Samisk religion - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 2. jan. 2023 kl. 13:48

2023-01-02T13:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	:''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''[[samisk religion og livssyn ]]'''.''		:''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''[[samisk religion og livssyn ]]'''.''
	----		----
	<onlyinclude>{{thumb\|BU200907 041 Sieidi.jpg\|[[~~Sæjjde~~]] ved [[Stødi]] på [[Saltfjellet]].\|Bjørn Utne\|2009}}		<onlyinclude>{{thumb\|BU200907 041 Sieidi.jpg\|[[Säjjde]] ved [[Stødi]] på [[Saltfjellet]].\|Bjørn Utne\|2009}}
	'''[[Samisk religion]]''' er den [[animisme\|animistisk]]-[[sjaman]]istiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av [[samar]] i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med [[åsatru]] ([[norrøn tid\|norrøn]] religion). </onlyinclude>		'''[[Samisk religion]]''' er den [[animisme\|animistisk]]-[[sjaman]]istiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av [[samar]] i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med [[åsatru]] ([[norrøn tid\|norrøn]] religion). </onlyinclude>

Olve Utne: {{nn}}

2019-12-06T01:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 01:39
Linje 38:		Linje 38:
	[[kategori:samisk historie og kultur]]		[[kategori:samisk historie og kultur]]
	{{spire}}		{{spire}}
			{{nn}}

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 17:19

2017-03-14T17:19:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 17:19
Linje 36:		Linje 36:

	[[kategori:samisk religion og livssyn]]		[[kategori:samisk religion og livssyn]]
	[[kategori:~~samer~~]]		[[kategori:samisk historie og kultur]]
	{{spire}}		{{spire}}

Olve Utne: /* I kåta/gammen */

2017-02-09T09:26:54Z

I kåta/gammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2017 kl. 09:26
Linje 17:		Linje 17:
	=== I kåta/gammen ===		=== I kåta/gammen ===
	{{thumb\|C10436 Røyrvik - aernie - båassjoe.jpg\|Inni ein sørsamisk ''gåetie'' i Røyrvik. På begge sidene ser vi ''låajtoe'', det rislagte arealet der ein sitt eller ligg. Midt i ser vi ''aernie'' nærmast og ''båassjoe'' attom. Lengst att ser vi ''båassjoenjaelmie'', eit lite luftehol nedst på veggen.\|Olve Utne\|2013}}		{{thumb\|C10436 Røyrvik - aernie - båassjoe.jpg\|Inni ein sørsamisk ''gåetie'' i Røyrvik. På begge sidene ser vi ''låajtoe'', det rislagte arealet der ein sitt eller ligg. Midt i ser vi ''aernie'' nærmast og ''båassjoe'' attom. Lengst att ser vi ''båassjoenjaelmie'', eit lite luftehol nedst på veggen.\|Olve Utne\|2013}}
	[[kåte\|Kåta]] er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held ''[[Maadteraahka]]'' til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: ''[[Saaraahka]]'', som bur under [[aernie]] (árran, eldstaden midt i kåta); ''[[Oksaahka]]'' (dørmora), som bur under døra; og ''[[Joeksaahka]]'' (bogemora). I tillegg finst ''[[Båassjoeaahka]]'' (kjøkenmora), som bur under ''[[båassjoe]]'', kjøkenområdet mellom ''aernie'' og bakveggen.		[[kåte\|Kåta]] er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held ''[[Maadteraahka]]'' til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: ''[[Saaraahka]]'' (skaparmora), som bur under [[aernie]] (árran, eldstaden midt i kåta); ''[[Oksaahka]]'' (dørmora), som bur under døra; og ''[[Joeksaahka]]'' (bogemora). I tillegg finst ''[[Båassjoeaahka]]'' (kjøkenmora), som bur under ''[[båassjoe]]'', kjøkenområdet mellom ''aernie'' og bakveggen.

	'''Maadteraahka'''		'''Maadteraahka'''

Olve Utne: /* I kåta/gammen */

2017-02-09T09:22:02Z

I kåta/gammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2017 kl. 09:22
Linje 16:		Linje 16:

	=== I kåta/gammen ===		=== I kåta/gammen ===
	{{thumb\|C10436 Røyrvik - aernie - båassjoe.jpg\|Inni ei sørsamisk ''gåetie'' i Røyrvik. På begge sidene ser vi ''låajtoe'', det rislagte arealet der ein sitt eller ligg. Midt i ser vi ''aernie'' nærmast og ''båassjoe'' attom. Lengst att ser vi ''båassjoenjaelmie'', eit lite luftehol nedst på veggen.\|Olve Utne\|2013}}		{{thumb\|C10436 Røyrvik - aernie - båassjoe.jpg\|Inni ein sørsamisk ''gåetie'' i Røyrvik. På begge sidene ser vi ''låajtoe'', det rislagte arealet der ein sitt eller ligg. Midt i ser vi ''aernie'' nærmast og ''båassjoe'' attom. Lengst att ser vi ''båassjoenjaelmie'', eit lite luftehol nedst på veggen.\|Olve Utne\|2013}}
	[[kåte\|Kåta]] er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held ''[[Maadteraahka]]'' til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: ''[[Saaraahka]]'', som bur under [[aernie]] (árran, eldstaden midt i kåta); [[Oksaahka]] (dørmora), som bur under døra; og Joeksaahka (bogemora). I tillegg finst Båassjoeaahka (kjøkenmora), som bur under [[båassjoe]], kjøkenområdet mellom aernie og bakveggen.		[[kåte\|Kåta]] er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held ''[[Maadteraahka]]'' til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: ''[[Saaraahka]]'', som bur under [[aernie]] (árran, eldstaden midt i kåta); ''[[Oksaahka]]'' (dørmora), som bur under døra; og ''[[Joeksaahka]]'' (bogemora). I tillegg finst ''[[Båassjoeaahka]]'' (kjøkenmora), som bur under ''[[båassjoe]]'', kjøkenområdet mellom ''aernie'' og bakveggen.

			'''Maadteraahka'''

			'''Saaraahka'''

			'''Oksaahka'''

			'''Joeksaahka'''

			'''Båassjoeaahka''' står for heimen, og særlig '''båassjoe''' — kjøkendelen inst i kåta. Ho er òg den som gjev løyve til jakt.

	=== Offerstader ===		=== Offerstader ===

Olve Utne på 8. feb. 2017 kl. 22:31

2017-02-08T22:31:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2017 kl. 22:31
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Samisk religion]]''' er den [[animisme\|animistisk]]-[[sjaman]]istiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av [[samar]] i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med [[åsatru]] ([[norrøn tid\|norrøn]] religion). </onlyinclude>		'''[[Samisk religion]]''' er den [[animisme\|animistisk]]-[[sjaman]]istiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av [[samar]] i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med [[åsatru]] ([[norrøn tid\|norrøn]] religion). </onlyinclude>

	== ~~Kjelder~~ ==		== Viktige kjelder ==

	* Mellomalderskrifter		* Mellomalderskrifter
Linje 16:		Linje 16:

	=== I kåta/gammen ===		=== I kåta/gammen ===
			{{thumb\|C10436 Røyrvik - aernie - båassjoe.jpg\|Inni ei sørsamisk ''gåetie'' i Røyrvik. På begge sidene ser vi ''låajtoe'', det rislagte arealet der ein sitt eller ligg. Midt i ser vi ''aernie'' nærmast og ''båassjoe'' attom. Lengst att ser vi ''båassjoenjaelmie'', eit lite luftehol nedst på veggen.\|Olve Utne\|2013}}
			[[kåte\|Kåta]] er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held ''[[Maadteraahka]]'' til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: ''[[Saaraahka]]'', som bur under [[aernie]] (árran, eldstaden midt i kåta); [[Oksaahka]] (dørmora), som bur under døra; og Joeksaahka (bogemora). I tillegg finst Båassjoeaahka (kjøkenmora), som bur under [[båassjoe]], kjøkenområdet mellom aernie og bakveggen.

	=== Offerstader ===		=== Offerstader ===

Olve Utne på 7. feb. 2017 kl. 22:28

2017-02-07T22:28:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 22:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	:''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''[[samisk religion og livssyn ]]'''.''		:''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''[[samisk religion og livssyn ]]'''.''
	----		----

Olve Utne: Ny side: {{under arbeid}} :''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''samisk religion og livssyn '''.'' ---- {{thumb|BU200907 041 Sieidi.jpg|S...

2017-02-07T14:32:40Z

Ny side: {{under arbeid}} :''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''samisk religion og livssyn '''.'' ---- <onlyinclude>{{thumb|BU200907 041 Sieidi.jpg|S...

Ny side

{{under arbeid}}

:''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''[[samisk religion og livssyn ]]'''.''
----
<onlyinclude>{{thumb|BU200907 041 Sieidi.jpg|[[Sæjjde]] ved [[Stødi]] på [[Saltfjellet]].|Bjørn Utne|2009}}
'''[[Samisk religion]]''' er den [[animisme|animistisk]]-[[sjaman]]istiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av [[samar]] i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med [[åsatru]] ([[norrøn tid|norrøn]] religion). </onlyinclude>

== Kjelder ==

* Mellomalderskrifter
* Rettsprotokollar frå [[trolldomsprosessane]] på [[1600-talet]]
* Johan Randulf (1686–1735): ''Nærøymanuskriptet'' ([[1723]])
* Isaac Olsen (1680–1739): ''Relation om lappernes vildfarelser og overtro'' (trykt 1910)

== Naturen med gudar og makter ==

== Religiøs praksis ==

=== I kåta/gammen ===

=== Offerstader ===

=== Noaiden ===

== Kjelder ==

[[kategori:samisk religion og livssyn]]
[[kategori:samer]]
{{spire}}