Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-29T11:19:18Z

Siri Iversen: kategorisering

2019-03-14T14:05:46Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 14:05
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
			[[Kategori:Salmesang]]

Kallrustad: /* Referanser */

2019-01-15T07:51:41Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 07:51
Linje 61:		Linje 61:

	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
			[[Kategori:Kristendom]]

Jarl V. Erichsen: /* Landstads salmebok */

2019-01-14T19:41:20Z

Landstads salmebok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:41
Linje 52:		Linje 52:

	== Landstads salmebok ==		== Landstads salmebok ==
	Omkring hundreårsskiftet ble Hauges byttet ut med Landstads salmebok.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>		Omkring hundreårsskiftet (1900) ble Hauges byttet ut med Landstads salmebok.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

	== Landstads reviderte ==		== Landstads reviderte ==

Jarl V. Erichsen på 14. jan. 2019 kl. 19:40

2019-01-14T19:40:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]] samler informasjon om de prosesser som har vært rundt valg av salmebok i de lokale menighetene i [[Den norske kirke]].		[[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]] samler informasjon om de prosesser som har vært rundt valg av salmebok i de lokale menighetene i [[Den norske kirke]].

			== Kingos salmebok ==
			[[Kingos salmebok]] ble innført i alle kirker i [[Kristiansands stift]] i 1700.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

			== Den evangelisk kristelige ==
			Kingos salmebok ble "senere" ombytttet med "den avangelisk kristelige".
			I 1853 kom det et tillegg til denne, og det ble brukt til 1875.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

	== Hauges eller Landstads? ==		== Hauges eller Landstads? ==
Linje 10:		Linje 17:
	Palmesøndag 1875 var det "Møde af Menighedens Husfædre" for å samtale om hvilken av de to salmebøker som skulle innføres i menigheten. I avisreferatet hevdes at de fleste talte for Hauges salmebok. De få som argumenterte for Landstads, bodde i utkantene - nær nabosogn som hadde valgt Landstads.		Palmesøndag 1875 var det "Møde af Menighedens Husfædre" for å samtale om hvilken av de to salmebøker som skulle innføres i menigheten. I avisreferatet hevdes at de fleste talte for Hauges salmebok. De få som argumenterte for Landstads, bodde i utkantene - nær nabosogn som hadde valgt Landstads.

	I avisen 12/5 1875 opplyses at menigheten i Fjære har valgt [[Hauges salmebok]]. Senere fortelles at valget foregikk ved at de som stemte gikk til den ene eller andre siden i kirken.		I avisen 12/5 1875 opplyses at menigheten i Fjære har valgt [[Hauges salmebok]]. Dette var Kristi himmelfartsdag. Senere fortelles at valget foregikk ved at de som stemte gikk til den ene eller andre siden i kirken.

	===Møte på Bedehuset i Grimstad:===		===Møte på Bedehuset i Grimstad:===
Linje 43:		Linje 50:
	*Omkring 1875 peker en innsender på at man hadde '''fem Salmebøger'''. Og: De gamle vil snart forsvinne.		*Omkring 1875 peker en innsender på at man hadde '''fem Salmebøger'''. Og: De gamle vil snart forsvinne.
	*Hver av salmebøkene har ca 630 salmer, og omtrent 430 er felles. Men den ene samleboken skal ha såpass mange forandringer og forkortninger at de vanskelig kan brukes om hverandre.		*Hver av salmebøkene har ca 630 salmer, og omtrent 430 er felles. Men den ene samleboken skal ha såpass mange forandringer og forkortninger at de vanskelig kan brukes om hverandre.

			== Landstads salmebok ==
			Omkring hundreårsskiftet ble Hauges byttet ut med Landstads salmebok.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

			== Landstads reviderte ==
			Tidlig på 1930-tallet tok Fjære menighet i bruk Landstads reviderte.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Jarl V. Erichsen: /* Møte på Bedehuset i Grimstad: */

2019-01-14T19:27:39Z

Møte på Bedehuset i Grimstad:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:27
Linje 20:		Linje 20:

	Allerede 6. søndag i trefoldighet 1875 tas Hauges salmebok i bruk i [[Grimstad kirke]].		Allerede 6. søndag i trefoldighet 1875 tas Hauges salmebok i bruk i [[Grimstad kirke]].

