Sanna (Træna gnr. 4) - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 2. feb. 2023 kl. 13:29

2023-02-02T13:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 13:29
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png		\| bilde = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Fra venstre ~~sees~~ fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet ~~sees~~ [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].		\| bildetekst = Fra venstre ses fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet ses [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].
	\| altnavn = Sande		\| altnavn = Sande
	\| førstnevnt = om. [[1220]]<ref>Jf. ''[[Den yngre edda]]''.</ref>		\| førstnevnt = om. [[1220]]<ref>Jf. ''[[Den yngre edda]]''.</ref>
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png\|ra venstre ~~sees~~ fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet ~~sees~~ [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png\|ra venstre ses fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet ses [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].}}</includeonly>
	'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] ~~hankjø. flert.~~ ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.		'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] hankjønn flertall ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.

	Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]). </onlyinclude><ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].		Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]). </onlyinclude><ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].
Linje 173:		Linje 173:
	Frem til [[1950]] var folk på Sanna [[leilending]]er under [[Husbygodset]]. De eiet dermed ikke brukene sine, men betalte årlig avgift for å bebo og drive jorden. Selv om [[bygsel]]avgiften var beskjeden, økte misnøyen med leilendingevesenet. Før [[andre verdenskrig]] fantes det spredte forsøk på frikjøp, som da Martin Olsen i [[1932]] søkte [[Træna herredsstyre]] om å ekspropriere tomten [[Sandbakken (Træna gnr. 4/60)\|Sandbakken]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1932]]. «Træna herredsstyre.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19320621_39_47_1}}</ref> Men herredsstyret var nølende. Noen søknader ble avvist, mens andre ble satt på vent. Først etter [[1945]] kom det til handling. Et etter et ble brukene på Sanna innløst, og i [[1950]] var alle unntatt to bruk i [[selveie]].<ref>Matrikkelutkastet 1950.</ref> Selv om det i noen tilfeller var uenighet om beløpets størrelse, fikk enkefru Gidtske erstatning etter [[Grunnloven]].<ref>Nordenstjerne 2018:42.</ref>		Frem til [[1950]] var folk på Sanna [[leilending]]er under [[Husbygodset]]. De eiet dermed ikke brukene sine, men betalte årlig avgift for å bebo og drive jorden. Selv om [[bygsel]]avgiften var beskjeden, økte misnøyen med leilendingevesenet. Før [[andre verdenskrig]] fantes det spredte forsøk på frikjøp, som da Martin Olsen i [[1932]] søkte [[Træna herredsstyre]] om å ekspropriere tomten [[Sandbakken (Træna gnr. 4/60)\|Sandbakken]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1932]]. «Træna herredsstyre.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19320621_39_47_1}}</ref> Men herredsstyret var nølende. Noen søknader ble avvist, mens andre ble satt på vent. Først etter [[1945]] kom det til handling. Et etter et ble brukene på Sanna innløst, og i [[1950]] var alle unntatt to bruk i [[selveie]].<ref>Matrikkelutkastet 1950.</ref> Selv om det i noen tilfeller var uenighet om beløpets størrelse, fikk enkefru Gidtske erstatning etter [[Grunnloven]].<ref>Nordenstjerne 2018:42.</ref>

	Det var ingen vesentlig misnøye med Husbygodset som sådant, som var mildere enn mange andre [[godseier]]e i [[Nord-Norge\|landsdelen]]. Folkevenner kan de neppe kalles, men de behandlet heller ikke leilendinger umenneskelig, herunder som rene inntekter eller utgifter. Blant annet unnlot de å inndrive bygselavgift fra folk som var for syke til å betale.<ref>Nordenstjerne 2018:30.</ref> Familien Christensen var opprinnelig [[Handelsmann\|nordlandshandlere]] og [[Skipper\|-skippere]], mens etterfølgerne i familien Gidtske stammet fra en [[døvelærer]] i [[Trondheim]]. Dermed manglet de den aristokratiske distansen som visse godseiere hadde til undersåttene.		I etterkrigsårene skulle brukerne selv få erfare hva lovverket om [[ekspropriasjon]] kunne anvendes til. Stat og kommune tok seg godt til rette på Sanna. Mye land ble overtatt, ofte med minimal kompensasjon.<ref>Nordenstjerne 2018:44.</ref> Blant annet gikk [[Forsvarsdepartementet]] inn for å anlegge [[Radarstasjonen på Sanna\|radarstasjon]] på [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]]. [[Træna kommune]] ville på sin side ha uttak av vann, mens [[Lurøy-Rødøy Kraftverk]] la kraftlinjer. Allerede i [[1956]] ble en vannåre tvangsavstått til fordel for [[Sanna vannverk]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1956]]. [[10. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19560810_63_60_1}}</ref> Og mens det vanligvis ikke var snakk om formell ekspropriasjon, gikk brukerne ofte tapende ut av [[skjønn]] og [[overskjønn]]. I saken om radarstasjon ble både erstatning for avstått grunn og erstatning for skader på beitemark vesentlig lavere enn brukerne var innstilt på. Dette var kanskje prisen å betale for moderne infrastruktur, og hvis man tar i betraktning at Sanna så vel fikk innlagt vann og strøm som opprustet havn, vei og tunnel, fikk brukerne kanskje mer enn de selv gav.

	I etterkrigsårene skulle brukerne selv få erfare hva lovverket om [[ekspropriasjon]] kunne anvendes til. Stat og kommune tok seg godt til rette på Sanna. Mye land ble overtatt, ofte med minimal kompensasjon.<ref>Nordenstjerne 2018:44.</ref> Blant annet gikk [[Forsvarsdepartementet]] inn for å anlegge [[Radarstasjonen på Sanna\|radarstasjon]] på [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]]. [[Træna kommune]] ville på sin side ha uttak av vann, mens [[Lurøy-Rødøy Kraftverk]] la kraftlinjer. Allerede i [[1956]] ble en vannåre tvangsavstått til fordel for [[Sanna vannverk]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1956]]. [[10. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19560810_63_60_1}}</ref> Og mens det vanligvis ikke var snakk om formell ekspropriasjon, gikk brukerne ofte tapende ut av [[skjønn]] og [[overskjønn]]. I saken om radarstasjon ble både erstatning for avstått grunn og erstatning for skader på beitemark vesentlig lavere enn brukerne var innstilt på. Dette var kanskje prisen å betale for moderne infrastruktur, og hvis man tar i betraktning at Sanna så vel fikk innlagt vann og strøm som opprustet havn, vei og tunnel, fikk brukerne ~~i grunn~~ kanskje mer enn de selv gav.

	Frivillige salg fant også sted. Etter forhandling mellom [[Karl Vibe-Müller]] og grunneierne fikk [[Tromsø Museum]] i [[1973]] kjøpe [[Kirkhellaren]] med omliggende land. Det ble i alt gitt 115.000 kroner for 87.700 m² land.<ref>Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.</ref><ref>Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.</ref> Grunneierne på Sanna var ikke kjent for å gi fra seg viktig beite- eller slåtteland, som det allerede var knapphet på. Derfor må salget også ha bygget på forståelse for den enestående arkeologiske attraksjonen som Kirkhellaren var.		Frivillige salg fant også sted. Etter forhandling mellom [[Karl Vibe-Müller]] og grunneierne fikk [[Tromsø Museum]] i [[1973]] kjøpe [[Kirkhellaren]] med omliggende land. Det ble i alt gitt 115.000 kroner for 87.700 m² land.<ref>Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.</ref><ref>Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.</ref> Grunneierne på Sanna var ikke kjent for å gi fra seg viktig beite- eller slåtteland, som det allerede var knapphet på. Derfor må salget også ha bygget på forståelse for den enestående arkeologiske attraksjonen som Kirkhellaren var.

Cnyborg: lenkeretting

2023-01-16T12:37:28Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 12:37
Linje 17:		Linje 17:

	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png\|ra venstre sees fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet sees [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png\|ra venstre sees fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet sees [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].}}</includeonly>
	'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] ~~[[Maskulinum\|m~~.~~]] [[Pluralis\|pl~~.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.		'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] hankjø. flert. ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.

	Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]). </onlyinclude><ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].		Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]). </onlyinclude><ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].

	<onlyinclude>Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger [[Trænfjellan]] 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.</onlyinclude>		<onlyinclude>Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger [[Trænfjellan]] 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.</onlyinclude>

Kallrustad på 14. apr. 2020 kl. 08:40

2020-04-14T08:40:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 08:40
Linje 19:		Linje 19:
	'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.		'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.

	Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]).<ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].		Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]). </onlyinclude><ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].

	Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger [[Trænfjellan]] 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.		<onlyinclude>Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger [[Trænfjellan]] 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.</onlyinclude>

	De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti [[hustuft]]er, som blant annet er fra [[eldre stenalder]]. Det er tenkelig at Træna i [[vikingetiden]] hørte til maktområdet til [[sysselmann]] [[Åsmund Grankjellsson]] på [[Dønnesgodset\|Dønnes]] eller til [[høvding]] [[Hårek av Tjøtta\|Hårek]] på [[Tjøttagodset\|Tjøtta]]. På [[1200-tallet]] var Sanna sete for hirdmennene [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]]. Senest fra [[1400-tallet]] hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen [[skatt]]einnkrever der, og i [[1537]] gikk Sanna over til kongen. Fra [[1666]] til [[1949]] var Sanna, i likhet med andre [[gårder i Træna]], del av [[Trængodset]].		De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti [[hustuft]]er, som blant annet er fra [[eldre stenalder]]. Det er tenkelig at Træna i [[vikingetiden]] hørte til maktområdet til [[sysselmann]] [[Åsmund Grankjellsson]] på [[Dønnesgodset\|Dønnes]] eller til [[høvding]] [[Hårek av Tjøtta\|Hårek]] på [[Tjøttagodset\|Tjøtta]]. På [[1200-tallet]] var Sanna sete for hirdmennene [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]]. Senest fra [[1400-tallet]] hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen [[skatt]]einnkrever der, og i [[1537]] gikk Sanna over til kongen. Fra [[1666]] til [[1949]] var Sanna, i likhet med andre [[gårder i Træna]], del av [[Trængodset]].

