Sandsundværulykka - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T23:12:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 23:12
Linje 129:		Linje 129:
	[[Kategori:Forside 1901]]		[[Kategori:Forside 1901]]
	{{F2}}{{F1}}		{{F2}}{{F1}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: layout

2018-09-06T07:53:18Z

layout

Marianne Wiig: /* Katastrofen */ layout

2018-09-06T07:52:18Z

Katastrofen: layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:52
Linje 15:		Linje 15:
	[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Skarholmen.jpg\|thumb\|Skarholmen. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	Selv om folket i været evakuerte til de høyest beliggende stedene, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig på alle holmene. På det verste var det omtrent bare toppen på Hjerthaugen som stakk opp, de andre holmene var under vann<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 6.</ref> Det var særlig tre kjempebølger som gjorde de største skadene i været. Selv [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]], der det høyeste punktet er 16,5 meter over middelvannsstanden, skal disse bølgene ha slått over<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 11.</ref> Flere mennesker ble observert sittende på takene av buer, andre holdt seg fast i tauene som var spent ut. Til tider var det nesten umulig å se noe på grunn av sjøsprøyten.<ref>Jørgensen, intervju 1951; Moursund 2001, side 10-11.</ref>		Selv om folket i været evakuerte til de høyest beliggende stedene, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig på alle holmene. På det verste var det omtrent bare toppen på Hjerthaugen som stakk opp, de andre holmene var under vann<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 6.</ref> Det var særlig tre kjempebølger som gjorde de største skadene i været. Selv [[Skarholmen fyr\|Skarholmen]], der det høyeste punktet er 16,5 meter over middelvannsstanden, skal disse bølgene ha slått over<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 11.</ref> Flere mennesker ble observert sittende på takene av buer, andre holdt seg fast i tauene som var spent ut. Til tider var det nesten umulig å se noe på grunn av sjøsprøyten.<ref>Jørgensen, intervju 1951; Moursund 2001, side 10-11.</ref>
	{{sitat\|Dæ va sjy alt dæ du såg.\|~~<small>~~Anton B. Jørgensen~~</small>~~}}		{{sitat\|Dæ va sjy alt dæ du såg.\|Anton B. Jørgensen}}
	Rester av rorbuer, båter, [[Leksikon:Hjell\|fiskehjell]], ved, utstyrskister, stamper og annet ble drefset i mellom av vannet, og fløy over holmene der flere av fiskerne som forsøkte å holde seg fast i tauene antagelig ble slått ihjel av dette vrakgodset. Av samme grunn ble det også stadig vanskeligere å oppholde seg i båt. Selv mannsløftstore steiner ble trillet i mellom av de enorme kreftene.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref> Verst var det på Innerloddet og Vardtangen.		Rester av rorbuer, båter, [[Leksikon:Hjell\|fiskehjell]], ved, utstyrskister, stamper og annet ble drefset i mellom av vannet, og fløy over holmene der flere av fiskerne som forsøkte å holde seg fast i tauene antagelig ble slått ihjel av dette vrakgodset. Av samme grunn ble det også stadig vanskeligere å oppholde seg i båt. Selv mannsløftstore steiner ble trillet i mellom av de enorme kreftene.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref> Verst var det på Innerloddet og Vardtangen.

Linje 51:		Linje 51:

	=== Påskeskjæret ===		=== Påskeskjæret ===
	Anne Marselie Johansen fra [[Inderodden]] i [[Gåsvær]] var kommet utover til været for å sette istand klær til fiskeoppkjøperen Jørgen Benjaminsen fra [[Nærøy]]. Hun og fiskeoppkjøperen var ute i båten hans da uværet kom. Båten, som lå mellom Vardtangen og Påskeskjæret<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>, slet seg. Hennes far<!--hvem?-->, som var en av mennene som sto i kjettingen på Vardtangen, kunne bare se på at datteren sto ved ripa i båten og viftet med hodetørkledet sitt før båten ble knust og hun ble borte. Fiskeoppkjøperen drev i land på Påskeskjæret. Der ble han sett, angivelig fortsatt med en reisekoffert i hånden. De to første gangene sjøen slo over skjæret sto han oppreist, den tredje gangen på kne, og fjerde gangen var han borte.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 8.</ref>		Anne Marselie Johansen fra [[Inderodden]] i [[Gåsvær]] var kommet utover til været for å sette istand klær til fiskeoppkjøperen Jørgen Benjaminsen fra [[Nærøy]]. Hun og fiskeoppkjøperen var ute i båten hans da uværet kom. Båten, som lå mellom Vardtangen og Påskeskjæret<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>, slet seg. Hennes far<!--hvem?-->, som var en av mennene som sto i kjettingen på Vardtangen, kunne bare se på at datteren sto ved ripa i båten og viftet med hodetørkledet sitt før båten ble knust og hun ble borte. Fiskeoppkjøperen drev i land på Påskeskjæret. Der ble han sett, angivelig fortsatt med en reisekoffert i hånden. De to første gangene sjøen slo over skjæret sto han oppreist, den tredje gangen på kne, og fjerde gangen var han borte.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 8.</ref>

	== Etterdønninger ==		== Etterdønninger ==

Marianne Wiig: layout

2018-09-06T07:51:54Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ulykka. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ulykka. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>
	{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|~~<small>~~Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»~~</small>~~}}		{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»}}

	== Opptakten ==		== Opptakten ==

Cnyborg på 14. feb. 2014 kl. 07:35

2014-02-14T07:35:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 07:35
Linje 128:		Linje 128:
	[[Kategori:1901]]		[[Kategori:1901]]
	[[Kategori:Forside 1901]]		[[Kategori:Forside 1901]]
	{{F2}}		{{F2}}{{F1}}

Cnyborg på 14. feb. 2014 kl. 07:35

2014-02-14T07:35:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 07:35
Linje 128:		Linje 128:
	[[Kategori:1901]]		[[Kategori:1901]]
	[[Kategori:Forside 1901]]		[[Kategori:Forside 1901]]
	~~{{f1}}~~
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg på 14. feb. 2014 kl. 07:35

2014-02-14T07:35:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 07:35
Linje 127:		Linje 127:
	[[Kategori:ulykker]]		[[Kategori:ulykker]]
	[[Kategori:1901]]		[[Kategori:1901]]
			[[Kategori:Forside 1901]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: språkpirk, konsekvens ulykka/ulykken

2012-01-03T09:12:56Z

språkpirk, konsekvens ulykka/ulykken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2012 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ~~ulykken~~. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ulykka. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>
	{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|<small>Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»</small>}}		{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|<small>Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»</small>}}

Vidariv: bilde opp

2012-01-02T15:03:51Z

bilde opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2012 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ulykken. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>
	{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|<small>Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»</small>}}		{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|<small>Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»</small>}}

	== Opptakten ==		== Opptakten ==
	~~[[Bilde:Sandsundvær2.jpg\|thumb\|Sandsundvær, noen år etter ulykken. {{byline\|Ukjent}}]]~~
	I slutten av januar 1901 var det vel 250 mennesker ute i [[Sandsundvær\|Sandsundværet]] – først og fremst fiskere, men også kokker, kjøpmenn, fiskeoppkjøpere og andre. De var samlet her ute for å delta i vinterfisket etter [[skrei]]. Hvorvidt det var noen fastboende i været på denne tiden er uvisst.		I slutten av januar 1901 var det vel 250 mennesker ute i [[Sandsundvær\|Sandsundværet]] – først og fremst fiskere, men også kokker, kjøpmenn, fiskeoppkjøpere og andre. De var samlet her ute for å delta i vinterfisket etter [[skrei]]. Hvorvidt det var noen fastboende i været på denne tiden er uvisst.
	{{utdypende artikkel\|Fiskeri i Herøy (Nordland)}}		{{utdypende artikkel\|Fiskeri i Herøy (Nordland)}}