			Mange år senere, i desember 1893 <ref>GAT 16/12/1893</ref>, skriver Grimstad sogneprest [[Sven Rud. Gunnersen]] en begeistret omtale av en ny praktutgave av Landstads salmebok. Han avslutter med: "''Jeg anbefaler den på det bedste også til medlemmer af Grimstad menighed. Bruger denne for nærværende Hauges salmebog, den tid vil dog komme, da kravet pa indførelsen af Landstads salmebog vil blive sterkt. Måtte denne nye udgave tjene til at fremkalde det!''"

	=== Argumentasjon ===		=== Argumentasjon ===

Jarl V. Erichsen: /* Møte på Bedehuset i Grimstad: */

2019-01-14T19:22:54Z

Møte på Bedehuset i Grimstad:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:22
Linje 18:		Linje 18:

	Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai<ref>GAT 26/5/1875</ref> fikk [[Hauges salmebok]] 91 stemmer og [[Landstads salmebok]] 46 stemmer. [[Grimstad Adressetidende]] skriver kritisk om dette. Man peker på at Haugetilhengerne mobiliserte, at Landstadtilhengere holdt seg borte og at en del Landstadtilhengere holdt seg borte fordi det var antydet at de ikke hadde stemmerett. Avisen mener også at avstemningen burde vært foretatt ved underskrevet stemmeseddel.		Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai<ref>GAT 26/5/1875</ref> fikk [[Hauges salmebok]] 91 stemmer og [[Landstads salmebok]] 46 stemmer. [[Grimstad Adressetidende]] skriver kritisk om dette. Man peker på at Haugetilhengerne mobiliserte, at Landstadtilhengere holdt seg borte og at en del Landstadtilhengere holdt seg borte fordi det var antydet at de ikke hadde stemmerett. Avisen mener også at avstemningen burde vært foretatt ved underskrevet stemmeseddel.

			Allerede 6. søndag i trefoldighet 1875 tas Hauges salmebok i bruk i [[Grimstad kirke]].

	=== Argumentasjon ===		=== Argumentasjon ===

Jarl V. Erichsen: /* Møte på Bedehuset i Grimstad: */

2019-01-14T19:21:15Z

Møte på Bedehuset i Grimstad:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:21
Linje 17:		Linje 17:
	Foran den endelige avstemning i Grimstad reises det flere spørsmål i avisinnlegg om selve avstemningen. I et innlegg advares det mot at avstemning ved å gå hit eller dit, som i Fjære, kan påvirke dem som er usikre. Det stilles også spørsmål ved hvem som har stemmerett. Det er sagt at "Husfædre" har stemmerett. I innlegget anbefales skriftlig avstemning med underskrift, slik at man kan kontrollere om vedkommende er stemmeberettiget.		Foran den endelige avstemning i Grimstad reises det flere spørsmål i avisinnlegg om selve avstemningen. I et innlegg advares det mot at avstemning ved å gå hit eller dit, som i Fjære, kan påvirke dem som er usikre. Det stilles også spørsmål ved hvem som har stemmerett. Det er sagt at "Husfædre" har stemmerett. I innlegget anbefales skriftlig avstemning med underskrift, slik at man kan kontrollere om vedkommende er stemmeberettiget.

	Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai<ref>GAT 26/5/1875</ref> fikk [[Hauges salmebok]] 91 stemmer og [[Landstads salmebok]] 46 stemmer.		Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai<ref>GAT 26/5/1875</ref> fikk [[Hauges salmebok]] 91 stemmer og [[Landstads salmebok]] 46 stemmer. [[Grimstad Adressetidende]] skriver kritisk om dette. Man peker på at Haugetilhengerne mobiliserte, at Landstadtilhengere holdt seg borte og at en del Landstadtilhengere holdt seg borte fordi det var antydet at de ikke hadde stemmerett. Avisen mener også at avstemningen burde vært foretatt ved underskrevet stemmeseddel.

