Sandefjord kommune - Sideversjonshistorikk

Rool på 12. nov. 2022 kl. 02:30

2022-11-12T02:30:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 02:30
Linje 40:		Linje 40:
	{{thumb\|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg\|Sandefjord på et militært kart fra 1801\|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg\|Sandefjord på et militært kart fra 1801\|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Sandar kirke og prestegård.jpg\|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)\|Sandar prestegård]]\|[[Oslo Museum]]\|ca 1865}}		{{thumb\|Sandar kirke og prestegård.jpg\|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)\|Sandar prestegård]]\|[[Oslo Museum]]\|ca 1865}}
	Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet\|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya]] og [[Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led.		Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet\|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya (Sandefjord)\|Vesterøya]] og [[Østerøya (Sandefjord)\|Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led.

	[[Sandar (gård i Sandefjord)\|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning\|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson\|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo]].		[[Sandar (gård i Sandefjord)\|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning\|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson\|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo]].

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2021-03-31T11:37:08Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:37
Linje 93:		Linje 93:
	*[http://www.sb.no/N__s_ker_de_om_sammensl_ing-5-73-27442.html Sandefjords Blad.no, 5. februar 2015: «Historisk i Sandefjord rådhus - Nå søker de om sammenslåing».]		*[http://www.sb.no/N__s_ker_de_om_sammensl_ing-5-73-27442.html Sandefjords Blad.no, 5. februar 2015: «Historisk i Sandefjord rådhus - Nå søker de om sammenslåing».]
	* Eliassen, Finn-Einar. 1999. ''Norsk småbyføydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800''.		* Eliassen, Finn-Einar. 1999. ''Norsk småbyføydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800''.
	* Helland, Amund. 1915. ''Byerne og herrederne. Jarlsberg og Larvik amt'', bind 3. Norges land og folk, bind 7.		* Helland, Amund. 1915. ''Byerne og herrederne. Jarlsberg og Larvik amt'', bind 3. [[Norges land og folk]], bind 7.
	* Hougen, Knut. 1928. ''Sandefjords historie. I. Ladestedet. Omtr. 1400 til 1845''.		* Hougen, Knut. 1928. ''Sandefjords historie. I. Ladestedet. Omtr. 1400 til 1845''.
	* Hougen, Knut. 1932. ''Sandefjords historie. II. Kjøpstaden. Fra 1845-1930''.		* Hougen, Knut. 1932. ''Sandefjords historie. II. Kjøpstaden. Fra 1845-1930''.

PaulVIF: /* Sammenslåinger */

2020-08-16T13:35:32Z

Sammenslåinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2020 kl. 13:35
Linje 22:		Linje 22:

	== Sammenslåinger ==		== Sammenslåinger ==
			{{thumb\|Sandefjord Grønli.jpg\|Grønli ble innlemmet i Sandefjord kommune i 1889, mens [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] (bak) i 1931.\|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1909}}
	I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>		I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>
	*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]]		*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]]

PaulVIF: /* Sammenslåinger */

2020-08-16T13:30:10Z

Sammenslåinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2020 kl. 13:30
Linje 24:		Linje 24:
	I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>		I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>
	*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]]		*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]]
	*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen		*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]], inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen
	*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter		*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter

PaulVIF: /* Historie */

2020-03-15T09:51:41Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 09:51
Linje 45:		Linje 45:
	Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].		Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].

	Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[~~Leksikon:Eligerte menn\|~~eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik\|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet.		Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik\|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet.
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg\|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg\|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]}}		{{thumb\|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]}}

PaulVIF på 30. jan. 2020 kl. 08:52

2020-01-30T08:52:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 08:52
Linje 19:		Linje 19:
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]]). Kommunen grenser til [[Færder kommune\|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]]). Kommunen grenser til [[Færder kommune\|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]].

	Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 42 ~~650~~ innbyggere i ~~2015~~.</onlyinclude>		Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 44 368 innbyggere i 2019.</onlyinclude><ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref>

	== Sammenslåinger ==		== Sammenslåinger ==

Kallrustad på 30. jan. 2020 kl. 08:43

2020-01-30T08:43:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 08:43
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]). Kommunen grenser til [[Færder kommune\|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]]). Kommunen grenser til [[Færder kommune\|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]].

	Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 42 650 innbyggere i 2015.</onlyinclude>		Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 42 650 innbyggere i 2015.</onlyinclude>

Kallrustad: Fylkesreformen etc., tar ut noen opplysninger som ser utdaterte ut

2020-01-30T08:43:07Z

Fylkesreformen etc., tar ut noen opplysninger som ser utdaterte ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 08:43
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i ~~den sørlige delen av~~ [[Vestfold fylke]]. Kommunen grenser til [[~~Tjøme~~ kommune]] i øst, til [[~~Stokke kommune]] i nordøst, til [[Andebu~~ kommune]] i ~~nordvest~~ og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]]~~. Med halvøyene [[Østerøya]] og [[Vesterøya]] har kommunen en kystlinje på 146 km~~.		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]). Kommunen grenser til [[Færder kommune\|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]].

	Sandefjord ~~kommune er etter folketall den største kommunen i [[Vestfold]]. I 2005 bodde 94 % av kommunens befolkning i tettstedet [[Sandefjord]], som~~ strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. ~~I perioden 2000-15 hadde Sandefjord en befolkningstilvekst på 15,2 % mot 14,0 % for fylket som helhet. Administrasjonssenteret og tettstedet Sandefjord~~ hadde 42 650 innbyggere i 2015.		Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 42 650 innbyggere i 2015.</onlyinclude>

	~~1 400 [[dekar]] med 39 personer fordelt på 12 hus og bondegårder på det såkalte Himbergområdet tilhørende Sandefjord kommune er en enklave inne i [[Larvik kommune]]~~.</onlyinclude>

	== Sammenslåinger ==		== Sammenslåinger ==

PaulVIF: /* Sammenslåinger */

2020-01-29T14:28:46Z

Sammenslåinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 14:28
Linje 25:		Linje 25:
	== Sammenslåinger ==		== Sammenslåinger ==
	I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>		I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>
	*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til Sandar prestegård		*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]]
	*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen		*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen
	*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter		*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter

Cnyborg på 21. jan. 2020 kl. 07:45

2020-01-21T07:45:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2020 kl. 07:45
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| historisknavn =		\| historisknavn =
	\| kommunenummer = ~~0710~~		\| kommunenummer = 3804
	\| fylke = [[Vestfold]]		\| fylke = [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]]
	\| administrasjonssenter = [[Sandefjord]]		\| administrasjonssenter = [[Sandefjord]]
	\| grunnlagt =		\| grunnlagt =

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 02:30
Linje 40:		Linje 40:
	{{thumb\|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg\|Sandefjord på et militært kart fra 1801\|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg\|Sandefjord på et militært kart fra 1801\|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Sandar kirke og prestegård.jpg\|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)\|Sandar prestegård]]\|[[Oslo Museum]]\|ca 1865}}		{{thumb\|Sandar kirke og prestegård.jpg\|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)\|Sandar prestegård]]\|[[Oslo Museum]]\|ca 1865}}
	Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet\|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya]] og [[Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led.		Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet\|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya (Sandefjord)\|Vesterøya]] og [[Østerøya (Sandefjord)\|Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led.

	[[Sandar (gård i Sandefjord)\|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning\|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson\|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo]].		[[Sandar (gård i Sandefjord)\|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning\|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson\|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme\|Oslo]].