerater sterkt».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromsoeposten_null_null_19090713_38_56_1 Tromsøposten tirsdag 13. juli 1909]</ref>

	==== Andre dødsulykke ====		==== Andre dødsulykke ====
Linje 33:		Linje 33:

	==== Ulykke i kraftsentralen ====		==== Ulykke i kraftsentralen ====
	27. oktober 1911 hadde man enda en ulykke, denne gangen i kraftsentralen~~. En verksmester hadde vært uheldig og kommet borti en strømledning på 10000 volt~~. Heldigvis fikk ~~han~~ raskt hjelp, og hadde hatt på seg skinnlue og kalosjer, som hadde tatt mesteparten av støtet for ham.<ref name=":0" />		27. oktober 1911 hadde man enda en ulykke, denne gangen i kraftsentralen. Heldigvis fikk mannen raskt hjelp, og hadde hatt på seg skinnlue og kalosjer, som hadde tatt mesteparten av støtet for ham.<ref name=":0" /> Denne personen var ifølge Bodø Tidene verksmester Jonassen, som hadde vært uheldig og kommet borti en strømledning på 10000 volt. Heldigvis var ingeniør Guldberg sammen med ham, og fikk slått av strømmen. Det ble gjort arbeid på mannen i en time før han viste tegn til liv, men til tross for dette var han på jobb igjen dagen etter ulykken.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bodotidende_null_null_19111109_31_112_1 Bodø Tidene 9. november 1911]</ref>

	'''Tredje og siste dødsulykke'''		'''Tredje og siste dødsulykke'''

	Den 4. mai 1912 skjedde den tredje, og siste dødsulykken ved verket. Magnus Simonsen, 20 år gammel, var den siste som måtte bøte med livet på verket.<ref name=":0" /> Ifølge Lofotposten, jobbet han inne ved malmknuseren. Han hadde kommet for nært en roterende aksel, som mest sannsynlig grep tak i klærne hans. ~~Innen~~ andre personer ~~kom~~ til for å hjelpe, stod livet ikke til å redde.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19120506_17_52_1 Lofotposten 6. mai 1912]</ref>		Den 4. mai 1912 skjedde den tredje, og siste dødsulykken ved verket. Magnus Simonsen, 20 år gammel, var den siste som måtte bøte med livet på verket.<ref name=":0" /> Ifølge Lofotposten, jobbet han inne ved malmknuseren. Han hadde kommet for nært en roterende aksel, som mest sannsynlig grep tak i klærne hans. Når andre personer rakk å komme til for å hjelpe, stod livet ikke til å redde.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19120506_17_52_1 Lofotposten 6. mai 1912]</ref>

	==== Lønningstyveri ====		==== Lønningstyveri ====
Linje 43:		Linje 43:

	== Avvikling av drift ==		== Avvikling av drift ==
	Allerede i 1912 ble driften av Salangsverket avviklet. Det var flere grunner til dette. I et intervju med direktør Johannes Møller i Saltværingen i oktober 1912, understreket han flere av disse. Et av problemene omhandlet kvaliteten på malmen, som var under ønsket verdi. Det var for lite jern i malmen som ble utvinnet, der mesteparten hadde et innhold på under 24%. Det var også misnøye rundt ledelsen, som også bidro til avgjørelsen om å avvikle. Klimaet var et problem, og dette kom i veien for utvinningen av malmen oppe på Storhaugen.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_saltvaeringennittennullsju_null_null_19121030_6_72_1 Saltværingen 30. oktober 1912]</ref> Salangsverket var et verk til 10 millioner kroner på den tiden, som i 2022 tilsvarte i underkant av 700 millioner kroner. Verket var ikke lønnsomt, og hadde ikke mulighet til å tjene inn all kapitalen som var lagt i for å bygge det.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sydvaranger_null_null_19150227_3_17_1 Sydvaranger 27. februar 1915]</ref>		Allerede i 1912 ble driften av Salangsverket avviklet. Det var flere grunner til dette. I et intervju med direktør Johannes Møller i Saltværingen i oktober 1912, understreket han flere av disse. Et av problemene omhandlet kvaliteten på malmen, som var under ønsket verdi. Det var for lite jern i malmen som ble utvinnet, der mesteparten hadde et innhold på under 24%. Det var også misnøye rundt ledelsen, som også bidro til avgjørelsen om å avvikle. Klimaet var et problem, og dette kom i veien for utvinningen av malmen oppe på Storhaugen.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_saltvaeringennittennullsju_null_null_19121030_6_72_1 Saltværingen 30. oktober 1912]</ref> Salangsverket var et verk til 10 millioner kroner på den tiden, som i 2022 tilsvarte i underkant av 700 millioner kroner. Verket var ikke lønnsomt, og hadde derfor ikke mulighet til å tjene inn all kapitalen som var lagt i for å bygge det.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sydvaranger_null_null_19150227_3_17_1 Sydvaranger 27. februar 1915]</ref>