	=== Argumentasjon ===		=== Argumentasjon ===

Jarl V. Erichsen: /* Møte på Bedehuset i Grimstad: */

2019-01-14T19:18:54Z

Møte på Bedehuset i Grimstad:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:18
Linje 16:		Linje 16:

	Foran den endelige avstemning i Grimstad reises det flere spørsmål i avisinnlegg om selve avstemningen. I et innlegg advares det mot at avstemning ved å gå hit eller dit, som i Fjære, kan påvirke dem som er usikre. Det stilles også spørsmål ved hvem som har stemmerett. Det er sagt at "Husfædre" har stemmerett. I innlegget anbefales skriftlig avstemning med underskrift, slik at man kan kontrollere om vedkommende er stemmeberettiget.		Foran den endelige avstemning i Grimstad reises det flere spørsmål i avisinnlegg om selve avstemningen. I et innlegg advares det mot at avstemning ved å gå hit eller dit, som i Fjære, kan påvirke dem som er usikre. Det stilles også spørsmål ved hvem som har stemmerett. Det er sagt at "Husfædre" har stemmerett. I innlegget anbefales skriftlig avstemning med underskrift, slik at man kan kontrollere om vedkommende er stemmeberettiget.

			Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai<ref>GAT 26/5/1875</ref> fikk [[Hauges salmebok]] 91 stemmer og [[Landstads salmebok]] 46 stemmer.

	=== Argumentasjon ===		=== Argumentasjon ===

Jarl V. Erichsen: /* For Landstad */

2019-01-14T19:17:10Z

For Landstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:17
Linje 25:		Linje 25:
	*Landstad bygger opp under "Folkesproget og Folkeaandens Klædebon". Dette er en folkelig salmebok.		*Landstad bygger opp under "Folkesproget og Folkeaandens Klædebon". Dette er en folkelig salmebok.
	*Det må være passende å synge den nye sang, de sanger og salmer samtiden har tatt i bruk. I [[Kingos salmebok]] kom det omtrent 100 nye salmer, av totalt 297. I [[Pontoppidans salmebok]] var det omtrent 240 nye av totalt 550 numre.		*Det må være passende å synge den nye sang, de sanger og salmer samtiden har tatt i bruk. I [[Kingos salmebok]] kom det omtrent 100 nye salmer, av totalt 297. I [[Pontoppidans salmebok]] var det omtrent 240 nye av totalt 550 numre.
			*Landstads salmer er lettere å synge og spille enn Hauges.
	*Selv om Fjære valgte Hauges, bør og kan Grimstad velge Landstads. "Husk paa, at Sangen i Grimstad Kirke ledes ved Orgel! Husk endelig paa, at Hauges Salmebog ikke har de tilfredsstillende Betingelser, som Landstads med Hensyn til Versbygning og Fylde for Melodierne".		*Selv om Fjære valgte Hauges, bør og kan Grimstad velge Landstads. "Husk paa, at Sangen i Grimstad Kirke ledes ved Orgel! Husk endelig paa, at Hauges Salmebog ikke har de tilfredsstillende Betingelser, som Landstads med Hensyn til Versbygning og Fylde for Melodierne".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2022 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]] samler informasjon om de prosesser som har vært rundt valg av salmebok i de lokale menighetene i [[Den norske kirke]].		'''[[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]]''' samler informasjon om de prosesser som har vært rundt valg av salmebok i de lokale menighetene i [[Den norske kirke]].

	== Kingos salmebok ==		== Kingos salmebok ==
	[[Kingos salmebok]] ble innført i alle kirker i [[Kristiansands stift]] i 1700.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>		''[[Kingos salmebok]]'' ble innført i alle kirker i [[Kristiansands stift]] i 1700.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

	== Den evangelisk kristelige ==		== Den evangelisk kristelige ==
	Kingos salmebok ble "senere" ombytttet med "den avangelisk kristelige".		''Kingos salmebok'' ble "senere" ombytttet med "den avangelisk kristelige".
	I 1853 kom det et tillegg til denne, og det ble brukt til 1875.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>		I 1853 kom det et tillegg til denne, og det ble brukt til 1875.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

	== Hauges eller Landstads? ==		== Hauges eller Landstads? ==
	Tidlig i 1870-årene kom det to nye samlebøker, godkjent til kirkelig bruk. Det var [[Landstads salmebok]] og den mer pietistiske [[Hauges salmebok]].		Tidlig i 1870-årene kom det to nye samlebøker, godkjent til kirkelig bruk. Det var ''[[Landstads salmebok]]'' og den mer pietistiske ''[[Hauges salmebok]]''.

