Samfunn og sjøfart etter 1814 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:01:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:01
Linje 505:		Linje 505:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]

PaulVIF på 6. apr. 2023 kl. 09:27

2023-04-06T09:27:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 09:27
Linje 368:		Linje 368:

	=== Kjønnsdelt arbeid ===		=== Kjønnsdelt arbeid ===
	Arbeidsmarkedet ble kjønnsdelt. Mennene arbeidet først og fremst i de nye industriene og kvinnene i de etablerte. Det førte til at kvinnene helst arbeidet på tekstil-, tobakks- og fyrstikkfabrikkene. Tekstilindustrien satset først på kvinnelig arbeidskraft. Først ute var Haldens ~~Bomullsspinneri~~ som ble etablert i [[1815]]. Ved århundreskiftet hadde tekstilindustrien 60 prosent kvinner ansatt.		Arbeidsmarkedet ble kjønnsdelt. Mennene arbeidet først og fremst i de nye industriene og kvinnene i de etablerte. Det førte til at kvinnene helst arbeidet på tekstil-, tobakks- og fyrstikkfabrikkene. Tekstilindustrien satset først på kvinnelig arbeidskraft. Først ute var [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] som ble etablert i [[1815]]. Ved århundreskiftet hadde tekstilindustrien 60 prosent kvinner ansatt.
	Men det var ikke fritt frem for kvinner å ta arbeid i hvilken som helst industri. Det passet seg ikke i den tid. Men da telekommunikasjonen vokste frem og kom for fullt mot slutten av [[1800-tallet]], ble dette interessante arbeidsplasser for damer. Allerede i [[1858]] ble to søstre ansatt som telegrafister i Kristiansand. Det var da et brudd med gjengs oppfatning av hva kvinner burde arbeide med. (19)		Men det var ikke fritt frem for kvinner å ta arbeid i hvilken som helst industri. Det passet seg ikke i den tid. Men da telekommunikasjonen vokste frem og kom for fullt mot slutten av [[1800-tallet]], ble dette interessante arbeidsplasser for damer. Allerede i [[1858]] ble to søstre ansatt som telegrafister i Kristiansand. Det var da et brudd med gjengs oppfatning av hva kvinner burde arbeide med. (19)

Wikarth: /* Kaperfart */

2023-01-15T18:04:51Z

Kaperfart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 18:04
Linje 54:		Linje 54:
	Han sad i ”prisonen” i lange år, det siges i fulde fem…………..		Han sad i ”prisonen” i lange år, det siges i fulde fem…………..
	Så kom attenhundreog fjorten med fred; de norske fanger, og Terje med, førtes hjem på en svensk fregat.		Så kom attenhundreog fjorten med fred; de norske fanger, og Terje med, førtes hjem på en svensk fregat.
	I ~~18o9~~ la Fredrik 6. ned forbud mot kapring. Og etter en konvensjon i Paris ble kaperbrev og kaperfart forbudt i 1856. Grunnen til kaperforbudet i 1809 var Danmark og Norges store behov for import. (5)		I 1809 la Fredrik 6. ned forbud mot kapring. Og etter en konvensjon i Paris ble kaperbrev og kaperfart forbudt i 1856. Grunnen til kaperforbudet i 1809 var Danmark og Norges store behov for import. (5)

	== Lisensfart ==		== Lisensfart ==

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 12:43

2021-08-03T12:43:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:43
Linje 219:		Linje 219:

	=== 25% reiste ut ===		=== 25% reiste ut ===
	I denne tiden bodde det langt flere i bygdene enn i byene. Bare 13 prosent bodde i byene. Blant disse var det både håndverksvenner, læregutter og vanlige tjenestefolk. Barnearbeid var vanlig både i byene og på landet. Befolkningsveksten på landet førte til kamp om jord. Antall husmenn vokste. Det var den eneste muligheten for mange bondegutter til å få jord. I løpet av [[1800-tallet]] reiste en fjerdedel av landets innbyggere til Amerika. Noen grunner for dette var stagnasjon innen fiskeriet. Det ble dessuten innført stadig flere teknologiske løsninger som førte til redusert behov for arbeidskraft.		I denne tiden bodde det langt flere i bygdene enn i byene. Bare 13 prosent bodde i byene. Blant disse var det både håndverksvenner, læregutter og vanlige tjenestefolk. [[Barnearbeid]] var vanlig både i byene og på landet. Befolkningsveksten på landet førte til kamp om jord. Antall husmenn vokste. Det var den eneste muligheten for mange bondegutter til å få jord. I løpet av [[1800-tallet]] reiste en fjerdedel av landets innbyggere til Amerika. Noen grunner for dette var stagnasjon innen fiskeriet. Det ble dessuten innført stadig flere teknologiske løsninger som førte til redusert behov for arbeidskraft.
	Denne tappingen av arbeidsføre menn og kvinner løste riktignok landets akutte sosiale problemer. Ikke alle kunne forsørge seg i Norge. Nye lover bedret kårene for dem som ble igjen i landet. I [[1854]] ble tjenestetvangen opphevet. Den var innført for at bøndene skulle få stabil arbeidskraft, og hindre løsgjengeri. Også den interne passtvangen i Norge ble opphevet 6 år deretter. Den skulle i sin tid hindre at vernepliktige forlot landet. Dessuten var det et middel til å holde oversikt over blant andre landsstrykere og tiggere. Det ble også en teknologiutveksling med utlandet via håndverkssvenner fra Norge som dro ut i Europa – og europeiske svenner som kom til Norge. Dette førte dessuten til at revolusjonære ideer kom til landet.		Denne tappingen av arbeidsføre menn og kvinner løste riktignok landets akutte sosiale problemer. Ikke alle kunne forsørge seg i Norge. Nye lover bedret kårene for dem som ble igjen i landet. I [[1854]] ble tjenestetvangen opphevet. Den var innført for at bøndene skulle få stabil arbeidskraft, og hindre løsgjengeri. Også den interne passtvangen i Norge ble opphevet 6 år deretter. Den skulle i sin tid hindre at vernepliktige forlot landet. Dessuten var det et middel til å holde oversikt over blant andre landsstrykere og tiggere. Det ble også en teknologiutveksling med utlandet via håndverkssvenner fra Norge som dro ut i Europa – og europeiske svenner som kom til Norge. Dette førte dessuten til at revolusjonære ideer kom til landet.

PaulVIF: /* Panserskipene kommer */

2021-07-26T18:22:10Z

Panserskipene kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 18:22
Linje 164:		Linje 164:

	== Panserskipene kommer ==		== Panserskipene kommer ==
	Med det svenske panserskipet Oden som forbilde, bygget Norge to skip ved det engelske verftet Armstrong i [[England]]. Det var en eldre artilleriskipstype med panserbeskyttelse som ble kaldt panserskip. I desember [[1897]] kom det første panserskipet til Norge: «Harald Haarfagre». I mai 1898 kom det neste, «Tordenskiold». Frem til [[1900]] ble to skip til levert: «Eidsvold» og «Norge». Dermed hadde landet et sterkt forsvar. Etter århundreskiftet ble yterligere to panserskip levert: «Nidaros» og «Bjørgvin». Det hadde nærmest vært et folkekrav å modernisere det norske forsvaret. I [[1905]] hadde marinen i tillegg 34 torpedobåter, 11 kanonbåter og 4 monitorer.		Med det svenske panserskipet Oden som forbilde, bygget Norge to skip ved det engelske verftet Armstrong i [[England]]. Det var en eldre artilleriskipstype med panserbeskyttelse som ble kaldt panserskip. I desember [[1897]] kom det første panserskipet til Norge: «Harald Haarfagre». I mai 1898 kom det neste, «Tordenskiold». Frem til [[1900]] ble to skip til levert: [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]]. Dermed hadde landet et sterkt forsvar. Etter århundreskiftet ble yterligere to panserskip levert: «Nidaros» og «Bjørgvin». Det hadde nærmest vært et folkekrav å modernisere det norske forsvaret. I [[1905]] hadde marinen i tillegg 34 torpedobåter, 11 kanonbåter og 4 monitorer.

