Samsal - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 2. sep. 2021 kl. 07:48

2021-09-02T07:48:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 07:48
Linje 17:		Linje 17:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Samsal]]''' er en gammal storgard og tidligere adelig [[setegard]] i [[Ringsaker]]. I [[middelalderen]] hadde garden et stort gods, som på et tidspunkt omfattet parter i 38 garder i Ringsaker og [[Biri]]. Samsal har blant annet hørt til de norske adelsslektene [[Kusse]], [[Valravn]] og [[Skaktavl]], og beholdt sine setegardsrettigheter til 1855. Samsal ligger fem kilometer sør for Moelv, og har et totalareal på 1200 dekar, som omfatter rundt 550 dekar dyrket mark. Rett i nærheta ligger også to andre gamle adelige setegarder, nemlig [[Skapal]] og [[Ulven (setegard i Ringsaker)\|Ulven]].		'''[[Samsal]]''' er en gammal storgard og tidligere adelig [[setegard]] i [[Ringsaker]]. I [[middelalderen]] hadde garden et stort gods, som på et tidspunkt omfattet parter i 38 garder i Ringsaker og [[Biri]]. Samsal har blant annet hørt til de norske adelsslektene [[Kusse]], [[Valravn]] og [[Skaktavl]], og beholdt sine setegardsrettigheter til 1855. Samsal ligger fem kilometer sør for [[Moelv]], og har et totalareal på 1200 dekar, som omfatter rundt 550 dekar dyrket mark. Rett i nærheta ligger også to andre gamle adelige setegarder, nemlig [[Skapal]] og [[Ulven (setegard i Ringsaker)\|Ulven]].

	== Historikk ==		== Historikk ==
Linje 41:		Linje 41:
	* Reinert Svendsen. ''Fortidsmindesmerker i Ringsaker paa Hedemarken''. Kristiania: i kommission hos Aschehoug, 1902. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010806049}}.		* Reinert Svendsen. ''Fortidsmindesmerker i Ringsaker paa Hedemarken''. Kristiania: i kommission hos Aschehoug, 1902. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010806049}}.
	* [https://snl.no/Samsal Samsal] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Samsal Samsal] i ''Store norske leksikon''.


	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Hedmark» til «fylke = Innlandet»

2020-05-13T06:21:34Z

Teksterstatting – «fylke = Hedmark» til «fylke = Innlandet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:21
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = Ringsaker		\| sted = Ringsaker
	\| kommune = [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]		\| kommune = [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]
	\| fylke = [[~~Hedmark~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 236		\| gnr = 236
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Aslak Kittelsen: sølvskatt

2015-11-03T15:27:43Z

sølvskatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 15:27
Linje 24:		Linje 24:
	Den siste Skaktavl-eieren av Samsal var løytnant [[Enevold Skaktavl]]. Han pantsatte i 1686 garden til sorenskriver [[Nils Nilsen Hedemark]], som bodde på garden til han døde i 1717. Etter dette ble garden innløst av kaptein [[Søfren Rise]], som var svigersønn av Enevold Skaktavl. Kaptein Blichfeldt eide garden i 1739, og fram til 1765 var eieren kaptein [[Otto Enevold Riis]].		Den siste Skaktavl-eieren av Samsal var løytnant [[Enevold Skaktavl]]. Han pantsatte i 1686 garden til sorenskriver [[Nils Nilsen Hedemark]], som bodde på garden til han døde i 1717. Etter dette ble garden innløst av kaptein [[Søfren Rise]], som var svigersønn av Enevold Skaktavl. Kaptein Blichfeldt eide garden i 1739, og fram til 1765 var eieren kaptein [[Otto Enevold Riis]].

	Familien Arøe eide garden fra 1765 fram til 1855, da de solgte den for 15100 spesidaler til [[Ole Olsen Vinje]], og hans etterkommere eier den fremdeles. Samsal mistet med dette setegardsrettighetene sine: I henhold til [[adelslova]] av 1821 kunne eiere beholde sine rettigheter til de døde, men om garden ble solgt, fulgte ikke rettighetene med til de nye eierne.		I 1816 satt rittmester Arøe på Samsal, og han betalte 150 spesidaler i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]] det året. Familien Arøe eide garden fra 1765 fram til 1855, da de solgte den for 15100 spesidaler til [[Ole Olsen Vinje]], og hans etterkommere eier den fremdeles. Samsal mistet med dette setegardsrettighetene sine: I henhold til [[adelslova]] av 1821 kunne eiere beholde sine rettigheter til de døde, men om garden ble solgt, fulgte ikke rettighetene med til de nye eierne.

	Garden var fortsatt udelt i 1838, og hadde løpenummer 237. Før 1865 hadde garden fått løpenummer 237a, og i 1886 fikk den gardsnummer 236 bruksnummer 1 med skyld 38 mark og 69 øre. Per 1950 hadde garden skylda 31 mark og 80 øre, og i alt fjorten bruk var blitt utskilt.		Garden var fortsatt udelt i 1838, og hadde løpenummer 237. Før 1865 hadde garden fått løpenummer 237a, og i 1886 fikk den gardsnummer 236 bruksnummer 1 med skyld 38 mark og 69 øre. Per 1950 hadde garden skylda 31 mark og 80 øre, og i alt fjorten bruk var blitt utskilt.

Aslak Kittelsen: oppretter en liten artikkel om Samsal i Ringsaker

2014-12-30T17:31:21Z

oppretter en liten artikkel om Samsal i Ringsaker

Ny side

{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Samsal
| bilde = Samsal Ringsaker.jpg
| bildestr =
| bildetekst = Våningshuset på Samsal, bygd på 1700-tallet.
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sted = Ringsaker
| kommune = [[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
| fylke = [[Hedmark]]
| gnr = 236
| bnr = 1
| bruk =
| type =
| postnr =
}}
'''[[Samsal]]''' er en gammal storgard og tidligere adelig [[setegard]] i [[Ringsaker]]. I [[middelalderen]] hadde garden et stort gods, som på et tidspunkt omfattet parter i 38 garder i Ringsaker og [[Biri]]. Samsal har blant annet hørt til de norske adelsslektene [[Kusse]], [[Valravn]] og [[Skaktavl]], og beholdt sine setegardsrettigheter til 1855. Samsal ligger fem kilometer sør for Moelv, og har et totalareal på 1200 dekar, som omfatter rundt 550 dekar dyrket mark. Rett i nærheta ligger også to andre gamle adelige setegarder, nemlig [[Skapal]] og [[Ulven (setegard i Ringsaker)|Ulven]].

== Historikk ==
Den eldste kjente eieren av Samsal var [[ridder]]en Herr Harald rundt 1300, etterkommerne hans satt på garden i over 200 år og førte navnet Kusse. Tidlig på 1500-tallet var det stadig denne slekta som satt der, og på dette tidspunktet ser garden ut til å være delt i to bruk. Siden gikk Samsal gjennom ekteskap til slektene Valravn og Skaktavl, og med sistnevnte ble den knyttet til den adelige setegarden [[Nordvi]] i [[Ottestad]].

Den siste Skaktavl-eieren av Samsal var løytnant [[Enevold Skaktavl]]. Han pantsatte i 1686 garden til sorenskriver [[Nils Nilsen Hedemark]], som bodde på garden til han døde i 1717. Etter dette ble garden innløst av kaptein [[Søfren Rise]], som var svigersønn av Enevold Skaktavl. Kaptein Blichfeldt eide garden i 1739, og fram til 1765 var eieren kaptein [[Otto Enevold Riis]].

Familien Arøe eide garden fra 1765 fram til 1855, da de solgte den for 15100 spesidaler til [[Ole Olsen Vinje]], og hans etterkommere eier den fremdeles. Samsal mistet med dette setegardsrettighetene sine: I henhold til [[adelslova]] av 1821 kunne eiere beholde sine rettigheter til de døde, men om garden ble solgt, fulgte ikke rettighetene med til de nye eierne.

Garden var fortsatt udelt i 1838, og hadde løpenummer 237. Før 1865 hadde garden fått løpenummer 237a, og i 1886 fikk den gardsnummer 236 bruksnummer 1 med skyld 38 mark og 69 øre. Per 1950 hadde garden skylda 31 mark og 80 øre, og i alt fjorten bruk var blitt utskilt.

== Eksterne lenker ==
* {{folketelling bosted land|bf01058234000148|Samsahl|1801|Ringsaker prestegjeld}}.
* {{folketelling bosted land|bf01038031003570|Samsahl|1865|Ringsaker prestegjeld}}.
* {{folketelling bosted land|bf01052059003588|Samsahl|1875|Ringsaker prestegjeld}}.
* {{folketelling bosted land|bf01037049000905|Samsal|1900|Ringsaker herred}}.
* {{folketelling bosted land|bf01036396006502|Samsal (gaard)|1910|Ringsaker herred}}.
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35476/98/ Samssal] i matrikkelen 1838.
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0412&gnr=236 Samsal] i matrikkelen 1886.
* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=4&hid=76&gnr=236 Samsal] i matrikkelutkastet 1950.

== Kilder ==
* Reinert Svendsen. ''Fortidsmindesmerker i Ringsaker paa Hedemarken''. Kristiania: i kommission hos Aschehoug, 1902. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010806049}}.
* [https://snl.no/Samsal Samsal] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]