Sandtakene på Berger i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T11:46:37Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 11:46
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	{{F1}}		{{F1}}{{Bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T11:46:19Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 11:46
Linje 39:		Linje 39:
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references/>		<references/>
			[[Kategori:Steinindustri]]
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1929]]~~
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	~~[[Kategori:Jernbanelinjer]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-17T14:17:09Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2022 kl. 14:17
Linje 14:		Linje 14:
	Jernbanetransport av sand fra Berger opphørte i [[1952]]. Grunnen oppgis å være at jernbanen ikke kunne skaffe regelmessig og nok tilgang på vogner, og at biltransport i flere tilfeller var mer fordelaktig. Oslo kommune forsatte imidlertid å betale [[Norges statsbaner]] baneavgift, som nå var steget til kr. 600,- pr. år, for å beholde linjeforbindelsen slik at transport med jernbane kunne gjenopptas om det skulle bli hensiktsmessig. At biltransport var mer fordelaktig, har historien vist.		Jernbanetransport av sand fra Berger opphørte i [[1952]]. Grunnen oppgis å være at jernbanen ikke kunne skaffe regelmessig og nok tilgang på vogner, og at biltransport i flere tilfeller var mer fordelaktig. Oslo kommune forsatte imidlertid å betale [[Norges statsbaner]] baneavgift, som nå var steget til kr. 600,- pr. år, for å beholde linjeforbindelsen slik at transport med jernbane kunne gjenopptas om det skulle bli hensiktsmessig. At biltransport var mer fordelaktig, har historien vist.
	Tusenvis av lastebillass med sand har rullet ut av sandtaket, og jernbanetransport ble aldri mer aktuelt.		Tusenvis av lastebillass med sand har rullet ut av sandtaket, og jernbanetransport ble aldri mer aktuelt.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Berger sandtak 1946.PNG\|Berger sandtak 1946, luftfoto.
			Sandbanen med hestetrekk.jpg\| Hest trekker tom sandvogn på smalsporede jernbane. Før 1920. Foto: Skedsmo hstorielags samlinger.
			Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.\|Skedsmo historielags samlinger.
			</gallery>

	==Skedsmo kommunes sandforretning==		==Skedsmo kommunes sandforretning==

Steinar Bunæs på 10. des. 2022 kl. 19:05

2022-12-10T19:05:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2022 kl. 19:05
Linje 21:		Linje 21:

	Da den første del av motorveien gjennom Skedsmo ble anlagt fra [[Hvam (Skedsmo)\|Hvam]] til Berger i [[1964]], var det fortsatt mye sand igjen i sandtakene på Berger. Da motorveien i første omgang stoppet ved Berger, måtte det anlegges en midlertidig tilførsel til den gamle Rv 50. I et prosesskrift i sakens anledning står følgende: ”Den midlertidige veiforbindelse fra den nye motorvei til riksvei 50 beslaglegger områder hvor grusmasser skal tas ut, i denne anledning må det settes en frist for fjernelse av veiforbindelsen. Jeg ber fristen satt til 10 år fra 1. juli d.å. Veidekket må da være fjernet. I det midlertidige veianlegg må bare brukes rene grusmasser.”		Da den første del av motorveien gjennom Skedsmo ble anlagt fra [[Hvam (Skedsmo)\|Hvam]] til Berger i [[1964]], var det fortsatt mye sand igjen i sandtakene på Berger. Da motorveien i første omgang stoppet ved Berger, måtte det anlegges en midlertidig tilførsel til den gamle Rv 50. I et prosesskrift i sakens anledning står følgende: ”Den midlertidige veiforbindelse fra den nye motorvei til riksvei 50 beslaglegger områder hvor grusmasser skal tas ut, i denne anledning må det settes en frist for fjernelse av veiforbindelsen. Jeg ber fristen satt til 10 år fra 1. juli d.å. Veidekket må da være fjernet. I det midlertidige veianlegg må bare brukes rene grusmasser.”
	Sanden som isavsmeltingen en gang i fjern fortid la igjen på Bergermoen, var utvilsomt verdifull.		Sanden som isavsmeltingen en gang i fjern fortid la igjen på Bergermoen, var utvilsomt verdifull. Se også [[Geoparken i Skedsmo]].


