Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 13:33

2023-04-27T13:33:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:33
Linje 524:		Linje 524:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]
Linje 533:		Linje 532:
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]
	[[Kategori:Veg]]		[[Kategori:Veg]]
	~~[[Kategori:Kultur]]~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:03:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:03
Linje 524:		Linje 524:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]

PaulVIF på 26. mar. 2022 kl. 07:36

2022-03-26T07:36:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 07:36
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg\|Statsråd Ole Jacob Broch 1818-1889.\|Skillings-Magazin 1891.}}		{{thumb\|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg\|Statsråd Ole Jacob Broch 1818-1889.\|Skillings-Magazin 1891.}}
	En annen viktig aktør var naturvitenskapsmannen, professor, politiker og administrator Ole Jacob Broch (1818-1889). Han var avgjørende for å sikre kvalitet i utredninger om mange tiltak i samfunnet, enten det gjaldt trafikktellinger eller økonomiske analyser. Sjelden har noen hatt så mange offentlige eller halvoffentlige verv som Broch, som også arbeidet internasjonalt helt til han døde.		En annen viktig aktør var naturvitenskapsmannen, professor, politiker og administrator Ole Jacob Broch (1818-1889). Han var avgjørende for å sikre kvalitet i utredninger om mange tiltak i samfunnet, enten det gjaldt trafikktellinger eller økonomiske analyser. Sjelden har noen hatt så mange offentlige eller halvoffentlige verv som Broch, som også arbeidet internasjonalt helt til han døde.
	Fra 1850-tallet kom nok en fremtredende aktør på banen, Johan Sverdrup (1816-1892). Han var som Stang jurist, veltalende og slagkraftig, og kom til Stortinget i [[1851]] og satt der i mange år. Han ønsket ~~parlamentarismen~~ innført som styresett, men grunnloven og politisk praksis gjorde parlamentarismen til et fjernt mål. Dette gjaldt også målet om alminnelig stemmerett. Den radikale fløyen i Stortinget hadde [[Johan Sverdrup]] som naturlig midtpunkt, og betegnelsen venstre på gruppen rundt Sverdrup ble mer vanlig etter hvert. [[Venstre]] som stortingsgruppe har røtter tilbake til [[1869]].
			Fra 1850-tallet kom nok en fremtredende aktør på banen, Johan Sverdrup (1816-1892). Han var som Stang jurist, veltalende og slagkraftig, og kom til Stortinget i [[1851]] og satt der i mange år. Han ønsket [[parlamentarisme]]n innført som styresett, men grunnloven og politisk praksis gjorde parlamentarismen til et fjernt mål. Dette gjaldt også målet om alminnelig stemmerett. Den radikale fløyen i Stortinget hadde [[Johan Sverdrup]] som naturlig midtpunkt, og betegnelsen venstre på gruppen rundt Sverdrup ble mer vanlig etter hvert. [[Venstre]] som stortingsgruppe har røtter tilbake til [[1869]].

	=== Tidslinjen ===		=== Tidslinjen ===

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:07:08Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jmf100199-06r Røros.jpg\|Røros stasjons plattformoverbygg ga rammen da Kong Oscar II åpnet [[Rørosbanen]] lørdag 13. oktober 1877. Dermed var det jernbane mellom Trondheim og Hamar, men fortsatt manglet [[Hedemarksbanen]] mot Eidsvoll. Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jmf100199-06r Røros.jpg\|Røros stasjons plattformoverbygg ga rammen da Kong Oscar II åpnet [[Rørosbanen]] lørdag 13. oktober 1877. Dermed var det jernbane mellom Trondheim og Hamar, men fortsatt manglet [[Hedemarksbanen]] mot Eidsvoll. Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)}}
	'''[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (~~1814-1905~~)\|Samferdselens utvikling i unionen med Sverige]]''' illustreres godt ved at kong [[Oscar II]] under en storslagen seremoni innvier en hovedstrekning av landets - til da - sparsomme jernbanenett. <br />		'''[[Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905)\|Samferdselens utvikling i unionen med Sverige]]''' illustreres godt ved at kong [[Oscar II]] under en storslagen seremoni innvier en hovedstrekning av landets - til da - sparsomme jernbanenett. <br />

	[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.		[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.

JhsBot: JhsBot flyttet siden Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814-1905) til Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:11:35Z

JhsBot flyttet siden Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814-1905) til Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:11
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Havne- og ringevesen */

2020-09-25T14:24:48Z

Havne- og ringevesen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 14:24
Linje 166:		Linje 166:
	Under [[Ringbrenning_(Lindesnes)]] finnes mer om temaet. Havne- og ringevesenet er ikke behandlet i egen artikkel i Samkult 2, men er omtalt i Bjørn Foss [[Kystfart]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977) Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.		Under [[Ringbrenning_(Lindesnes)]] finnes mer om temaet. Havne- og ringevesenet er ikke behandlet i egen artikkel i Samkult 2, men er omtalt i Bjørn Foss [[Kystfart]], i Leif Haaland [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og i ''Transportøkonomisk institutt (1977) Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.

