Sama skole - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding etc.

2022-12-16T11:42:35Z

kategorirydding etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 11:42
Linje 35:		Linje 35:

	{{DEFAULTSORT:Sama skole}}		{{DEFAULTSORT:Sama skole}}
	[[Kategori:~~Skolebygninger~~]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1904]]		[[Kategori:Etableringer i 1904]]
	[[Kategori:Sama]]		[[Kategori:Sama]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 15. apr. 2019 kl. 11:39

2019-04-15T11:39:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 11:39
Linje 36:		Linje 36:
	{{DEFAULTSORT:Sama skole}}		{{DEFAULTSORT:Sama skole}}
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]

Gunnar Reppen: /* Kilde */

2019-04-15T10:49:49Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 10:49
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Etableringer i 1904]]		[[Kategori:Etableringer i 1904]]
			[[Kategori:Sama]]
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar Reppen på 26. jan. 2015 kl. 10:47

2015-01-26T10:47:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2015 kl. 10:47
Linje 9:		Linje 9:
	I krigsårene [[1942]]-[[1945]] var skolen rekvirert av de tyske okkupantene fra april 1942 og undervisningen måtte, som i mange andre skolekretser, foregå i privathus rundt om i bygda, som hos familiene Johnsgård og Lind på Sama. Det ble også undervist i [[Trondenes Sparebank]]s hus på Sama. Skolen ble frigitt til skolestart 1945.		I krigsårene [[1942]]-[[1945]] var skolen rekvirert av de tyske okkupantene fra april 1942 og undervisningen måtte, som i mange andre skolekretser, foregå i privathus rundt om i bygda, som hos familiene Johnsgård og Lind på Sama. Det ble også undervist i [[Trondenes Sparebank]]s hus på Sama. Skolen ble frigitt til skolestart 1945.

	Etter krigen ble bygningen igjen tatt i bruk som skole, men kapasiteten var så dårlig i forhold til elevtallet at undervisningen måtte foregå annenhver dag. I [[~~1954~~]] kunne nytt skolebygg ~~reises~~ på Bergseng, og Sama skole ble da i begynnelsen bare brukt som «småskole», mens de eldre fikk gå på den nye skolen på Bergseng.		Etter krigen ble bygningen igjen tatt i bruk som skole, men kapasiteten var så dårlig i forhold til elevtallet at undervisningen måtte foregå annenhver dag. I [[1956]] kunne nytt skolebygg tas i bruk på Bergseng, og Sama skole ble da i begynnelsen bare brukt som «småskole», mens de eldre fikk gå på den nye skolen på Bergseng.

	Etter hvert ble all undervisning flyttet til Bergseng, og gammelskolen ble stående tom. I 1983 ble [[Harstad Amatørteater]] fri for øvingslokaler og inngikk en avtale med kommunen om å få benytte skolebygningen. Skolen fikk nå navnet «Hatten». Amatørteatret drev etter hvert dårlig økonomisk og måtte legge ned virksomheten i [[1993]]. Kommunen solgte da bygningen, som etter hvert ble ombygd til fire leiligheter, to på 75 kvm og to på 55 kvm.		Etter hvert ble all undervisning flyttet til Bergseng, og gammelskolen ble stående tom. I 1983 ble [[Harstad Amatørteater]] fri for øvingslokaler og inngikk en avtale med kommunen om å få benytte skolebygningen. Skolen fikk nå navnet «Hatten». Amatørteatret drev etter hvert dårlig økonomisk og måtte legge ned virksomheten i [[1993]]. Kommunen solgte da bygningen, som etter hvert ble ombygd til fire leiligheter, to på 75 kvm og to på 55 kvm.

Gunnar Reppen på 22. nov. 2014 kl. 09:40

2014-11-22T09:40:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2014 kl. 09:40
Linje 7:		Linje 7:
	Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.		Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.

	I krigsårene [[~~1940~~]]-[[1945]] ~~ble~~ skolen rekvirert av de tyske okkupantene og undervisningen måtte, som i mange andre skolekretser, foregå i privathus rundt om i bygda, som hos familiene Johnsgård og Lind på Sama. Det ble også undervist i [[Trondenes Sparebank]]s hus på Sama.		I krigsårene [[1942]]-[[1945]] var skolen rekvirert av de tyske okkupantene fra april 1942 og undervisningen måtte, som i mange andre skolekretser, foregå i privathus rundt om i bygda, som hos familiene Johnsgård og Lind på Sama. Det ble også undervist i [[Trondenes Sparebank]]s hus på Sama. Skolen ble frigitt til skolestart 1945.

	Etter krigen ble bygningen igjen tatt i bruk som skole, men kapasiteten var så dårlig i forhold til elevtallet at undervisningen måtte foregå annenhver dag. I [[1954]] kunne nytt skolebygg reises på Bergseng, og Sama skole ble da i begynnelsen bare brukt som «småskole», mens de eldre fikk gå på den nye skolen på Bergseng.		Etter krigen ble bygningen igjen tatt i bruk som skole, men kapasiteten var så dårlig i forhold til elevtallet at undervisningen måtte foregå annenhver dag. I [[1954]] kunne nytt skolebygg reises på Bergseng, og Sama skole ble da i begynnelsen bare brukt som «småskole», mens de eldre fikk gå på den nye skolen på Bergseng.