Hanne Lillevold på 29. des. 2011 kl. 08:56

2011-12-29T08:56:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2011 kl. 08:56
Linje 127:		Linje 127:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:ulykker]]		[[Kategori:ulykker]]
	[[Kategori:~~Hendinger i~~ 1901]]		[[Kategori:1901]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{F2}}		{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2012 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sandsundvær2.jpg\|Sandsundvær, noen år etter ulykken. {{byline\|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>
	{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|<small>Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»</small>}}		{{sitat\|De vældige bølger veltede sig med tordenlignende brag mod de smaa holmer og overskjyllede dem.\|<small>Mikal Jakobsen i «Alstahaug Kanikgjeld»</small>}}

	== Opptakten ==		== Opptakten ==
	~~[[Bilde:Sandsundvær2.jpg\|thumb\|Sandsundvær, noen år etter ulykken. {{byline\|Ukjent}}]]~~
	I slutten av januar 1901 var det vel 250 mennesker ute i [[Sandsundvær\|Sandsundværet]] – først og fremst fiskere, men også kokker, kjøpmenn, fiskeoppkjøpere og andre. De var samlet her ute for å delta i vinterfisket etter [[skrei]]. Hvorvidt det var noen fastboende i været på denne tiden er uvisst.		I slutten av januar 1901 var det vel 250 mennesker ute i [[Sandsundvær\|Sandsundværet]] – først og fremst fiskere, men også kokker, kjøpmenn, fiskeoppkjøpere og andre. De var samlet her ute for å delta i vinterfisket etter [[skrei]]. Hvorvidt det var noen fastboende i været på denne tiden er uvisst.
	{{utdypende artikkel\|Fiskeri i Herøy (Nordland)}}		{{utdypende artikkel\|Fiskeri i Herøy (Nordland)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:53
Linje 29:		Linje 29:
	=== Innerloddet ===		=== Innerloddet ===
	[[Bilde:Innerloddet.jpg\|thumb\|Innerloddet, med de to buene som fortsatt står i været. {{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Innerloddet.jpg\|thumb\|Innerloddet, med de to buene som fortsatt står i været. {{byline\|Børge Evensen}}]]
	{{sitat\|align=left\|Hver gang dragsug eller sjøer veltet over dem så vi dem krøke seg sammen, gjorde seg små og smidige og tok i mot med hode og skuldre for å minske presset av havet mot kroppen. Så vidt vi senere kunne anta, var tauet deres kylt fast i en revne i berget. Dreggen må så ha løsnet, for best det var, kom de alle 18 seilende på en sjø som perler på en snor, bort over bergryggen og ut i sundet. Alle kom bort. Dette var den siste sjøen som gikk over stedet hvor disse 18 sto.\|~~<small>~~Helmer Karlsen~~</small>~~}}		{{sitat\|align=left\|Hver gang dragsug eller sjøer veltet over dem så vi dem krøke seg sammen, gjorde seg små og smidige og tok i mot med hode og skuldre for å minske presset av havet mot kroppen. Så vidt vi senere kunne anta, var tauet deres kylt fast i en revne i berget. Dreggen må så ha løsnet, for best det var, kom de alle 18 seilende på en sjø som perler på en snor, bort over bergryggen og ut i sundet. Alle kom bort. Dette var den siste sjøen som gikk over stedet hvor disse 18 sto.\|Helmer Karlsen}}
	28 menn skal ha holdt til på Innerloddet, i to bygninger<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 18 av disse skal ha prøvd å komme seg over slukta til Hjarthaugen, der man ved [[fjære]] normalt kunne gå tørrskodd over. Dette lyktes ikke. De atten<ref>Karlsen 1961</ref> mennene – Paul E. Andersen og Mikal Jakobsen hevder tjueåtte,<ref>Andersen intervju u.å., M. Jakobsen 1922, side 211.</ref> mens Reidar Moursund skriver åtte<ref>Moursund 2001, side 7</ref> – ble i steden stående å holde seg fast i det samme tauet. Flere «mannshøyder» høye sjøer skyllet over disse mennene, og de måtte ofte slippe tauet for å skyve vekk vrakgods. Dreggen, som var kilt i en revne i berget, må antagelig ha løsnet til slutt, for samtlige ble plutselig borte da den siste storsjøen – 7-8 meter høy, i følge Andersen<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> – gikk over plassen der de stod.<ref>Andersen, intervju u.å.; M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref>		28 menn skal ha holdt til på Innerloddet, i to bygninger<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 18 av disse skal ha prøvd å komme seg over slukta til Hjarthaugen, der man ved [[fjære]] normalt kunne gå tørrskodd over. Dette lyktes ikke. De atten<ref>Karlsen 1961</ref> mennene – Paul E. Andersen og Mikal Jakobsen hevder tjueåtte,<ref>Andersen intervju u.å., M. Jakobsen 1922, side 211.</ref> mens Reidar Moursund skriver åtte<ref>Moursund 2001, side 7</ref> – ble i steden stående å holde seg fast i det samme tauet. Flere «mannshøyder» høye sjøer skyllet over disse mennene, og de måtte ofte slippe tauet for å skyve vekk vrakgods. Dreggen, som var kilt i en revne i berget, må antagelig ha løsnet til slutt, for samtlige ble plutselig borte da den siste storsjøen – 7-8 meter høy, i følge Andersen<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> – gikk over plassen der de stod.<ref>Andersen, intervju u.å.; M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref>

Linje 59:		Linje 59:

	Hadde det ikke vært for at Skarholmen tok noe av for tungsjøen kunne det nok gått med langt flere av de 254 menneskene som var i Sandsundværet denne dagen. 34 (Jakobsen skriver 35<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>) mennesker hadde likevel druknet eller blitt slått i ihjel av vrakgodset som ble slengt i mellom av vannmassene i de par ettermiddagstimene den 22. januar. De fleste var fra [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], men også noen fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], [[Dønna kommune\|Dønna]] (etter dagens kommunegrenser) og [[Nærøy]]. 26 storbåter var ødelagt, bare en [[listerbåt]] og to [[Leksikon:åttring\|åttringer]] lå igjen i fortøyningene den 23. januar. 7 av 16 rorbuer var borte, de resterende ramponerte. Det fortelles at havet hadde vært så vilt at det hadde skyllet i land mengder av uer, torsk og brosme.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, sidene 10-11.</ref>		Hadde det ikke vært for at Skarholmen tok noe av for tungsjøen kunne det nok gått med langt flere av de 254 menneskene som var i Sandsundværet denne dagen. 34 (Jakobsen skriver 35<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>) mennesker hadde likevel druknet eller blitt slått i ihjel av vrakgodset som ble slengt i mellom av vannmassene i de par ettermiddagstimene den 22. januar. De fleste var fra [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], men også noen fra [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]], [[Dønna kommune\|Dønna]] (etter dagens kommunegrenser) og [[Nærøy]]. 26 storbåter var ødelagt, bare en [[listerbåt]] og to [[Leksikon:åttring\|åttringer]] lå igjen i fortøyningene den 23. januar. 7 av 16 rorbuer var borte, de resterende ramponerte. Det fortelles at havet hadde vært så vilt at det hadde skyllet i land mengder av uer, torsk og brosme.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, sidene 10-11.</ref>
	{{sitat\|Dæ va heilt rødt oppi bergklipan, bærre med auor.\|~~<small>~~Anton B. Jørgensen~~</small>~~}}		{{sitat\|Dæ va heilt rødt oppi bergklipan, bærre med auor.\|Anton B. Jørgensen}}
	[[Bilde:Fredrik Elster Schreiner.jpg\|thumb\|Sogneprest Fredrik Schreiner.{{byline\|Aune, Trondheim}}]]		[[Bilde:Fredrik Elster Schreiner.jpg\|thumb\|Sogneprest Fredrik Schreiner.{{byline\|Aune, Trondheim}}]]
	Etter at uværet hadde gitt seg ble det sendt folk utover igjen for å lete etter de omkomne, og berge det som kunne berges av redskaper.<ref>Moursund 2001, side 11.</ref> Paul E. Andersen var med på dette, og husker at de var tre mann på en [[Leksikon:Bunkerømming\|halvfjerderømming]] (en mellomstor lister- eller [[nordlandsbåt]]) som lette med vannkikkert etter lik.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 27 av de 34 ofrene – tjuefem i følge Moursund<ref>Moursund 2001, side 20</ref> – ble funnet, samtlige nord-øst for Hjerthaugen. Likene ble fisket opp, og lagt i en bu som senere ble kjent som “daumannsbua”. Denne bua, der gulvplankene var gjennomtrukket av blod etter likene som var blitt lagt der, ble senere flyttet fra været og brukt som [[fjøs]] og [[naust]] – folk ville ikke bo der lenger. Anna Marselie og seks av mennene ble aldri funnet.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 11.</ref> [[Sogneprest]] [[Fredrik Elster Schreiner]] må ha vært til stede i været da sokningen etter de omkomne foregikk, og tilstedeværelsen skal ha vært av stor betydning for de som måtte utføre det tunge og uhyggelige arbeidet: «Vi skulle ikkje fått folk til å hjælpe oss, hadde ikkje præsten vorre dær», fortalte Paul E. Andersen senere i et intervju.<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 11.</ref> Den samme Andersen var også på plass i været vinteren 1902, og da fant han beinrestene etter enda en mann, på innsida av Vefsnholmen.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>		Etter at uværet hadde gitt seg ble det sendt folk utover igjen for å lete etter de omkomne, og berge det som kunne berges av redskaper.<ref>Moursund 2001, side 11.</ref> Paul E. Andersen var med på dette, og husker at de var tre mann på en [[Leksikon:Bunkerømming\|halvfjerderømming]] (en mellomstor lister- eller [[nordlandsbåt]]) som lette med vannkikkert etter lik.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 27 av de 34 ofrene – tjuefem i følge Moursund<ref>Moursund 2001, side 20</ref> – ble funnet, samtlige nord-øst for Hjerthaugen. Likene ble fisket opp, og lagt i en bu som senere ble kjent som “daumannsbua”. Denne bua, der gulvplankene var gjennomtrukket av blod etter likene som var blitt lagt der, ble senere flyttet fra været og brukt som [[fjøs]] og [[naust]] – folk ville ikke bo der lenger. Anna Marselie og seks av mennene ble aldri funnet.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 11.</ref> [[Sogneprest]] [[Fredrik Elster Schreiner]] må ha vært til stede i været da sokningen etter de omkomne foregikk, og tilstedeværelsen skal ha vært av stor betydning for de som måtte utføre det tunge og uhyggelige arbeidet: «Vi skulle ikkje fått folk til å hjælpe oss, hadde ikkje præsten vorre dær», fortalte Paul E. Andersen senere i et intervju.<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 11.</ref> Den samme Andersen var også på plass i været vinteren 1902, og da fant han beinrestene etter enda en mann, på innsida av Vefsnholmen.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>
	{{sitat\|Det første e såg va folk som låg nedpå botnet, e såg ikkje nåkka annæ.\|~~<small>~~Paul Emanuel Andersen~~</small>~~}}		{{sitat\|Det første e såg va folk som låg nedpå botnet, e såg ikkje nåkka annæ.\|Paul Emanuel Andersen}}

	== Årsakene til ulykka i januar 1901 ==		== Årsakene til ulykka i januar 1901 ==
Linje 105:		Linje 105:
	hviler i det vaade Hav,<br />		hviler i det vaade Hav,<br />
	Sover indtil Herren raaber.<br />		Sover indtil Herren raaber.<br />
	Gud har Sjælen, det vi haaber.\|~~<small>~~Henrik Danielsen Reines~~</small>~~<ref>Reines, “En Sang om den sørgelige Ulykke som hændte i Sandsundvær [...],” versene 4-6 og 20.</ref>}}		Gud har Sjælen, det vi haaber.\|Henrik Danielsen Reines<ref>Reines, “En Sang om den sørgelige Ulykke som hændte i Sandsundvær [...],” versene 4-6 og 20.</ref>}}

	== Referanser ==		== Referanser ==