Saltdal kommune - Sideversjonshistorikk

Frankemann: Overført tekst fra Wikipedia (bokmål) som passer bedre inn på Lokalhistoriewiki.

2023-08-12T16:52:50Z

Overført tekst fra Wikipedia (bokmål) som passer bedre inn på Lokalhistoriewiki.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 16:52
Linje 47:		Linje 47:

	Junkerdalen har forøvrig fått navn etter junkeren Preben von Ahnen som på oppdrag fra Danskekongen utførte et hevntokt inn i Sverige for å ødelegge sølvgruvene i Nasa. Dette felttoget ble utført med en tropp på rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal, som gikk gjennom dalen og over svenskegrensen mot Silbojocki i midten av august 1659.<ref>{{Kilde bok \| forfatter=Marit Kulseth \| tittel=Saltdalsboka 1992\| artikkel=Preben von Ahnens felttog til Nasa \| utgivelsesår=1992 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn=82-7416-027-4 \| url= }}</ref>		Junkerdalen har forøvrig fått navn etter junkeren Preben von Ahnen som på oppdrag fra Danskekongen utførte et hevntokt inn i Sverige for å ødelegge sølvgruvene i Nasa. Dette felttoget ble utført med en tropp på rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal, som gikk gjennom dalen og over svenskegrensen mot Silbojocki i midten av august 1659.<ref>{{Kilde bok \| forfatter=Marit Kulseth \| tittel=Saltdalsboka 1992\| artikkel=Preben von Ahnens felttog til Nasa \| utgivelsesår=1992 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn=82-7416-027-4 \| url= }}</ref>

			===Kirkested===
			{{Sitat\|Næst indenfor Skjærstad ophøyer sig smukt<br /> Salt-Dalen, forinden hvis Cirkul og Bugt<br />
			Ved ott-ti Bønder ernæres.<br /> Et Folk av Arbeide, som hjælper sig vel,<br /> Har selvr opbyggd et lidet Capel,
			Hvori der prædikes og læres.<br />Paa egen Bekostning de lønner den Mand,<br /> Som dennem oplyser i salig Forstand
			Og sætter GUDS Kundskap for Øie.<br /> Det Brød er vel lidet, dog lever han der,<br /> I lige stor` Parter GUD Brødet ei skjær,
			Part maa sig med Smulerne nøye.\|Petter Dass: ''Nordlands Trompet''\|right}}

			På Saltnes, øst for Saltdalselvas utløp, ble den første kirke i Saltdalen bygget i 1651, denne ble revet i 1776 da en ny kirke ble reist. Kirken som ble oppført i 1776 ble i 1865 flyttet til Skånland i Trondenes.<ref>[[#Funn\|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 4.]]</ref>

			I eldre tid var nærmeste kirkested Skjerstad hvor Saltdalens lille befolkning sognet. Enda før denne tid var nærmeste kirke i Bodø. Helland nevner at Preben von Ahnen lot Saltdalens allmue å få tillatelse til å bygge en kirke i 1648. Dette som en belønning for å ha vært velvillige stilt overfor festningsanlegget som han etablerte på Skansen, dessuten for å ha deltatt i felttoget gjennom Junkerdalen for å ødelegge Nasa sølvgruver. Det heter at Saltdalens menighet søkte Kong [[Frederik III av Danmark og Norge\|Fredrik III]] om å få egen prest, da presten «Herr John» i Skjerstad døde. Den 21. desember 1650 ble søknaden innvilget «paa grund af veiens besværlighed og det onde føre til Skjerstad». Den første kirken ble bygget på Saltnes på en slette rett øst for Saltdalselvas utløp. En ny kirke ble bygget i 1864 på Rognan og denne er fortsatt hovedkirken i bygda.<ref name=AH38/>

			Ifølge legenden ble tømmeret hugget langt oppe i allmenningskogen, og fløtet nedover Saltdalselva. Der stokkene fløt i land skulle kirken bygges. Tømmeret fløt i land ved Lien et stykke opp i dalen. Siden dette var et ubekvemt sted for en kirke ble tømmeret igjen skjøvet ut i elven, og denne gange fløt tømmeret opp på Saltnes hvor det ble bygget kirke eller kapell i 1651. Dette til tross for at en heller ville ha foretrukket at kirken ble reist på andre siden av Saltdalselva. I 1776 ble den opprinnelige kirken revet og en ny korskirke bygget der den gamle stod. Tømmeret fra den gamle kirken ble solgt og benyttet til oppføring av Skånland kapell på Trondenes.<ref name=AH38>[[#Nord Amt\|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 38.]]</ref> Noen år før dette, i 1770 ble Saltdal eget prestesogn.<ref name="Fiskevåg" />

	=== Befolkning skikk og bruk på 1800-tallet ===		=== Befolkning skikk og bruk på 1800-tallet ===

Frankemann: Overført tekst fra Wikipedia (bokmål) som passer bedre inn på Lokalhistoriewiki.

2023-08-12T07:31:56Z

Overført tekst fra Wikipedia (bokmål) som passer bedre inn på Lokalhistoriewiki.

Vis endringer

Frankemann: Fjernet linjeskift.

2023-08-12T07:13:28Z

Fjernet linjeskift.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 07:13
Linje 76:		Linje 76:

	Ifølge Helland var Saltdalen i gammel tid bebygget av nordmenn i fjordbotnen, og samer holdt til lenger opp i dalen. Helland sier at: – På Sundby ble det drevet tuskhandel med finnerne, skindvarer byttes mot kramvarer og brennevin. Finnerne kom om sommeren med kløvrein og om vinteren med pulk. Han sier at folks oppfatning er at de fleste gårder lengst oppe i Saltdalen er etablert av samer. Ved begynnelsen av 1900-tallet sier han at det er sjeldent å se samer i dalen, men at det er noen fattige samiske familier lenger opp i sidedalene, samt sporadisk svenske flyttsamer som streifer i fjelltraktene.<ref name=AH3334/>		Ifølge Helland var Saltdalen i gammel tid bebygget av nordmenn i fjordbotnen, og samer holdt til lenger opp i dalen. Helland sier at: – På Sundby ble det drevet tuskhandel med finnerne, skindvarer byttes mot kramvarer og brennevin. Finnerne kom om sommeren med kløvrein og om vinteren med pulk. Han sier at folks oppfatning er at de fleste gårder lengst oppe i Saltdalen er etablert av samer. Ved begynnelsen av 1900-tallet sier han at det er sjeldent å se samer i dalen, men at det er noen fattige samiske familier lenger opp i sidedalene, samt sporadisk svenske flyttsamer som streifer i fjelltraktene.<ref name=AH3334/>



	== Næringsveier på tidlig 1900-tall ==		== Næringsveier på tidlig 1900-tall ==

Frankemann: Overført tekst fra Wikipedia (bokmål) som passer bedre inn på Lokalhistoriewiki.

2023-08-12T07:11:23Z

Overført tekst fra Wikipedia (bokmål) som passer bedre inn på Lokalhistoriewiki.

Vis endringer

Frankemann: Opprettet en artikkel basert på tekst fra Wikipedia (bokmål) som må redigeres ned.

2023-08-09T18:51:54Z

Opprettet en artikkel basert på tekst fra Wikipedia (bokmål) som må redigeres ned.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 18:51
Linje 22:		Linje 22:

	Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for [[Saltfjellet]]. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.</onlyinclude>		Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for [[Saltfjellet]]. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.</onlyinclude>

			== Gårder i Saltdal ==
			[[Setså]] beskrives av geolog og kulturgeograf [[Amund Helland]] (1846-1918) som en av de eldste gårdene i Saltdalen. For øvrig utførte Helland en stor geografiske beskrivelse av Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I [[erkebiskop]] [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430 nevnes Setså som en gård tilhørende erkebispestolen i Trondheim, som også hadde eierandel i kvernsteinsbruddet der. Herfra ble det tatt ut kvernsteiner for hele Nordland. Etter tradisjonell oppfatning stod det første huset med vinduer på Setså. I gammel tid var det vanlig med ''kveitsjå'', det vil si at mavesekken til fisken [[kveite]] ble renset og spent opp på en ramme og brukt istedenfor vindusglass.<ref>[[#Nord Amt\|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 37.]]</ref>

