Samuli Paulaharju - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:41:58Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:41
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Nord-Troms]]		[[Kategori:Nord-Troms]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener]]~~
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]

Evelyntf på 27. feb. 2020 kl. 13:25

2020-02-27T13:25:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 13:25
Linje 20:		Linje 20:
	* Olsen, Venke: «Med penn, blyant og kamera. Den finlandske kulturskildreren Samuli Paulaharju». I ''Bildet lever'', 5, 1989		* Olsen, Venke: «Med penn, blyant og kamera. Den finlandske kulturskildreren Samuli Paulaharju». I ''Bildet lever'', 5, 1989
	* {{Norske fotosamlinger}}		* {{Norske fotosamlinger}}
	* Skjema 01.10.1992
	* Skjema Nordkappmuseet 25.03.1998

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Evelyntf på 26. feb. 2020 kl. 12:46

2020-02-26T12:46:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 12:46
Linje 6:		Linje 6:

	= Liv og virke =		= Liv og virke =
	Tradisjonsmaterialet Samuli Paulaharju har samlet inn, blir regnet som en av de mest omfattende samlingene i verden som én person har samlet inn. Han samlet inn materiale i Finland, Norge, Kola-Lappland, Kvitsjø-Karelen, Ingermanland og Aunus-Karelen samt i Kainuu og Østerbotten i Finland. I samarbeid med sin kone Jenny Paulaharju dokumenterte han på sine reiser også en omfattende mengde av [[Kvener\|kvensk]] tradisjonsmateriale. Paulaharju var spesielt interessert i Nordkalotten. Han har publisert flere verk om Nord-Norge. Han skildret folkevandringen fra Nord-Finland og Nord-Sverige til ishavskysten.		Tradisjonsmaterialet Samuli Paulaharju har samlet inn, blir regnet som en av de mest omfattende samlingene i verden som én person har samlet inn. Han samlet inn materiale i Finland, Norge, Kola-Lappland, Kvitsjø-Karelen, Ingermanland og Aunus-Karelen samt i Kainuu og Østerbotten i Finland. I samarbeid med sin kone Jenny Paulaharju dokumenterte han på sine reiser også en omfattende mengde av [[Kvener\|kvensk]] tradisjonsmateriale. Paulaharju var spesielt interessert i Nordkalotten. Han har publisert flere verk om Nord-Norge. Han skildret folkevandringen fra Nord-Finland og Nord-Sverige til ishavskysten.<ref>Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. s. 4-6. Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.</ref>

	Paulaharju skrev 21 folkloristiske bøker, et stort antall vitenskapelige artikler med antropologisk tema og en novellesamling bygd på fortellinger han samlet inn på Nordkalotten. [[Ruijan suomalaisia\|''Ruijan suomalaisia'']] blir ansett som Paulaharjus hovedverk. I sitt arbeid med ''Ruijan Suomalaisia'' har Samuli Paulaharju gjort en sammenfatning av historien om de kvenske innvandrerne, med kvener som inspirasjon og informasjonskanal. Hans ektefelle Jenny Paulaharju var med på innsamlingsreisene og gjorde intervjuer. Boken inneholder intervjuer med 242 kvener. I kvenske bosettingsområder reiste de sommeren 1926, 1927 og 1938. Boken kildrer kvenenes materielle kultur, hverdagsliv og omgivelser; kvenenes bosteder, møbler, klesdrakter, musikkinstrumenter, næringsredskap, verktøy, båter osv. Boken blir ofte omtalt som «kvenfolkets bibel».<ref>https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496</ref>		Paulaharju skrev 21 folkloristiske bøker, et stort antall vitenskapelige artikler med antropologisk tema og en novellesamling bygd på fortellinger han samlet inn på Nordkalotten. [[Ruijan suomalaisia\|''Ruijan suomalaisia'']] blir ansett som Paulaharjus hovedverk. I sitt arbeid med ''Ruijan Suomalaisia'' har Samuli Paulaharju gjort en sammenfatning av historien om de kvenske innvandrerne, med kvener som inspirasjon og informasjonskanal. Hans ektefelle Jenny Paulaharju var med på innsamlingsreisene og gjorde intervjuer. Boken inneholder intervjuer med 242 kvener. I kvenske bosettingsområder reiste de sommeren 1926, 1927 og 1938. Boken kildrer kvenenes materielle kultur, hverdagsliv og omgivelser; kvenenes bosteder, møbler, klesdrakter, musikkinstrumenter, næringsredskap, verktøy, båter osv. Boken blir ofte omtalt som «kvenfolkets bibel».<ref>https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496</ref>
Linje 13:		Linje 13:

	==Kilder==		==Kilder==
			* Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.

