Sanna beitestyre - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 30. mai 2018 kl. 04:53

2018-05-30T04:53:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 04:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]~~ens~~ vedtak av den [[28. september]] [[1963]].		'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[Nord-Helgeland jordskifterett]]s vedtak av den [[28. september]] [[1963]] og med ikrafttreden den [[2. desember]] samme år.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Beitestyre for småfe ==		== Beitestyre for småfe ==
	Beitestyret for småfe har samme innretning og følger samme regler som for storfe. Myndigheten til beitestyret for småfe begrenser seg til småfebeiteområde 1 (Søndre fjellpart), og omfatter med andre ord ikke småfebeiteområde 2 (Nordre fjellpart), som hører til bruk nr. 1, 3, 10 og 15. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte sauer, det vil si:		Beitestyret for småfe har samme innretning og følger samme regler som det for storfe. Myndigheten til beitestyret for småfe begrenser seg til småfebeiteområde 1 (Søndre fjellpart), og omfatter med andre ord ikke småfebeiteområde 2 (Nordre fjellpart), som hører til bruk nr. 1, 3, 10 og 15. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte sauer, det vil si:

	* 25 stemmer for bruk nr. 2, 4-7 og 14		* 25 stemmer for bruk nr. 2, 4-7 og 14
Linje 67:		Linje 67:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Jordskifterettsbok A 21 for Nord-Helgeland jordskiftesokn. Sak nr. 17/1960. Møte av den 27. og 28. september 1963.		* Jordskifterettsbok A 21 for Nord-Helgeland jordskiftesokn. Sak nr. 17/1960. Møte av den 27. og 28. september 1963.
	* ~~Forskjellige~~ kart		* forskjellige kart

	~~{{DEFAULTSORT:Sanna beitestyre}}~~

	{{Sanna (Træna gnr. 4)}}		{{Sanna (Træna gnr. 4)}}

			{{DEFAULTSORT:Sanna beitestyre}}
	[[Kategori:Etableringer i 1963]]		[[Kategori:Etableringer i 1963]]
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
	[[Kategori:Træna kommune]]		[[Kategori:Træna kommune]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 17. feb. 2018 kl. 10:34

2018-02-17T10:34:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2018 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna, gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]ens vedtak av den [[28. september]] [[1963]].		'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]ens vedtak av den [[28. september]] [[1963]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	For å oppnå hensiktsmessig ordning av [[beite]]forholdene i [[Sanna (Træna, gnr. 4)\|Sannas]] [[utmark]], besluttet [[jordskifterett]]en i [[1963]] å skille [[storfe]] og [[småfe]] fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved [[Trænstaven]]s nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.		For å oppnå hensiktsmessig ordning av [[beite]]forholdene i [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sannas]] [[utmark]], besluttet [[jordskifterett]]en i [[1963]] å skille [[storfe]] og [[småfe]] fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved [[Trænstaven]]s nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.

	== Beitestyre for storfe ==		== Beitestyre for storfe ==

Andreas Mar-Nor på 14. feb. 2018 kl. 10:52

2018-02-14T10:52:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2018 kl. 10:52
Linje 70:		Linje 70:

	{{DEFAULTSORT:Sanna beitestyre}}		{{DEFAULTSORT:Sanna beitestyre}}

			{{Sanna (Træna gnr. 4)}}

	[[Kategori:Etableringer i 1963]]		[[Kategori:Etableringer i 1963]]
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
	[[Kategori:Træna kommune]]		[[Kategori:Træna kommune]]

Andreas Mar-Nor på 27. okt. 2017 kl. 05:16

2017-10-27T05:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 05:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna, ~~g.nr~~. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]ens vedtak av den [[28. september]] [[1963]].		'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna, gnr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]ens vedtak av den [[28. september]] [[1963]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	For å oppnå hensiktsmessig ordning av [[beite]]forholdene i [[Sanna (Træna, ~~g.nr~~. 4)\|Sannas]] [[utmark]], besluttet [[jordskifterett]]en i [[1963]] å skille [[storfe]] og [[småfe]] fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved [[Trænstaven]]s nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.		For å oppnå hensiktsmessig ordning av [[beite]]forholdene i [[Sanna (Træna, gnr. 4)\|Sannas]] [[utmark]], besluttet [[jordskifterett]]en i [[1963]] å skille [[storfe]] og [[småfe]] fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved [[Trænstaven]]s nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.

	== Beitestyre for storfe ==		== Beitestyre for storfe ==

Andreas Mar-Nor på 18. okt. 2017 kl. 08:21

2017-10-18T08:21:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 08:21
Linje 24:		Linje 24:

	== Retter og plikter ==		== Retter og plikter ==
	Hvis samlet antall kyr på beite når 25 stykk, trer det inn begrensninger på hvor mange dyr hvert bruk får ha der. Unge dyr regnes i denne forbindelsen som en halv ku. Det finnes også begrensninger for ~~for antall sauer~~, uavhengig av samlet antall sauer på beite på Nordre fjellpart. Med sau menes vinterfødte dyr, slik at begrensningene ikke teller dyr som fødes «etter [[1. januar]]» i beiteåret. Videre har bruk som ikke holder storfe, rett til å ha fire sauer på Søndre fjellpart for hver ku.		Hvis samlet antall kyr på beite når 25 stykk, trer det inn begrensninger på hvor mange dyr hvert bruk får ha der. Unge dyr regnes i denne forbindelsen som en halv ku. Det finnes også begrensninger for småfe, uavhengig av samlet antall sauer på beite på Nordre fjellpart. Med sau menes vinterfødte dyr, slik at begrensningene ikke teller dyr som fødes «etter [[1. januar]]» i beiteåret. Videre har bruk som ikke holder storfe, rett til å ha fire sauer på Søndre fjellpart for hver ku.

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

Andreas Mar-Nor på 18. okt. 2017 kl. 08:19

2017-10-18T08:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna, g.nr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]ens vedtak av den [[28. september]] [[1963]].		'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna, g.nr. 4)\|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]ens vedtak av den [[28. september]] [[1963]].

	== ~~Historikk~~ ==		== Bakgrunn ==
	For å oppnå hensiktsmessig ordning av [[beite]]forholdene i [[Sanna (Træna, g.nr. 4)\|Sannas]] [[utmark]], besluttet [[jordskifterett]]en i [[1963]] å skille [[storfe]] og [[småfe]] fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved [[Trænstaven]]s nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.		For å oppnå hensiktsmessig ordning av [[beite]]forholdene i [[Sanna (Træna, g.nr. 4)\|Sannas]] [[utmark]], besluttet [[jordskifterett]]en i [[1963]] å skille [[storfe]] og [[småfe]] fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved [[Trænstaven]]s nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.

Andreas Mar-Nor på 18. okt. 2017 kl. 08:17

2017-10-18T08:17:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 08:17
Linje 14:		Linje 14:

	== Beitestyre for småfe ==		== Beitestyre for småfe ==
	Beitestyret for småfe har samme innretning og følger samme regler som for storfe. Myndigheten til beitestyret for småfe begrenser seg til ~~småbeiteområde~~ 1 (Søndre fjellpart), og omfatter med andre ord ikke ~~småbeiteområde~~ 2 (Nordre fjellpart), som hører til bruk nr. 1, 3, 10 og 15. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte sauer, det vil si:		Beitestyret for småfe har samme innretning og følger samme regler som for storfe. Myndigheten til beitestyret for småfe begrenser seg til småfebeiteområde 1 (Søndre fjellpart), og omfatter med andre ord ikke småfebeiteområde 2 (Nordre fjellpart), som hører til bruk nr. 1, 3, 10 og 15. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte sauer, det vil si:

	* 25 stemmer for bruk nr. 2, 4-7 og 14		* 25 stemmer for bruk nr. 2, 4-7 og 14

Andreas Mar-Nor: Ny.

2017-10-18T07:47:33Z

Ny.

Ny side

'''[[Sanna beitestyre]]''' er navnet på to organer på [[gård]]en [[Sanna (Træna, g.nr. 4)|Sanna]] i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Beitestyrene ble opprettet ved [[jordskifterett]]ens vedtak av den [[28. september]] [[1963]].

== Historikk ==
For å oppnå hensiktsmessig ordning av [[beite]]forholdene i [[Sanna (Træna, g.nr. 4)|Sannas]] [[utmark]], besluttet [[jordskifterett]]en i [[1963]] å skille [[storfe]] og [[småfe]] fra hverandre ved at storfebeitet ble anbrakt i området under Kjølen, mens småfebeitet ble fordelt på Nordre fjellpart ved [[Trænstaven]]s nordøstre fot og på Søndre fjellpart derfra til Ytternøvvika. Hensikten var å tillate mer intensiv drift av storfebeitet, blant annet ved gjødsling og annen kultivering.