	== Salangsverket og Storhaugen i dag ==		== Salangsverket og Storhaugen i dag ==

VilBer: Lagt til mer tekst og flere kilder, må bare lagre sånn at jeg ikke mister det.

2023-05-20T13:42:38Z

Lagt til mer tekst og flere kilder, må bare lagre sånn at jeg ikke mister det.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 13:42
Linje 4:		Linje 4:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket på Langneset (Foto: Johannes Müller)]]
	'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble etablert i 1907 og fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>		'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble etablert i 1907 og fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>

Linje 10:		Linje 10:

	==== Malmfunn ====		==== Malmfunn ====
	Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm.<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref> Man begynte med [https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=leting skjerping] i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg retten til de.<ref name=":0" />		Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm.<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref> Man begynte med [https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=leting skjerping] i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg retten til de.<ref name=":0" />

	==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====		==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====
	I april 1907 ønsket [[Salangens Bergverksaktieselskab]] å kjøpe arealer for verket, som skulle bygges på fastlandet. Arealene selskapet var interessert i å kjøpe lå på halvøya Langneset, og de tok derfor kontakt med ni grunneiere på Magesås. Innen 11. mai 1907 var ~~kjøpskontaktene~~ undertegnet, men kjøpet måtte også godkjennes av de norske myndighetene. Grunnen til at det var behov for godkjenning var fordi selskapet var utenlandsk, men godkjenningen kom den 8. juni 1907.<ref name=":0" />		Opprinnelig forelå det planer om å etablere verket på Storøya i [[Sagfjorden (Salangen)\|Sagfjorden]], og arbeidet med å etablere seg der ble påbegynt, men ble raskt avsluttet og planene lagt bort. Begrunnelsen for dette var blant annet problemer med hvor man skulle gjøre av produksjonsavfallet, is i fjorden om vinteren og dårlig plass. I april 1907 ønsket [[Salangens Bergverksaktieselskab]] å kjøpe arealer for verket, som det nå var bestemt skulle bygges på fastlandet. Arealene selskapet var interessert i å kjøpe lå på halvøya Langneset, og de tok derfor kontakt med ni grunneiere på Magesås. Innen 11. mai 1907 var kjøpskontraktene undertegnet, men kjøpet måtte også godkjennes av de norske myndighetene. Grunnen til at det var behov for godkjenning var fordi selskapet var utenlandsk, men godkjenningen kom den 8. juni 1907.<ref name=":0" />


Linje 24:		Linje 24:

	== Ulykker og stjålet lønning ==		== Ulykker og stjålet lønning ==
			I løpet av de få årene Salangsverket ble drevet, hadde man flere ulykker, der tre av dem fikk døden til følge. På denne tiden hadde man fabrikktilsynsloven fra 1892 som skulle regulerte arbeid i fabrikk. Spesielt i §4 er det vektlagt at livet og helsen til arbeiderne skulle ivaretas av virksomheten.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1892&paid=8&wid=a&psid=DIVL670&pgid=a_1111 Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker m. v., dat. 27de Juni 1892.]</ref>

	==== Første dødsulykke ====		==== Første dødsulykke ====
Linje 33:		Linje 34:
	==== Ulykke i kraftsentralen ====		==== Ulykke i kraftsentralen ====
	27. oktober 1911 hadde man enda en ulykke, denne gangen i kraftsentralen. En verksmester hadde vært uheldig og kommet borti en strømledning på 10000 volt. Heldigvis fikk han raskt hjelp, og hadde hatt på seg skinnlue og kalosjer, som hadde tatt mesteparten av støtet for ham.<ref name=":0" />		27. oktober 1911 hadde man enda en ulykke, denne gangen i kraftsentralen. En verksmester hadde vært uheldig og kommet borti en strømledning på 10000 volt. Heldigvis fikk han raskt hjelp, og hadde hatt på seg skinnlue og kalosjer, som hadde tatt mesteparten av støtet for ham.<ref name=":0" />

			'''Tredje og siste dødsulykke'''

			Den 4. mai 1912 skjedde den tredje, og siste dødsulykken ved verket. Magnus Simonsen, 20 år gammel, var den siste som måtte bøte med livet på verket.<ref name=":0" /> Ifølge Lofotposten, jobbet han inne ved malmknuseren. Han hadde kommet for nært en roterende aksel, som mest sannsynlig grep tak i klærne hans. Innen andre personer kom til for å hjelpe, stod livet ikke til å redde.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19120506_17_52_1 Lofotposten 6. mai 1912]</ref>

	==== Lønningstyveri ====		==== Lønningstyveri ====
Linje 38:		Linje 43:

	== Avvikling av drift ==		== Avvikling av drift ==
	Allerede i 1912 ble driften av Salangsverket avviklet. Det var flere grunner til dette. I et intervju med direktør Johannes Møller i Saltværingen i oktober 1912, understreket han flere av disse. Et av problemene omhandlet kvaliteten på malmen, som var under ønsket verdi. Det var for lite jern i malmen som ble utvinnet, der mesteparten hadde et innhold på under 24%. Det var også misnøye rundt ledelsen, som også bidro til avgjørelsen om å avvikle. Klimaet var et problem, og dette kom i veien for utvinningen av malmen oppe på Storhaugen.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_saltvaeringennittennullsju_null_null_19121030_6_72_1 Saltværingen 30. oktober 1912]</ref> Salangsverket var et verk til 10 millioner kroner på den tiden, som i ~~dag tilsvarer~~ i underkant av 700 millioner kroner. Verket var ikke lønnsomt, og hadde ikke mulighet til å tjene inn all kapitalen som var lagt i for å bygge det.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sydvaranger_null_null_19150227_3_17_1 Sydvaranger 27. februar 1915]</ref>		Allerede i 1912 ble driften av Salangsverket avviklet. Det var flere grunner til dette. I et intervju med direktør Johannes Møller i Saltværingen i oktober 1912, understreket han flere av disse. Et av problemene omhandlet kvaliteten på malmen, som var under ønsket verdi. Det var for lite jern i malmen som ble utvinnet, der mesteparten hadde et innhold på under 24%. Det var også misnøye rundt ledelsen, som også bidro til avgjørelsen om å avvikle. Klimaet var et problem, og dette kom i veien for utvinningen av malmen oppe på Storhaugen.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_saltvaeringennittennullsju_null_null_19121030_6_72_1 Saltværingen 30. oktober 1912]</ref> Salangsverket var et verk til 10 millioner kroner på den tiden, som i 2022 tilsvarte i underkant av 700 millioner kroner. Verket var ikke lønnsomt, og hadde ikke mulighet til å tjene inn all kapitalen som var lagt i for å bygge det.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sydvaranger_null_null_19150227_3_17_1 Sydvaranger 27. februar 1915]</ref>

