Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 20. apr. 2019 kl. 21:19

2019-04-20T21:19:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 21:19
Linje 38:		Linje 38:
	Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.		Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.

	At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken kommune\|Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.		At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i det som langt seinere ble [[Torsken kommune\|Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.

	== Øvre Sama ==		== Øvre Sama ==

Gunnar Reppen: /* Presteenkesete */

2019-04-20T21:17:02Z

Presteenkesete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 21:17
Linje 38:		Linje 38:
	Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.		Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.

	At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.		At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken kommune\|Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.

	== Øvre Sama ==		== Øvre Sama ==

Gunnar Reppen på 18. apr. 2019 kl. 18:13

2019-04-18T18:13:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også ~~Johnsgården~~ og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors\|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
	{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}

Gunnar E. Kristiansen på 18. apr. 2019 kl. 11:36

2019-04-18T11:36:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 11:36
Linje 23:		Linje 23:

	I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.		I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.
	{{thumb høyre\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen. Dette viser oss også at Skrubbhågvegen ikke var påbegynt da de to foranstående fotografier ble tatt - hvilket igjen indikerer at "den gamle gårdsveien" som Lysaker viser til var den som gikk ovom gamlehjemmet/sykehjemmet på Sama.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}
	== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==		== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
	=== Gårdsnummer 62 og 63 ===		=== Gårdsnummer 62 og 63 ===

Gunnar E. Kristiansen: satt inn foto

2019-04-18T11:33:34Z

satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 11:33
Linje 23:		Linje 23:

	I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.		I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.
			{{thumb høyre\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}
	== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==		== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
	=== Gårdsnummer 62 og 63 ===		=== Gårdsnummer 62 og 63 ===

Gunnar E. Kristiansen: satt inn foto

2019-04-18T10:13:35Z

satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også Johnsgården og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også Johnsgården og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
			{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}
	I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet		I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet
	''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.		''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2019-04-18T09:58:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 09:58
Linje 79:		Linje 79:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*«Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende''. Mandag den 5 te Juni. No. 45 1826. Udgiven av J.H. Vogt, N. Wulfsberg og C. Døderlein, Christiania, trykt i det Wulfsbergske bogtrykkerie af Rasmus Hviid.		*«Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende''. Mandag den 5 te Juni. No. 45 1826. Udgiven av J.H. Vogt, N. Wulfsberg og C. Døderlein, Christiania, trykt i det Wulfsbergske bogtrykkerie af Rasmus Hviid.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'', Harstad 1956.		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'', Harstad 1956.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', Harstad 1958.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', Harstad 1958.

Gunnar E. Kristiansen: satt inn foto

2019-04-18T09:45:12Z

satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også Johnsgården og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2019-04-18T09:22:07Z

Ny side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 09:22
Linje 37:		Linje 37:
	Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.		Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.

	At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka.		At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.

	== Øvre Sama ==		== Øvre Sama ==
Linje 73:		Linje 73:
	Br. nr. 15 Sama Øvre, som først ved utskillelelsen den 22. mai 1885 fikk sitt bruksnummer, ble drevet av Hans Martin Jakobsen (f 1854), som hadde arvet 12 mål etter sin far ved skifte 10/8 1863. Han solgte det 22/3 1894 til Bendikte Marie Olsen (f. 1842) for 8000 kr. Bendikte var enke etter lærer og kirkesanger Ole Kristian Olsen, som døde på klokkergården Harstad 1891. Hennes sønn Lærke Parelius Gamnes (f. 1865), oppga sine studier da faren døde, og viet seg for gårdsbruket. Han overtok jorda 24/6 1905, og solgte det til John Reinland i Lavangen for 20 000 kroner den 2/11 1916. Senere er en rekke parseller utskilt av eiendommen, bl.a. Solheim i 1917 (br. nr. 39), hvor brukets gamle hovedbygning lå. Denne ble senere innredet til gamlehjem. Eieren av hovedbruket flyttet ut og bygde nye hus. Slakter S. Hansens parsell Solvoll (utskilt 1918 br.nr. 44), og Harstad Gravlund er også for størstedelen tatt av denne eiendom.		Br. nr. 15 Sama Øvre, som først ved utskillelelsen den 22. mai 1885 fikk sitt bruksnummer, ble drevet av Hans Martin Jakobsen (f 1854), som hadde arvet 12 mål etter sin far ved skifte 10/8 1863. Han solgte det 22/3 1894 til Bendikte Marie Olsen (f. 1842) for 8000 kr. Bendikte var enke etter lærer og kirkesanger Ole Kristian Olsen, som døde på klokkergården Harstad 1891. Hennes sønn Lærke Parelius Gamnes (f. 1865), oppga sine studier da faren døde, og viet seg for gårdsbruket. Han overtok jorda 24/6 1905, og solgte det til John Reinland i Lavangen for 20 000 kroner den 2/11 1916. Senere er en rekke parseller utskilt av eiendommen, bl.a. Solheim i 1917 (br. nr. 39), hvor brukets gamle hovedbygning lå. Denne ble senere innredet til gamlehjem. Eieren av hovedbruket flyttet ut og bygde nye hus. Slakter S. Hansens parsell Solvoll (utskilt 1918 br.nr. 44), og Harstad Gravlund er også for størstedelen tatt av denne eiendom.

	~~Side 86:~~
	~~Se foto~~

			[[Øvre Sama (Harstad)\|Mer om Sama-gårdene]] [[Sama (Harstad)\|og her]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Under arbeid!!!