== Beitestyre for storfe ==
Beitestyret for storfe har tre medlemmer som med vanlig stemmeflertall velges for tre år av gangen. Beiteberettigede, det vil si eiere av bruk nr. 1-12 og 14-15, er valgbare. Styrets oppgaver er å ta opp spørsmål som angår storfebeitet på Sanna, blant annet beitetid, beitebelegg, beiting med andre dyreslag, gjerdehold, kultivering med mer. Dertil skal styret utarbeide forslag til tiltak samt beregne utgifter og kreve nødvendig betaling.

Beitestyret velges av beiteberettigede på møte som samtlige berettigede har mottatt innkalling til. Samme fremgangsmåte gjelder blant annet ved behandling av forslag fra styret. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte kyr, det vil si:

* 2 stemmer for bruk nr. 1-2, 4-10 og 14
* 1,5 stemme for bruk nr. 11-12
* 1 stemme for bruk nr. 3 og 15

== Beitestyre for småfe ==
Beitestyret for småfe har samme innretning og følger samme regler som for storfe. Myndigheten til beitestyret for småfe begrenser seg til småbeiteområde 1 (Søndre fjellpart), og omfatter med andre ord ikke småbeiteområde 2 (Nordre fjellpart), som hører til bruk nr. 1, 3, 10 og 15. Hvert bruk har like mange stemmer som det har antall tillatte sauer, det vil si:

* 25 stemmer for bruk nr. 2, 4-7 og 14
* 22 stemmer for nr. 8-9
* 21 stemmer for nr. 1
* 18 stemmer for nr. 10-11
* 17 stemmer for nr. 12
* 10 stemmer for nr. 3 og 15

== Retter og plikter ==
Hvis samlet antall kyr på beite når 25 stykk, trer det inn begrensninger på hvor mange dyr hvert bruk får ha der. Unge dyr regnes i denne forbindelsen som en halv ku. Det finnes også begrensninger for for antall sauer, uavhengig av samlet antall sauer på beite på Nordre fjellpart. Med sau menes vinterfødte dyr, slik at begrensningene ikke teller dyr som fødes «etter [[1. januar]]» i beiteåret. Videre har bruk som ikke holder storfe, rett til å ha fire sauer på Søndre fjellpart for hver ku.

{| class="wikitable sortable"
|-
! Bruk !! Storfe !! Småfe 1 !! Småfe 2
|-
| 1835-4/1 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|21 sauer ||align="right"|4 sauer
|-
| 1835-4/2 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|25 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/3 ||align="right"|1 ku ||align="right"|10 sauer ||align="right"|2 sauer
|-
| 1835-4/4 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|25 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/5 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|25 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/6 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|25 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/7 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|25 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/8 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|22 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/9 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|22 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/10 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|18 sauer ||align="right"|4 sauer
|-
| 1835-4/11 ||align="right"|1,5 ku ||align="right"|18 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/12 ||align="right"|1,5 ku ||align="right"|17 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/14 ||align="right"|2 kyr ||align="right"|25 sauer ||align="right"|
|-
| 1835-4/15 ||align="right"|1 ku ||align="right"|10 sauer ||align="right"|2 sauer
|-
| Sum ||align="right"|25 kyr ||align="right"|288 sauer ||align="right"|12 sauer
|}

I tillegg kan hvert av bruk nr. 1, 6, 7 og 14 ha 1 sau på Bussøyan, 1 sau på Laukøya og 1-4 sauer på Storarværet. Hvert av bruk nr. 1 og 6 kan i partallsår ha 1 sau på Visværet, mens tilsvarende i oddetallsår gjelder for bruk nr. 7 og 14. Hvert av bruk nr. 7 og 14 kan i partallsår ha 1 sau på Storraudholmen (Rauholmen), mens tilsvarende i oddetallsår gjelder for bruk nr. 1 og 6. Disse områdene får ikke benyttes til slått.

Bruk nr. 1-9, 11 og 14-15 har gjerdeplikt på storfebeitet, mens bruk nr. 10 og 12 henholdsvis har gjerdeplikt på Nordre fjellpart og på Søndre fjellpart.

== Kilder ==
* Jordskifterettsbok A 21 for Nord-Helgeland jordskiftesokn. Sak nr. 17/1960. Møte av den 27. og 28. september 1963.
* Forskjellige kart

{{DEFAULTSORT:Sanna beitestyre}}

[[Kategori:Etableringer i 1963]]
[[Kategori:Husdyrbruk]]
[[Kategori:Træna kommune]]