Saltværing - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. apr. 2023 kl. 08:01

2023-04-11T08:01:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 08:01
Linje 95:		Linje 95:
	* {{Kolsrud 1974}}		* {{Kolsrud 1974}}

	{{Q1}}		{{F1}}

	[[kategori:Salten\|*]]		[[kategori:Salten\|*]]
	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]
	{{nn}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:05:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:05
Linje 99:		Linje 99:
	[[kategori:Salten\|*]]		[[kategori:Salten\|*]]
	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]
			{{nn}}

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 09:31

2014-05-20T09:31:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 09:31
Linje 96:		Linje 96:

	{{Q1}}		{{Q1}}
	~~{{Portal\|Salten}}~~

	[[kategori:Salten\|*]]		[[kategori:Salten\|*]]
	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 09:31

2014-05-20T09:31:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 09:31
Linje 99:		Linje 99:

	[[kategori:Salten\|*]]		[[kategori:Salten\|*]]
	[[kategori:~~nordnorsk~~]]		[[kategori:Dialekter]]

Cnyborg på 17. apr. 2013 kl. 07:51

2013-04-17T07:51:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 07:51
Linje 99:		Linje 99:

	[[kategori:Salten\|*]]		[[kategori:Salten\|*]]
	~~[[kategori:språk i Nordland]]~~
	[[kategori:nordnorsk]]		[[kategori:nordnorsk]]

Olve Utne på 28. feb. 2013 kl. 17:47

2013-02-28T17:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 17:47
Linje 99:		Linje 99:

	[[kategori:Salten\|*]]		[[kategori:Salten\|*]]
	[[kategori:~~dialekter~~]]		[[kategori:språk i Nordland]]
			[[kategori:nordnorsk]]

Cnyborg: lenkefiks

2009-02-11T16:57:14Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2009 kl. 16:57
Linje 5:		Linje 5:

	=== Konsonantar ===		=== Konsonantar ===
	Dialekten har [[tjukk l]] av historisk ''l'', men med ein del unntak lengst nord i Salten. Den tjukke l-en blir uttala som ein [[retrofleks flapp]] dei fleste stadene, men ofte som ein [[retrofleks lateral]] i [[Bodø]]. (I [[Moskenes]] kommune i [[Lofoten]], rett over [[Vestfjorden]] frå Bodø, finst elles ein liknande l, men der uttala som ein [[alveolopalatal lateral]].) Historisk ''rð'' blir uttala som ''r'' i heile Salten. Konsonantsambanda nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle desse får [[palatalisering\|palatalisert]] uttale i trykksterk posisjon.		Dialekten har [[tjukk l]] av historisk ''l'', men med ein del unntak lengst nord i Salten. Den tjukke l-en blir uttala som ein [[retrofleks flapp]] dei fleste stadene, men ofte som ein [[retrofleks lateral]] i [[Bodø]]. (I [[Moskenes]] kommune i [[Lofoten]], rett over [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] frå Bodø, finst elles ein liknande l, men der uttala som ein [[alveolopalatal lateral]].) Historisk ''rð'' blir uttala som ''r'' i heile Salten. Konsonantsambanda nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle desse får [[palatalisering\|palatalisert]] uttale i trykksterk posisjon.

	Trykklett ''-m'' fell bort i utlyd:		Trykklett ''-m'' fell bort i utlyd:

Olve Utne: /* Prosodi */ s

2008-09-03T21:20:36Z

Prosodi: s

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2008 kl. 21:20
Linje 41:		Linje 41:
	I typisk saltværing skil ein mellom [[tonem 1]] og [[tonem 2]] av fleirstavingsord på liknande vis som i dei fleste andre norske dialektane. Det same skiljet finn ein i einstavingsord — der tonem 2 som hovudregel blir bruka i ord med apokope. Vi får dermed [[minimale par]] som ''tak'' (‘tak’) / ''ta’k'' (''taket'') og ''søu'' (‘sau’) / ''søu’'' (‘sauer’). Stadnamn med apokope og tonem 2 inkluderer Fauske, som tradisjonelt blir uttala ''Føu’sk''.		I typisk saltværing skil ein mellom [[tonem 1]] og [[tonem 2]] av fleirstavingsord på liknande vis som i dei fleste andre norske dialektane. Det same skiljet finn ein i einstavingsord — der tonem 2 som hovudregel blir bruka i ord med apokope. Vi får dermed [[minimale par]] som ''tak'' (‘tak’) / ''ta’k'' (''taket'') og ''søu'' (‘sau’) / ''søu’'' (‘sauer’). Stadnamn med apokope og tonem 2 inkluderer Fauske, som tradisjonelt blir uttala ''Føu’sk''.

	I og nærme [[Bodø]] er det noko ustøheit i tonelaga, og ein del ~~menneske~~ ser ut til å mangle skilnaden mellom tonem 1 og tonem 2.		I og nærme [[Bodø]] er det noko ustøheit i tonelaga, og ein del personar ser ut til å mangle skilnaden mellom tonem 1 og tonem 2.