	Panserskip skulle ha høyt fribord, kraftige kanoner og ha et kraftig panser tilpasset størrelsen. Eksempelvis hadde de første norske panserskipene dekkspanser på 50 mm, sidepanser på 152 mm mens tårnpanseret var på 229 mm. Når et land bygget panserskip, var de oftest de største skipene de hadde. Da [[andre verdenskrig]] startet, var de norske panserskipene fortsatt de største skipene i landets sjøforsvar. Panserskipene var tilpasset til å operere i kystnære farvann. Eksempelvis voktet «Norge» og «Eidsvold» innseilingen til [[Kristiania]]fjorden etter at Stortinget vedtok å gå ut av unionen med Sverige 7. juni 1905.(5)		Panserskip skulle ha høyt fribord, kraftige kanoner og ha et kraftig panser tilpasset størrelsen. Eksempelvis hadde de første norske panserskipene dekkspanser på 50 mm, sidepanser på 152 mm mens tårnpanseret var på 229 mm. Når et land bygget panserskip, var de oftest de største skipene de hadde. Da [[andre verdenskrig]] startet, var de norske panserskipene fortsatt de største skipene i landets sjøforsvar. Panserskipene var tilpasset til å operere i kystnære farvann. Eksempelvis voktet «Norge» og «Eidsvold» innseilingen til [[Kristiania]]fjorden etter at Stortinget vedtok å gå ut av unionen med Sverige 7. juni 1905.(5)

PaulVIF på 28. jun. 2021 kl. 16:09

2021-06-28T16:09:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 16:09
Linje 429:		Linje 429:
	Den eneste brukbare forbindelsen var mellom [[Kristiansand]] og [[Setesdal]]. De andre dalførene som Mandalen, Kvinesdal og Sirdalen manglet vei. (23)		Den eneste brukbare forbindelsen var mellom [[Kristiansand]] og [[Setesdal]]. De andre dalførene som Mandalen, Kvinesdal og Sirdalen manglet vei. (23)

	Klagene satte fart i arbeidet. Ti år etter var hovedveien fra Christiania kommet frem til Stavanger. Da ble også landets første hengebru for veitrafikk bygget over Sira, elven mellom Sirdalsvannet og Lundevatnet i Flekkefjord kommune. Det var ingeniør og veimester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]] som sto for arbeidet. Han hadde studert hengebruer i England i [[1838]]. Brua ble åpnet i [[1844]]. Nå er den fredet. Brua ble bygget med kjeder av smistål med leddbolter som bandt kjedene sammen.		Klagene satte fart i arbeidet. Ti år etter var hovedveien fra Christiania kommet frem til Stavanger. Da ble også landets første hengebru for veitrafikk bygget over [[Sira (elv)\|Sira]], elven mellom Sirdalsvannet og [[Lundevatnet]] i Flekkefjord kommune. Det var ingeniør og veimester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]] som sto for arbeidet. Han hadde studert hengebruer i England i [[1838]]. Brua ble åpnet i [[1844]]. Nå er den fredet. Brua ble bygget med kjeder av smistål med leddbolter som bandt kjedene sammen.

	Denne brutypen ble for myk for tung trafikk. Hengebruer ble senere bygget med nye kabeltyper og brubanen ble bedre avstivet. Det ga hengebruer ny oppsving.		Denne brutypen ble for myk for tung trafikk. Hengebruer ble senere bygget med nye kabeltyper og brubanen ble bedre avstivet. Det ga hengebruer ny oppsving.

PaulVIF: /* Krav om bedre landtransport */

2021-06-28T11:28:25Z

Krav om bedre landtransport

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 11:28
Linje 428:		Linje 428:
	I [[1830]] tok man særlig sikte på de dårlige forholdene i distriktene i Sør-Norge. Da var bare en del av postveien til Lyngdal kjørbar. [[Flekkefjord]] hadde ingen veier. Derfor klaget amtmannen i Lister og [[Mandal]] over dårlige veier og dårlig postforbindelse mellom de indre distriktene og handelsstedene ved kysten.		I [[1830]] tok man særlig sikte på de dårlige forholdene i distriktene i Sør-Norge. Da var bare en del av postveien til Lyngdal kjørbar. [[Flekkefjord]] hadde ingen veier. Derfor klaget amtmannen i Lister og [[Mandal]] over dårlige veier og dårlig postforbindelse mellom de indre distriktene og handelsstedene ved kysten.
	Den eneste brukbare forbindelsen var mellom [[Kristiansand]] og [[Setesdal]]. De andre dalførene som Mandalen, Kvinesdal og Sirdalen manglet vei. (23)		Den eneste brukbare forbindelsen var mellom [[Kristiansand]] og [[Setesdal]]. De andre dalførene som Mandalen, Kvinesdal og Sirdalen manglet vei. (23)
	Klagene satte fart i arbeidet. Ti år etter var hovedveien fra Christiania kommet frem til Stavanger. Da ble også landets første hengebru for veitrafikk bygget over Sira, elven mellom Sirdalsvannet og Lundevatnet i Flekkefjord kommune. Det var ingeniør og veimester i Agder, Georg Daniel Barth Johnson som sto for arbeidet. Han hadde studert hengebruer i England i [[1838]]. Brua ble åpnet i [[1844]]. Nå er den fredet. Brua ble bygget med kjeder av smistål med leddbolter som bandt kjedene sammen.
			Klagene satte fart i arbeidet. Ti år etter var hovedveien fra Christiania kommet frem til Stavanger. Da ble også landets første hengebru for veitrafikk bygget over Sira, elven mellom Sirdalsvannet og Lundevatnet i Flekkefjord kommune. Det var ingeniør og veimester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]] som sto for arbeidet. Han hadde studert hengebruer i England i [[1838]]. Brua ble åpnet i [[1844]]. Nå er den fredet. Brua ble bygget med kjeder av smistål med leddbolter som bandt kjedene sammen.

	Denne brutypen ble for myk for tung trafikk. Hengebruer ble senere bygget med nye kabeltyper og brubanen ble bedre avstivet. Det ga hengebruer ny oppsving.		Denne brutypen ble for myk for tung trafikk. Hengebruer ble senere bygget med nye kabeltyper og brubanen ble bedre avstivet. Det ga hengebruer ny oppsving.
	Bakke bru er på 53,5 meter og ble en del av Vestlandske hovedvei mellom Christiania og Stavanger og en del av indre postvei til Stavanger. Det var den gamle rideveien over Tronåsen som ble bygget til kjørbar vei. Men den ble smal, mellom 2,5 og 3,5 m. Veien over Tronåsen var kjent og fryktet. Den var svinget og på det bratteste var stigningen 1:3. Fra 1931 og noen år fremover var dette faktisk en del av Rally Monte Carlo. Så sent som i 1981 ble den satt i stand til et minneløp for dette billøpet.
			[[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] er på 53,5 meter og ble en del av Vestlandske hovedvei mellom Christiania og Stavanger og en del av indre postvei til Stavanger. Det var den gamle rideveien over Tronåsen som ble bygget til kjørbar vei. Men den ble smal, mellom 2,5 og 3,5 m. Veien over Tronåsen var kjent og fryktet. Den var svinget og på det bratteste var stigningen 1:3. Fra 1931 og noen år fremover var dette faktisk en del av Rally Monte Carlo. Så sent som i 1981 ble den satt i stand til et minneløp for dette billøpet.

	Ellers ble det i [[1840-årene]] bygget vei gjennom [[Hemsedal]] til [[Lærdal]]. Og veien over Filefjell ble utbedret. Vegen fra [[Kongsberg]] over Meheia kortet veien til Skien betydelig. Likeså veien fra [[Seljord]] langs Seljorvannet. Men forholdene i [[Telemark]] var lenge primitive. Eksempelvis kunne posten tidvis ligge i uker og måneder – eller bli borte. Dette var utrygt etter at det begynte å komme verdibrev fra Amerika.		Ellers ble det i [[1840-årene]] bygget vei gjennom [[Hemsedal]] til [[Lærdal]]. Og veien over Filefjell ble utbedret. Vegen fra [[Kongsberg]] over Meheia kortet veien til Skien betydelig. Likeså veien fra [[Seljord]] langs Seljorvannet. Men forholdene i [[Telemark]] var lenge primitive. Eksempelvis kunne posten tidvis ligge i uker og måneder – eller bli borte. Dette var utrygt etter at det begynte å komme verdibrev fra Amerika.
	Mellom [[Trysil]] og Kvikne tok posten tre-fire uker. Mellom [[Støren]] og [[Melhus]] og ikke minst Trondheim og [[Røros]] var vegene til dels ”grenseløst slette”. Men likevel var det merkbar fremgang for veiutbyggingen i Sør-Norge. (23)		Mellom [[Trysil]] og Kvikne tok posten tre-fire uker. Mellom [[Støren]] og [[Melhus]] og ikke minst Trondheim og [[Røros]] var vegene til dels ”grenseløst slette”. Men likevel var det merkbar fremgang for veiutbyggingen i Sør-Norge. (23)

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. av isskjæring.

2019-12-14T15:50:04Z

Lagt inn foto. av isskjæring.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2019 kl. 15:50
Linje 302:		Linje 302:
	I [[1822]] skal den første lasten med norsk [[naturis]] ha blitt fraktet til [[London]]. Nedkjøling ved hjelp av naturis var lenge den eneste tilgjengelige kjølemetoden. Og allerede 400 år før vår tidsregning lagret perserne isstykker i spesielle kjølerom i ørkenen. Den holdt seg lenge på grunn av godt isolerte lagerrom. Dermed kunne hoffet benytte is på varme sommerdager.(12) I deler av Norge var naturis en viktig økonomisk ressurs. Den ble brukt innen produksjon, transport, omsetning og konsum av lett bedervelige varer. Men bare innen de lokalsamfunnene som var involvert i produksjon og eksport av naturis, er dette godt kjent. På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra [[isdam\|kunstige dammer]]. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm. Arbeidet var tungt, men godt betalt. Og isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var [[isrenne]]r, isbinger, [[ishus]] og lasteramper. Mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip.		I [[1822]] skal den første lasten med norsk [[naturis]] ha blitt fraktet til [[London]]. Nedkjøling ved hjelp av naturis var lenge den eneste tilgjengelige kjølemetoden. Og allerede 400 år før vår tidsregning lagret perserne isstykker i spesielle kjølerom i ørkenen. Den holdt seg lenge på grunn av godt isolerte lagerrom. Dermed kunne hoffet benytte is på varme sommerdager.(12) I deler av Norge var naturis en viktig økonomisk ressurs. Den ble brukt innen produksjon, transport, omsetning og konsum av lett bedervelige varer. Men bare innen de lokalsamfunnene som var involvert i produksjon og eksport av naturis, er dette godt kjent. På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra [[isdam\|kunstige dammer]]. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm. Arbeidet var tungt, men godt betalt. Og isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var [[isrenne]]r, isbinger, [[ishus]] og lasteramper. Mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip.
	{{thumb\|Isrenne Kragerø.jpg\|[[Isrenne]] ved Kragerø. Til eksportanleggene for is hørte mange steder lange isrenner for å transportere isen fra dammene til ishusene og utskipingsstedene, som illustrert på dette håndkolorerte fotograﬁet fra Stabbestad ved Kragerø.\|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}		{{thumb\|Isrenne Kragerø.jpg\|[[Isrenne]] ved Kragerø. Til eksportanleggene for is hørte mange steder lange isrenner for å transportere isen fra dammene til ishusene og utskipingsstedene, som illustrert på dette håndkolorerte fotograﬁet fra Stabbestad ved Kragerø.\|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}
			{{thumb\|Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg\|Isbrygge med isrenne fra isstabel på Mellomstranda på Nærsnes.
			Bilder fra AS Søndre Nærsnes, foto bearbeidet av Harald Sand.}}
			{{thumb\|Isskjæreren på Nærsnes.jpg\|Profilfiguren "Isskjæreren på Nærsnes". Fra dekorasjon på Nærsnes Grendehus etter bilde i Nærsnesalbumet (1983).}}



	=== Fra Halden til Farsund ===		=== Fra Halden til Farsund ===
	Denne eksporten av naturis er dokumentert langs store deler av kysten fra [[Halden]] til [[Farsund]]. Også fra Bergensdistriktet var det slik eksport. Det viktigste distriktet var mellom [[Risør]] og [[Larvik]], Indre Oslofjord og Drammensfjorden. England importerte mest norsk is. Norge ble nesten enerådende som leverandør til England. Men is ble eksportert til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og flere land ved Middelhavet. Is ble også eksportert til både Nord- og Sør-Amerika og Asia. I 1898 var Norge verdens største eksportør av naturis med 500 000 tonn.		Denne eksporten av naturis er dokumentert langs store deler av kysten fra [[Halden]] til [[Farsund]]. Også fra Bergensdistriktet var det slik eksport. Det viktigste distriktet var mellom [[Risør]] og [[Larvik]], Indre Oslofjord og Drammensfjorden. England importerte mest norsk is. Norge ble nesten enerådende som leverandør til England. Men is ble eksportert til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og flere land ved Middelhavet. Is ble også eksportert til både Nord- og Sør-Amerika og Asia. I 1898 var Norge verdens største eksportør av naturis med 500 000 tonn.


	[[Nesodden kommune\|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften.		[[Nesodden kommune\|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften.

PaulVIF: /* Også en forlystelse */

2019-06-21T05:54:56Z

Også en forlystelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2019 kl. 05:54
Linje 438:		Linje 438:
	I tillegg ble det en ren forlystelse å dra med familien på togtur fra byen. Selve turen ble en opplevelse. Folk fra hovedstaden reiste også for å seile med Skibladner på Mjøsa.		I tillegg ble det en ren forlystelse å dra med familien på togtur fra byen. Selve turen ble en opplevelse. Folk fra hovedstaden reiste også for å seile med Skibladner på Mjøsa.
	Fra 1854 til [[1884]] var det sterk strid om valg av sporvidde. Heldigvis ble det i tiden etter 1884 bygd bredspor, selv om en smalsporet bane hadde sine fordeler og ble benyttet en hel del. Først i [[1949]] var alle vesentlige jernbanestrekninger i Norge bredsporet. Enkelte sidebaner fortsatte ennå noen tid, eksempelvis [[Urskog-Hølandsbanen]], som ble nedlagt i [[1960]], men senere er en kort strekning i drift som museumsbane.		Fra 1854 til [[1884]] var det sterk strid om valg av sporvidde. Heldigvis ble det i tiden etter 1884 bygd bredspor, selv om en smalsporet bane hadde sine fordeler og ble benyttet en hel del. Først i [[1949]] var alle vesentlige jernbanestrekninger i Norge bredsporet. Enkelte sidebaner fortsatte ennå noen tid, eksempelvis [[Urskog-Hølandsbanen]], som ble nedlagt i [[1960]], men senere er en kort strekning i drift som museumsbane.
	Nå er alle sidebaner nedlagt, unntatt Arendalsbanen mellom Nelaug og [[Arendal]], som opprinnelig var en del av [[Treungenbanen]] fra Arendal til Tveitsund ved Nisservann i [[Telemark]]. Drøssevis av stasjoner utover i landet er ubetjente. Jernbanenettet var dermed større i sin storhetstid enn det er dag. (7)		Nå er alle sidebaner nedlagt, unntatt Arendalsbanen mellom [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] og [[Arendal]], som opprinnelig var en del av [[Treungenbanen]] fra Arendal til Tveitsund ved Nisservann i [[Telemark]]. Drøssevis av stasjoner utover i landet er ubetjente. Jernbanenettet var dermed større i sin storhetstid enn det er dag. (7)
	En annen grunn til at jernbanen først ble bygget fra hovedstaden til Eidsvoll, var at frakten ble svært dyr. Ikke minst på grunn av kjøringen mellom hovedstaden og [[Strømmen]]. Det kostet mer å frakte en tønne salt fra Christiania til [[Minnesund]] enn fra Portugal til Christiania.		En annen grunn til at jernbanen først ble bygget fra hovedstaden til Eidsvoll, var at frakten ble svært dyr. Ikke minst på grunn av kjøringen mellom hovedstaden og [[Strømmen]]. Det kostet mer å frakte en tønne salt fra Christiania til [[Minnesund]] enn fra Portugal til Christiania.
	Det hadde også vært andre planer enn jernbane. Kanalisering av [[Vorma]] og et kanalanlegg med sluser fra [[Øyeren]] over [[Nitelva]] ned til hovedstaden ble vurdert. Dette var i vinden til langt opp i [[1940-årene]].		Det hadde også vært andre planer enn jernbane. Kanalisering av [[Vorma]] og et kanalanlegg med sluser fra [[Øyeren]] over [[Nitelva]] ned til hovedstaden ble vurdert. Dette var i vinden til langt opp i [[1940-årene]].