	== Salangsverket og Storhaugen i dag ==		== Salangsverket og Storhaugen i dag ==

VilBer: Kategorier

2023-05-19T10:20:44Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2023 kl. 10:20
Linje 54:		Linje 54:
	<references />		<references />
	[[Kategori:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
			[[Kategori:Jernverk]]
			[[Kategori:Salangen kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1907]]
			[[Kategori:Opphør i 1912]]

VilBer: Kategori

2023-05-19T10:17:59Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2023 kl. 10:17
Linje 53:		Linje 53:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />
			[[Kategori:Bergverk]]

VilBer: Lagt til mer tekst og flere kilder

2023-05-19T10:13:39Z

Lagt til mer tekst og flere kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2023 kl. 10:13
Linje 5:		Linje 5:

	[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket (Foto: Johannes Müller)]]		[[Fil:Endring Bygda ble som forvandlet fra 1907 da Salangsverket ble .jpg\|miniatyr\|Salangsverket (Foto: Johannes Müller)]]
	'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble etablert i 1907 og fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>.		'''Salangsverket''' er navnet på et nedlagt verk som ble brukt til å bearbeide jernmalm fra dagbruddet på Storhaugen i [[Salangen kommune]]. Det ble etablert i 1907 og fikk en kortvarig drift frem til det ble avviklet i 1912.<ref name=":0">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082707081 "Salangsverket - et nordnorsk industrieventyr" av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold]</ref>

	== Malmfunn og etablering ==		== Malmfunn og etablering ==

	==== Malmfunn ====		==== Malmfunn ====
	Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm.<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref> Man begynte med [https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=leting skjerping] i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg ~~rett~~ til de.<ref name=":0" />		Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm.<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref> Man begynte med [https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=leting skjerping] i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg retten til de.<ref name=":0" />

	==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====		==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====
			I april 1907 ønsket [[Salangens Bergverksaktieselskab]] å kjøpe arealer for verket, som skulle bygges på fastlandet. Arealene selskapet var interessert i å kjøpe lå på halvøya Langneset, og de tok derfor kontakt med ni grunneiere på Magesås. Innen 11. mai 1907 var kjøpskontaktene undertegnet, men kjøpet måtte også godkjennes av de norske myndighetene. Grunnen til at det var behov for godkjenning var fordi selskapet var utenlandsk, men godkjenningen kom den 8. juni 1907.<ref name=":0" />


	== Drift og betydning for lokalsamfunnet ==		== Drift og betydning for lokalsamfunnet ==
Linje 36:		Linje 38:

	== Avvikling av drift ==		== Avvikling av drift ==
			Allerede i 1912 ble driften av Salangsverket avviklet. Det var flere grunner til dette. I et intervju med direktør Johannes Møller i Saltværingen i oktober 1912, understreket han flere av disse. Et av problemene omhandlet kvaliteten på malmen, som var under ønsket verdi. Det var for lite jern i malmen som ble utvinnet, der mesteparten hadde et innhold på under 24%. Det var også misnøye rundt ledelsen, som også bidro til avgjørelsen om å avvikle. Klimaet var et problem, og dette kom i veien for utvinningen av malmen oppe på Storhaugen.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_saltvaeringennittennullsju_null_null_19121030_6_72_1 Saltværingen 30. oktober 1912]</ref> Salangsverket var et verk til 10 millioner kroner på den tiden, som i dag tilsvarer i underkant av 700 millioner kroner. Verket var ikke lønnsomt, og hadde ikke mulighet til å tjene inn all kapitalen som var lagt i for å bygge det.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sydvaranger_null_null_19150227_3_17_1 Sydvaranger 27. februar 1915]</ref>
	~~==== Kvalitetsproblemer ====~~

	~~==== Lønnsomhet ====~~

	== Salangsverket og Storhaugen i dag ==		== Salangsverket og Storhaugen i dag ==

VilBer: Skrevet litt mer på teksten, lagt til noen kilder.