	== Formverk ==		== Formverk ==

Olve Utne: litt meir

2008-09-03T21:17:42Z

litt meir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2008 kl. 21:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Saltværing]]''', òg stundom kalla ''saltenmål'' eller ''saltendialekt'', er den tradisjonelle dialekten i regionen [[Salten]] i [[Nordland fylke]]. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen [[apokope]]rte former. Innanfor Salten skil tradisjonelt [[Bodø]] og i nokon grad [[Fauske]] ut med utprega bymål. Frå dei siste tiåra av [[1900-talet]] har [[bymål]]et bodøværing og sentrumsmålet i [[Fauske]] påverka dialekten i resten av Salten stadig meir.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Saltværing]]''', òg stundom kalla ''saltenmål'' eller ''saltendialekt'', er den tradisjonelle dialekten i regionen [[Salten]] i [[Nordland fylke]]. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen [[apokope]]rte former. Innanfor Salten skil tradisjonelt [[Bodø]] og i nokon grad [[Fauske]] ut med utprega bymål. Frå dei siste tiåra av [[1900-talet]] har [[bymål]]et bodøværing og sentrumsmålet på [[Fauske]] påverka dialekten i resten av Salten stadig meir. </onlyinclude>

			{{innhald høgre}}
	== Lydverk ==		== Lydverk ==

	=== Konsonantar ===		=== Konsonantar ===
	Dialekten har [[tjukk l]] av historisk ''l'', men med ein del unntak lengst nord i Salten. Den tjukke l-en blir uttala som ein [[retrofleks flapp]] dei fleste stadene, men ofte som ein [[retrofleks lateral]] i [[Bodø]]. (I [[Moskenes]] kommune i [[Lofoten]], rett over [[Vestfjorden]] frå Bodø, finst elles ein liknande l, men der uttala som ein [[alveolopalatal lateral]].) Historisk ''rð'' blir uttala som ''r'' i heile Salten. Konsonantsambanda nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle desse får [[palatalisering\|palatalisert]] uttale i trykksterk posisjon.		Dialekten har [[tjukk l]] av historisk ''l'', men med ein del unntak lengst nord i Salten. Den tjukke l-en blir uttala som ein [[retrofleks flapp]] dei fleste stadene, men ofte som ein [[retrofleks lateral]] i [[Bodø]]. (I [[Moskenes]] kommune i [[Lofoten]], rett over [[Vestfjorden]] frå Bodø, finst elles ein liknande l, men der uttala som ein [[alveolopalatal lateral]].) Historisk ''rð'' blir uttala som ''r'' i heile Salten. Konsonantsambanda nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle desse får [[palatalisering\|palatalisert]] uttale i trykksterk posisjon.

			Trykklett ''-m'' fell bort i utlyd:

			:''jøno'' (gjennom), ''så'' (som)

			Endingane ''-rn(-)'', ''-nn(-)'' og ''-nd(-)'' har som hovudregel gått over til enkel, dental ''-n(-)'' i trykklette stavingar:

			:''liggan'' (liggande), ''framkåmmanes'' (framkommande, framkommeleg), ''dagan'' (dagane)

	=== Vokalar ===		=== Vokalar ===
	Det er utstrakt [[apokope]] i dialekten. Historisk ''a''-ending i [[infinitiv]] og i ubunden form eintal av svake hokjønnsord har falle bort (''å fe’sk'', ''å gjæ’r'', ''ei vi’s'', ''ei ~~ve’kk~~''). Historisk ''i''/''u''-ending, inkludert føre historisk ''-t'' og ''-r'', har òg falle bort i dei fleste falla (''ikkj’'' (‘ikkje’), ''enn o’ks'', ''på ta’k'' (‘på taket’), ''ma’ng søu’'' (‘mange sauer’), ''ma’ng bø’tt'' (‘mange ~~bytter’~~)). Bortfallet er ikkje bestemt av [[jamvektsregelen]] slik ein ser det i [[austnorsk]], men finn stad både etter historisk korte og historisk lange stavingar.
			==== Lange vokalar ====
			Utlydande ''-a'' er vorte til ''å'' i ord som ''då''. Dialekten har både ''-é'' og ''-æ'' i trykksterk utlyd:

			:''mé'' (meg); ''mæ'' (med)

			==== Trykklette vokalar ====
			I endinga ''-leg''/''-lig'' har dialekten uttalen ''-li'':

			:''enneli'' (endeleg), ''hǿveli'' (høveleg), ''passeli'' (passeleg), ''tíli'' (tidleg)

			Endinga ''-ut'' har tildels uttalen ''-åt'' i eldre mål, medan yngre mål helst har uttalen ''-at'':

			:''pjuskåt''/''pjuskat'' (pjuskut), ''slørvat'' (slurvut)

			Endingane ''-an'' og ''-um'' blir i hovudsak uttala som ''-o'' i eldre mål, men varierer med ''-a'' — særleg i yngre mål og i nærheita av Bodø:

			:''jøno'' (gjennom), ''attopå'' (attanpå, etterpå), ''øustovinn'' (austavind), ''fåkko'' ([[fokke\|fokka]]), ''sío'' (sida), ''lekså'' (liksom), ''inna'' (innan)