			Sundby var i gammel tid den største og mest betydningsfulle gård i Saltdalen. Det ble holdt ting på gården, den fikk den første vanndrevne sag og det var her poteter ble dyrket første gang i Saltdal.<ref>[[#Nord Amt\|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 37.]]</ref>

			Andre gårder som er nevne i Aslak Bolts jordebok er Drageid, Saksenvik, Os, Nesby, Medby, Fiskvåg og Langvåg.<ref>{{Kilde bok \| forfatter=Axel Hagemann \| redaktør= \| utgivelsesår=1886 \| artikkel=
			\| tittel=Naturskildringer og naturhistoriske skisser fra Nordlands indre dale \| bind= \| utgave= \| utgivelsessted=Kristiania \| forlag=Alb. Cammermeyer \| side= 117 \| isbn= \| id= \| språk=norsk
			\| kommentar= \| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042106098 }}</ref> At disse gårdene tilhører kirken vil si at de er drevet av leilendinger eller bygslingsmenn. Etter reformasjonen ble gårdene lagt under kronen (kongen). I årene 1793 til rundt 1815 ble gårdene solgt til bygslingsmennene.<ref name="Fiskevåg">{{Kilde bok \| forfatter=Liv Krane \| tittel=Saltdalsboka 1994 \| artikkel=Gården Fiskevåg \| utgivelsesår=1994 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn= \| url= }}</ref>

			Lensregnskapen fra 1567 viser at det i Saltdalen var totalt 35 gårdbrukere fordelt på 18 gårder. Liv Krane har i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 antatt at det kunne ha vært 6-7 personer på hver gård, og da kan hele Saltdalens befolkning estimeres til 250 personer.<ref name="Fiskevåg" />

			===Gården Fiskvåg===
			Gården [[Fiskvåg]] ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen. Liv Krane skriver i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskvåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg" />

			Saltdal blir eget kirkesogn i 1770 og Fiskvåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og murermester blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskvåg hele ni husmannsplasser.<ref name="Fiskevåg" />

			I tillegg til gården Fiskvåg var [[Saltnes]] på østsiden av Saltdalselva ut mot fjorden den andre storgården i Saltdal.<ref>[[#S1996\|Liv Krane: ''Gården Saltnes'' side 6-10.]]</ref>

			===Gårdene oppover i Saltdalen===
			Oppover i Saltdalen mot sør ligger de største gårdene, som også sies å være de eldste. Disse heter [[Nestby]], [[Medby (Saltdal)\|Medby]] og [[Sundby (Saltdal)\|Sundby]], der Nestby er den nordligst, og Sundby ligger lengst mot sør. «By» betegner en større gård med flere oppsittere. Lenger opp i dalen ligger de gamle gårdene Pothus og Evensgård der sidedalen Evenesdal begynner. Disse var tidligere de øverste gårdene i Saltdal. Enda lenger opp ligger Røkland, Lilleallmenningen og Storallmenningen, som senere ble de øverste gårdene. Sør for disse begynner allmenningsskogen som strekker seg kilometervis oppover dalen og videre oppover Lønsdalen og Junkerdalen.<ref>[[#Nord Amt\|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 3.]]</ref>

			De nyere gårdene lenger opp i dalen ble opprettet av rydningsmenn på midten av 1850-tallet, og disse har navn som ender på «nes». Disse gårdene er Bleiknes, Langnes, Trætnes, Berghulnes, Christen Dalnes, Nystadnes, Mastnes og Stornes. Ved Storjord renner Lønselva og Junkerdalselva sammen og danner Saltdalselva. Saltdalen deler seg også her, mot øst går Junkerdalen og mot sør Lønsdalen. I Junkerdalen har det vært samisk bosetning i lang tider og norsk bosetning først på 1800-tallet. I gamle dager før det ble anlagt vei over Saltfjellet var ikke Lønsdal noen mye brukt vei over til Rana. Istedenfor fulgte folk telefonledningen gjennom Bjølådalen lenger vest.<ref>[[#Nord Amt\|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 4.]]</ref>

