Sandekirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. jun. 2018 kl. 06:51

2018-06-15T06:51:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 06:51
Linje 9:		Linje 9:
	\| byggeår = < 1589		\| byggeår = < 1589
	\| endringer =		\| endringer =
	\| kirkesamfunn = [[~~Romersk-katolsk~~]]<br />[[~~Luthersk-evangelisk~~]]		\| kirkesamfunn = [[Den katolske kirke]]<br />[[Den norske kirke]]
	\| bispedømme = [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]]		\| bispedømme = [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]]
	\| prosti =		\| prosti =

Andreas Mar-Nor på 15. jun. 2018 kl. 03:16

2018-06-15T03:16:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 03:16
Linje 50:		Linje 50:
	== Se også ==		== Se også ==
	* [[Likholmen (Sanna)]]		* [[Likholmen (Sanna)]]
			* [[Kirker i Træna]]

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 15. jun. 2018 kl. 03:07

2018-06-15T03:07:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 03:07
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Sandekirke]]		\| navn = [[Sandekirke]]
	\| bilde = ~~Træna før 1918 nærmere~~.png		\| bilde = Sandekircke.png
	\| bildetekst = [[~~Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna~~]] på [[~~1900-tallet~~]]		\| bildetekst = «Sandekircke» i [[1632]]-utgaven av ''[[Norriges Beskrivelse]]''
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| sted = [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]], [[Træna kommune]]		\| sted = [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]], [[Træna kommune]]
Linje 42:		Linje 42:
	Sandekirke nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]]) av [[Peder Claussøn Friis\|Peder C. Friis]].<ref>Storm 1881:370.</ref> – [[Rødøy prestegjeld\|Rødøen]], hafuer 5 annexer, oc ligger en aff dem 4 Mile ud i obenbare Haff, fra den Øe [[Dønna kommune\|Dunnen eller Dunøen]], paa den Øe Træn, kaldis Sandekircke, skrev Friis. Hundre år senere ble Sandekirke også omtalt i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:155, jf. Ramus 1713:138.</ref> – Hodie autem habitata est, & ædes sacra ibidem visitur dicta Sandekirke pertinens ad Pastorem Rodöensem [Men i dag er stedet bebodd, og stedets hellige tempel kalles visst Sandekirke, og hører til Rødøy prestegjeld], skrev Ramus, som bygget på Friis.		Sandekirke nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]]) av [[Peder Claussøn Friis\|Peder C. Friis]].<ref>Storm 1881:370.</ref> – [[Rødøy prestegjeld\|Rødøen]], hafuer 5 annexer, oc ligger en aff dem 4 Mile ud i obenbare Haff, fra den Øe [[Dønna kommune\|Dunnen eller Dunøen]], paa den Øe Træn, kaldis Sandekircke, skrev Friis. Hundre år senere ble Sandekirke også omtalt i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:155, jf. Ramus 1713:138.</ref> – Hodie autem habitata est, & ædes sacra ibidem visitur dicta Sandekirke pertinens ad Pastorem Rodöensem [Men i dag er stedet bebodd, og stedets hellige tempel kalles visst Sandekirke, og hører til Rødøy prestegjeld], skrev Ramus, som bygget på Friis.

	Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket [[sakrament]]ale behov hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.		Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket [[sakrament]]ale behov hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende. – En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

	~~– En vet ikke når og hvor den første~~ kirke ~~i Træna ble oppført~~. ~~Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver~~ [[~~Olaf Kjell Sørhaug~~]] ([[~~1973~~]]).<ref>~~Sørhaug 1973~~:19.</ref> ~~– Sagnet sier at en~~ [[~~skipper~~]] ~~som var~~ i ~~havsnød, lovte å bygge en~~ kirke ~~der han kom velberget fra havet~~. ~~Skipperen drev i land i Træna~~, ~~heter~~ det ~~hos Sørhaug~~. ~~Videre forteller sagnet at~~ [[~~Husøya (Træna gnr. 1)~~\|~~Husøya~~]] ~~var for myrete~~ til ~~å anlegge kirkegård på~~. ~~Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver~~.		Det dreier seg neppe om en fullverdig kirke med tilhørende kirkegård. Isteden var Sandekirke kanskje det som [[Trondhjems Reformats]] av [[1589]] omtales som «Treens korszhusz».<ref>Hamre 1983:80.</ref> Som [[korshus]] hadde Sandekirke ingen stedlig [[prest]], men ble delvis betjent av presten i [[Lurøy kirke]]. – Disze tho kircker skulle betienis aff domestico sacellano tho hellige dage wdi Lurøøn, och huer tridie wdi korszhuszet, ble det skrevet. Træna hadde da 11 [[leilending]]er og 21 [[Strandsitter\|«Weriemend»]] og [[husmenn]],<ref>Hamre 1983:80.</ref> som Sørhaug har omregnet til vel 200 innbyggere.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