2023-05-15T18:20:35Z

Skrevet litt mer på teksten, lagt til noen kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 18:20
Linje 10:		Linje 10:

	==== Malmfunn ====		==== Malmfunn ====
	Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref>. Man begynte med skjerping i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg rett til de<ref name=":0" />.		Storhaugen ligger i Salangen, ca. 7-8km fra Salangsverket, og det er her man har forekomst av jernmalm.<ref>[https://www.nb.no/items/0f02f6906a498390b1a3a70a8844dff1?page=0&searchText=salangsverket "Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm" av Solvår Wågø] </ref> Man begynte med [https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=leting skjerping] i Salangen mot slutten av 1890-årene, og i 1899 ble de to første funnene av malm meldt inn til lensmannen. Det var nødvendig å melde inn funnene, for å få sikre seg rett til de.<ref name=":0" />

	==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====		==== Utbygging på Salangsverket og Storhaugen ====
Linje 24:		Linje 24:

	==== Første dødsulykke ====		==== Første dødsulykke ====
	13. juli 1909 fikk man den første ulykken med døden til følge på verket. Mannen som måtte bøte med livet var 24 år og het Olaf Olsen, og han omkom etter et fall fra på 15 meter. Tromsøposten skrev at «Ulykken […] rystede Foresatte og Arbeidskamerater sterkt»<ref>[https://~~www~~.nb.no/~~items/73f4fcefc1160972fe78a9aaac550e1b?page=0&searchText=Salangsverket~~ Tromsøposten tirsdag 13. juli 1909]</ref>.		13. juli 1909 fikk man den første ulykken med døden til følge på verket. Mannen som måtte bøte med livet var 24 år og het Olaf Olsen, og han omkom etter et fall fra på 15 meter. Tromsøposten skrev at «Ulykken […] rystede Foresatte og Arbeidskamerater sterkt».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromsoeposten_null_null_19090713_38_56_1 Tromsøposten tirsdag 13. juli 1909]</ref>

	==== Andre dødsulykke ====		==== Andre dødsulykke ====
	Den andre dødsulykken skjedde den 21. juli 1911, når en steinknuser på 10 tonn skulle fraktes opp til Storhaugen. 18 år gamle Hartvik Johansen mistet livet da en stålvaier de brukte for å dra steinknuseren oppover med motorvinsj, sviktet og traff ham<ref name=":0" />.		Den andre dødsulykken skjedde den 21. juli 1911, når en steinknuser på 10 tonn skulle fraktes opp til Storhaugen. 18 år gamle Hartvik Johansen mistet livet da en stålvaier de brukte for å dra steinknuseren oppover med motorvinsj, sviktet og traff ham<ref name=":0" />. Ifølge Bodø Tidene knakk han kragebeinet, og døde som følge av dette.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bodotidende_null_null_19110727_31_67_1 Bodø Tidene 27. juli 1911]</ref>

	==== Ulykke i kraftsentralen ====		==== Ulykke i kraftsentralen ====
	27. oktober 1911 hadde man enda en ulykke, denne gangen i kraftsentralen. En verksmester hadde vært uheldig og kommet borti en strømledning på 10000 volt. Heldigvis fikk han raskt hjelp, og hadde hatt på seg skinnlue og kalosjer, som hadde tatt mesteparten av støtet for ham<ref name=":0" />.		27. oktober 1911 hadde man enda en ulykke, denne gangen i kraftsentralen. En verksmester hadde vært uheldig og kommet borti en strømledning på 10000 volt. Heldigvis fikk han raskt hjelp, og hadde hatt på seg skinnlue og kalosjer, som hadde tatt mesteparten av støtet for ham.<ref name=":0" />