			==== Apokope ====
			Det er utstrakt [[apokope]] i dialekten. Historisk ''a''-ending i [[infinitiv]] og i ubunden form eintal av svake hokjønnsord har falle bort (''å fe’sk'', ''å gjæ’r'', ''ei vi’s'', ''ei vé’k(k)''). Historisk ''i''/''u''-ending, inkludert føre historisk ''-t'' og ''-r'', har òg falle bort i dei fleste falla (''ikkj’'' (‘ikkje’), ''enn o’ks'', ''på ta’k'' (‘på taket’), ''ma’ng søu’'' (‘mange sauer’), ''ma’ng bø’tt'' (‘mange bøtter’)). Bortfallet er ikkje bestemt av [[jamvektsregelen]] slik ein ser det i [[austnorsk]], men finn stad både etter historisk korte og historisk lange stavingar.

	=== Prosodi ===		=== Prosodi ===
Linje 19:		Linje 48:
	Av [[pronomen]]a og [[adverb]]a er å merke seg:		Av [[pronomen]]a og [[adverb]]a er å merke seg:

	* ''é'', ''mé'' (~~eg,~~ meg)		* ''é'' (eg), ''mé'' (meg)
	* ''hån'' (han)		* ''hån'' (han)
	* ''da'' (det)		* ''da'' (det)
	* ''denn'' / '''dann''		* ''denn'' / ''dann''
	* ''hér å dar'' (her og der)		* ''hér å dar'' (her og der)
			* ''dokk'' (de, dykk)
			* ''dí'' (dei, dem)

	=== Substantiv ===		=== Substantiv ===
Linje 35:		Linje 66:

	==== Inkjekjønnsord ====		==== Inkjekjønnsord ====
			Bunden form fleirtal av inkjekjønnsord ender alltid på ''-an'':

			: ''bóran, húsan, mǿtan''

	=== Verb ===		=== Verb ===

			=== Infinitiv ===
			Infinitiv er alltid [[apokope]]rt i saltværing:

			:''å kjǿ’p, å ko’mm, å ve’tt''

	== Syntaks ==		== Syntaks ==

	=== Dativ ===		=== Dativ ===
	Det finst dokumentert enkelte [[dativ]]former i eldre saltværing. Slik finn ein t.d. den gamle dativforma ''~~Loffota~~'' i eldre mål nokre stader. I vår tid er dativen likevel heilt borte i saltværing anna enn som [[relikt]] i visse uttrykk og i enkelte fall som stivna dativformer i stadnamn. Den mest kjente stivna dativforma er nok sjølve forma ''Salten'' — som opprinneleg er dativforma av det gamle landskapsnamnet, ''Salta''.		Det finst dokumentert enkelte [[dativ]]former i eldre saltværing. Slik finn ein t.d. den gamle dativforma ''[[Lofoten\|Lóffóta]]'' i eldre mål nokre stader. I vår tid er dativen likevel heilt borte i saltværing anna enn som [[relikt]] i visse uttrykk og i enkelte fall som stivna dativformer i stadnamn. Den mest kjente stivna dativforma er nok sjølve forma ''Salten'' — som opprinneleg er dativforma av det gamle landskapsnamnet, ''Salta''.

	== Bymål ==		== Bymål ==

	=== Bodø ===		=== Bodø ===
	Bymålet i [[Bodø]] skil seg ut frå vanleg saltværing på fleire vis. Det mest hørbare skiljet er nok at bodødialekten har vesentleg mindre apokope. Elles kan nemnast bruken av formene ''æ''/''mæ'' (for ''é''/''mé''), ''me'' (for ''mæ'', ‘med’), ''nu'' (for ''no''), ''ikke'' eller ''ikkje'' (for ''ikkj(e)''), ''de'' (for ''da''', ‘det’) og ''hær å dær'' (for ''hér å dar'').		Bymålet i [[Bodø]] skil seg ut frå vanleg saltværing på fleire vis. Det mest hørbare skiljet er nok at bodødialekten har vesentleg mindre apokope. Elles kan nemnast bruken av formene ''æ''/''mæ'' (for ''é''/''mé''), ''me'' (for ''mæ'', ‘med’), ''nu'' (for ''no''), ''ikke'' eller ''ikkje'' (for ''ikkj(e)''), ''de'' (eldre ''dæ'', for ''da''', ‘det’) og ''hær å dær'' (for ''hér å dar'').

	=== Fauske ===		=== Fauske ===
Linje 53:		Linje 92:

	== Kjelder ==		== Kjelder ==
	{{Beito 1973}}		* {{Beito 1973}}
	{{Kolsrud 1974}}		* {{Kolsrud 1974}}

	{{Q1}}		{{Q1}}

Siri J: herkat

2008-08-01T12:45:53Z

herkat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2008 kl. 12:45
Linje 60:		Linje 60:

	[[kategori:Salten\|*]]		[[kategori:Salten\|*]]
	[[kategori:~~norske~~ dialekter]]		[[kategori:dialekter]]