			Junkerdalen har forøvrig fått navn etter junkeren Preben von Ahnen som på oppdrag fra Danskekongen utførte et hevntokt inn i Sverige for å ødelegge sølvgruvene i Nasa. Dette felttoget ble utført med en tropp på rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal, som gikk gjennom dalen og over svenskegrensen mot Silbojocki i midten av august 1659.<ref>{{Kilde bok \| forfatter=Marit Kulseth \| tittel=Saltdalsboka 1992\| artikkel=Preben von Ahnens felttog til Nasa \| utgivelsesår=1992 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn=82-7416-027-4 \| url= }}</ref>

			==Referanser==
			<references>
			</references>

			== Litteratur ==
			*{{Kilde bok
			\| ref=Nord Amt
			\| forfatter=Amund Helland
			\| redaktør=
			\| utgivelsesår=1908
			\| artikkel=
			\| tittel=Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet XVIII.
			\| bind=Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt. Fjerde del.
			\| utgave=
			\| utgivelsessted=Kristiania
			\| forlag=Aschehoug & Co.
			\| side=
			\| isbn=
			\| id=
			\| språk=norsk
			\| kommentar=
			\| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080308163
			}}

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad på 26. feb. 2020 kl. 09:15

2020-02-26T09:15:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 09:15
Linje 22:		Linje 22:

	Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for [[Saltfjellet]]. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.</onlyinclude>		Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for [[Saltfjellet]]. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.</onlyinclude>

			== Eksterne lenker ==

			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Saltdal\|Saltdal}}

	{{spire}}		{{spire}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-06T11:54:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2017 kl. 11:54
Linje 26:		Linje 26:

	[[kategori:Saltdal kommune\| ]]		[[kategori:Saltdal kommune\| ]]
			{{bm}}

Cnyborg på 16. mai 2013 kl. 11:21

2013-05-16T11:21:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2013 kl. 11:21
Linje 26:		Linje 26:

	[[kategori:Saltdal kommune\| ]]		[[kategori:Saltdal kommune\| ]]
	~~[[kategori:Kommuner i Nordland]]~~

Cnyborg på 19. feb. 2013 kl. 12:02

2013-02-19T12:02:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2013 kl. 12:02
Linje 22:		Linje 22:

	Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for [[Saltfjellet]]. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.</onlyinclude>		Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for [[Saltfjellet]]. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.</onlyinclude>

			{{spire}}

	[[kategori:Saltdal kommune\| ]]		[[kategori:Saltdal kommune\| ]]
	[[kategori:Kommuner i Nordland]]		[[kategori:Kommuner i Nordland]]

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks kommune | bgfarge = | navn = Saltdal kommune | våpen = 1840 Saltdal komm.png | bilde = | bildestr ...

2013-02-19T12:01:08Z

Ny side: {{Infoboks kommune | bgfarge = | navn = Saltdal kommune | våpen = 1840 Saltdal komm.png | bilde = | bildestr ...

Ny side

{{Infoboks kommune
| bgfarge =
| navn = Saltdal kommune
| våpen = 1840 Saltdal komm.png
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| historisknavn =
| kommunenummer = 1840
| fylke = [[Nordland]]
| administrasjonssenter = [[Rognan]]
| grunnlagt = [[1838]]
| sammenslåing =
| fradeling =
| målform = [[Bokmål]]
| url = www.saltdal.kommune.no
| annet =
}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1840 Saltdal komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Saltdal kommune]]''', [[nordsamisk]] ''Sálát'', ligger i [[Nordland]], og grenser til [[Fauske kommune|Fauske]] i nord, [[Sverige]] (Arjeplog) i øst, [[Rana kommune|Rana]] i sør samt [[Bodø kommune|Bodø]] og [[Beiarn kommune|Beiarn]] i vest. Den har navn etter dalføret den ligger i, [[Saltdalen]]. Administrasjonssenteret er [[Rognan]], som også er største tettsted i kommunen.

Lengst sørvest i kommunen finner man deler av [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]].

Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for [[Saltfjellet]]. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.</onlyinclude>

[[kategori:Saltdal kommune| ]]
[[kategori:Kommuner i Nordland]]