	Det dreier seg neppe om en fullverdig kirke med tilhørende kirkegård. Isteden var Sandekirke trolig det som [[Trondhjems Reformats]] av [[1589]] omtales som «Treens korszhusz».<ref>Hamre 1983:80.</ref> Som [[korshus]] hadde Sandekirke ingen stedlig [[prest]], men ble delvis betjent av presten i [[Lurøy kirke]]. – Disze tho kircker skulle betienis aff domestico sacellano tho hellige dage wdi Lurøøn, och huer tridie wdi korszhuszet, ble det skrevet. Træna hadde da 11 [[leilending]]er og 21 [[Strandsitter\|«Weriemend»]] og [[husmenn]],<ref>Hamre 1983:80.</ref> som Sørhaug har omregnet til vel 200 innbyggere.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>		Etter middelalderen mistet Sanna sin fremtredende stilling, og trolig på [[1600-tallet]] ble Sandekirke avløst av et nytt kirkebygg på Husøya. Denne kirken ble på sin side den ene av to forløpere til dagens [[Træna kirke]], som i [[1773]] stod ferdig. Den eldste kirkeklokken i dagens kirke bærer for øvrig årstallet [[1577]], men det forblir ukjent om den stammer fra Sandekirke eller fra andre kirker.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

	Etter middelalderen mistet Sanna sin fremtredende stilling, og trolig på [[1600-tallet]] ble Sandekirke avløst av et nytt kirkebygg på Husøya. Denne kirken ~~måtte~~ på sin side ~~vike for~~ dagens [[Træna kirke]], som i [[1773]] stod ferdig. Den eldste kirkeklokken i dagens kirke bærer for øvrig årstallet [[1577]], men det forblir ukjent om den stammer fra Sandekirke eller fra andre kirker.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 57:		Linje 55:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			* {{Friis 1632}}
	* {{Hamre 1983}}		* {{Hamre 1983}}
	* {{Nicolaissen 1917}}		* {{Nicolaissen 1917}}

Andreas Mar-Nor på 14. jun. 2018 kl. 22:59

2018-06-14T22:59:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 22:59
Linje 67:		Linje 67:

	{{DEFAULTSORT:Sandekirke}}		{{DEFAULTSORT:Sandekirke}}
			[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Papirkirker]]		[[Kategori:Papirkirker]]
	[[Kategori:Træna kommune]]		[[Kategori:Træna kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 14. jun. 2018 kl. 20:32

2018-06-14T20:32:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 20:32
Linje 44:		Linje 44:
	Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket [[sakrament]]ale behov hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.		Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket [[sakrament]]ale behov hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.

	– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en [[skipper]] som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.		– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en [[skipper]] som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.

	Det dreier seg neppe om en fullverdig kirke med tilhørende kirkegård. Isteden var Sandekirke trolig det som [[Trondhjems Reformats]] av [[1589]] omtales som «Treens korszhusz».<ref>Hamre 1983:80.</ref> Som [[korshus]] hadde Sandekirke ingen stedlig [[prest]], men ble delvis betjent av presten i [[Lurøy kirke]]. – Disze tho kircker skulle betienis aff domestico sacellano tho hellige dage wdi Lurøøn, och huer tridie wdi korszhuszet, ble det skrevet. Træna hadde da 11 [[leilending]]er og 21 [[Strandsitter\|«Weriemend»]] og [[husmenn]],<ref>Hamre 1983:80.</ref> som Sørhaug har omregnet til vel 200 innbyggere.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>		Det dreier seg neppe om en fullverdig kirke med tilhørende kirkegård. Isteden var Sandekirke trolig det som [[Trondhjems Reformats]] av [[1589]] omtales som «Treens korszhusz».<ref>Hamre 1983:80.</ref> Som [[korshus]] hadde Sandekirke ingen stedlig [[prest]], men ble delvis betjent av presten i [[Lurøy kirke]]. – Disze tho kircker skulle betienis aff domestico sacellano tho hellige dage wdi Lurøøn, och huer tridie wdi korszhuszet, ble det skrevet. Træna hadde da 11 [[leilending]]er og 21 [[Strandsitter\|«Weriemend»]] og [[husmenn]],<ref>Hamre 1983:80.</ref> som Sørhaug har omregnet til vel 200 innbyggere.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

