Cnyborg på 6. sep. 2017 kl. 07:41

2017-09-06T07:41:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2017 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	Sandvika havn, havneområdet rundt Sandviksbukta i Bærum.		'''[[Sandvika havn]]''' er havneområdet rundt [[Sandviksbukta (bukt i Bærum)\|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

	Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Jernverk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.		Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Jernverk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. [[Ydre Slæbevei]] var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og [[Oslo\|hovedstaden]].

	== ~~Dasmpskip~~ ==		== Dampskip ==

	Sandvika fikk dampskipsforbindelse med Christiania i 1835. Christiania og Omegns Dampskibsselskab leide en del av Kadettangen i 1857, bygde dampskipsbrygge og administrasjonsbygg, senere havnefogdens hus. Det var stor aktivitet med mange anløp og lange dager på havnen. Meterhøye stabler av planker og props lå langs stranden. Dampskipforbindelsen gjorde Sandvika til et populært utfartssted for folk fra Christiania og turister. Sommerhus og økende arbeiderbefolkning førte til økt trafikk fra 1880-årene av.		Sandvika fikk dampskipsforbindelse med Christiania i 1835. [[Christiania og Omegns Dampskibsselskab]] leide en del av [[Kadettangen]] i 1857, bygde dampskipsbrygge og administrasjonsbygg, senere havnefogdens hus. Det var stor aktivitet med mange anløp og lange dager på havnen. Meterhøye stabler av planker og props lå langs stranden. Dampskipforbindelsen gjorde Sandvika til et populært utfartssted for folk fra Christiania og turister. Sommerhus og økende arbeiderbefolkning førte til økt trafikk fra 1880-årene av.
	~~Havnestyre~~

	Havnen fikk statlig godkjennelse i 1916, og Bærum havnestyre ble opprettet. Mye av sjøtransporten ble overført til land etter den annen verdenskrig. Sandvika fikk ny kai i 1983. Det største skipet som har besøkt havnen, er M/S Linden på 6000 dødvektstonn i 1998.		== Havnestyre ==

	I 2005 ble Sandvika godkjent som ISPS-havn (International Ship and Port facility security code). Havnedybden økte fra 4,5 til om lag 5,5 m etter mudringsarbeider i 2008. Havnen driftes av Bærum kommune, som også har ansvaret for ledbøyer og staker innenfor havnedistriktet, lanterner og brygger med fergetrafikk. Strekningen ~~Steilene–Sandvika~~ er godkjent farled av Kystverket, med 5 m seilingsdyp inn til Sandvika. Det er 5 knops fartsgrense for fritidsfartøyer innenfor 150 meter fra land.		Havnen fikk statlig godkjennelse i 1916, og Bærum havnestyre ble opprettet. Mye av sjøtransporten ble overført til land etter den annen verdenskrig. Sandvika fikk ny kai i 1983. Det største skipet som har besøkt havnen, er M/S «Linden» på 6000 dødvektstonn i 1998.

			I 2005 ble Sandvika godkjent som ISPS-havn (International Ship and Port facility security code). Havnedybden økte fra 4,5 til om lag 5,5 m etter mudringsarbeider i 2008. Havnen driftes av Bærum kommune, som også har ansvaret for ledbøyer og staker innenfor havnedistriktet, lanterner og brygger med fergetrafikk. Strekningen [[Steilene]]–Sandvika er godkjent farled av Kystverket, med 5 m seilingsdyp inn til Sandvika. Det er 5 knops fartsgrense for fritidsfartøyer innenfor 150 meter fra land.

	Havnen er utgangspunkt for cruisetrafikk. Politibåten er stasjonert ved kaien, og kommunen utfører skjærgårdstjenester for bl.a. Oslofjordens friluftsråd i en skjærgårdsjeep, med kontroll av badebøyer, rydding, søppeltømming og toalettvask.		Havnen er utgangspunkt for cruisetrafikk. Politibåten er stasjonert ved kaien, og kommunen utfører skjærgårdstjenester for bl.a. Oslofjordens friluftsråd i en skjærgårdsjeep, med kontroll av badebøyer, rydding, søppeltømming og toalettvask.
Linje 16:		Linje 17:
	== Isoppsynet ==		== Isoppsynet ==

	Fjordisen er turområde på vinteren, og Bærum er landets eneste kommune med eget isoppsyn, opprettet i 1796. Trygge isveier merkes med granbar fra havnen og ut til øyene, og det er opprettet en egen istelefon som gir informasjon om trygge og utrygge strekninger.		Fjordisen er turområde på vinteren, og Bærum er landets eneste kommune med [[Isoppsynet i Bærum\|eget isoppsyn,]] opprettet i 1796. Trygge isveier merkes med granbar fra havnen og ut til øyene, og det er opprettet en egen istelefon som gir informasjon om trygge og utrygge strekninger.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			[[kategori:Hamner]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[kategori:Sandvika (Bærum)]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.8898037\|N\|10.5295876\|Ø}}

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon

2017-09-06T07:37:40Z

tekst fra AB-leksikon

Ny side

Sandvika havn, havneområdet rundt Sandviksbukta i Bærum.

Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Jernverk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

== Dasmpskip ==

Sandvika fikk dampskipsforbindelse med Christiania i 1835. Christiania og Omegns Dampskibsselskab leide en del av Kadettangen i 1857, bygde dampskipsbrygge og administrasjonsbygg, senere havnefogdens hus. Det var stor aktivitet med mange anløp og lange dager på havnen. Meterhøye stabler av planker og props lå langs stranden. Dampskipforbindelsen gjorde Sandvika til et populært utfartssted for folk fra Christiania og turister. Sommerhus og økende arbeiderbefolkning førte til økt trafikk fra 1880-årene av.
Havnestyre

Havnen fikk statlig godkjennelse i 1916, og Bærum havnestyre ble opprettet. Mye av sjøtransporten ble overført til land etter den annen verdenskrig. Sandvika fikk ny kai i 1983. Det største skipet som har besøkt havnen, er M/S Linden på 6000 dødvektstonn i 1998.

I 2005 ble Sandvika godkjent som ISPS-havn (International Ship and Port facility security code). Havnedybden økte fra 4,5 til om lag 5,5 m etter mudringsarbeider i 2008. Havnen driftes av Bærum kommune, som også har ansvaret for ledbøyer og staker innenfor havnedistriktet, lanterner og brygger med fergetrafikk. Strekningen Steilene–Sandvika er godkjent farled av Kystverket, med 5 m seilingsdyp inn til Sandvika. Det er 5 knops fartsgrense for fritidsfartøyer innenfor 150 meter fra land.

Havnen er utgangspunkt for cruisetrafikk. Politibåten er stasjonert ved kaien, og kommunen utfører skjærgårdstjenester for bl.a. Oslofjordens friluftsråd i en skjærgårdsjeep, med kontroll av badebøyer, rydding, søppeltømming og toalettvask.

== Isoppsynet ==

Fjordisen er turområde på vinteren, og Bærum er landets eneste kommune med eget isoppsyn, opprettet i 1796. Trygge isveier merkes med granbar fra havnen og ut til øyene, og det er opprettet en egen istelefon som gir informasjon om trygge og utrygge strekninger.

{{AB-leksikon}}

Sandvika havn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. sep. 2017 kl. 07:41

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon