Sandsundvær - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T23:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 23:13
Linje 190:		Linje 190:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
			{{bm}}

	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: /* Sikringen av været */

2018-08-23T11:29:29Z

Sikringen av været

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 11:29
Linje 149:		Linje 149:
	== Sikringen av været ==		== Sikringen av været ==
	[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg\|thumb\|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg\|thumb\|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>.		Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)\|Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>.

	Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref>		Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref>

Cnyborg på 26. feb. 2014 kl. 09:52

2014-02-26T09:52:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks matrikkelgård\|~~
	~~navn=Sandsundvær\|~~
	~~bilde=Sandsundvær Hjerthaugen molo og brønn.jpg\|~~
	~~kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|~~
	~~fylke=[[Nordland]]\|~~
	~~gnr=20 [[Skibbåtsvær]]\|~~
	~~bnr=3~~
	}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Vefsnholmen.jpg\|Vefsnholmen i Sandsundvær\|Børge Evensen, 2006}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vefsnholmen.jpg\|Vefsnholmen i Sandsundvær\|Børge Evensen, 2006}}
	'''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>		'''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>
Linje 198:		Linje 189:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:~~Garder~~]]		[[Kategori:Øyer]]

	{{f2}}		{{f2}}

Aslak Kittelsen: /* Eiere av været */ lenke

2013-11-22T11:59:16Z

Eiere av været: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 11:59
Linje 20:		Linje 20:
	[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]		[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]
	[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]
	På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.		På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.

	== Den tidligste bruken av været ==		== Den tidligste bruken av været ==

Cnyborg på 3. mai 2013 kl. 05:52

2013-05-03T05:52:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 05:52
Linje 198:		Linje 198:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Garder ~~i Herøy kommune (Nordland)~~]]		[[Kategori:Garder]]

	{{f2}}		{{f2}}

Børge Evensen: /* Eiere av været */

2012-02-20T12:35:02Z

Eiere av været

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 12:35
Linje 20:		Linje 20:
	[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]		[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]
	[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]
	På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på Nord-Herøy, på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.		På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.

	== Den tidligste bruken av været ==		== Den tidligste bruken av været ==

Børge Evensen: /* Eiere av været */ rettelse

2012-02-20T12:34:30Z

Eiere av været: rettelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 12:34
Linje 20:		Linje 20:
	[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]		[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg\|thumb\|left\|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline\|Kystverkmusea}}]]
	[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Evert Johannessen.jpg\|thumb\|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline\|Ukjent}}]]
	~~Fra gammelt av lå Sandsundvær antagelig under [[Nord-Herøy]] gård, siden Skibbåtsværet gjorde det.~~ På 1700-tallet ble ~~i alle fall~~ Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på Nord-Herøy, på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.		På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på Nord-Herøy, på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim\|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna\|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.

	== Den tidligste bruken av været ==		== Den tidligste bruken av været ==

Kallrustad: gnr./bnr. fjerna i innledningen, står fortsatt under basisopplysninger

2011-01-20T09:40:12Z

gnr./bnr. fjerna i innledningen, står fortsatt under basisopplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2011 kl. 09:40
Linje 9:		Linje 9:

	<onlyinclude>{{thumb\|Vefsnholmen.jpg\|Vefsnholmen i Sandsundvær\|Børge Evensen, 2006}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vefsnholmen.jpg\|Vefsnholmen i Sandsundvær\|Børge Evensen, 2006}}
	'''[[Sandsundvær]]'''~~, gnr. 20, bnr. 3,~~ en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>		'''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær\|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>

	== Stedsnavnene ==		== Stedsnavnene ==

Ida Tolgensbakk: F2-merker.

2011-01-17T09:19:15Z

F2-merker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2011 kl. 09:19
Linje 200:		Linje 200:
	[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]

	{{f1}}		{{f2}}

Børge Evensen: bilder

2011-01-14T13:59:55Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2011 kl. 13:59
Linje 12:		Linje 12:

	== Stedsnavnene ==		== Stedsnavnene ==
			[[Bilde:Sandsundvær2.jpg\|thumb\|Sandsundvær på gammelt postkort.{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Mikal Jakobsen]] antyder at stedet opprinnelig het “Sandsundøyene”, og først fikk navnet “Sandsund[[Leksikon:Vær\|vær]]” rundt 1870 i forbindelse med den økte aktiviteten der på denne tida.<ref>Mikal Jakobsen 1922, side 211</ref> Første leddet i navnet, “Sandsund”, kan muligens være en forvanskning av “Samsund”. Lokalt har man tradisjonelt snakket om "Samsundøyene" og "Samsundværet".		[[Mikal Jakobsen]] antyder at stedet opprinnelig het “Sandsundøyene”, og først fikk navnet “Sandsund[[Leksikon:Vær\|vær]]” rundt 1870 i forbindelse med den økte aktiviteten der på denne tida.<ref>Mikal Jakobsen 1922, side 211</ref> Første leddet i navnet, “Sandsund”, kan muligens være en forvanskning av “Samsund”. Lokalt har man tradisjonelt snakket om "Samsundøyene" og "Samsundværet".

Linje 34:		Linje 34:
	== Storsildtida og vinterfiske etter skrei ==		== Storsildtida og vinterfiske etter skrei ==
	[[Bilde:Sandsundvær.jpg\|thumb\|Sandsundvær, postkort fra ca 1900. {{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Sandsundvær.jpg\|thumb\|Sandsundvær, postkort fra ca 1900. {{byline\|Ukjent}}]]
			[[Bilde:Kila i Sandsundvær.jpg\|thumb\|Båter i "Kilo", ca 1910. {{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Sandsundvær3.jpg\|thumb\|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær3.jpg\|thumb\|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg\|thumb\|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg\|thumb\|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline\|Børge Evensen}}]]