Saude Bruk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: pirk

2023-08-02T07:40:26Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:40
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Sauherad]]		[[Kategori:Sauherad]]
	[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]		[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]


	* Arkiv etter Saude Bruk, Evju bygdetun.		* Arkiv etter Saude Bruk, Evju bygdetun.
	* Dalland, Øystein: ''Telemark : i lys av vannet''. Utg. Landbruksforl.. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091506076}}.		* Dalland, Øystein: ''Telemark : i lys av vannet''. Utg. Landbruksforl.. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091506076}}.

	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:29:15Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:29
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Sauherad]]		[[Kategori:Sauherad]]
	[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]		[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~

	* Arkiv etter Saude Bruk, Evju bygdetun.		* Arkiv etter Saude Bruk, Evju bygdetun.

Cnyborg på 1. feb. 2023 kl. 13:57

2023-02-01T13:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 13:57
Linje 34:		Linje 34:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~{{Trenger kilder}}~~
	[[kategori:Møller]]		[[kategori:Møller]]
	[[Kategori:Etableringsår ukjent]]		[[Kategori:Etableringsår ukjent]]
Linje 41:		Linje 40:
	[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]		[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

			* Arkiv etter Saude Bruk, Evju bygdetun.
			* Dalland, Øystein: ''Telemark : i lys av vannet''. Utg. Landbruksforl.. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091506076}}.

	{{nn}}		{{nn}}

Marianne Wiig: trenger kilder

2021-05-25T10:35:22Z

trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 10:35
Linje 34:		Linje 34:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			{{Trenger kilder}}
	*??

	[[kategori:Møller]]		[[kategori:Møller]]
	[[Kategori:Etableringsår ukjent]]		[[Kategori:Etableringsår ukjent]]

Kallrustad: kilde?

2021-05-18T06:20:15Z

kilde?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 06:20
Linje 32:		Linje 32:

	Et sagbruk med [[kjerrat]] var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i to etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.		Et sagbruk med [[kjerrat]] var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i to etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.

			== Kilder og litteratur ==

			*??

	[[kategori:Møller]]		[[kategori:Møller]]

Torebjorn på 17. mai 2021 kl. 20:42

2021-05-17T20:42:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 20:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks arkiv		{{Infoboks arkiv
	\| målform =nn		\| målform =nn
	\| navn =		\| navn =Saude Bruk arkiv
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| arkivinstitusjon =Evju Bygdetun		\| arkivinstitusjon =Evju Bygdetun
	\| arkivid =~~Saude Bruk arkiv~~		\| arkivid =EBK-P-103
	\| sti =		\| sti =
	\| arkivskaper =		\| arkivskaper =

Marianne Wiig: lenker, avsnitt, la sluttår i innledningen

2021-05-12T10:31:48Z

lenker, avsnitt, la sluttår i innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 10:31
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	'''[[Saude Bruk]]''' var et møllebruk i [[Sauherad kommune\|Sauherad]] i [[Telemark]]. ~~Det~~ var mølle på stedet helt nede ved elvebredden ~~på slutten av 1800-tallet~~. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.		'''[[Saude Bruk]]''' var et møllebruk i [[Sauherad kommune\|Sauherad]] i [[Telemark]] som var i drift til 1955. På slutten av 1800-tallet var det mølle på stedet helt nede ved elvebredden. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul.

	~~Olav T~~. ~~Furuvald var møller~~ og ~~sagmester~~. ~~Han sto~~ på til mølla ~~stoppet ut på 1950 tallet~~. ~~Før Furuvald~~ var ~~det~~ en ~~Ole” Møller”~~ som ~~dreiv~~. ~~Etter krigen ca 1945-1950 var~~ en ~~som het Mørch~~, ~~også ansatt der som møller~~. ~~Mølla var i drift fram~~ til ~~1955~~.		Rundt 1910 var det to investorer som la penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket, og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern på 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 meter. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk.

	Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.		Møllehuset var i tre etasjer, i tillegg til ”kjelleren”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30 000 kg pr måned, og produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.

			Olav T. Furuvald var møller og sagmester. Han sto på til mølla stoppet ut på 1950 tallet. Før Furuvald var det en "Ole Møller” som dreiv. Etter krigen, ca 1945-1950, var en som het Mørch også ansatt der som møller. Mølla var i drift fram til 1955.

			Et sagbruk med [[kjerrat]] var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i to etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.

	[[kategori:Møller]]		[[kategori:Møller]]

Kallrustad: Noe formatering, husk at førstesetningen skal gi en presis beskrivelse av artikkelens emne.

2021-05-06T06:27:09Z

Noe formatering, husk at førstesetningen skal gi en presis beskrivelse av artikkelens emne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:27
Linje 22:		Linje 22:
	\| digitalt =[https://lhistb.midt-telemark-museum.no/lokalhistorisk/EBK-P-103.pdf Arkivkatalogen]		\| digitalt =[https://lhistb.midt-telemark-museum.no/lokalhistorisk/EBK-P-103.pdf Arkivkatalogen]
	}}		}}
	Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800 tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.
			'''[[Saude Bruk]]''' var et møllebruk i [[Sauherad kommune\|Sauherad]] i [[Telemark]]. Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800-tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.

	Olav T. Furuvald var møller og sagmester. Han sto på til mølla stoppet ut på 1950 tallet. Før Furuvald var det en Ole” Møller” som dreiv. Etter krigen ca 1945-1950 var en som het Mørch, også ansatt der som møller. Mølla var i drift fram til 1955.		Olav T. Furuvald var møller og sagmester. Han sto på til mølla stoppet ut på 1950 tallet. Før Furuvald var det en Ole” Møller” som dreiv. Etter krigen ca 1945-1950 var en som het Mørch, også ansatt der som møller. Mølla var i drift fram til 1955.
Linje 28:		Linje 29:
	Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.		Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.

	[[kategori:~~Mølle~~]]		[[kategori:Møller]]
	[[Kategori:~~Etablert~~]]		[[Kategori:Etableringsår ukjent]]
	[[Kategori:Opphør]]		[[Kategori:Opphør i 1955]]
	[[Kategori:Sauherad]]		[[Kategori:Sauherad]]
	[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]		[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
	[[Kategori:]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	{{nn}}		{{nn}}

Torebjorn på 4. mai 2021 kl. 14:15

2021-05-04T14:15:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks arkiv
			\| målform =nn
			\| navn =
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| arkivinstitusjon =Evju Bygdetun
			\| arkivid =Saude Bruk arkiv
			\| sti =
			\| arkivskaper =
			\| innsamler =
			\| aktørtype =
			\| kategori =
			\| fra =
			\| til =
			\| fylke =Vestfold og Telemark
			\| kommune =Midt-Telemark
			\| sted =Kolahuset
			\| omfang =
			\| antall =
			\| arkivinnhold =
			\| arkivportalen =
			\| digitalt =[https://lhistb.midt-telemark-museum.no/lokalhistorisk/EBK-P-103.pdf Arkivkatalogen]
			}}
	Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800 tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.		Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800 tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.

Linje 4:		Linje 27:

	Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.		Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.

			[[kategori:Mølle]]
			[[Kategori:Etablert]]
			[[Kategori:Opphør]]
			[[Kategori:Sauherad]]
			[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
			[[Kategori:]]
			{{nn}}

Torstein Fosstveit: Ny side: Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800 tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to…

2021-05-04T10:01:31Z

Ny side: Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800 tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to…

Ny side

Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800 tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.

Olav T. Furuvald var møller og sagmester. Han sto på til mølla stoppet ut på 1950 tallet. Før Furuvald var det en Ole” Møller” som dreiv. Etter krigen ca 1945-1950 var en som het Mørch, også ansatt der som møller. Mølla var i drift fram til 1955.

Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.