	*{{Preusfotograf\|2242\|Samuli Paulaharju}}		*{{Preusfotograf\|2242\|Samuli Paulaharju}}
	*{{Preusfotograf\|3185\|Samuli Pauluharju}}		*{{Preusfotograf\|3185\|Samuli Pauluharju}}
Linje 36:		Linje 38:
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}		{{bm}}
			<references />

Evelyntf: Skrevet mer om Paulaharju og hans virke.

2020-02-26T12:43:29Z

Skrevet mer om Paulaharju og hans virke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Samuli Paulaharju]]''' (født [[14. april]] [[1875]] i Kurikka, død [[1944]] i Oulu var fotograf. Han gjorde i 1920- og 30-årene fem systematiske reiser i [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]] for å samle inn tradisjonsmateriale fra finske miljø i Norge. Gjorde notater, intervjuer, tegnet og fotograferte.		'''[[Samuli Paulaharju]]''' (født [[14. april]] [[1875]] i Kurikka, død [[1944]] i Oulu) var en finsk fotograf, etnolog, sløydlærer og professor. Han gjorde i 1920- og 30-årene fem systematiske reiser i [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]] for å samle inn tradisjonsmateriale fra finske miljø i Norge. Gjorde notater, intervjuer, tegnet og fotograferte.

	Han var gift med Jenny Paulaharju (1878-1964).		Han var gift med Jenny Paulaharju (1878-1964).

	Paulaharju kom fra en familie med håndverksbakgrunn. Faren snekret, smidde jern og malte. I ungdomsårene var Samuli selv mest opptatt av å skrive. Han ble imidlertid utdannet som lærer på seminaret i Juväskylä 1897-1901. ~~Bilder hos~~ Museiverket~~, Helsinki~~.		Paulaharju kom fra en familie med håndverksbakgrunn. Faren snekret, smidde jern og malte. I ungdomsårene var Samuli selv mest opptatt av å skrive. Han ble imidlertid utdannet som lærer på seminaret i Juväskylä 1897-1901.

			= Liv og virke =
			Tradisjonsmaterialet Samuli Paulaharju har samlet inn, blir regnet som en av de mest omfattende samlingene i verden som én person har samlet inn. Han samlet inn materiale i Finland, Norge, Kola-Lappland, Kvitsjø-Karelen, Ingermanland og Aunus-Karelen samt i Kainuu og Østerbotten i Finland. I samarbeid med sin kone Jenny Paulaharju dokumenterte han på sine reiser også en omfattende mengde av [[Kvener\|kvensk]] tradisjonsmateriale. Paulaharju var spesielt interessert i Nordkalotten. Han har publisert flere verk om Nord-Norge. Han skildret folkevandringen fra Nord-Finland og Nord-Sverige til ishavskysten.

			Paulaharju skrev 21 folkloristiske bøker, et stort antall vitenskapelige artikler med antropologisk tema og en novellesamling bygd på fortellinger han samlet inn på Nordkalotten. [[Ruijan suomalaisia\|''Ruijan suomalaisia'']] blir ansett som Paulaharjus hovedverk. I sitt arbeid med ''Ruijan Suomalaisia'' har Samuli Paulaharju gjort en sammenfatning av historien om de kvenske innvandrerne, med kvener som inspirasjon og informasjonskanal. Hans ektefelle Jenny Paulaharju var med på innsamlingsreisene og gjorde intervjuer. Boken inneholder intervjuer med 242 kvener. I kvenske bosettingsområder reiste de sommeren 1926, 1927 og 1938. Boken kildrer kvenenes materielle kultur, hverdagsliv og omgivelser; kvenenes bosteder, møbler, klesdrakter, musikkinstrumenter, næringsredskap, verktøy, båter osv. Boken blir ofte omtalt som «kvenfolkets bibel».<ref>https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496</ref>

			Paulaharjus folkloristiske samlinger på Finska Litteratursällskapets folkdiktsarkiv, på Museiverket og på Nordösterbottniska museet i Uleåborg omfatter over 65 000 notater og 4000 sider etnologiske fortellinger.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Finnmark fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

2020-01-02T10:23:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:Finnmark fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:23
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	[[~~kategori~~:Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Nord-Troms]]		[[Kategori:Nord-Troms]]
	[[Kategori:Finner og kvener]]		[[Kategori:Finner og kvener]]

Cnyborg på 20. feb. 2017 kl. 13:39

2017-02-20T13:39:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2017 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Samuli Paulaharju''' (1875~~-1944)~~		'''[[Samuli Paulaharju]]''' (født [[14. april]] [[1875]] i Kurikka, død [[1944]] i Oulu var fotograf. Han gjorde i 1920- og 30-årene fem systematiske reiser i [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]] for å samle inn tradisjonsmateriale fra finske miljø i Norge. Gjorde notater, intervjuer, tegnet og fotograferte.
	~~Født~~ i Kurikka ~~i Sydösterbotten 14.04.1875~~, død i Oulu. ~~Gjorde~~ i 1920- og 30-årene fem systematiske reiser i Finnmark og Nord-Troms for å samle inn tradisjonsmateriale fra finske miljø i Norge. Gjorde notater, intervjuer, tegnet og fotograferte. ~~Gift~~ med Jenny P. (1878-1964). Paulaharju kom fra en familie med håndverksbakgrunn. Faren snekret, smidde jern og malte. I ungdomsårene var Samuli selv mest opptatt av å skrive. Han ble imidlertid utdannet som lærer på seminaret i Juväskylä 1897-1901. Bilder hos Museiverket, Helsinki. ~~Virkested: 1925-1934: Finnmark 1925-1934: Nord-Troms~~
			Han var gift med Jenny Paulaharju (1878-1964).

			Paulaharju kom fra en familie med håndverksbakgrunn. Faren snekret, smidde jern og malte. I ungdomsårene var Samuli selv mest opptatt av å skrive. Han ble imidlertid utdannet som lærer på seminaret i Juväskylä 1897-1901. Bilder hos Museiverket, Helsinki.

	==Kilder==		==Kilder==
	*{{Preusfotograf\|2242\|Samuli Paulaharju}}		*{{Preusfotograf\|2242\|Samuli Paulaharju}}
	*~~Kilder:~~ Olsen, Venke: ~~Samuli~~ Paulaharju i Nord-Norge - Bildene og mennesket ~~bak~~. Ottar 4/84 Olsen, Venke: ~~Med~~ penn, blyant og kamera. Den finlandske kulturskildreren Samuli ~~Paulaharju~~. I Bildet lever, 5, 1989 Norske fotosamlinger~~, 1989~~ Skjema 01.10.1992		*{{Preusfotograf\|3185\|Samuli Pauluharju}}
			* Olsen, Venke: «Samuli Paulaharju i Nord-Norge - Bildene og mennesket bak». ''Ottar'' 4/84
			* Olsen, Venke: «Med penn, blyant og kamera. Den finlandske kulturskildreren Samuli Paulaharju». I ''Bildet lever'', 5, 1989
			* {{Norske fotosamlinger}}
			* Skjema 01.10.1992
			* Skjema Nordkappmuseet 25.03.1998

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	{{~~spire~~}}		{{spire1}}

	{{DEFAULTSORT:Paulaharju, Samuli}}		{{DEFAULTSORT:Paulaharju, Samuli}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			[[kategori:Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Nord-Troms]]
			[[Kategori:Finner og kvener]]
			[[Kategori:Sverige]]
			[[Kategori:Finland]]
	[[Kategori:Fødsler i 1875]]		[[Kategori:Fødsler i 1875]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
			{{bm}}

Larsbot: Botgenerert artikkel fra fotoregisteret

2014-04-03T12:09:16Z

Botgenerert artikkel fra fotoregisteret

Ny side

'''Samuli Paulaharju''' (1875-1944)
Født i Kurikka i Sydösterbotten 14.04.1875, død i Oulu. Gjorde i 1920- og 30-årene fem systematiske reiser i Finnmark og Nord-Troms for å samle inn tradisjonsmateriale fra finske miljø i Norge. Gjorde notater, intervjuer, tegnet og fotograferte. Gift med Jenny P. (1878-1964). Paulaharju kom fra en familie med håndverksbakgrunn. Faren snekret, smidde jern og malte. I ungdomsårene var Samuli selv mest opptatt av å skrive. Han ble imidlertid utdannet som lærer på seminaret i Juväskylä 1897-1901. Bilder hos Museiverket, Helsinki. Virkested: 1925-1934: Finnmark 1925-1934: Nord-Troms
==Kilder==
*{{Preusfotograf|2242|Samuli Paulaharju}}
*Kilder: Olsen, Venke: Samuli Paulaharju i Nord-Norge - Bildene og mennesket bak. Ottar 4/84 Olsen, Venke: Med penn, blyant og kamera. Den finlandske kulturskildreren Samuli Paulaharju. I Bildet lever, 5, 1989 Norske fotosamlinger, 1989 Skjema 01.10.1992

{{Preus fotoregister}}
{{spire}}

{{DEFAULTSORT:Paulaharju, Samuli}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]