	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

PaulVIF på 3. jul. 2021 kl. 13:05

2021-07-03T13:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2021 kl. 13:05
Linje 4:		Linje 4:
	Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.		Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.

	<onlyinclude>I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til [[Johan Kjus Enger]] og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i [[Leirsund]], og anlagt en [[Sandbanen fra Berger til Leirsund\|smalsporet jernbane]] ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på ~~bredsporede~~ jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til [[Johan Kjus Enger]] og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i [[Leirsund]], og anlagt en [[Sandbanen fra Berger til Leirsund\|smalsporet jernbane]] ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på [[Normalsporet jernbane\|normalsporede]] jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.</onlyinclude>

	==Oslo kommunes sandforretning==		==Oslo kommunes sandforretning==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:48:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48
Linje 34:		Linje 34:

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]

Nils Steinar Våge: Fotoeiere

2019-09-03T06:42:20Z

Fotoeiere

Nils Steinar Våge: Korr

2018-12-11T08:37:01Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan K. Enger.jpg\|Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan K. Enger.jpg\|Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger.}}
	'''[[Sandtakene på Berger i Skedsmo]]''' har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på [[Berger ~~(Skedsmo)\|Berger]]~~, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i [[Oslo]], eller [[Kristiania]] som byen het da sandleveringen startet.		'''[[Sandtakene på Berger i Skedsmo]]''' har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i [[Oslo]], eller [[Kristiania]] som byen het da sandleveringen startet.

	Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.		Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.

Nils Steinar Våge: Korr

2018-11-20T06:47:50Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 06:47
Linje 4:		Linje 4:
	Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.		Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.

	<onlyinclude>I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til [[Johan Kjus Enger]] og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte [[Enger ~~gård~~ (Skedsmo)\|Enger]] ~~gård~~ i [[Leirsund]], og anlagt en [[Sandbanen fra Berger til Leirsund\|smalsporet jernbane]] ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på bredsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til [[Johan Kjus Enger]] og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i [[Leirsund]], og anlagt en [[Sandbanen fra Berger til Leirsund\|smalsporet jernbane]] ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på bredsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.</onlyinclude>

	==Oslo kommunes sandforretning==		==Oslo kommunes sandforretning==

Nils Steinar Våge: Korr

2017-03-20T06:27:28Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2017 kl. 06:27
Linje 4:		Linje 4:
	Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.		Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».</onlyinclude><ref>Haavelmo II 1950-1952 s. 704</ref> I [[1884]] ble deler av moen solgt og tillagt gården [[Søndre Berger (Skedsmo)\|Søndre Berger]]. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.

	<onlyinclude>I [[1908]] solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til [[Johan Kjus Enger]] og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte [[Enger gård (Skedsmo)\|Enger]] gård i [[Leirsund]], og anlagt en [[Sandbanen fra Berger til Leirsund\|smalsporet jernbane]] ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på bredsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til [[Johan Kjus Enger]] og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte [[Enger gård (Skedsmo)\|Enger]] gård i [[Leirsund]], og anlagt en [[Sandbanen fra Berger til Leirsund\|smalsporet jernbane]] ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på bredsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.</onlyinclude>

