Samuel Chipaka - Sideversjonshistorikk

RichardJN: /* Barndom og oppvekst */ satt til manglende komma.

2022-11-01T15:22:16Z

Barndom og oppvekst: satt til manglende komma.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 15:22
Linje 15:		Linje 15:
	Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>		Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)\|Frogner kirke]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref>

	Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre" at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>[https://www.nb.no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]</ref>		Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>[https://www.nb.no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]</ref>

	==Ekteskap, arbeid og familieliv==		==Ekteskap, arbeid og familieliv==

RichardJN: /* Ekteskap, arbeid og familieliv */ Smårettinger, samt flytta siste avsnitt under Sirkusarbeid til først under Tilbake til Kristiania.

2022-11-01T14:58:22Z

Ekteskap, arbeid og familieliv: Smårettinger, samt flytta siste avsnitt under Sirkusarbeid til først under Tilbake til Kristiania.

RichardJN: Lagt til ytterligere et par artistnavn Samuel Chipaka opptrådte under i Sverige.

2022-10-24T19:58:18Z

Lagt til ytterligere et par artistnavn Samuel Chipaka opptrådte under i Sverige.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 19:58
Linje 31:		Linje 31:
	I enkelte andre norske kilder får vi sporadiske glimt av hva han bedrev: I Kristiania Adressebog 1898 er han oppført med yrkesbetegnelsen «artist», og i folketellingen 1900 kalles han "Cirkusberider". I den kommunale folketellingen for 1905 har tellingsskjemaet for Kristina og døtrene tilleggsmerknaden: "Reiser med et cirkus. Samuel Chipakca(!) har været borte i 10 aar – formodentlig nu i Sverige".<ref>Kristiania adressebog for 1898 [https://www.nb.no/items/be1f51c0dbfdc07da1b9d3690391861b?page=561&searchText="schipakka Digital versjon] i Nettbiblioteket. [https://www.digitalarkivet.no/ft20090902290094 Folketelling 1900] for 0301 Kristiania kjøpstad, 1900, s. 83778. [https://www.digitalarkivet.no/of20130903057608 Kommunal folketelling 31.12.1905] for Kristiania kjøpstad, 1905, s. 57446. </ref>		I enkelte andre norske kilder får vi sporadiske glimt av hva han bedrev: I Kristiania Adressebog 1898 er han oppført med yrkesbetegnelsen «artist», og i folketellingen 1900 kalles han "Cirkusberider". I den kommunale folketellingen for 1905 har tellingsskjemaet for Kristina og døtrene tilleggsmerknaden: "Reiser med et cirkus. Samuel Chipakca(!) har været borte i 10 aar – formodentlig nu i Sverige".<ref>Kristiania adressebog for 1898 [https://www.nb.no/items/be1f51c0dbfdc07da1b9d3690391861b?page=561&searchText="schipakka Digital versjon] i Nettbiblioteket. [https://www.digitalarkivet.no/ft20090902290094 Folketelling 1900] for 0301 Kristiania kjøpstad, 1900, s. 83778. [https://www.digitalarkivet.no/of20130903057608 Kommunal folketelling 31.12.1905] for Kristiania kjøpstad, 1905, s. 57446. </ref>
	[[Fil:Arvika tidning 3.12.1897.jpg\|miniatyr\|Utsnitt av annonse for teaterforestilling med bl.a. Samuel Chipaka alias Lemuas Ackapisch, i [https://tidningar.kb.se/2702264/1897-12-03/edition/168584/part/1/page/2/?q=leumas&sort=&newspaper=ARVIKA%20TIDNING Arvika Tidning 3.12.1897].\|alt=]]		[[Fil:Arvika tidning 3.12.1897.jpg\|miniatyr\|Utsnitt av annonse for teaterforestilling med bl.a. Samuel Chipaka alias Lemuas Ackapisch, i [https://tidningar.kb.se/2702264/1897-12-03/edition/168584/part/1/page/2/?q=leumas&sort=&newspaper=ARVIKA%20TIDNING Arvika Tidning 3.12.1897].\|alt=]]
	I Sverige har han satt flere spor etter seg, som artist, i form av avisannonser for opptredener. Her opptrer han over tid med ulike kunstnernavn (ofte kvalifisert som "(äkta) negern"), som f.eks. "Leumas Ackapisch" (hans egentlige navn baklengs) i 1896 og 1897. "Negerkomikern" og "fäktkostnären Lucamba" ~~(1898)~~ er sansynligvis også Samuel. Kanskje er det også han som i 1899 opptrer under artistnavnet "Nono Kalipi". I 1900 opptrer han under egne navn: Samuel Chipacka og Samuel Kalippi. "Negerfäktaren Dinga Samba" (1901) er trolig også Samuel, og i 1902 finner vi "Kongonegern Schipacka".<ref>Søk i svenske dagsaviser: https://tidningar.kb.se.</ref>		I Sverige har han satt flere spor etter seg, som artist, i form av avisannonser for opptredener. Her opptrer han over tid med ulike kunstnernavn (ofte kvalifisert som "(äkta) negern"), som f.eks. "Leumas Ackapisch" (hans egentlige navn baklengs) i 1896 og 1897. I 1898 opptrer han som "Sam Chimpakka", og "Negerkomikern" og "fäktkostnären Lucamba" er sansynligvis også Samuel. Kanskje er det også han som i 1899 opptrer under artistnavnet "Nono Kalipi". I 1900 opptrer han under egne navn: Samuel Chipacka (og Schipacka) og Samuel Kalippi. "Negerfäktaren Dinga Samba" (1901) er trolig også Samuel, og i 1902 finner vi "Kongonegern Schipacka".<ref>Søk i svenske dagsaviser: https://tidningar.kb.se.</ref>

	Samuels spesialitet var fektekunst med to sabler på en gang og det som avisene/annonsene kalte "negerkomikk" og "neger-exentrik". Opptredenen hans spilte på tilskuernes fascinasjon for det eksotiske Afrika, og han kunne opptre i "de afrikanske villmenns" klesdrakter og utføre krigsdans og komiske sanger på "sitt hjemlands språk". De artistene han oftest opptrådte sammen med var Lasse Jösse (Henry Lagerholm), [[Brasil-Jack]],<ref>https://sv.wikipedia.org/wiki/Brazil_Jack</ref> og Leopold Thorborn (Gustafsson?).		Samuels spesialitet var fektekunst med to sabler på en gang og det som avisene/annonsene kalte "negerkomikk" og "neger-exentrik". Opptredenen hans spilte på tilskuernes fascinasjon for det eksotiske Afrika, og han kunne opptre i "de afrikanske villmenns" klesdrakter og utføre krigsdans og komiske sanger på "sitt hjemlands språk". De artistene han oftest opptrådte sammen med var Lasse Jösse (Henry Lagerholm), [[Brasil-Jack]],<ref>https://sv.wikipedia.org/wiki/Brazil_Jack</ref> og Leopold Thorborn (Gustafsson?).

Kallrustad: /* Referanser */

2022-10-24T06:43:19Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 06:43
Linje 62:		Linje 62:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{bhm}}		{{bhm}}
	~~[[Kategori:Sirkus]]~~
	[[Kategori:Sirkusartister]]		[[Kategori:Sirkusartister]]

RichardJN: La til kategorier

2022-10-23T19:10:10Z

La til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2022 kl. 19:10
Linje 62:		Linje 62:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{bhm}}		{{bhm}}
			[[Kategori:Sirkus]]
			[[Kategori:Sirkusartister]]

RichardJN: Kristine til Kristina (svensk)

2022-10-22T13:20:27Z

Kristine til Kristina (svensk)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2022 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}		{{thumb\|Christianiacafe_med_kelner.jpeg\|Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.{{byline\|Wilhelm Peters}}}}
	'''[[Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.		'''[[Samuel Chipaka]]''', opprinnelig ''Kalipi Chipaka'' (født i Cape Town 1864, død 1915 i [[Kristiania]]) kom til [[Lier]] som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med [[Kristine Olsdatter Chipaka\|Kristina Olsdatter Chipaka]], og hadde døtrene [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]] og [[Margrethe Chipaka\|Margrethe]], og sønnen John som døde som spebarn.

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==

RichardJN: Lagt til dansk folketelling 1906, Samuel i København 1906 (i fotnote).

2022-10-22T13:18:11Z

Lagt til dansk folketelling 1906, Samuel i København 1906 (i fotnote).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2022 kl. 13:18
Linje 35:		Linje 35:
	Samuels spesialitet var fektekunst med to sabler på en gang og det som avisene/annonsene kalte "negerkomikk" og "neger-exentrik". Opptredenen hans spilte på tilskuernes fascinasjon for det eksotiske Afrika, og han kunne opptre i "de afrikanske villmenns" klesdrakter og utføre krigsdans og komiske sanger på "sitt hjemlands språk". De artistene han oftest opptrådte sammen med var Lasse Jösse (Henry Lagerholm), [[Brasil-Jack]],<ref>https://sv.wikipedia.org/wiki/Brazil_Jack</ref> og Leopold Thorborn (Gustafsson?).		Samuels spesialitet var fektekunst med to sabler på en gang og det som avisene/annonsene kalte "negerkomikk" og "neger-exentrik". Opptredenen hans spilte på tilskuernes fascinasjon for det eksotiske Afrika, og han kunne opptre i "de afrikanske villmenns" klesdrakter og utføre krigsdans og komiske sanger på "sitt hjemlands språk". De artistene han oftest opptrådte sammen med var Lasse Jösse (Henry Lagerholm), [[Brasil-Jack]],<ref>https://sv.wikipedia.org/wiki/Brazil_Jack</ref> og Leopold Thorborn (Gustafsson?).

	I tida fram mot 1910 skal han også ha reist i Danmark og Tyskland.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 109/117. Samuel Chipaka, 1913.</ref> I januar 1904 flyttet han fra Stockholm til København som Samuel Chipacka. I 1906 er han registrert som Samuel Chipaka Kalippi Singvogel von Schwarts og i 1910 er han igjen Samuel Chipacka. 15. juni 1910 er han registrert som flyttet (fra København).<ref>"[https://kbharkiv.dk/permalink/post/17-61720 Samuel Chipacka]" og "[https://kbharkiv.dk/permalink/post/17-1229617 Samuel Chipaka Kalippi Singvogel von Schwarts]" i Politiets registerblade (tilsvarer folkeregisteret).</ref>		I tida fram mot 1910 skal han også ha reist i Danmark og Tyskland.<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 109/117. Samuel Chipaka, 1913.</ref> I januar 1904 flyttet han fra Stockholm til København som Samuel Chipacka. I 1906 er han registrert som Samuel Chipaka Kalippi Singvogel von Schwarts og i 1910 er han igjen Samuel Chipacka. 15. juni 1910 er han registrert som flyttet (fra København).<ref>"[https://kbharkiv.dk/permalink/post/17-61720 Samuel Chipacka]" og "[https://kbharkiv.dk/permalink/post/17-1229617 Samuel Chipaka Kalippi Singvogel von Schwarts]" i Politiets registerblade (tilsvarer folkeregisteret). Vi finner ham også i folketellingen 1906 (1. februar) for København, i [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=15155#15155,550622 Saxosgade 45], som "Samuel Singvogel v. Schwartz".</ref>

	Hjemme i Kristiania holdt Kristina fortet og tjente til livets opphold som [[Flaskeskyller\|flaskeskyllerske]] ved [[Ringnes Bryggeri\|Ringnes bryggeri]] mens hun oppdro døtrene. Margrethe og Samuelinde vokste opp og fikk seg arbeid i industri og tjeneste-sektorene: henholdsvis [[månedspike]] og [[Nåtlerske\|nåtle]]-elev. Til tross for at ekteparet var adskilt i så mange år ser det ut til at de fortsatt oppfatta seg som et par. Selv om Samuel ikke bodde hjemme, valgte Kristina å føre ham opp i de kommunale tellingene i 1899 og 1900 og i folketellinga i 1900. Også etter at hun sluttet å føre ham opp skrev hun seg i alle årene som "gift", også når hun ikke visste hvor han var. I 1907 er det kanskje hun selv som har fylt ut folketellingsskjemaet for den kommunale folketellingen, det står: "Gift. Ved ikke vor han er".<ref>[https://www.digitalarkivet.no/of20130423156891 Kommunal folketelling 1.2.1907] for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068.</ref>		Hjemme i Kristiania holdt Kristina fortet og tjente til livets opphold som [[Flaskeskyller\|flaskeskyllerske]] ved [[Ringnes Bryggeri\|Ringnes bryggeri]] mens hun oppdro døtrene. Margrethe og Samuelinde vokste opp og fikk seg arbeid i industri og tjeneste-sektorene: henholdsvis [[månedspike]] og [[Nåtlerske\|nåtle]]-elev. Til tross for at ekteparet var adskilt i så mange år ser det ut til at de fortsatt oppfatta seg som et par. Selv om Samuel ikke bodde hjemme, valgte Kristina å føre ham opp i de kommunale tellingene i 1899 og 1900 og i folketellinga i 1900. Også etter at hun sluttet å føre ham opp skrev hun seg i alle årene som "gift", også når hun ikke visste hvor han var. I 1907 er det kanskje hun selv som har fylt ut folketellingsskjemaet for den kommunale folketellingen, det står: "Gift. Ved ikke vor han er".<ref>[https://www.digitalarkivet.no/of20130423156891 Kommunal folketelling 1.2.1907] for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068.</ref>

RichardJN: Dødsårsak Kristina lagt til.

2022-10-22T11:40:20Z

Dødsårsak Kristina lagt til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2022 kl. 11:40
Linje 40:		Linje 40:

	== Tilbake til Kristiania ==		== Tilbake til Kristiania ==
	Kristina døde på sykehus 20. nov. 1910, 56 år gammel. Kanskje var det pga hennes sykdom Samuel nå vendte tilbake i Kristiania. Han fortalte senere at han hadde kommet tilbake til byen samme dag som hun ble innlagt på [[Fødselsstiftelsen i Christiania\|Fødselsstiftelsen]]<nowiki/>s gynekologiske avdeling. Da hun døde ble Samuel oppført i kirkeboka som enkemann og som forhenværende "cirkusmand".<ref>Kristines dødsfall: Paulus prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10871/F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1906-1915, [https://www.digitalarkivet.no/kb20060215010773 s. 95].</ref>		Kristina døde av kreft på sykehus 20. nov. 1910, 56 år gammel. Kanskje var det pga hennes sykdom Samuel nå vendte tilbake i Kristiania. Han fortalte senere at han hadde kommet tilbake til byen samme dag som hun ble innlagt på [[Fødselsstiftelsen i Christiania\|Fødselsstiftelsen]]<nowiki/>s gynekologiske avdeling. Da hun døde ble Samuel oppført i kirkeboka som enkemann og som forhenværende "cirkusmand".<ref>Kristines dødsfall: Paulus prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10871/F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1906-1915, [https://www.digitalarkivet.no/kb20060215010773 s. 95].</ref>

	De neste tre årene bodde Samuel med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Samuelinde og Margrete var henholdsvis syerske og [[nåtler]]<nowiki/>ske, mens Samuel selv hadde et ustabilt yrkesliv: I 1910-folketellingen er han oppørt som havnearbeider;<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/36392/36918<nowiki> Samuel og døtrene i folketellinga for 1910, scanna versjon.]</nowiki></ref> det er han også i 1912 ("sjauer"). I 1913 er han oppført som arbeidsledig. Helsa var dårlig i denne perioden, og i en hjemstavnsforklaring fra fattigvesenet står det at han etter å ha blitt forpleid for kretssykekassens regning fra 27. september til 29. november ble innlagt på [[Kristiania kommunale sykehus]].<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet hjemstavnsforhør 109-117. (1913)</ref>		De neste tre årene bodde Samuel med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Samuelinde og Margrete var henholdsvis syerske og [[nåtler]]<nowiki/>ske, mens Samuel selv hadde et ustabilt yrkesliv: I 1910-folketellingen er han oppørt som havnearbeider;<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/36392/36918<nowiki> Samuel og døtrene i folketellinga for 1910, scanna versjon.]</nowiki></ref> det er han også i 1912 ("sjauer"). I 1913 er han oppført som arbeidsledig. Helsa var dårlig i denne perioden, og i en hjemstavnsforklaring fra fattigvesenet står det at han etter å ha blitt forpleid for kretssykekassens regning fra 27. september til 29. november ble innlagt på [[Kristiania kommunale sykehus]].<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet hjemstavnsforhør 109-117. (1913)</ref>

RichardJN på 22. okt. 2022 kl. 11:38

2022-10-22T11:38:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2022 kl. 11:38
Linje 46:		Linje 46:
	I 1914 bor han ikke lenger med døtrene, men han er notert på folketellingsskjemaet som "Samuel Chipacka reisende".<ref>1912: [https://www.digitalarkivet.no/ef60030677038038 Kommunal folketelling 1.2.1912] for Kristiania, 1912, s. 38073. 1913: [https://www.digitalarkivet.no/ef60035495016636 Kommunal folketelling 1.2.1913] for Kristiania, 1913, s. 37764. 1914: [https://www.digitalarkivet.no/ef60047679005734 Kommunal folketelling 1.2.1914] for Kristiania, 1914, s. 38262.</ref> Heller ikke i 1915 (folketellingstidspunktet 1. februar) bor han hos døtrene, men senere på året bor han i [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] 18, og yrket hans er da (ved dødsfallet) mekanisk arbeider.		I 1914 bor han ikke lenger med døtrene, men han er notert på folketellingsskjemaet som "Samuel Chipacka reisende".<ref>1912: [https://www.digitalarkivet.no/ef60030677038038 Kommunal folketelling 1.2.1912] for Kristiania, 1912, s. 38073. 1913: [https://www.digitalarkivet.no/ef60035495016636 Kommunal folketelling 1.2.1913] for Kristiania, 1913, s. 37764. 1914: [https://www.digitalarkivet.no/ef60047679005734 Kommunal folketelling 1.2.1914] for Kristiania, 1914, s. 38262.</ref> Heller ikke i 1915 (folketellingstidspunktet 1. februar) bor han hos døtrene, men senere på året bor han i [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] 18, og yrket hans er da (ved dødsfallet) mekanisk arbeider.

	Samuel Chipaka døde av ~~Bronkitt~~ på [[Rikshospitalet]] i Kristiania 16. september 1915, litt over 50 år gammel.<ref>Vaterland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10880/F/Fa/L0002: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060213020821 Ministerialbok nr. 2, 1907-1921], s. 132. Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gac/L0008: [https://www.digitalarkivet.no/sk20090515350564 Dødsfallsprotokoll], 1915-1917, s. 15. </ref>		Samuel Chipaka døde av bronkitt på [[Rikshospitalet]] i Kristiania 16. september 1915, litt over 50 år gammel.<ref>Vaterland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10880/F/Fa/L0002: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060213020821 Ministerialbok nr. 2, 1907-1921], s. 132. Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gac/L0008: [https://www.digitalarkivet.no/sk20090515350564 Dødsfallsprotokoll], 1915-1917, s. 15. </ref>

	==Kilder==		==Kilder==

RichardJN på 22. okt. 2022 kl. 09:12

2022-10-22T09:12:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2022 kl. 09:12
Linje 40:		Linje 40:

	== Tilbake til Kristiania ==		== Tilbake til Kristiania ==
	Kristina døde på sykehus 20. nov. 1910, 56 år gammel. Kanskje var det pga hennes sykdom Samuel nå vendte tilbake i Kristiania. Han fortalte senere at han hadde kommet tilbake til byen samme dag som hun ble innlagt på [[Fødselsstiftelsen i Christiania\|~~fødselsstiftelsen~~]]<nowiki/>s gynekologiske avdeling. Da hun døde ble Samuel oppført i kirkeboka som enkemann og som forhenværende "cirkusmand".<ref>Kristines dødsfall: Paulus prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10871/F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1906-1915, [https://www.digitalarkivet.no/kb20060215010773 s. 95].</ref>		Kristina døde på sykehus 20. nov. 1910, 56 år gammel. Kanskje var det pga hennes sykdom Samuel nå vendte tilbake i Kristiania. Han fortalte senere at han hadde kommet tilbake til byen samme dag som hun ble innlagt på [[Fødselsstiftelsen i Christiania\|Fødselsstiftelsen]]<nowiki/>s gynekologiske avdeling. Da hun døde ble Samuel oppført i kirkeboka som enkemann og som forhenværende "cirkusmand".<ref>Kristines dødsfall: Paulus prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10871/F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1906-1915, [https://www.digitalarkivet.no/kb20060215010773 s. 95].</ref>

	De neste tre årene bodde Samuel med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Samuelinde og Margrete var henholdsvis syerske og [[nåtler]]<nowiki/>ske, mens Samuel selv hadde et ustabilt yrkesliv: I 1910-folketellingen er han oppørt som havnearbeider;<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/36392/36918<nowiki> Samuel og døtrene i folketellinga for 1910, scanna versjon.]</nowiki></ref> det er han også i 1912 ("sjauer"). I 1913 er han oppført som arbeidsledig. Helsa var dårlig i denne perioden, og i en hjemstavnsforklaring fra fattigvesenet står det at han etter å ha blitt forpleid for kretssykekassens regning fra 27. september til 29. november ble innlagt på [[Kristiania kommunale sykehus]].<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet hjemstavnsforhør 109-117. (1913)</ref>		De neste tre årene bodde Samuel med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Samuelinde og Margrete var henholdsvis syerske og [[nåtler]]<nowiki/>ske, mens Samuel selv hadde et ustabilt yrkesliv: I 1910-folketellingen er han oppørt som havnearbeider;<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/36392/36918<nowiki> Samuel og døtrene i folketellinga for 1910, scanna versjon.]</nowiki></ref> det er han også i 1912 ("sjauer"). I 1913 er han oppført som arbeidsledig. Helsa var dårlig i denne perioden, og i en hjemstavnsforklaring fra fattigvesenet står det at han etter å ha blitt forpleid for kretssykekassens regning fra 27. september til 29. november ble innlagt på [[Kristiania kommunale sykehus]].<ref>Oslo byarkiv, Fattigvesenet hjemstavnsforhør 109-117. (1913)</ref>