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2020-04-14T08:37:10Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 08:37
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png		\| bilde = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Fra venstre sees fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet sees [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]]		\| bildetekst = Fra venstre sees fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet sees [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].
	\| altnavn = Sande		\| altnavn = Sande
	\| førstnevnt = om. [[1220]]<ref>Jf. ''[[Den yngre edda]]''.</ref>		\| førstnevnt = om. [[1220]]<ref>Jf. ''[[Den yngre edda]]''.</ref>
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

			<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png\|ra venstre sees fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet sees [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]].}}</includeonly>
	'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.		'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.

Linje 507:		Linje 508:
	[[Kategori:Træna kommune]]		[[Kategori:Træna kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F2}}
	{{Artikkelkoord\|66.507097\|N\|12.054035\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|66.507097\|N\|12.054035\|Ø}}

Andreas Mar-Nor på 12. okt. 2018 kl. 19:33

2018-10-12T19:33:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2018 kl. 19:33
Linje 80:		Linje 80:

	=== 1800-1849 ===		=== 1800-1849 ===
	{{Thumb\|Sanna Sande Træna 1801 alder kjønn.png\|~~Innbyggertall fordelt på~~ alder og kjønn i [[1801]]}}		{{Thumb\|Sanna Sande Træna 1801 alder kjønn.png\|Sannas populasjonsstruktur pr. alder og kjønn i [[1801]]}}

	Ved [[folketellingen 1801]] hadde Sanna 78 innbyggere, hvorav 40 menn og 38 kvinner. Tre femtedeler av befolkningen var under tretti. I gruppen 0-14 år var det omtrent like mange gutter og jenter, mens det i gruppen 15-29 år var litt færre jenter. Dette er lett å forklare, for i denne alderen flyttet mange jenter vekk for å gifte seg, mens gutter ble igjen for å delta i jordbruk og fiskeri. Folk på Sanna ble for øvrig ikke veldig gamle. Det var bare sju innbyggere som var seksti år eller eldre.		Ved [[folketellingen 1801]] hadde Sanna 78 innbyggere, hvorav 40 menn og 38 kvinner. Tre femtedeler av befolkningen var under tretti. I gruppen 0-14 år var det omtrent like mange gutter og jenter, mens det i gruppen 15-29 år var litt færre jenter. Dette er lett å forklare, for i denne alderen flyttet mange jenter vekk for å gifte seg, mens gutter ble igjen for å delta i jordbruk og fiskeri. Folk på Sanna ble for øvrig ikke veldig gamle. Det var bare sju innbyggere som var seksti år eller eldre.

Andreas Mar-Nor på 26. jul. 2018 kl. 13:37

2018-07-26T13:37:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 13:37
Linje 20:		Linje 20:
	Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]).<ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].		Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]).<ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].

	Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger ~~Trænfjellene~~ 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.		Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger [[Trænfjellan]] 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.

	De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti [[hustuft]]er, som blant annet er fra [[eldre stenalder]]. Det er tenkelig at Træna i [[vikingetiden]] hørte til maktområdet til [[sysselmann]] [[Åsmund Grankjellsson]] på [[Dønnesgodset\|Dønnes]] eller til [[høvding]] [[Hårek av Tjøtta\|Hårek]] på [[Tjøttagodset\|Tjøtta]]. På [[1200-tallet]] var Sanna sete for hirdmennene [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]]. Senest fra [[1400-tallet]] hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen [[skatt]]einnkrever der, og i [[1537]] gikk Sanna over til kongen. Fra [[1666]] til [[1949]] var Sanna, i likhet med andre [[gårder i Træna]], del av [[Trængodset]].		De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti [[hustuft]]er, som blant annet er fra [[eldre stenalder]]. Det er tenkelig at Træna i [[vikingetiden]] hørte til maktområdet til [[sysselmann]] [[Åsmund Grankjellsson]] på [[Dønnesgodset\|Dønnes]] eller til [[høvding]] [[Hårek av Tjøtta\|Hårek]] på [[Tjøttagodset\|Tjøtta]]. På [[1200-tallet]] var Sanna sete for hirdmennene [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]]. Senest fra [[1400-tallet]] hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen [[skatt]]einnkrever der, og i [[1537]] gikk Sanna over til kongen. Fra [[1666]] til [[1949]] var Sanna, i likhet med andre [[gårder i Træna]], del av [[Trængodset]].

Andreas Mar-Nor på 26. jul. 2018 kl. 11:26

2018-07-26T11:26:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 11:26
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ~~var~~ Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.		'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ble Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.

	Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]).<ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].		Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]).<ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].

Andreas Mar-Nor på 26. jul. 2018 kl. 10:08

2018-07-26T10:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 10:08
Linje 146:		Linje 146:
	I [[1931]] fikk Sanna [[rikstelefon]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1931]]. [[23. oktober]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19311023_38_84_1}}</ref>		I [[1931]] fikk Sanna [[rikstelefon]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1931]]. [[23. oktober]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19311023_38_84_1}}</ref>

	[[Arbeiderpartiet]]s [[Hans Reiersen]] var i [[1936]] på agitasjonstur på Helgeland.<ref>[[Eivind Reiersen\|Reiersen, Eivind]] [[1936]]. «På agitasjon i Helgeland.» ''[[Arbeiderbladet]]'', [[11. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19360811_53_185_1}}</ref> – Kommunen har «upolitisk» borgerlig styre. Arbeiderpartiet har ingen representant i herredstyret, skrev Reiersen om Træna kommune. Likevel fikk nystiftede [[Sanna Arbeiderparti]] 21 medlemmer. – Vi har også fått hull på Selvær, som alltid har vært en fast venstreborg. […] Arbeiderpartiet var en vederstyggelighet, skrev Reiersen.		[[Arbeiderpartiet]]s [[Hans Reiersen]] var i [[1936]] på agitasjonstur på Helgeland.<ref>[[Eivind Reiersen\|Reiersen, Eivind]] [[1936]]. «På agitasjon i Helgeland.» ''[[Arbeiderbladet]]'', [[11. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19360811_53_185_1}}</ref> – Kommunen har «upolitisk» borgerlig styre. Arbeiderpartiet har ingen representant i herredstyret, skrev Reiersen om Træna kommune. Likevel fikk nystiftede [[Sanna Arbeiderparti]] 21 medlemmer. – Vi har også fått hull på Selvær, som alltid har vært en fast venstreborg. Og de som ikke stemte med [[venstre]], stemte med [[høire]]. Arbeiderpartiet var en vederstyggelighet, skrev Reiersen.

	I ''[[Nordlands Avis]]'' den [[30. august]] [[1938]] skrev lurøyfjerdingen [[Johannes Hestman]] et kåseri om [[ærfugl]].<ref>[[Johannes Hestman\|Hestman, Johannes]] [[1938]]. «Ærfuglfredningen og Carl Schøyen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[30. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380830_45_67_1}}</ref> Der fortalte Hestman at en mann på Sanna hadde hatt 1.400 ærfugl; fuglen lå helt inne i bakerovnen. Dette var for øvrig på [[Dun-Sesel]]s tid. Påstanden om 1.400 ærfugl på Sanna fikk mange til å sperre opp øynene. Det at en folkesky fugl ikke bare skulle flokkes rundt husveggene, men til og med ruge inne i ovnen, ble for drøyt. Det var morsomt å lese Hestmans historie, skrev en leser.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. [[13. september]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380913_45_71_1}}</ref> – [M]en når han i „Nordlands Avis“ fornylig meddelte oss, at en mann på Sanna i Træna har „1400 erfugl“ i og omkring sitt hus – da blir det for sterkt å tru! […] At der har vært og er en hel del [[rotte]]r, er kjent nok, men 1400 stkr. „efauel”! Nei takk. Ska’ tru om du ikkje tar feil og må lyg om igjen? Skriv morsomt, men sant! smalt det fra leseren, som tydeligvis hadde latt seg provosere. Samme år ble det for øvrig funnet rester av en [[pingvin]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. «Restene av en av pingvinene fra Røst funnet på Træna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[11. november]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19381111_45_88_1}}</ref> Dyret skal ha stammet fra [[Røst kommune\|Røst]], hvor man mislykket hadde forsøkt å etablere [[Pingvinene på Røst og i Gjesvær\|pingvinkoloni]].		I ''[[Nordlands Avis]]'' den [[30. august]] [[1938]] skrev lurøyfjerdingen [[Johannes Hestman]] et kåseri om [[ærfugl]].<ref>[[Johannes Hestman\|Hestman, Johannes]] [[1938]]. «Ærfuglfredningen og Carl Schøyen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[30. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380830_45_67_1}}</ref> Der fortalte Hestman at en mann på Sanna hadde hatt 1.400 ærfugl; fuglen lå helt inne i bakerovnen. Dette var for øvrig på [[Dun-Sesel]]s tid. Påstanden om 1.400 ærfugl på Sanna fikk mange til å sperre opp øynene. Det at en folkesky fugl ikke bare skulle flokkes rundt husveggene, men til og med ruge inne i ovnen, ble for drøyt. Det var morsomt å lese Hestmans historie, skrev en leser.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. [[13. september]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380913_45_71_1}}</ref> – [M]en når han i „Nordlands Avis“ fornylig meddelte oss, at en mann på Sanna i Træna har „1400 erfugl“ i og omkring sitt hus – da blir det for sterkt å tru! […] At der har vært og er en hel del [[rotte]]r, er kjent nok, men 1400 stkr. „efauel”! Nei takk. Ska’ tru om du ikkje tar feil og må lyg om igjen? Skriv morsomt, men sant! smalt det fra leseren, som tydeligvis hadde latt seg provosere. Samme år ble det for øvrig funnet rester av en [[pingvin]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. «Restene av en av pingvinene fra Røst funnet på Træna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[11. november]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19381111_45_88_1}}</ref> Dyret skal ha stammet fra [[Røst kommune\|Røst]], hvor man mislykket hadde forsøkt å etablere [[Pingvinene på Røst og i Gjesvær\|pingvinkoloni]].