	Etter middelalderen mistet Sanna sin fremtredende stilling, og trolig på [[1600-tallet]] ble Sandekirke avløst av et nytt kirkebygg på [[Husøya ~~(Træna gnr. 1)\|Husøya]]~~. Denne kirken måtte på sin side vike for dagens [[Træna kirke]], som i [[1773]] stod ferdig. Den eldste kirkeklokken i dagens kirke bærer for øvrig årstallet [[1577]], men det forblir ukjent om den stammer fra Sandekirke eller fra andre kirker.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>		Etter middelalderen mistet Sanna sin fremtredende stilling, og trolig på [[1600-tallet]] ble Sandekirke avløst av et nytt kirkebygg på Husøya. Denne kirken måtte på sin side vike for dagens [[Træna kirke]], som i [[1773]] stod ferdig. Den eldste kirkeklokken i dagens kirke bærer for øvrig årstallet [[1577]], men det forblir ukjent om den stammer fra Sandekirke eller fra andre kirker.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

	== Se også ==		== Se også ==

Andreas Mar-Nor på 14. jun. 2018 kl. 20:28

2018-06-14T20:28:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 20:28
Linje 44:		Linje 44:
	Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket [[sakrament]]ale behov hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.		Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket [[sakrament]]ale behov hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.

	– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en skipper som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.		– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en [[skipper]] som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.

	Det dreier seg neppe om en fullverdig kirke med tilhørende kirkegård. Isteden var Sandekirke trolig det som [[Trondhjems Reformats]] av [[1589]] omtales som «Treens korszhusz».<ref>Hamre 1983:80.</ref> Som [[korshus]] hadde Sandekirke ingen stedlig [[prest]], men ble delvis betjent av presten i [[Lurøy kirke]]. – Disze tho kircker skulle betienis aff domestico sacellano tho hellige dage wdi Lurøøn, och huer tridie wdi korszhuszet, ble det skrevet. Træna hadde da 11 [[leilending]]er og 21 [[Strandsitter\|«Weriemend»]] og [[husmenn]],<ref>Hamre 1983:80.</ref> som Sørhaug har omregnet til vel 200 innbyggere.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>		Det dreier seg neppe om en fullverdig kirke med tilhørende kirkegård. Isteden var Sandekirke trolig det som [[Trondhjems Reformats]] av [[1589]] omtales som «Treens korszhusz».<ref>Hamre 1983:80.</ref> Som [[korshus]] hadde Sandekirke ingen stedlig [[prest]], men ble delvis betjent av presten i [[Lurøy kirke]]. – Disze tho kircker skulle betienis aff domestico sacellano tho hellige dage wdi Lurøøn, och huer tridie wdi korszhuszet, ble det skrevet. Træna hadde da 11 [[leilending]]er og 21 [[Strandsitter\|«Weriemend»]] og [[husmenn]],<ref>Hamre 1983:80.</ref> som Sørhaug har omregnet til vel 200 innbyggere.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

Andreas Mar-Nor på 14. jun. 2018 kl. 20:20

2018-06-14T20:20:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 20:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Thumb~~\|Træna før 1918 nærmere.png\|[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] på [[1900-tallet]]}}		{{Infoboks kirke
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = [[Sandekirke]]
			\| bilde = Træna før 1918 nærmere.png
			\| bildetekst = [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] på [[1900-tallet]]
			\| altnavn =
			\| sted = [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]], [[Træna kommune]]
			\| byggeår = < 1589
			\| endringer =
			\| kirkesamfunn = [[Romersk-katolsk]]<br />[[Luthersk-evangelisk]]
			\| bispedømme = [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]]
			\| prosti =
			\| prestegjeld = [[Rødøy prestegjeld\|Rødøy]]
			\| fellesråd =
			\| sokn = [[Træna sokn\|Træna]]
			\| menighet =
			\| viet til =
			\| kirkegård = ingen
			\| periode =
			\| arkitekt =
			\| teknikk =
			\| materiale =
			\| mål =
			\| tårn =
			\| støpul =
			\| takrytter =
			\| portal =
			\| kor =
			\| skip =
			\| prekestol =
			\| døpefont =
			\| alter =
			\| altertavle =
			\| orgel =
			\| sitteplasser =
			\| diverse =
			}}

	'''[[Sandekirke]]''' var en [[kirke]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna (Sande)]] i [[Træna sokn]] i [[Rødøy prestegjeld]], [[Nidaros erkebispedømme]].		'''[[Sandekirke]]''' var en [[kirke]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna (Sande)]] i [[Træna sokn]] i [[Rødøy prestegjeld]], [[Nidaros erkebispedømme]].

Andreas Mar-Nor på 14. jun. 2018 kl. 19:55

2018-06-14T19:55:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 19:55
Linje 5:		Linje 5:
	Sandekirke nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]]) av [[Peder Claussøn Friis\|Peder C. Friis]].<ref>Storm 1881:370.</ref> – [[Rødøy prestegjeld\|Rødøen]], hafuer 5 annexer, oc ligger en aff dem 4 Mile ud i obenbare Haff, fra den Øe [[Dønna kommune\|Dunnen eller Dunøen]], paa den Øe Træn, kaldis Sandekircke, skrev Friis. Hundre år senere ble Sandekirke også omtalt i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:155, jf. Ramus 1713:138.</ref> – Hodie autem habitata est, & ædes sacra ibidem visitur dicta Sandekirke pertinens ad Pastorem Rodöensem [Men i dag er stedet bebodd, og stedets hellige tempel kalles visst Sandekirke, og hører til Rødøy prestegjeld], skrev Ramus, som bygget på Friis.		Sandekirke nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]]) av [[Peder Claussøn Friis\|Peder C. Friis]].<ref>Storm 1881:370.</ref> – [[Rødøy prestegjeld\|Rødøen]], hafuer 5 annexer, oc ligger en aff dem 4 Mile ud i obenbare Haff, fra den Øe [[Dønna kommune\|Dunnen eller Dunøen]], paa den Øe Træn, kaldis Sandekircke, skrev Friis. Hundre år senere ble Sandekirke også omtalt i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:155, jf. Ramus 1713:138.</ref> – Hodie autem habitata est, & ædes sacra ibidem visitur dicta Sandekirke pertinens ad Pastorem Rodöensem [Men i dag er stedet bebodd, og stedets hellige tempel kalles visst Sandekirke, og hører til Rødøy prestegjeld], skrev Ramus, som bygget på Friis.

	Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket de [[sakrament]]ale ~~behovene~~ hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.		Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket [[sakrament]]ale behov hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.

	– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en skipper som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.		– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en skipper som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.

Andreas Mar-Nor på 14. jun. 2018 kl. 19:51

2018-06-14T19:51:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 19:51
Linje 5:		Linje 5:
	Sandekirke nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]]) av [[Peder Claussøn Friis\|Peder C. Friis]].<ref>Storm 1881:370.</ref> – [[Rødøy prestegjeld\|Rødøen]], hafuer 5 annexer, oc ligger en aff dem 4 Mile ud i obenbare Haff, fra den Øe [[Dønna kommune\|Dunnen eller Dunøen]], paa den Øe Træn, kaldis Sandekircke, skrev Friis. Hundre år senere ble Sandekirke også omtalt i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:155, jf. Ramus 1713:138.</ref> – Hodie autem habitata est, & ædes sacra ibidem visitur dicta Sandekirke pertinens ad Pastorem Rodöensem [Men i dag er stedet bebodd, og stedets hellige tempel kalles visst Sandekirke, og hører til Rødøy prestegjeld], skrev Ramus, som bygget på Friis.		Sandekirke nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]]) av [[Peder Claussøn Friis\|Peder C. Friis]].<ref>Storm 1881:370.</ref> – [[Rødøy prestegjeld\|Rødøen]], hafuer 5 annexer, oc ligger en aff dem 4 Mile ud i obenbare Haff, fra den Øe [[Dønna kommune\|Dunnen eller Dunøen]], paa den Øe Træn, kaldis Sandekircke, skrev Friis. Hundre år senere ble Sandekirke også omtalt i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:155, jf. Ramus 1713:138.</ref> – Hodie autem habitata est, & ædes sacra ibidem visitur dicta Sandekirke pertinens ad Pastorem Rodöensem [Men i dag er stedet bebodd, og stedets hellige tempel kalles visst Sandekirke, og hører til Rødøy prestegjeld], skrev Ramus, som bygget på Friis.

	Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket de [[sakrament]]ale behovene ~~for~~ områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.		Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket de [[sakrament]]ale behovene hos områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.

	– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en skipper som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.		– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en skipper som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.

Andreas Mar-Nor: Ny.

2018-06-14T18:42:22Z

Ny.

Ny side

{{Thumb|Træna før 1918 nærmere.png|[[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]] på [[1900-tallet]]}}

'''[[Sandekirke]]''' var en [[kirke]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna (Sande)]] i [[Træna sokn]] i [[Rødøy prestegjeld]], [[Nidaros erkebispedømme]].

Sandekirke nevnes i ''[[Norriges Beskrivelse]]'' ([[1613]]) av [[Peder Claussøn Friis|Peder C. Friis]].<ref>Storm 1881:370.</ref> – [[Rødøy prestegjeld|Rødøen]], hafuer 5 annexer, oc ligger en aff dem 4 Mile ud i obenbare Haff, fra den Øe [[Dønna kommune|Dunnen eller Dunøen]], paa den Øe Træn, kaldis Sandekircke, skrev Friis. Hundre år senere ble Sandekirke også omtalt i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:155, jf. Ramus 1713:138.</ref> – Hodie autem habitata est, & ædes sacra ibidem visitur dicta Sandekirke pertinens ad Pastorem Rodöensem [Men i dag er stedet bebodd, og stedets hellige tempel kalles visst Sandekirke, og hører til Rødøy prestegjeld], skrev Ramus, som bygget på Friis.

Med andre ord kan Sandekirke senest tidfestes til [[1500-tallet]]. Sannsynligvis var kirken eldre. I [[middelalderen]] bodde det [[stormenn]] på Sanna, herunder [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]] i [[1230-årene]]. Det er rimelig å knytte en slik kirke til tilstedeværelsen av en stormannsslekt. Samtidig bør Sandekirke ha dekket de [[sakrament]]ale behovene for områdets store fiskerbefolkning, som både omfattet fastboende og midlertidig boende.

– En vet ikke når og hvor den første kirke i Træna ble oppført. Men trolig ble en liten kirke bygget nokså tidlig i middelalderen, skriver [[Olaf Kjell Sørhaug]] ([[1973]]).<ref>Sørhaug 1973:19.</ref> – Sagnet sier at en skipper som var i havsnød, lovte å bygge en kirke der han kom velberget fra havet. Skipperen drev i land i Træna, heter det hos Sørhaug. Videre forteller sagnet at Husøya var for myrete til å anlegge kirkegård på. Derfor ble Sanna valgt. Sagnet finnes for øvrig i ulike utgaver.

Det dreier seg neppe om en fullverdig kirke med tilhørende kirkegård. Isteden var Sandekirke trolig det som [[Trondhjems Reformats]] av [[1589]] omtales som «Treens korszhusz».<ref>Hamre 1983:80.</ref> Som [[korshus]] hadde Sandekirke ingen stedlig [[prest]], men ble delvis betjent av presten i [[Lurøy kirke]]. – Disze tho kircker skulle betienis aff domestico sacellano tho hellige dage wdi Lurøøn, och huer tridie wdi korszhuszet, ble det skrevet. Træna hadde da 11 [[leilending]]er og 21 [[Strandsitter|«Weriemend»]] og [[husmenn]],<ref>Hamre 1983:80.</ref> som Sørhaug har omregnet til vel 200 innbyggere.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

Etter middelalderen mistet Sanna sin fremtredende stilling, og trolig på [[1600-tallet]] ble Sandekirke avløst av et nytt kirkebygg på [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]]. Denne kirken måtte på sin side vike for dagens [[Træna kirke]], som i [[1773]] stod ferdig. Den eldste kirkeklokken i dagens kirke bærer for øvrig årstallet [[1577]], men det forblir ukjent om den stammer fra Sandekirke eller fra andre kirker.<ref>Sørhaug 1973:19.</ref>

== Se også ==
* [[Likholmen (Sanna)]]

== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>

== Litteratur ==
* {{Hamre 1983}}
* {{Nicolaissen 1917}}
* {{Ramus 1702}}
* {{Ramus 1713}}
* {{Storm 1881}}
* {{Sørhaug 1973}}

{{Sanna (Træna gnr. 4)}}

{{DEFAULTSORT:Sandekirke}}
[[Kategori:Papirkirker]]
[[Kategori:Træna kommune]]
{{bm}}