	{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra ~~slusene~~ ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark. ~~<br />~~		{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra [[Vrangfoss sluser]] ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	~~<small>~~Nasjonalbiblioteket~~</small>~~}}

	{{thumb\|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG\|En utmerket illustrasjon på samferdsel ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />		{{thumb\|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG\|En utmerket illustrasjon på samferdsel ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />

Steinar Bunæs: /* Havne- og ringevesen */

2020-09-25T14:06:13Z

Havne- og ringevesen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 14:06
Linje 169:		Linje 169:
	<small>Nasjonalbiblioteket</small>}}		<small>Nasjonalbiblioteket</small>}}

	{{thumb\|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG\|~~Ved~~ Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />		{{thumb\|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG\|En utmerket illustrasjon på samferdsel ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />
	<small>Oddvar Rugnes</small>}}		<small>Oddvar Rugnes</small>}}

Steinar Bunæs: /* Havne- og ringevesen */ Lagt inn foto.

2020-09-25T14:02:55Z

Havne- og ringevesen: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 14:02
Linje 168:		Linje 168:
	{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra slusene ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark. <br />		{{thumb\|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg\|Fra slusene ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark. <br />
	<small>Nasjonalbiblioteket</small>}}		<small>Nasjonalbiblioteket</small>}}

			{{thumb\|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG\|Ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br />
			<small>Oddvar Rugnes</small>}}

			Lunde bu Telemarkskanalen.PNG

	=== Kanalvesen ===		=== Kanalvesen ===
	Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen.		Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen.

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 20:49

2018-12-04T20:49:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:49
Linje 169:		Linje 169:
	<small>Nasjonalbiblioteket</small>}}		<small>Nasjonalbiblioteket</small>}}
	=== Kanalvesen ===		=== Kanalvesen ===
	Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En tømmerrenne ble imidlertid bygd for fløtingen.		Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen.

	Kanaldirektøren hadde i 1852 også utarbeidet overslag over kanalisering av Skiensvassdraget mellom [[Skien]] og Norsjø. Stortinget bevilget i 1854 sin andel av prosjektet, resten ble skaffet til veie lokalt. Problemene under anleggstiden lignet på dem som inntraff i Frederikshaldsvassdraget, og prosjektet ble stadig dyrere inntil det ble offisielt åpnet i [[1861]]. Da ble det farbar led for dampskip mellom Skien og [[Notodden]]. I [[Vest-Telemark]] hadde opprenskning forbundet Bandak-, [[Kviteseid]]- og Flåvatnet med hverandre og et dampskip hadde fra 1852 skaffet forbindelse mellom disse veiløse strøkene. Mellom Flåvatnet og Ulefoss var avstanden bare 22 km, men samlet fallhøyde på 56 meter i flere beryktede fosser utgjorde lenge et effektivt hinder for kanalisering. I [[1886]] bevilget Stortinget til anlegget, som også ble mye dyrere enn beregnet innen det ble åpnet i [[1892]]. Dermed kom daglige dampskipsruter i gang mellom Skien og [[Dalen]].		Kanaldirektøren hadde i 1852 også utarbeidet overslag over kanalisering av Skiensvassdraget mellom [[Skien]] og Norsjø. Stortinget bevilget i 1854 sin andel av prosjektet, resten ble skaffet til veie lokalt. Problemene under anleggstiden lignet på dem som inntraff i Frederikshaldsvassdraget, og prosjektet ble stadig dyrere inntil det ble offisielt åpnet i [[1861]]. Da ble det farbar led for dampskip mellom Skien og [[Notodden]]. I [[Vest-Telemark]] hadde opprenskning forbundet Bandak-, [[Kviteseid]]- og Flåvatnet med hverandre og et dampskip hadde fra 1852 skaffet forbindelse mellom disse veiløse strøkene. Mellom Flåvatnet og Ulefoss var avstanden bare 22 km, men samlet fallhøyde på 56 meter i flere beryktede fosser utgjorde lenge et effektivt hinder for kanalisering. I [[1886]] bevilget Stortinget til anlegget, som også ble mye dyrere enn beregnet innen det ble åpnet i [[1892]]. Dermed kom daglige dampskipsruter i gang mellom Skien og [[Dalen]].

Kallrustad på 17. okt. 2018 kl. 10:31

2018-10-17T10:31:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 10:31
Linje 4:		Linje 4:
	[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.		[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.

	Se også [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og den betydningen sjøfarten fikk.		Se også [[Samfunn og sjøfart etter 1814]] og den betydningen sjøfarten fikk.</onlyinclude>

	== Samspillet mellom samferdsel og samfunn ==		== Samspillet mellom samferdsel og samfunn ==