Andreas Mar-Nor på 26. jul. 2018 kl. 09:57

2018-07-26T09:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 09:57
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png		\| bilde = Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Fra venstre sees fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet sees [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt i [[1892]] ~~(omtrent)~~ og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]]		\| bildetekst = Fra venstre sees fjellene [[Gia (Sanna)\|Gia]], [[Gumpen (Sanna)\|Gumpen]], [[Saufjellet (Sanna)\|Saufjellet]], [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. Foran Saufjellet sees [[Kjølen (Sanna)\|Kjølen]] med [[Kirkhellaren]]. Bildene er henholdsvis tatt omtrent i [[1892]] og i [[2012]] på [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]]
	\| altnavn = Sande		\| altnavn = Sande
	\| førstnevnt = om. [[1220]]<ref>Jf. [[Den yngre edda]].</ref>		\| førstnevnt = om. [[1220]]<ref>Jf. ''[[Den yngre edda]]''.</ref>
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Træna kommune\|1835 Træna]]		\| kommune = [[Træna kommune\|1835 Træna]]
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] ~~ble~~ Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem~~, og er herunder sted for øvelser og missiltester~~.		'''[[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]]''' (også ''Sande'', av [[Gammelnorsk\|gno.]] [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''; oppr. ''Træna'', av gno. ''Þriðna''; [[Nederlandsk\|nl.]] ''Traen oog''; [[Latin\|nylat.]] ''Trinacia'') er en [[gård]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. I [[middelalderen]] var Sanna [[hirdmann]]ssete med [[Sandekirke\|egen kirke]]. I [[tidlig nytid]] var Sanna bebodd av [[fiskerbønder]], og var i tillegg [[styrmann]]s- og [[skipper]]sete. Enda senere kom det [[skole]], [[handel]] og [[Poståpneri\|post]]. Sanna med farvann er del av [[NATO]]s kystradarsystem.

	Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]).<ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].		Gården omfatter [[øy]]en Sanna, som er tre [[kvadratkilometer]] stor, samt hundretalls [[holme]]r og [[skjær]]. Fra [[Søholmen (Sanna)\|Søholmen]] med [[Træna fyr]] i sør til [[Kangvadskjæran]] i nord strekker gården seg to [[mil]] (elleve [[nautiske mil]]).<ref>Jf. [[Statens kartverk]].</ref> [[Polarsirkelen]] går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til [[Norskehavet]] i vest, til [[Selvær (Træna gnr. 8)\|Selvær]] i nord og til [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] i øst, foruten til [[Lovund]] i [[Lurøy kommune]] i øst og til [[Skibbåtsvær]] i [[Herøy kommune]] i sør. Til gården hører også [[Sandflesa (Sanna)\|Sandflesa]].
Linje 22:		Linje 22:
	Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellene 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.		Karakteristisk [[natur]] har gjort Sanna til en av [[Helgeland]]s [[severdighet]]er. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellene 338 [[meter]] opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er [[Trænstaven]] et viktig [[landemerke]] langs [[nordfarleden]]. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue [[heller]]e og [[grotte]]r, blant andre [[Kirkhellaren]]. Også hvite sandstrender, [[rullesten]]sfjære og [[jettegryte]]r bidrar til øyens påståtte mystikk.

	De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti [[hustuft]]er, som blant annet er fra [[eldre stenalder]]. Det er tenkelig at Træna i [[vikingetiden]] hørte til maktområdet til [[sysselmann]] [[Åsmund Grankjellsson]] på [[Dønnesgodset\|Dønnes]] eller til [[høvding]] [[Hårek av Tjøtta\|Hårek]] på [[Tjøttagodset\|Tjøtta]]. På [[1200-tallet]] var Sanna sete for ~~[[hirdmenn]]ene~~ [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]]. Senest fra [[1400-tallet]] hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen ~~oppsynsmann der til å innkreve~~ [[skatt]], og i [[1537]] gikk Sanna over til kongen. Fra [[1666]] til [[1949]] var Sanna, i likhet med andre [[gårder i Træna]], del av [[Trængodset]].		De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti [[hustuft]]er, som blant annet er fra [[eldre stenalder]]. Det er tenkelig at Træna i [[vikingetiden]] hørte til maktområdet til [[sysselmann]] [[Åsmund Grankjellsson]] på [[Dønnesgodset\|Dønnes]] eller til [[høvding]] [[Hårek av Tjøtta\|Hårek]] på [[Tjøttagodset\|Tjøtta]]. På [[1200-tallet]] var Sanna sete for hirdmennene [[Olav Dålk]] og [[Jon Sylgja]]. Senest fra [[1400-tallet]] hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen [[skatt]]einnkrever der, og i [[1537]] gikk Sanna over til kongen. Fra [[1666]] til [[1949]] var Sanna, i likhet med andre [[gårder i Træna]], del av [[Trængodset]].