PaulVIF på 6. feb. 2019 kl. 10:10

2019-02-06T10:10:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 10:10
Linje 300:		Linje 300:
	{{thumb\|London Canal Museum isbrønn - justert SB.jpg\|Bilde fra London Canal Museum; isbrønn i eldre bygning for lagring av importert is, hovedsakelig fra Norge. Isen ble brakt til bygningen med kanalbåter. Informasjonsskiltet på bildet viser til venstre en graf med størrelsen på den norske iseksporten fram til 1910.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|London Canal Museum isbrønn - justert SB.jpg\|Bilde fra London Canal Museum; isbrønn i eldre bygning for lagring av importert is, hovedsakelig fra Norge. Isen ble brakt til bygningen med kanalbåter. Informasjonsskiltet på bildet viser til venstre en graf med størrelsen på den norske iseksporten fram til 1910.\|Stig Rune Pedersen}}

	I [[1822]] skal den første lasten med norsk [[naturis]] ha blitt fraktet til [[London]]. Nedkjøling ved hjelp av naturis var lenge den eneste tilgjengelige kjølemetoden. Og allerede 400 år før vår tidsregning lagret perserne isstykker i spesielle kjølerom i ørkenen. Den holdt seg lenge på grunn av godt isolerte lagerrom. Dermed kunne hoffet benytte is på varme sommerdager.(12) I deler av Norge var naturis en viktig økonomisk ressurs. Den ble brukt innen produksjon, transport, omsetning og konsum av lett bedervelige varer. Men bare innen de lokalsamfunnene som var involvert i produksjon og eksport av naturis, er dette godt kjent. På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra [[isdam\|kunstige dammer]]. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm. Arbeidet var tungt, men godt betalt. Og isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var ~~isrenner~~, isbinger, [[ishus]] og lasteramper. Mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip.		I [[1822]] skal den første lasten med norsk [[naturis]] ha blitt fraktet til [[London]]. Nedkjøling ved hjelp av naturis var lenge den eneste tilgjengelige kjølemetoden. Og allerede 400 år før vår tidsregning lagret perserne isstykker i spesielle kjølerom i ørkenen. Den holdt seg lenge på grunn av godt isolerte lagerrom. Dermed kunne hoffet benytte is på varme sommerdager.(12) I deler av Norge var naturis en viktig økonomisk ressurs. Den ble brukt innen produksjon, transport, omsetning og konsum av lett bedervelige varer. Men bare innen de lokalsamfunnene som var involvert i produksjon og eksport av naturis, er dette godt kjent. På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra [[isdam\|kunstige dammer]]. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm. Arbeidet var tungt, men godt betalt. Og isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var [[isrenne]]r, isbinger, [[ishus]] og lasteramper. Mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip.
	{{thumb\|Isrenne Kragerø.jpg\|Isrenne Kragerø. Til eksportanleggene for is hørte mange steder lange isrenner for å transportere isen fra dammene til ishusene og utskipingsstedene, som illustrert på dette håndkolorerte fotograﬁet fra ~~Stabbested~~ ved Kragerø.\|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}		{{thumb\|Isrenne Kragerø.jpg\|[[Isrenne]] ved Kragerø. Til eksportanleggene for is hørte mange steder lange isrenner for å transportere isen fra dammene til ishusene og utskipingsstedene, som illustrert på dette håndkolorerte fotograﬁet fra Stabbestad ved Kragerø.\|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}
	=== Fra Halden til Farsund ===		=== Fra Halden til Farsund ===
	Denne eksporten av naturis er dokumentert langs store deler av kysten fra [[Halden]] til [[Farsund]]. Også fra Bergensdistriktet var det slik eksport. Det viktigste distriktet var mellom [[Risør]] og [[Larvik]], Indre Oslofjord og Drammensfjorden. England importerte mest norsk is. Norge ble nesten enerådende som leverandør til England. Men is ble eksportert til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og flere land ved Middelhavet. Is ble også eksportert til både Nord- og Sør-Amerika og Asia. I 1898 var Norge verdens største eksportør av naturis med 500 000 tonn.		Denne eksporten av naturis er dokumentert langs store deler av kysten fra [[Halden]] til [[Farsund]]. Også fra Bergensdistriktet var det slik eksport. Det viktigste distriktet var mellom [[Risør]] og [[Larvik]], Indre Oslofjord og Drammensfjorden. England importerte mest norsk is. Norge ble nesten enerådende som leverandør til England. Men is ble eksportert til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og flere land ved Middelhavet. Is ble også eksportert til både Nord- og Sør-Amerika og Asia. I 1898 var Norge verdens største eksportør av naturis med 500 000 tonn.