	==Oslo kommunes sandforretning==		==Oslo kommunes sandforretning==
Linje 18:		Linje 18:
	{{thumb\|Skedsmo kom. sandtak.png\|Skedsmo kommunes sandtak på Berger}}		{{thumb\|Skedsmo kom. sandtak.png\|Skedsmo kommunes sandtak på Berger}}
	[[Skedsmo kommunes sandforretning]] ble etablert [[1929]]. Også til denne bedriften var det Kjus Enger som solgte grunn, et om lag 100 mål stort område på Berger. Kjøpesummen var kr 55.000,-. I den første tiden var Johannes Flesvig bestyrer av bedriften, senere overtok Oscar Jacobsen stillingen. Bedriften hadde moderne utstyr som elektrisk motor, sandsikter, steinknuser, transportbånd, vinsj og sandskuffe og silo til forskjellige sorter sand og singel.		[[Skedsmo kommunes sandforretning]] ble etablert [[1929]]. Også til denne bedriften var det Kjus Enger som solgte grunn, et om lag 100 mål stort område på Berger. Kjøpesummen var kr 55.000,-. I den første tiden var Johannes Flesvig bestyrer av bedriften, senere overtok Oscar Jacobsen stillingen. Bedriften hadde moderne utstyr som elektrisk motor, sandsikter, steinknuser, transportbånd, vinsj og sandskuffe og silo til forskjellige sorter sand og singel.
	Fra sandtaket ble det årlig tatt ut om lag 50 000 m3 sand. Svært mange selvbyggere i Skedsmo på 1950- og 1960-tallet kjøpte ~~nok~~ sand herfra til så vel støping av grunnmur som anlegg av gårdsplass, og milevis med vei i Skedsmo er anlagt med sand fra Berger.		Fra sandtaket ble det årlig tatt ut om lag 50 000 m3 sand. Svært mange selvbyggere i Skedsmo på 1950- og 1960-tallet kjøpte sand herfra til så vel støping av grunnmur som anlegg av gårdsplass, og milevis med vei i Skedsmo er anlagt med sand fra Berger.

	Når den første del av motorveien gjennom Skedsmo ble anlagt fra [[Hvam (Skedsmo)\|Hvam]] til Berger i [[1964]], var det fortsatt mye sand igjen i sandtakene på Berger. Da motorveien i første omgang stoppet ved Berger, måtte det anlegges en midlertidig tilførsel til den gamle Rv 50. I et prosesskrift i sakens anledning står følgende: ”Den midlertidige veiforbindelse fra den nye motorvei til riksvei 50 beslaglegger områder hvor grusmasser skal tas ut, i denne anledning må det settes en frist for fjernelse av veiforbindelsen. Jeg ber fristen satt til 10 år fra 1. juli d.å. Veidekket må da være fjernet. I det midlertidige veianlegg må bare brukes rene grusmasser.”
	~~Sanden som isavsmeltingen en gang i fjern fortid la igjen på Bergermoen, var utvilsomt verdifulle~~.

			Da den første del av motorveien gjennom Skedsmo ble anlagt fra [[Hvam (Skedsmo)\|Hvam]] til Berger i [[1964]], var det fortsatt mye sand igjen i sandtakene på Berger. Da motorveien i første omgang stoppet ved Berger, måtte det anlegges en midlertidig tilførsel til den gamle Rv 50. I et prosesskrift i sakens anledning står følgende: ”Den midlertidige veiforbindelse fra den nye motorvei til riksvei 50 beslaglegger områder hvor grusmasser skal tas ut, i denne anledning må det settes en frist for fjernelse av veiforbindelsen. Jeg ber fristen satt til 10 år fra 1. juli d.å. Veidekket må da være fjernet. I det midlertidige veianlegg må bare brukes rene grusmasser.”
			Sanden som isavsmeltingen en gang i fjern fortid la igjen på Bergermoen, var utvilsomt verdifull.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan K. Enger.jpg\|Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan K. Enger.jpg\|Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger.\|Skedsmo historielags samlinger.}}
	'''[[Sandtakene på Berger i Skedsmo]]''' har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i [[Oslo]], eller [[Kristiania]] som byen het da sandleveringen startet.		'''[[Sandtakene på Berger i Skedsmo]]''' har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i [[Oslo]], eller [[Kristiania]] som byen het da sandleveringen startet.