	~~Fra~~ [[~~middelalderen~~]] var Sanna et [[kosmopolitisk]] sentrum langs kysten. [[Danmark\|Dansker]], [[Nederland\|nederlendere]] og [[Skottland\|skotter]] fantes det både på Sanna og på nabogårder som [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] og [[Hikelen (Træna gnr. 3)\|Hikelen]]. Utenlands var Sanna så kjent at øyen hadde eget navn på [[nederlandsk]]. I tillegg kom det tilreisende fiskere fra andre deler av Nordland.		Siden [[høymiddelalderen]] var Sanna et [[kosmopolitisk]] sentrum langs kysten. [[Danmark\|Dansker]], [[Nederland\|nederlendere]], [[Tyskland\|tyskere]] og [[Skottland\|skotter]] fantes det både på Sanna og på nabogårder som [[Husøya (Træna gnr. 1)\|Husøya]] og [[Hikelen (Træna gnr. 3)\|Hikelen]]. Utenlands var Sanna så kjent at øyen hadde eget navn på [[nederlandsk]]. I tillegg kom det tilreisende fiskere fra andre deler av Nordland.

	Dagens [[~~bebyggelse~~]] ~~kalles Sannagården~~, som ~~senest fra [[middelalderen]]~~ er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et halvviktig sted langs [[Helgelandskysten]], har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i [[fiskeri]]ene. [[Forsvaret]], herunder [[NATO]]s [[Radarstasjonen på Sanna\|radarstasjon]], er stort sett eneste arbeidsplass. I sommerhalvåret er Sanna likevel et folksomt sted: i tillegg til folk som har [[hytte]] der, besøkes Sanna både av naturturister, herunder klatrere og padlere, og av kulturturister, herunder [[Trænafestivalen]]~~s publikum~~.		Dagens bebyggelse kalles [[Sannagården]], som i minst tusen år er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et halvviktig sted langs [[Helgelandskysten]], har øyen etter [[1950-årene]] mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i [[fiskeri]]ene. [[Forsvaret]], herunder [[NATO]]s [[Radarstasjonen på Sanna\|radarstasjon]], er stort sett eneste arbeidsplass. I sommerhalvåret er Sanna likevel et folksomt sted: i tillegg til folk som har [[hytte]] der, besøkes Sanna både av naturturister, herunder klatrere og padlere, og av kulturturister, herunder under [[Trænafestivalen]].

	== Etymologi ==		== Etymologi ==
Linje 71:		Linje 71:
	[[Lensregnskap]]er viser at Sanna i [[1647]] hadde sju bofaste brukere.<ref>Skattematrikkelen 1647.</ref> I [[1665]] var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti.<ref name="Hutchinson 1997 p 119"/> Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten.		[[Lensregnskap]]er viser at Sanna i [[1647]] hadde sju bofaste brukere.<ref>Skattematrikkelen 1647.</ref> I [[1665]] var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti.<ref name="Hutchinson 1997 p 119"/> Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten.

	I slutten av [[1600-tallet]] arbeidet [[Jonas Ramus]] med en teori om at handlingene i det greske oldtidsverket ''[[Odysseen]]'' av Homer egentlig fant sted i [[~~Nordland~~]]. Verkets helteskikkelse Ulysses var den samme som guden [[Odin]], mente Ramus, mens [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia ~~Thrinacia~~] ~~slett ikke var trekantformede Sicilia (som også heter~~ [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria ~~Trinacria~~]~~), men Sanna i Træna~~. – Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi, skrev Ramus i boken ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1713]]).<ref>Ramus 1713:137.</ref> Dette kan saktens stemme, men bør ansees som ubevist og som mindre sannsynlig.		I slutten av [[1600-tallet]] arbeidet [[Jonas Ramus]] med en teori om at handlingene i det greske oldtidsverket ''[[Odysseen]]'' av Homer egentlig fant sted i [[Hålogaland]]. Verkets helteskikkelse Ulysses var den samme som guden [[Odin]], mente Ramus, mens Thrinacia slett ikke var trekantformede Sicilia, som også heter Trinacria, men Sanna i Træna.<ref>''Wikipedia''. «Thrinacia». https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Senest besøkt [[26. juli]] [[2018]].</ref><ref>''Wikipedia''. «Trinacria». https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Senest besøkt [[26. juli]] [[2018]].</ref> – Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi, skrev Ramus i boken ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1713]]).<ref>Ramus 1713:137.</ref> Dette kan saktens stemme, men bør ansees som ubevist og som mindre sannsynlig.

	Fra [[1700]] vokste antallet bruk fra fem til elleve.<ref name="Hutchinson 1997 p 163"/> Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.		Fra [[1700]] vokste antallet bruk fra fem til elleve.<ref name="Hutchinson 1997 p 163"/> Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.

Andreas Mar-Nor på 20. jul. 2018 kl. 08:46

2018-07-20T08:46:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2018 kl. 08:46
Linje 33:		Linje 33:
	Øyens navn var opprinnelig Træna ([[Gammelnorsk\|gno.]] ''Þriðna'', jf. ''þrír'' ɔ: tallet tre), som er utledet fra fjellene [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. I [[middelalderen]] ble gården hetende ''Sande'' (gno. [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''),<ref name="Rygh Sande"/> som senest fra [[1700-tallet]] også skrives ''Sanna''.		Øyens navn var opprinnelig Træna ([[Gammelnorsk\|gno.]] ''Þriðna'', jf. ''þrír'' ɔ: tallet tre), som er utledet fra fjellene [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. I [[middelalderen]] ble gården hetende ''Sande'' (gno. [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''),<ref name="Rygh Sande"/> som senest fra [[1700-tallet]] også skrives ''Sanna''.

	For [[nederlandsk]]e [[sjøfolk]] kjennes øyen historisk som ''Traen oog'' (tidligere ''Traen ooch'', ''Tranogh'' med mer; [[Norsk\|no.]] ''Trænas øy''). Øyen har også navn på [[Latin\|nylatin]], nemlig [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Trinacia], som først nevnes i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:154.</ref> Dette er et navn som Sanna deler med [[italiensk]]e Sicilia, som på grunn av sin trekantform kalles [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Trinacria].		For [[nederlandsk]]e [[sjøfolk]] kjennes øyen historisk som ''Traen oog'' (tidligere ''Traen ooch'', ''Tranogh'' med mer; [[Norsk\|no.]] ''Trænas øy''). Øyen har også navn på [[Latin\|nylatin]], nemlig [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Trinacia], som først nevnes i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:154.</ref> Dette er et navn som Sanna deler med [[italiensk]]e Sicilia, som på grunn av sin trekantform kalles [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Trinacria]. Navnet uttales opphavelig med <nowiki>/k/</nowiki>.<ref>Liddell, Henry George & Robert Scott 1889. «Θρινακίη». I: ''An Intermediate Greek-English Lexicon'', redigert av Henry George Liddell og Robert Scott. Oxford: Clarendon Press. http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3D*qrinaki%2Fh</ref>

	{{Sitat\|Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi\|[[Jonas Ramus]] ([[1713]])<ref>Ramus 1713:137.</ref>}}		{{Sitat\|Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi\|[[Jonas Ramus]] ([[1713]])<ref>Ramus 1713:137.</ref>}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 10:08
Linje 146:		Linje 146:
	I [[1931]] fikk Sanna [[rikstelefon]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1931]]. [[23. oktober]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19311023_38_84_1}}</ref>		I [[1931]] fikk Sanna [[rikstelefon]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1931]]. [[23. oktober]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19311023_38_84_1}}</ref>

	[[Arbeiderpartiet]]s [[Hans Reiersen]] var i [[1936]] på agitasjonstur på Helgeland.<ref>[[Eivind Reiersen\|Reiersen, Eivind]] [[1936]]. «På agitasjon i Helgeland.» ''[[Arbeiderbladet]]'', [[11. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19360811_53_185_1}}</ref> – Kommunen har «upolitisk» borgerlig styre. Arbeiderpartiet har ingen representant i herredstyret, skrev Reiersen om Træna kommune. Likevel fikk nystiftede [[Sanna Arbeiderparti]] 21 medlemmer. – Vi har også fått hull på Selvær, som alltid har vært en fast venstreborg. […] Arbeiderpartiet var en vederstyggelighet, skrev Reiersen.		[[Arbeiderpartiet]]s [[Hans Reiersen]] var i [[1936]] på agitasjonstur på Helgeland.<ref>[[Eivind Reiersen\|Reiersen, Eivind]] [[1936]]. «På agitasjon i Helgeland.» ''[[Arbeiderbladet]]'', [[11. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19360811_53_185_1}}</ref> – Kommunen har «upolitisk» borgerlig styre. Arbeiderpartiet har ingen representant i herredstyret, skrev Reiersen om Træna kommune. Likevel fikk nystiftede [[Sanna Arbeiderparti]] 21 medlemmer. – Vi har også fått hull på Selvær, som alltid har vært en fast venstreborg. Og de som ikke stemte med [[venstre]], stemte med [[høire]]. Arbeiderpartiet var en vederstyggelighet, skrev Reiersen.