	==== Lønningstyveri ====		==== Lønningstyveri ====
			Linebanen som gikk mellom Storhaugen og Salangsverket, ble brukt til mer enn å frakte jernmalm. Den ble også brukt til å transportere lønningene til arbeiderne oppe på Storhaugen. De la lønningene i en forseglet lønningskasse på Salangsverket, og sendte den opp i en av de tomme vognene. I desember 1910 det utenkelige, der lønningen ble stjålet. En mann fått greie på hvordan lønningen transportertes, og kommet seg opp i et av banetårnene. Her ventet han til den rette vognen kom, hoppet oppi og tatt lønningskassen. Han fikk med seg 2000kr, som i 2022 tilsvarte rundt 150 000kr.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromsoestiftstidende_null_null_19101217_72_102_1 Tromsø Stiftstidene 17. desember 1910]</ref> Av en eller annen grunn stjal mannen bare halvparten av pengene fra lønningskassen, da det var 4000kr tilsammen i kassen. Dette lønningstyveriet ble aldri oppklart, og den dag i dag vet man ikke hvem som stod bak.<ref name=":0" />

	== Avvikling av drift ==		== Avvikling av drift ==
Linje 43:		Linje 44:
	[[Fil:Ruinene av Salangsverket.jpeg\|miniatyr\|En av ruinene på Salangsverket (Foto: Sigmund Pettersen)]]		[[Fil:Ruinene av Salangsverket.jpeg\|miniatyr\|En av ruinene på Salangsverket (Foto: Sigmund Pettersen)]]
	==== Friluftsmuseum ====		==== Friluftsmuseum ====
	I dag er Salangsverket et friluftsmuseum. Det står flere ruiner igjen etter verket og tilhørende bygg, som man kan gå rundt og studere. Storhaugen, der jernmalmen ble hentet fra, er også hjem til diverse ruiner som arbeiderbrakker og bygg fra malmutvinningen<ref>[https://stmu.no/attraksjoner/salangsverket/ Sør-Troms Museum: Salangsverket]</ref>.		I dag er Salangsverket et friluftsmuseum. Det står flere ruiner igjen etter verket og tilhørende bygg, som man kan gå rundt og studere. Storhaugen, der jernmalmen ble hentet fra, er også hjem til diverse ruiner som arbeiderbrakker og bygg fra malmutvinningen.<ref>[https://stmu.no/attraksjoner/salangsverket/ Sør-Troms Museum: Salangsverket]</ref>

	==== Kunstutstillinger ====		==== Kunstutstillinger ====
	Mellom 11. juni og 30. september 2021 ble det satt opp en kunstutstilling kalt Salangen Biennale på Salangsverket og på Storhaugen.<ref>[https://www.hakapik.no/home/2021/8/26/i-skyggen-av-salangsverket Salangen Biennale 2021]</ref> Mellom 19. juni og 23. juli 2023 settes det opp enda en kunstutstilling på samme sted. Denne utstillingen heter Salangen Biennale II<ref>[https://www.salangenbiennale.art/ Salangen Biennale II 2023]</ref>.		Mellom 11. juni og 30. september 2021 ble det satt opp en kunstutstilling kalt Salangen Biennale på Salangsverket og på Storhaugen.<ref>[https://www.hakapik.no/home/2021/8/26/i-skyggen-av-salangsverket Salangen Biennale 2021]</ref> Mellom 19. juni og 23. juli 2023 settes det opp enda en kunstutstilling på samme sted. Denne utstillingen heter Salangen Biennale II.<ref>[https://www.salangenbiennale.art/ Salangen Biennale II 2023]</ref>

	==== Turdestinasjon ====		==== Turdestinasjon ====
	Storhaugen er en populær turdestinasjon innad i kommunen, uansett årstid<ref>[https://ut.no/turforslag/1111181/storhaugen Storhaugen]</ref>.		Storhaugen er en populær turdestinasjon innad i kommunen, uansett årstid.<ref>[https://ut.no/turforslag/1111181/storhaugen Storhaugen]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />~~{{Under arbeid Tromsø}}~~		<references />