Linje 7:		Linje 7:

	==Oslo kommunes sandforretning==		==Oslo kommunes sandforretning==
	{{thumb\|Oslo kom. sandtak.png\|Oslo kommunes sandtak på Berger i Skedsmo}}		{{thumb\|Oslo kom. sandtak.png\|Oslo kommunes sandtak på Berger i Skedsmo.\|Haavelmo III 1950-1952.}}
	{{thumb\|Elektrisk laster.jpg\|Elekstrisk lasteapparat benyttet i Skedsmo sandforretning, foto fra 1920-1925}}		{{thumb\|Elektrisk laster.jpg\|Elekstrisk lasteapparat benyttet i Skedsmo sandforretning, foto fra 1920-1925.\|Norsk jernbanemuseum.}}
	I 1919 solgte Kjus Enger Skedsmo sandforretning med jernbaneanlegget til Kristiania kommune. Kjøpesummen var kr. 400.000,-. Med på kjøpet fulgte bl.a. fem aksjer i [[Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning]], et telefonapparat, en kopipresse og diverse kontorrekvisita.		I 1919 solgte Kjus Enger Skedsmo sandforretning med jernbaneanlegget til Kristiania kommune. Kjøpesummen var kr. 400.000,-. Med på kjøpet fulgte bl.a. fem aksjer i [[Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning]], et telefonapparat, en kopipresse og diverse kontorrekvisita.
	Av kjøpekontrakten fremgår at det ble betalt sporavgift kr. 380,- pr år til [[Norges statsbaner\|Norsk Hovedjernbane]] for transport av sanden.		Av kjøpekontrakten fremgår at det ble betalt sporavgift kr. 380,- pr år til [[Norges statsbaner\|Norsk Hovedjernbane]] for transport av sanden.
Linje 16:		Linje 16:

	==Skedsmo kommunes sandforretning==		==Skedsmo kommunes sandforretning==
	{{thumb\|Skedsmo kom. sandtak.png\|Skedsmo kommunes sandtak på Berger}}		{{thumb\|Skedsmo kom. sandtak.png\|Skedsmo kommunes sandtak på Berger.\|Haavelmo 3 1950-1952. }}
	[[Skedsmo kommunes sandforretning]] ble etablert [[1929]]. Også til denne bedriften var det Kjus Enger som solgte grunn, et om lag 100 mål stort område på Berger. Kjøpesummen var kr 55.000,-. I den første tiden var Johannes Flesvig bestyrer av bedriften, senere overtok Oscar Jacobsen stillingen. Bedriften hadde moderne utstyr som elektrisk motor, sandsikter, steinknuser, transportbånd, vinsj og sandskuffe og silo til forskjellige sorter sand og singel.		[[Skedsmo kommunes sandforretning]] ble etablert [[1929]]. Også til denne bedriften var det Kjus Enger som solgte grunn, et om lag 100 mål stort område på Berger. Kjøpesummen var kr 55.000,-. I den første tiden var Johannes Flesvig bestyrer av bedriften, senere overtok Oscar Jacobsen stillingen. Bedriften hadde moderne utstyr som elektrisk motor, sandsikter, steinknuser, transportbånd, vinsj og sandskuffe og silo til forskjellige sorter sand og singel.
	Fra sandtaket ble det årlig tatt ut om lag 50 000 m3 sand. Svært mange selvbyggere i Skedsmo på 1950- og 1960-tallet kjøpte sand herfra til så vel støping av grunnmur som anlegg av gårdsplass, og milevis med vei i Skedsmo er anlagt med sand fra Berger.		Fra sandtaket ble det årlig tatt ut om lag 50 000 m3 sand. Svært mange selvbyggere i Skedsmo på 1950- og 1960-tallet kjøpte sand herfra til så vel støping av grunnmur som anlegg av gårdsplass, og milevis med vei i Skedsmo er anlagt med sand fra Berger.