	I ''[[Nordlands Avis]]'' den [[30. august]] [[1938]] skrev lurøyfjerdingen [[Johannes Hestman]] et kåseri om [[ærfugl]].<ref>[[Johannes Hestman\|Hestman, Johannes]] [[1938]]. «Ærfuglfredningen og Carl Schøyen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[30. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380830_45_67_1}}</ref> Der fortalte Hestman at en mann på Sanna hadde hatt 1.400 ærfugl; fuglen lå helt inne i bakerovnen. Dette var for øvrig på [[Dun-Sesel]]s tid. Påstanden om 1.400 ærfugl på Sanna fikk mange til å sperre opp øynene. Det at en folkesky fugl ikke bare skulle flokkes rundt husveggene, men til og med ruge inne i ovnen, ble for drøyt. Det var morsomt å lese Hestmans historie, skrev en leser.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. [[13. september]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380913_45_71_1}}</ref> – [M]en når han i „Nordlands Avis“ fornylig meddelte oss, at en mann på Sanna i Træna har „1400 erfugl“ i og omkring sitt hus – da blir det for sterkt å tru! […] At der har vært og er en hel del [[rotte]]r, er kjent nok, men 1400 stkr. „efauel”! Nei takk. Ska’ tru om du ikkje tar feil og må lyg om igjen? Skriv morsomt, men sant! smalt det fra leseren, som tydeligvis hadde latt seg provosere. Samme år ble det for øvrig funnet rester av en [[pingvin]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. «Restene av en av pingvinene fra Røst funnet på Træna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[11. november]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19381111_45_88_1}}</ref> Dyret skal ha stammet fra [[Røst kommune\|Røst]], hvor man mislykket hadde forsøkt å etablere [[Pingvinene på Røst og i Gjesvær\|pingvinkoloni]].		I ''[[Nordlands Avis]]'' den [[30. august]] [[1938]] skrev lurøyfjerdingen [[Johannes Hestman]] et kåseri om [[ærfugl]].<ref>[[Johannes Hestman\|Hestman, Johannes]] [[1938]]. «Ærfuglfredningen og Carl Schøyen.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[30. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380830_45_67_1}}</ref> Der fortalte Hestman at en mann på Sanna hadde hatt 1.400 ærfugl; fuglen lå helt inne i bakerovnen. Dette var for øvrig på [[Dun-Sesel]]s tid. Påstanden om 1.400 ærfugl på Sanna fikk mange til å sperre opp øynene. Det at en folkesky fugl ikke bare skulle flokkes rundt husveggene, men til og med ruge inne i ovnen, ble for drøyt. Det var morsomt å lese Hestmans historie, skrev en leser.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. [[13. september]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19380913_45_71_1}}</ref> – [M]en når han i „Nordlands Avis“ fornylig meddelte oss, at en mann på Sanna i Træna har „1400 erfugl“ i og omkring sitt hus – da blir det for sterkt å tru! […] At der har vært og er en hel del [[rotte]]r, er kjent nok, men 1400 stkr. „efauel”! Nei takk. Ska’ tru om du ikkje tar feil og må lyg om igjen? Skriv morsomt, men sant! smalt det fra leseren, som tydeligvis hadde latt seg provosere. Samme år ble det for øvrig funnet rester av en [[pingvin]].<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1938]]. «Restene av en av pingvinene fra Røst funnet på Træna.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[11. november]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19381111_45_88_1}}</ref> Dyret skal ha stammet fra [[Røst kommune\|Røst]], hvor man mislykket hadde forsøkt å etablere [[Pingvinene på Røst og i Gjesvær\|pingvinkoloni]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2018 kl. 08:46
Linje 33:		Linje 33:
	Øyens navn var opprinnelig Træna ([[Gammelnorsk\|gno.]] ''Þriðna'', jf. ''þrír'' ɔ: tallet tre), som er utledet fra fjellene [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. I [[middelalderen]] ble gården hetende ''Sande'' (gno. [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''),<ref name="Rygh Sande"/> som senest fra [[1700-tallet]] også skrives ''Sanna''.		Øyens navn var opprinnelig Træna ([[Gammelnorsk\|gno.]] ''Þriðna'', jf. ''þrír'' ɔ: tallet tre), som er utledet fra fjellene [[Mjåtinden (Sanna)\|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)\|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. I [[middelalderen]] ble gården hetende ''Sande'' (gno. [[Maskulinum\|m.]] [[Pluralis\|pl.]] ''Sandar''),<ref name="Rygh Sande"/> som senest fra [[1700-tallet]] også skrives ''Sanna''.

	For [[nederlandsk]]e [[sjøfolk]] kjennes øyen historisk som ''Traen oog'' (tidligere ''Traen ooch'', ''Tranogh'' med mer; [[Norsk\|no.]] ''Trænas øy''). Øyen har også navn på [[Latin\|nylatin]], nemlig [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Trinacia], som først nevnes i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:154.</ref> Dette er et navn som Sanna deler med [[italiensk]]e Sicilia, som på grunn av sin trekantform kalles [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Trinacria].		For [[nederlandsk]]e [[sjøfolk]] kjennes øyen historisk som ''Traen oog'' (tidligere ''Traen ooch'', ''Tranogh'' med mer; [[Norsk\|no.]] ''Trænas øy''). Øyen har også navn på [[Latin\|nylatin]], nemlig [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Trinacia], som først nevnes i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:154.</ref> Dette er et navn som Sanna deler med [[italiensk]]e Sicilia, som på grunn av sin trekantform kalles [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Trinacria]. Navnet uttales opphavelig med <nowiki>/k/</nowiki>.<ref>Liddell, Henry George & Robert Scott 1889. «Θρινακίη». I: ''An Intermediate Greek-English Lexicon'', redigert av Henry George Liddell og Robert Scott. Oxford: Clarendon Press. http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3D*qrinaki%2Fh</ref>

	{{Sitat\|Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi\|[[Jonas Ramus]] ([[1713]])<ref>Ramus 1713:137.</ref>}}		{{Sitat\|Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi\|[[Jonas Ramus]] ([[1713]])<ref>Ramus 1713:137.</ref>}}