	I [[Grimstad Adressetidende]] <ref>GAT 20/1/1875</ref>blir det meldt at [[Hauges salmebok]] fikk de fleste stemmene ved menighetsmøter i [[Skien]] og i [[Porsgrunn]].		I [[Grimstad Adressetidende]] <ref>GAT 20/1/1875</ref>blir det meldt at ''[[Hauges salmebok]]'' fikk de fleste stemmene ved menighetsmøter i [[Skien]] og i [[Porsgrunn]].
	Noen dager senere trykker avisen et omfattende leserinnelgg - "Hvad Salmebog bør vi vælge?".<ref>GAT 23/1/1875</ref> Senere kommer et omfattende innlegg - "Lidt om Sproget i Landstads Salmebog".<ref>GAT 13/3/1875</ref> Etter menighetsmøtene i starten på april, kom det et omfattende innlegg i Adressa 7/4 1875 og kommende nummer; "Nogle Bemærkninger til Hr. Ole Isaksens Udtalelse ved Salmebogsmødet".		Noen dager senere trykker avisen et omfattende leserinnelgg - "Hvad Salmebog bør vi vælge?".<ref>GAT 23/1/1875</ref> Senere kommer et omfattende innlegg - "Lidt om Sproget i Landstads Salmebog".<ref>GAT 13/3/1875</ref> Etter menighetsmøtene i starten på april, kom det et omfattende innlegg i Adressa 7/4 1875 og kommende nummer; "Nogle Bemærkninger til Hr. Ole Isaksens Udtalelse ved Salmebogsmødet".

	=== Menighetsmøte i [[Fjære kirke]]<ref>GAT 3/4/1875</ref>===		=== Menighetsmøte i [[Fjære kirke]]<ref>GAT 3/4/1875</ref>===
	Palmesøndag 1875 var det "Møde af Menighedens Husfædre" for å samtale om hvilken av de to salmebøker som skulle innføres i menigheten. I avisreferatet hevdes at de fleste talte for Hauges salmebok. De få som argumenterte for Landstads, bodde i utkantene - nær nabosogn som hadde valgt Landstads.		Palmesøndag 1875 var det "Møde af Menighedens Husfædre" for å samtale om hvilken av de to salmebøker som skulle innføres i menigheten. I avisreferatet hevdes at de fleste talte for ''Hauges salmebok''. De få som argumenterte for Landstads, bodde i utkantene - nær nabosogn som hadde valgt Landstads.

	I avisen 12/5 1875 opplyses at menigheten i Fjære har valgt [[Hauges salmebok]]. Dette var Kristi himmelfartsdag. Senere fortelles at valget foregikk ved at de som stemte gikk til den ene eller andre siden i kirken.		I avisen 12/5 1875 opplyses at menigheten i Fjære har valgt ''[[Hauges salmebok]]''. Dette var Kristi himmelfartsdag. Senere fortelles at valget foregikk ved at de som stemte gikk til den ene eller andre siden i kirken.

	===Møte på Bedehuset i Grimstad:===		===Møte på Bedehuset i Grimstad:===
Linje 24:		Linje 24:
	Foran den endelige avstemning i Grimstad reises det flere spørsmål i avisinnlegg om selve avstemningen. I et innlegg advares det mot at avstemning ved å gå hit eller dit, som i Fjære, kan påvirke dem som er usikre. Det stilles også spørsmål ved hvem som har stemmerett. Det er sagt at "Husfædre" har stemmerett. I innlegget anbefales skriftlig avstemning med underskrift, slik at man kan kontrollere om vedkommende er stemmeberettiget.		Foran den endelige avstemning i Grimstad reises det flere spørsmål i avisinnlegg om selve avstemningen. I et innlegg advares det mot at avstemning ved å gå hit eller dit, som i Fjære, kan påvirke dem som er usikre. Det stilles også spørsmål ved hvem som har stemmerett. Det er sagt at "Husfædre" har stemmerett. I innlegget anbefales skriftlig avstemning med underskrift, slik at man kan kontrollere om vedkommende er stemmeberettiget.

	Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai<ref>GAT 26/5/1875</ref> fikk [[Hauges salmebok]] 91 stemmer og [[Landstads salmebok]] 46 stemmer. [[Grimstad Adressetidende]] skriver kritisk om dette. Man peker på at Haugetilhengerne mobiliserte, at Landstadtilhengere holdt seg borte og at en del Landstadtilhengere holdt seg borte fordi det var antydet at de ikke hadde stemmerett. Avisen mener også at avstemningen burde vært foretatt ved underskrevet stemmeseddel.		Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai<ref>GAT 26/5/1875</ref> fikk ''[[Hauges salmebok]]'' 91 stemmer og ''[[Landstads salmebok]]'' 46 stemmer. ''[[Grimstad Adressetidende]]'' skriver kritisk om dette. Man peker på at Haugetilhengerne mobiliserte, at Landstadtilhengere holdt seg borte og at en del Landstadtilhengere holdt seg borte fordi det var antydet at de ikke hadde stemmerett. Avisen mener også at avstemningen burde vært foretatt ved underskrevet stemmeseddel.

	Allerede 6. søndag i trefoldighet 1875 tas Hauges salmebok i bruk i [[Grimstad kirke]].		Allerede 6. søndag i trefoldighet 1875 tas ''Hauges salmebok'' i bruk i [[Grimstad kirke]].

	Mange år senere, i desember 1893 <ref>GAT 16/12/1893</ref>, skriver Grimstad sogneprest [[Sven Rud. Gunnersen]] en begeistret omtale av en ny praktutgave av Landstads salmebok. Han avslutter med: "''Jeg anbefaler den på det bedste også til medlemmer af Grimstad menighed. Bruger denne for nærværende Hauges salmebog, den tid vil dog komme, da kravet pa indførelsen af Landstads salmebog vil blive sterkt. Måtte denne nye udgave tjene til at fremkalde det!''"		Mange år senere, i desember 1893 <ref>GAT 16/12/1893</ref>, skriver Grimstad sogneprest [[Sven Rud. Gunnersen]] en begeistret omtale av en ny praktutgave av ''Landstads salmebok''. Han avslutter med: "''Jeg anbefaler den på det bedste også til medlemmer af Grimstad menighed. Bruger denne for nærværende Hauges salmebog, den tid vil dog komme, da kravet pa indførelsen af Landstads salmebog vil blive sterkt. Måtte denne nye udgave tjene til at fremkalde det!''"

	=== Argumentasjon ===		=== Argumentasjon ===
	==== For Landstad ====		==== For Landstad ====
	*Landstads salmebok hadde et forsprang, den kom 3-4 år før Hauges, og er allerede i bruk i 2/3 av den norske bybefolkning, kanskje allerede innført i halvparten av norske kirkesogn.		* ''Landstads salmebok'' hadde et forsprang, den kom 3-4 år før Hauges, og er allerede i bruk i 2/3 av den norske bybefolkning, kanskje allerede innført i halvparten av norske kirkesogn.
	*Landstad var innført i [[Christiania]], i [[Kragerø]] og [[Arendal]]. Den var innført i [[Christianssand]] og [[Mandal]]. Og i de nærliggende landsmenigheter.		* Landstad var innført i [[Christiania]], i [[Kragerø]] og [[Arendal]]. Den var innført i [[Christianssand]] og [[Mandal]]. Og i de nærliggende landsmenigheter.
	*Vi bør ta hensyn til våre sjøfolk. Og Landstad er allerede innført i en lang rekke av norske sjøfartsbyer.		* Vi bør ta hensyn til våre sjøfolk. Og Landstad er allerede innført i en lang rekke av norske sjøfartsbyer.
	*De som foretrekker Hauges salmebok bør oppgi dette ønsket "for Freds og Enheds" skyld.		* De som foretrekker Hauges salmebok bør oppgi dette ønsket "for Freds og Enheds" skyld.
	*Landstad bygger opp under "Folkesproget og Folkeaandens Klædebon". Dette er en folkelig salmebok.		* Landstad bygger opp under "Folkesproget og Folkeaandens Klædebon". Dette er en folkelig salmebok.
	*Det må være passende å synge den nye sang, de sanger og salmer samtiden har tatt i bruk. I [[Kingos salmebok]] kom det omtrent 100 nye salmer, av totalt 297. I [[Pontoppidans salmebok]] var det omtrent 240 nye av totalt 550 numre.		* Det må være passende å synge den nye sang, de sanger og salmer samtiden har tatt i bruk. I ''[[Kingos salmebok]]'' kom det omtrent 100 nye salmer, av totalt 297. I ''[[Pontoppidans salmebok]]'' var det omtrent 240 nye av totalt 550 numre.
	*Landstads salmer er lettere å synge og spille enn Hauges.		* Landstads salmer er lettere å synge og spille enn Hauges.
	*Selv om Fjære valgte Hauges, bør og kan Grimstad velge Landstads. "Husk paa, at Sangen i Grimstad Kirke ledes ved Orgel! Husk endelig paa, at Hauges Salmebog ikke har de tilfredsstillende Betingelser, som Landstads med Hensyn til Versbygning og Fylde for Melodierne".		* Selv om Fjære valgte Hauges, bør og kan Grimstad velge Landstads. "Husk paa, at Sangen i Grimstad Kirke ledes ved Orgel! Husk endelig paa, at Hauges Salmebog ikke har de tilfredsstillende Betingelser, som Landstads med Hensyn til Versbygning og Fylde for Melodierne".

	==== For Hauge ====		==== For Hauge ====
	*Hauges salmebok har en konservativ karakter.		* ''Hauges salmebok'' har en konservativ karakter.
	*Landstad har utviklet sin salmebok som et ledd i det såkalte [[maalstræv]].		* Landstad har utviklet sin salmebok som et ledd i det såkalte [[maalstræv]].
	*Salmene er gode, gamle og prøvede, kjent og brukt av menigheten over lang tid.		* Salmene er gode, gamle og prøvede, kjent og brukt av menigheten over lang tid.

	==== Andre forhold ====		==== Andre forhold ====
	*Det er verdifullt om vi kan få ''én felles'' salmebok for hele landet. Dermed sparer man penger og boka blir lettere tilgjengelig, for folk flytter... Én autorisert og samlende salmebok øker respekten for salmene og salmeboka.		*Det er verdifullt om vi kan få ''én felles'' salmebok for hele landet. Dermed sparer man penger og boka blir lettere tilgjengelig, for folk flytter... Én autorisert og samlende salmebok øker respekten for salmene og salmeboka.
	*Omkring 1875 peker en innsender på at man hadde '''fem Salmebøger'''. Og: De gamle vil snart forsvinne.		*Omkring 1875 peker en innsender på at man hadde '''fem Salmebøger'''. Og: De gamle vil snart forsvinne.
	*Hver av salmebøkene har ca 630 salmer, og omtrent 430 er felles. Men den ene ~~samleboken~~ skal ha såpass mange forandringer og forkortninger at de vanskelig kan brukes om hverandre.		*Hver av salmebøkene har ca 630 salmer, og omtrent 430 er felles. Men den ene salmeboken skal ha såpass mange forandringer og forkortninger at de vanskelig kan brukes om hverandre.

	== Landstads salmebok ==		== ''Landstads salmebok'' ==
	Omkring hundreårsskiftet (1900) ble Hauges byttet ut med Landstads salmebok.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>		Omkring hundreårsskiftet (1900) ble Hauges byttet ut med ''Landstads salmebok''.<ref>[[Fjære historielag]]: "Fjære kirke", utgitt 1940</ref>

	== Landstads reviderte ==		== Landstads reviderte ==
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Salmesang]]		[[Kategori:Salmesang]]
			{{bm}}