2019-04-18T09:07:25Z

Under arbeid!!!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 09:07
Linje 19:		Linje 19:
	«'''To parter i Skånland, 13 spann smør. Hele gården Berg ved Trondenes, 12 spann. Femteparten i Samabergene, 1 spann. I Midtbergene (Sama), 4 spann, ligger øde. I Gansvåg (Gangsås) ved Harstad, 2 spann, øde. I Erikstad i Kasfjord, 3 spannsleie, som Peter prest «i throt» overdro bispestolen. I Sør-Rollnes (?«Roaldnese vel nordra»). 4 spann og i Nedre Harstad, 9 ½ spannsleie, foruten Arnøya som var utlagt til havneholmer for kongens ombudsmenn'''». (Fra Aslak Bolt s. 100).		«'''To parter i Skånland, 13 spann smør. Hele gården Berg ved Trondenes, 12 spann. Femteparten i Samabergene, 1 spann. I Midtbergene (Sama), 4 spann, ligger øde. I Gansvåg (Gangsås) ved Harstad, 2 spann, øde. I Erikstad i Kasfjord, 3 spannsleie, som Peter prest «i throt» overdro bispestolen. I Sør-Rollnes (?«Roaldnese vel nordra»). 4 spann og i Nedre Harstad, 9 ½ spannsleie, foruten Arnøya som var utlagt til havneholmer for kongens ombudsmenn'''». (Fra Aslak Bolt s. 100).

	== Deling og ~~parsellering~~ ==		== Deling og utparsellering ==

	I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.		I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.

			== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
			=== Gårdsnummer 62 og 63 ===
			*[[1610]]: Skyld 3 våger råskjær.
			*Ca. 1650: Skylda pålagt til 3 våger 1 pd som senere var det konstante.
			*[[1723]]: Jorda ligger solvendt, er dyplendt, men våt, utsatt for frost og tung å drive. Skog nok til brensel. Ingen husmannsplass og ingen kvern til gården. Stedet ligger ikke beleilig til for fiske.
			*[[1820]]: Denne gården er så uensartet hva fruktbarhet angår, at den bør deles i to deler, og bør komme til sammenligning under forskjellige matrikkelnumre.
			Øvre Sama bør heretter være navnet på den østre og søndre part med 2 våger gl. skyld. Jordveien på denne gården er bare måtelig god både til høy og korn, da stedet er utsatt for frost. Jordbunnen består av mold og sand, som er tørr, mager og ikke særlig dyp. Men den er lett å drive og kan forbedres. Gården har middelmådig havnegang, lite eller ingen skog til brensel, men har andel i stor elv med fall, og ligger godt til for fiske til husbehov om sommeren. Ny skyld: 1 dlr. 4 ort 12 skilling fordelt på 4 bruk: l.nr, 119: 3 ort 4 sk., l.nr. 120 og 121: begge 2 ort 9 sk. Og l.nr. 122: 1 ort 14 sk.
			*1863: Ca. 88 mål åker og 284 mål eng. Revidert skyld: 1 daler 23 ort 23 skilling; 7,43 skyldmark.

	== Presteenkesete ==		== Presteenkesete ==
Linje 27:		Linje 36:
	På ordre fra biskop [[Fredrik Nannestad]] (1693-1774) ble hele Sama utlagt til presteenkesete for [[Trondenes kirke]] 23. mai [[1750]]. Bispen forutsatte da at gårdens [[leilending]]er skulle flytte ut og skaffes annen jord, men dette ble aldri realisert. Den daværende presteenka overtok bare en liten part av gården og innkasserte landskylda av de øvrige partene. Dessuten ble brukerne pålagt arbeidsplikt til kirken.		På ordre fra biskop [[Fredrik Nannestad]] (1693-1774) ble hele Sama utlagt til presteenkesete for [[Trondenes kirke]] 23. mai [[1750]]. Bispen forutsatte da at gårdens [[leilending]]er skulle flytte ut og skaffes annen jord, men dette ble aldri realisert. Den daværende presteenka overtok bare en liten part av gården og innkasserte landskylda av de øvrige partene. Dessuten ble brukerne pålagt arbeidsplikt til kirken.
	Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.		Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.

			At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka.

	== Øvre Sama ==		== Øvre Sama ==
Linje 65:		Linje 76:
	Se foto		Se foto

	~~Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre~~
	~~1610: Skyld 3 våger råskjær. Ca. 1650: Skylda pålagt til 3 våger 1 pd som senere var det konstante.~~
	~~1723: Jorda ligger solvendt, er dyplendt, men våt, utsatt for frost og tung å drive. Skog nok til brensel. Ingen husmannsplass og ingen kvern til gården. Stedet ligger ikke beleilig til for fiske.~~
	~~1820: Denne gården er så uensartet hva fruktbarhet angår, at den bør deles i to deler, og bør komme til sammenligning under forskjellige matr. nr.~~
	Øvre Sama bør heretter være navnet på den østre og søndre part med 2 våger gl. skyld. Jordveien på denne gården er bare måtelig god både til høy og korn, da stedet er utsatt for frost. Jordbunnen består av mold og sand, som er tørr, mager og ikke særlig dyp. Men den er lett å drive og kan forbedres. Gården har middelmådig havnegang, lite eller ingen skog til brensel, men har andel i stor elv med fall, og ligger godt til for fiske til husbehov om sommeren. Ny skyld: 1 dlr. 4 ort 12 skilling fordelt på 4 bruk: l.nr, 119: 3 ort 4 sk., l.nr. 120 og 121: begge 2 ort 9 sk. Og l.nr. 122: 1 ort 14 sk.

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også ~~Johnsgården~~ og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors\|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
	{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}