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-23T10:04:07Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 10:04
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.		<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.

	Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole\|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole\|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>		Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole\|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole\|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>

	Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.		Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 08:08

2013-04-23T08:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 08:08
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Utdanning ~~i Harstad kommune]]~~		[[Kategori:Utdanning]]
	~~[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune~~]]
	[[Kategori:Etableringer i 1904]]		[[Kategori:Etableringer i 1904]]
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar Reppen: Tillegg

2013-03-08T09:30:01Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}		{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. I 1950-åra ble det gravd ut kjeller under bygningen. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}
	<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.		<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.

Gunnar Reppen: Tillegg

2013-02-13T22:37:22Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2013 kl. 22:37
Linje 15:		Linje 15:
	== Eget skolekorps ==		== Eget skolekorps ==
	I 1954 ble [[Sama skoles musikkorps]] opprettet av [[Leif Roger Johansen]]. Korpset har vært «foreldredrevet» og har betydd mye for skolens identitet og for dem som har deltatt.		I 1954 ble [[Sama skoles musikkorps]] opprettet av [[Leif Roger Johansen]]. Korpset har vært «foreldredrevet» og har betydd mye for skolens identitet og for dem som har deltatt.

			== Lærere ved skolens første 50 år ==
			* Johan E. B. Heitman ([[1850]]-[[1946]]) var første lærer ved skolen. Han hadde eksamen fra Tromsø [[1875]]. Han var lærer på Grytlandet i mange år før han i [[1902]] kom til posten Kjellhus/Storvassbotn. Da Samaskolen ble bygd, kom Kjellhus under Sama krets, og Heitman ble lærer på nyskolen til han tok avskjed i [[1919]].
			*Bernhof Ribsskog (f. [[1883]]) var ved skolen i starten, men flyttet over til [[Harstad folkeskole]] i [[1906]] og i [[1906]] til [[Levanger]] hvor han opprinnelig kom fra. I [[1907]] flyttet han til Trondheim og i [[1919]]-[[1929]] var han skoleinspektør i [[Skien]], og derfra kom han til Oslo og ble mangeårig skoleinspektør der. Han tok også doktorgrad på et pedagogisk verk om «Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi.
			*L. Dahl var lærer ved Samaskolen fra 1907 til han døde i en ulykke i [[1913]].
			*Nils Mikal Mathisen (født [[28. april]] [[1876]], død [[1941]]) fra [[Sama (Harstad)\|Sama]] ble lærer ved skolen 1913 og førstelærer [[1920]]. Han hadde eksamen fra Tromsø [[1897]]
			*Peder Henriksen Skånland var lærer ved skolen fra 1920 til [[1924]]. I [[1920]]-[[1921]] tok han lærerhøgskole. Han ble etter 1924 tilsynslærer ved [[Tromsø lærerskole]] og fra [[1947]] til [[1956]] var han skoleinspektør i Troms. Han er far til sentralbanksjef [[Hermod Skånland]].
			*Margit (f. Maurstad) Skånland var lærer ved skolen 1920-1924. Hun var gift med lærer Peder H. Skånland.
			*Martin Strømsnes, født [[24. april]] [[1900]] i [[Borge i Lofoten]] var lærer ved skolen fra 1924 til [[1937]]. Eksamen fra Tromsø 1922. Han ble senere lektor ved [[Noregs Lærarhøgskole]].
			*Berta (F Sandvik) Molvik (f. [[3. april]] 1900 i [[Målselv]]) var tilsatt ved skolen 1924 etter eksamen i Tromsø samme året.
			*Fridtjof Olav Dahl ([[1893]]-[[1988]]) var først ansatt ved [[Trondarnes Folkehøgskole]] – ble senere skoleinspektør i [[Trondenes kommune\|Trondenes]].
			*Kristoffer Dale (1900-[[1978]]) fra Dale på Grytlandet, kom til Sama skole fra lærerposten i [[Storvassbotn (Harstad)\|Storvassbotn]] da skolekretsen der ble slått sammen med Sama i [[1946]].
			*Kristoffer Lenvik var lærer ved skolen og ble den første styrer ved den nye [[Bergseng skole (Harstad)\|Bergseng skole]].

	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Reseach: [[Gunnar Reppen]]		*Reseach: [[Gunnar Reppen]]
	*Protokoll [[Ungdomslaget Trondarnes]]		*Protokoll [[Ungdomslaget Trondarnes]]
			*[[Lysaker, Trygve]]: [[Trondenes Bygdebok]]. Harstad [[1956]] og [[1958]]

	{{DEFAULTSORT:Sama skole}}		{{DEFAULTSORT:Sama skole}}
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]

Gunnar Reppen: Tillegg

2013-02-13T13:57:08Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2013 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}		{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}
	<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole\|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole\|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.

			Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole\|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole\|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>

	Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.		Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}		{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. I 1950-åra ble det gravd ut kjeller under bygningen. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}
	<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.		<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2013 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sama skole 1904.jpg\|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. \|Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}		{{thumb høyre\|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg\|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] 2009.}}
	<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole\|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole\|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)\|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.

			Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole\|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole\|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>

	Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.		Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.